Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Justisdepartementet la en til grunn at forslaget til bevilgning under kategori 06.20 Rettsvesen ville være dekkende for å føre videre aktivitetsnivået i domstolene fra 2000 til 2001. Det har i ettertid vist seg at enkelte driftsutgifter ikke ble tatt med i budsjettet. Det har derfor vært nødvendig å gi pålegg til i alt 35 domstoler i herreds- og byrettene om å holde dommer-/og dommerfullmektigstillinger ledige. Det kan være behov for ytterligere tiltak dersom domstolenes budsjett ikke blir styrket, og det er nødvendig med strakstiltak for å sikre en forsvarlig saksavvikling.

Justisdepartementet foreslår å styrke domstolene ved å øke bevilgningen under kap. 410 Herreds- og byrettene post 1 Driftsutgifter med 16 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter. Reduksjonen gjelder reelle innsparinger i form av overføringer fra 2000, og endringen vil ikke innebære reduksjon i aktiviteten sammenlignet med situasjonen i dag.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Magnhild Afseth Olrud, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og representanten Jørn L. Stang, merker seg at bevilgingen på kap. 410 Herreds- og byrettene, i motsetning til det som ble forutsatt i St.prp. nr. 1 (2000-2001), ikke er tilstrekkelig til å opprettholde aktivitetsnivået i domstolene, idet enkelte driftsutgifter ikke ble tatt med i budsjettforslaget. Komiteen registrerer at det på grunn av dette har vært nødvendig å holde dommerstillinger ledige og at restanser og saksavviklingstid vil øke vesentlig dersom ikke budsjettet tilføres økte midler.

Komiteen ser det som uheldig at domstolene etter dette har fått en usikker driftssituasjon, og slutter seg til forslaget om at bevilgningen må økes. Komiteen legger til grunn at departementet mener en økning av driftsbudsjettet på 16 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å endre situasjonen og sikre en forsvarlig saksavvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, kan imidlertid ikke slutte seg til departementets forslag til inndekning ved at driftsbevilgningen til politiet skal reduseres med 16 mill. kroner. Flertallet peker på at politiet gjennom flere år har hatt et meget stramt driftsbudsjett og at det ikke kan forsvares å redusere denne bevilgningen selv om man i 2000 fikk en "innsparing" pga. sen tilsetting i nye stillinger. Flertallet er av den oppfatning at det er et klart behov for at politiet selv får disponere disse midlene.

Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nytt forslag til inndekning som kan behandles i Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at Regjeringens forslag knytter seg til reelle innsparinger på budsjettet i form av overføringer fra 2000, og at reduksjonen ikke vil innebære redusert aktivitet i politiet sammenlignet med situasjonen i dag. Disse medlemmer slutter seg til proposisjonens forslag til inndekning, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

II

Stortinget ber Regjeringen fremlegge et nytt forslag til inndekning av tilleggsbevilgningen som foreslås i St.prp. nr. 66 (2000-2001) på kap. 410 Herreds- og byrettene, i tråd med Innst. S. nr. 227 (2000-2001).