Komiteens merknader

Komiteen viser til at Regjeringen har som strategisk mål for redusert overgjødsling og oljeforurensing at det skal sikres en vannkvalitet som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer. Rene og produktive havområder er en forutsetning for en satsing på havets ressurser.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre minner om at utslippene av nitrogen i hele det eutrofipåvirkede området i 1998 var redusert med 27 pst. siden 1985, og at målet er at de skal redu­seres med 50 pst. innen 2005, regnet fra 1985. Vi er med andre ord langt unna å nå dette målet. Disse medlemmer peker videre på at de marine områdene langs norskekysten fra svenskegrensen til Lindesnes (Skagerrak-­området) betegnes som eutrofipåvirket, og at den algeoppblomstringen man har sett langs kysten må ses i sammenheng med dette. Disse medlemmer anser det som problematisk at stortingsmeldingen er uklar på hvordan denne situasjonen vedrørende utslipp av nitrogen kan bedres. Disse medlemmer noterer seg at Regjeringen vil gi havmiljøpolitikken en bred omtale i neste stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og regner med at denne adresserer problemet med nitrogen og eutrofiering.

Disse medlemmer ønsker videre at Regjeringen tar opp dette spørsmålet i forbindelse med Nordsjø­konferansen som Norge er vert for i 2002.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer dessuten følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak til hvordan den nasjonale målsetningen om 50 pst. reduksjon av utslipp av nitrogen, innen 2005, regnet fra 1985, kan nås, senest i budsjettet for 2003 eller i neste melding om rikets miljøtilstand."

Oljevernberedskap

Komiteen viser til alle grunnstøtingene og forlisene som har funnet sted langs norskekysten. Komiteen mener erfaringene etter disse forlisene tilsier en gjennomgang av dagens beredskap, og viser til myndighetenes arbeid med en miljørisiko- og beredskaps­analyse der statens egen beredskap analyseres. Komiteen viser videre til at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for oljevernberedskap i august 2001, der også dagens oppgavefordeling innenfor oljevernberedskapen blir vurdert.

Komiteen ber om at dette blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2002.

Komiteen viser til at det i forbindelse med havariet av bulkskipet "John R" tok svært lang tid før tømmingen av bunkersolje ble igangsatt. Årsaken til dette er at kraftenheten til nødlosseutstyret av bunkers­tanker er plassert i Bodø, og i dette tilfellet måtte det fraktes med bil til Tromsø, for ny omlasting, noe som medførte at det tok nærmere en uke før tømming ble igangsatt. Komiteen mener at forliset av bulkskipet "John R" viser at dagens oljevernberedskap ikke er god og rask nok. Komiteen viser til at det fra Nordvest-Russland skal skipes ut 7,5 mill. tonn råolje. Transporten av råoljen skal skje med tankskip som vil seile nær kysten av Nord-Norge. Komiteen vil også vise til den tankbåtaktiviteten som også foregår andre plasser i landet, f.eks. Vestlandet, og er av den formening at oljevernberedskapen bør styrkes - om nødvendig med mer utstyr og flere deponier.

Komiteen foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å forbedre oljevernet i nordområdene."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er grunn til å anta at dagens oljevernberedskap i nordområdene ikke er god nok, og ber derfor Regjeringen iverksette tiltak for å forbedre oljevernet i disse områdene.

Flertallet viser til at stor trafikk langs norskekysten, og olje- og gassutvinning, utgjør et potensial både for store og små oljeutslipp. Det er viktig at oljeberedskapen både inkluderer forebyggende tiltak og en struktur som gir rask og effektiv opprydding hvis uhellet er ute. Flertalletviser til at Stortinget i 1994 behandlet oljevernberedskapen, og kan ikke se at den da lovede forsterking av beredskapen er gjennomført. Flertallet vil vise til at det er særlig viktig med tett overvåking i områder hvor transport av store oljemengder foregår.

Flertallet viser til at tidligere miljøvernminister Guro Fjellanger i januar 2000 lovte å komme tilbake til Stortinget med en status på oljevernberedskapen og eventuelle forbedringer når SFTs miljørisiko og beredskapsanalyse var avsluttet høsten 2000. Flertallet konstaterer at arbeidet har blitt forsinket, men forutsetter at dagens miljøvernminister følger opp dette med en bred gjennomgang av oljevernberedskapen og at ikke deler av strukturen bygges ned eller endres før Stortinget er bredt orientert og har gitt sitt syn på den fremtidige organiseringen av oljevernberedskapen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til første komitémerknad under innledning til dette avsnittet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett (2000-2001) foreslår en styrking av den statlige oljevernberedskapen på kap. 1443 med 2 mill. kroner, med spesielt vektlegging på Nord-Norge, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det er viktig at den økte satsingen på sikkerhet og miljø langs kysten ikke belaster SFTs eksisterende budsjetter. Begrunnet i "forurenser betaler"-prinsippet, mener disse medlemmer at dette prinsippet også bør gjelde for skipsfarten. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 201 (2000-2001).

Opprydningsaksjoner etter skipsforlis

Komiteen viser til Innst. S. nr. 201 (2000-2001), (jf. St.prp. nr. 47 (2000-2001) (opprydningsaksjonene etter forlisene av "Green Ålesund" og "John R")). Her siteres det fra Justisdepartementets lovavdelings betenkning vedrørende ansvarsforholdene ved forlis:

"…plikten til å handle etter forurensningsloven i utgangspunktet går foran begrensningsreglene i sjøloven. Dersom den ansvarlige likevel ikke gjennomfører nødvendige tiltak, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting av tiltakene, herunder fjerning av forurensende last og vrak, slik som i dette tilfellet."

Det står videre i Innst. S. nr. 201 (2000-2001):

"Flertallet vil understreke miljøvernmyndighetenes ansvar for å handle raskt i slike tilfeller - og at forsinkelser ikke oppstår. På dette grunnlag mener flertallet det ikke skal oppstå situasjoner der det er uklarhet om ansvarsforhold ved skipshavari."

Komiteen ber Regjeringen ha et høyt fokus på disse problemstillingene og søke å finne juridiske løsninger og praktiske ordninger som bedre og hurtigere kan føre til opprydning etter skipsforlis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser bl.a. til spørsmål i spørretimen 25. april 2001 fra representanten Kenneth Svendsen, vedrørende oljelekkasjene på Narvik havn fra "Erich Giese" og til skriftlig spørsmål nr. 7, 1998, samt skriftlig spørsmål nr. 355, 2000, fra representanten Øyvind Korsberg vedrørende skipene "Boiki" og "Murmansk".

Disse spørsmålene tar for seg fare for oljeforurensing fra havarerte skip og visuell forsøpling av skipsvrak. Svarene fra de ulike miljøvernministrene viser at det stadig utredes hva som eventuelt skal gjøres, men at det er svært liten vilje fra statlig hold til å gjøre noe med disse problemene. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at man i disse dager er i gang med fjerning av "Boiki" som forliste i 1988. Dette viser at det i mange tilfeller tar altfor lang tid fra et fartøy forliser til det blir fjernet.

Disse medlemmer viser til at det er mange skipsvrak langs kysten, og at det bare i de tre nordligste fylkene er registrert over 500 vrak. Derfor ber disse medlemmer Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, fremme forslag for å begrense (fjerne) oljeutslipp fra skipsvrak og fjerning av skipsvrak som er til visuell sjenanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. S. nr. 201 (2000-2001), om at prinsippet om at "forurenser betaler", skal gjøres gjeldende innenfor norsk territorialfarvann.

Når det gjelder opprydningen av gamle skipsvrak, viser dette medlem til at partiet ved hver budsjettbehandling har forsøkt å få styrket denne posten, uten å vinne tilslutning fra andre partier.

En bedre politikk for et rent havmiljø

Komiteen viser til det enorme potensialet for matproduksjon og næringsutvikling gjennom både oppdrett og tradisjonelle fiskerier som ligger i våre havområder dersom disse sikres en forsvarlig forvaltning fremover. Spesielt viktig blir det å sikre disse områdene mot forurensning som kan true grunnlaget for produksjon av ren mat, og kan svekke markedets tillit til produktene.

Komiteen mener det er behov for en bedre politikk for å beskytte våre viktige havmiljøer mot forurensning, utslipp, overgjødsling m.v. Komiteen viser til at Regjeringen vil foreta en gjennomgang av dagens politikk for å styrke og skape en helhetlig miljøpolitikk for hav og kystområdene, og at dette tema får en brei omtale i neste stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtiltstand.

Komiteen vil be Regjeringen vie spesiell oppmerksomhet til havområder og bruken av disse, der eventuelt olje- og gassaktiviteter kan komme i konflikt med fiskeri- og miljøinteresser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 89 (2000-2001) hvor det heter:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at det i den bebudede nye stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten er viktig å få en avklaring og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktivitet kan kollidere med store miljøinteresser. Dette gjelder eksempelvis Skagerrak og Barentshavet."

Komiteen ber derfor Regjeringen se spesielt på de nordligste havområder med tanke på å unngå store konflikter, og medvirke til forutsigbarhet både for fiskerinæringen og petroleumsvirksomheten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ønsker dessuten å innføre vernesoner, eller såkalte petroleumsfrie fiskerisoner. Petroleumsvirksomheten slipper ut betydelige mengder kjemiske stoffer til havet, som har og kan ha uheldige virkninger for både fisk, vann og bunnfauna. Petroleumsfrie soner har som mål at hensynet til miljø- og fiskeressursene skal ha en førende betydning for utformingen av vår olje- og gasspolitikk. Disse medlemmer vil påpeke at fiskeressursene er "fornybare" mens petroleumsvirksomheten baserer sin drift på ikke-fornybare ressurser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere verneområder til havs i områder der petroleumsvirksomheten kan tenkes å komme i konflikt med fiskeri- og miljøinteressene, og fremme forslag om slike i neste stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand."