Regjeringen har som strategisk mål for redusert overgjødsling og oljeforurensning at det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.
Regjeringen har følgende nasjonale resultatmål for redusert overgjødsling og oljeforurensning:
-
– Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 pst. innen 2005, regnet fra 1985. (Målet er til vurdering i sammenheng med de internasjonale forpliktelsene på dette området)
-
– Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade. Risikoen for miljøskade og andre ulemper som følge av akutt forurensning skal ligge på et akseptabelt nivå. (Det arbeides med kriterier/tidsramme for dette målet.)
Komiteen viser til
at Regjeringen har som strategisk mål for redusert overgjødsling
og oljeforurensing at det skal sikres en vannkvalitet som bidrar
til opprettholdelse av arter og økosystemer. Rene og produktive havområder
er en forutsetning for en satsing på havets ressurser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre minner
om at utslippene av nitrogen i hele det eutrofipåvirkede området
i 1998 var redusert med 27 pst. siden 1985, og at målet
er at de skal reduseres med 50 pst. innen 2005, regnet
fra 1985. Vi er med andre ord langt unna å nå dette
målet. Disse medlemmer peker videre på at de
marine områdene langs norskekysten fra svenskegrensen til
Lindesnes (Skagerrak-området) betegnes som eutrofipåvirket,
og at den algeoppblomstringen man har sett langs kysten må ses
i sammenheng med dette. Disse medlemmer anser det
som problematisk at stortingsmeldingen er uklar på hvordan
denne situasjonen vedrørende utslipp av nitrogen kan bedres. Disse
medlemmer noterer seg at Regjeringen vil gi havmiljøpolitikken
en bred omtale i neste stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, og regner med at denne adresserer
problemet med nitrogen og eutrofiering.
Disse medlemmer ønsker
videre at Regjeringen tar opp dette spørsmålet
i forbindelse med Nordsjøkonferansen som Norge
er vert for i 2002.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer
dessuten følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om tiltak til hvordan den nasjonale målsetningen
om 50 pst. reduksjon av utslipp av nitrogen, innen 2005, regnet fra
1985, kan nås, senest i budsjettet for 2003 eller i neste
melding om rikets miljøtilstand."
Komiteen viser til alle grunnstøtingene
og forlisene som har funnet sted langs norskekysten. Komiteen mener
erfaringene etter disse forlisene tilsier en gjennomgang av dagens
beredskap, og viser til myndighetenes arbeid med en miljørisiko-
og beredskapsanalyse der statens egen beredskap analyseres. Komiteen viser
videre til at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for oljevernberedskap
i august 2001, der også dagens oppgavefordeling innenfor
oljevernberedskapen blir vurdert.
Komiteen ber om at dette blir
fulgt opp i statsbudsjettet for 2002.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med havariet av bulkskipet "John R" tok svært lang tid
før tømmingen av bunkersolje ble igangsatt. Årsaken
til dette er at kraftenheten til nødlosseutstyret av bunkerstanker er
plassert i Bodø, og i dette tilfellet måtte det
fraktes med bil til Tromsø, for ny omlasting, noe som medførte at
det tok nærmere en uke før tømming ble
igangsatt. Komiteen mener at forliset av bulkskipet
"John R" viser at dagens oljevernberedskap ikke er god og rask nok. Komiteen viser
til at det fra Nordvest-Russland skal skipes ut 7,5 mill. tonn råolje.
Transporten av råoljen skal skje med tankskip som vil seile
nær kysten av Nord-Norge. Komiteen vil også vise
til den tankbåtaktiviteten som også foregår
andre plasser i landet, f.eks. Vestlandet, og er av den formening
at oljevernberedskapen bør styrkes - om nødvendig
med mer utstyr og flere deponier.
Komiteen foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
tiltak for å forbedre oljevernet i nordområdene."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er grunn
til å anta at dagens oljevernberedskap i nordområdene
ikke er god nok, og ber derfor Regjeringen iverksette tiltak for å forbedre
oljevernet i disse områdene.
Flertallet viser til
at stor trafikk langs norskekysten, og olje- og gassutvinning, utgjør
et potensial både for store og små oljeutslipp.
Det er viktig at oljeberedskapen både inkluderer forebyggende
tiltak og en struktur som gir rask og effektiv opprydding hvis uhellet
er ute. Flertalletviser
til at Stortinget i 1994 behandlet oljevernberedskapen, og kan ikke
se at den da lovede forsterking av beredskapen er gjennomført. Flertallet vil
vise til at det er særlig viktig med tett overvåking
i områder hvor transport av store oljemengder foregår.
Flertallet viser til at tidligere
miljøvernminister Guro Fjellanger i januar 2000 lovte å komme
tilbake til Stortinget med en status på oljevernberedskapen
og eventuelle forbedringer når SFTs miljørisiko
og beredskapsanalyse var avsluttet høsten 2000. Flertallet konstaterer
at arbeidet har blitt forsinket, men forutsetter at dagens miljøvernminister
følger opp dette med en bred gjennomgang av oljevernberedskapen
og at ikke deler av strukturen bygges ned eller endres før Stortinget
er bredt orientert og har gitt sitt syn på den fremtidige
organiseringen av oljevernberedskapen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til første komitémerknad under innledning til
dette avsnittet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett (2000-2001) foreslår en styrking
av den statlige oljevernberedskapen på kap. 1443 med 2
mill. kroner, med spesielt vektlegging på Nord-Norge, jf.
St.prp. nr. 84 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener
det er viktig at den økte satsingen på sikkerhet
og miljø langs kysten ikke belaster SFTs eksisterende budsjetter.
Begrunnet i "forurenser betaler"-prinsippet, mener disse
medlemmer at dette prinsippet også bør
gjelde for skipsfarten. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S. nr. 201 (2000-2001).
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 201 (2000-2001), (jf. St.prp. nr. 47 (2000-2001) (opprydningsaksjonene etter
forlisene av "Green Ålesund" og "John R")). Her siteres
det fra Justisdepartementets lovavdelings betenkning vedrørende
ansvarsforholdene ved forlis:
"…plikten til å handle etter forurensningsloven
i utgangspunktet går foran begrensningsreglene i sjøloven.
Dersom den ansvarlige likevel ikke gjennomfører nødvendige
tiltak, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting
av tiltakene, herunder fjerning av forurensende last og vrak, slik
som i dette tilfellet."
Det står videre i Innst. S. nr. 201
(2000-2001):
"Flertallet vil understreke miljøvernmyndighetenes ansvar
for å handle raskt i slike tilfeller - og at forsinkelser
ikke oppstår. På dette grunnlag mener flertallet det
ikke skal oppstå situasjoner der det er uklarhet om ansvarsforhold
ved skipshavari."
Komiteen ber Regjeringen ha et
høyt fokus på disse problemstillingene og søke å finne
juridiske løsninger og praktiske ordninger som bedre og
hurtigere kan føre til opprydning etter skipsforlis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
bl.a. til spørsmål i spørretimen 25.
april 2001 fra representanten Kenneth Svendsen, vedrørende
oljelekkasjene på Narvik havn fra "Erich Giese" og til
skriftlig spørsmål nr. 7, 1998, samt skriftlig spørsmål
nr. 355, 2000, fra representanten Øyvind Korsberg vedrørende
skipene "Boiki" og "Murmansk".
Disse spørsmålene tar for
seg fare for oljeforurensing fra havarerte skip og visuell forsøpling
av skipsvrak. Svarene fra de ulike miljøvernministrene
viser at det stadig utredes hva som eventuelt skal gjøres,
men at det er svært liten vilje fra statlig hold til å gjøre
noe med disse problemene. Disse medlemmer er imidlertid
kjent med at man i disse dager er i gang med fjerning av "Boiki"
som forliste i 1988. Dette viser at det i mange tilfeller tar altfor
lang tid fra et fartøy forliser til det blir fjernet.
Disse medlemmer viser til at
det er mange skipsvrak langs kysten, og at det bare i de tre nordligste fylkene
er registrert over 500 vrak. Derfor ber disse medlemmer Regjeringen,
i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, fremme forslag for å begrense (fjerne)
oljeutslipp fra skipsvrak og fjerning av skipsvrak som er til visuell
sjenanse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst.
S. nr. 201 (2000-2001), om at prinsippet om at "forurenser betaler",
skal gjøres gjeldende innenfor norsk territorialfarvann.
Når det gjelder opprydningen av gamle
skipsvrak, viser dette medlem til at partiet ved
hver budsjettbehandling har forsøkt å få styrket
denne posten, uten å vinne tilslutning fra andre partier.
Komiteen viser til
det enorme potensialet for matproduksjon og næringsutvikling
gjennom både oppdrett og tradisjonelle fiskerier som ligger
i våre havområder dersom disse sikres en forsvarlig
forvaltning fremover. Spesielt viktig blir det å sikre
disse områdene mot forurensning som kan true grunnlaget
for produksjon av ren mat, og kan svekke markedets tillit til produktene.
Komiteen mener det er behov for
en bedre politikk for å beskytte våre viktige
havmiljøer mot forurensning, utslipp, overgjødsling
m.v. Komiteen viser til at Regjeringen vil foreta
en gjennomgang av dagens politikk for å styrke og skape
en helhetlig miljøpolitikk for hav og kystområdene,
og at dette tema får en brei omtale i neste stortingsmelding
om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtiltstand.
Komiteen vil be Regjeringen vie
spesiell oppmerksomhet til havområder og bruken av disse,
der eventuelt olje- og gassaktiviteter kan komme i konflikt med
fiskeri- og miljøinteresser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser i denne sammenheng til Innst.
S. nr. 89 (2000-2001) hvor det heter:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, mener at det i den bebudede nye stortingsmeldingen om olje-
og gassvirksomheten er viktig å få en avklaring
og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktivitet
kan kollidere med store miljøinteresser. Dette gjelder
eksempelvis Skagerrak og Barentshavet."
Komiteen ber derfor Regjeringen
se spesielt på de nordligste havområder med tanke
på å unngå store konflikter, og medvirke
til forutsigbarhet både for fiskerinæringen og
petroleumsvirksomheten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ønsker
dessuten å innføre vernesoner, eller såkalte
petroleumsfrie fiskerisoner. Petroleumsvirksomheten slipper ut betydelige mengder
kjemiske stoffer til havet, som har og kan ha uheldige virkninger
for både fisk, vann og bunnfauna. Petroleumsfrie soner
har som mål at hensynet til miljø- og fiskeressursene
skal ha en førende betydning for utformingen av vår
olje- og gasspolitikk. Disse medlemmer vil påpeke
at fiskeressursene er "fornybare" mens petroleumsvirksomheten baserer
sin drift på ikke-fornybare ressurser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
verneområder til havs i områder der petroleumsvirksomheten
kan tenkes å komme i konflikt med fiskeri- og miljøinteressene,
og fremme forslag om slike i neste stortingsmelding om Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand."