Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rolf Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng og Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at departementet foreslår bevilgningen forhøyet med 7 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten. Komiteen gir sin tilslutning til dette.

Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

Komiteen har merket seg at posten ved kongelig resolusjon er overskredet med 5 mill. kroner for å dekke utgifter til legemiddelassistert behandling. Komiteen tar dette til etterretning.

Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Komiteen har merket seg et mindreforbruk på tilskudd til assistenter for funksjonshemmede. Komiteen antar at behovet for assistenter for funksjonshemmede er høyere enn bevilgningene dekker, og er derfor opptatt av at gitte bevilgninger nyttes fullt ut. Komiteen tar departementets forslag til etterretning.

Kap. 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede

Komiteen har merket seg at Institutt for blødere er pålagt å holde et beredskapslager av faktorkonsentrater tilsvarende 3 måneders forbruk og at sterkt økte kostnader ikke kan dekkes innenfor gitt bevilgning. Komiteen gir sin tilslutning til departementets forslag.

Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier

Komiteen har merket seg at mindreforbruket på post 62 Bedriftsinterne videreutdanninger i all hovedsak skyldes mangel på kapasitetsutnyttelse av eksisterende studieplasser, bl.a. utdanning av ståleterapeuter. Komiteen viser til behovet for å utdanne flere, og er lite tilfreds med resultatene i 2001.

Komiteen merker seg at mindreforbruket på post 62 Bedriftsinterne videreutdanninger i hovedsak skyldes mangel på kapasitetsutnyttelse av etablerte studieplasser. Komiteen vil påpeke det økte behovet for spesielt stråleterapeuter og forutsetter at utnyttelsesgraden avdisse studieplassene blir høyere neste år. Komiteen vil understreke viktigheten av at aktuelle kandidater får god informasjon om tilbudet om videreutdanning.

Kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste

Post. 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Komiteen har merket seg at aktivitetsveksten ligger betydelig over det som tidligere var forutsatt, og slutter seg til tilleggsbevilgningen på 330 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at mange av de offentlige sykehusene i Norge ser ut til å få driftsunderskudd i 2001. Disse medlemmer mener det vil være uheldig om enten fylkeskommunene eller de nye helseforetakene måtte dra med seg dette underskuddet inn i driftsåret 2002, og mener staten skal dekke slikt underskudd. Disse medlemmer viser til at representantene Asmund Kristoffersen, Bjarne Håkon Hanssen, Olav Gunnar Ballo og Ola D. Gløtvold har fremmet et privat forslag i Dokument nr. 8:26 (2001-2002) der de ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til sluttoppgjør mellom fylkeskommunene og staten knyttet til fylkeskommunenes drift av spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Samarbeidsregjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 vil komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene sett i lys av de erfaringene man har rukket å trekke etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer med tilfredshet at det har vært en betydelig økning av pasientbehandlingen i 2001 i forhold til forutsetningen i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Det fremgår av foreliggende proposisjon at en veid aktivitetsmåling viser at døgnbehandling og dagbehandling totalt i 2001 vil vise en vekst på cirka 4,5 pst. mot forventet vekst i St.prp. nr. 1 (2000-2001) på 2 pst. Denne betydelige økningen av aktiviteten i våre sykehus er av departementet i proposisjonen beregnet å gi en merutgift for den innsatsbaserte finansieringen på kap. 730 post 60 på 330 mill. kroner. Den økte pasientbehandlingen i 2001 vil ikke bare føre til større utgifter for den innsatsbaserte finansordningen, men vil også naturlig nok gi fylkeskommunene større utgifter til sykehusdriften, noe som etter disse medlemmers mening de fleste fylkeskommuner ikke har maktet å følge opp ved å øke sine rammer til sykehusene.

Det er etter disse medlemmers mening naturlig å forutsette at de offentlige sykehusene i 2001 har pådratt seg et driftsunderskudd av betydelig størrelse. Disse underskuddene som sykehusene har pådratt seg i 2001 på grunn av økt pasientbehandling, mener disse medlemmerat staten må dekke i sin helhet, da de nye helseforetakene under statlig eierskap og organisering ikke kan dra med seg disse underskuddene fra 1. januar 2002. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "Påløpt driftsunderskudd ved de offentlige sykehus i 2001 som kan dokumenteres har sin grunn i økt pasientbehandling i 2001, skal i sin helhet dekkes av staten."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser med stor uro på kostnadsutviklingen innenfor sykehussektoren det siste tiåret. Innføring av den innsatsstyrte finansieringen synes bare å ha forsterket kostnadsveksten, uten at man har oppnådd noen effektiviseringsgevinst som samsvarer med ressursbruken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et stort behov for å foreta en grundig gjennomgang av konsekvensene av innføring av den innsatsstyrte finansieringen, vurdert ut fra behandlingseffekt, eventuelle vridningseffekter bort fra "ikke-lønnsomme" pasientgrupper, og ut fra generelle kost-nyttebetraktninger. Etter disse medlemmers syn kan økte kostnader til den innsatsstyrte finansieringen ikke brukes som et argument for at finansieringsmåten bidrar til en produksjonsgevinst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det tvert i mot er et tegn på at finansieringsmåten medfører behandling til en for høy kostnad, og som også stimulerer sykehusene til å behandle flere på sykehus som ellers kunne vært tatt hånd om på lavere behandlingsnivåer. Disse medlemmer vil derfor få uttrykke sterk bekymring for den budsjettsprekk som disse 330 mill. kronene representerer. Disse medlemmer noterer seg med interesse at det finnes partier som ser på kostnadsvekst som et sunnhetstegn når man skal foreta kost-nyttebetraktninger av hva man får ut av spesialisthelsetjenesten.

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

Komiteen viser til at uten tilleggsbevilgning ville en risikere uakseptable reduksjoner i pasienttilbudet, og støtter at tilskudd til regionsykehus økes med 231 mill. kroner. Komiteen gir også støtte til at dette innebærer og muliggjør oppstart av landsfunksjonen for kompliserte rygglidelser ved Regionsykehuset i Trondheim, et høyst påkrevet tilbud.

Post 67 Andre tilskudd

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) der komiteen påpeker viktigheten av å få etablert palliative enheter ved alle regionsykehus i landet og også egne enheter for smertebehandling til ikke-kreftpasienter. Det er etter komiteens mening viktig i denne sammenheng å videreutbygge de kompetansesentre for palliativ behandling som allerede er på plass eksempelvis i Trondheim. For pasientene er det imidlertid særdeles viktig at en kan få tilbud om lindrende smertebehandling på grunn av ulik diagnose i primærhelsetjenesten, men dette krever en faglig oppdatering av fastlegene.

Kap. 731 Rikshospitalet

Komiteen har merket seg at høyning av kapitlet i all hovedsak skyldes akkumulert underskudd, som bør dekkes inn for å opprettholde sykehusets kapasitet.

Kap. 739 Andre utgifter

Komiteen har merket seg at tilleggsbevilgningsbehovet i all hovedsak knytter seg til utgifter ved den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, og videre merutgifter til å få fritt sykehusvalg mer operativt samt ny plastikkirurgi ved Telemark sykehus i det vesentlige knyttet til rekonstruktiv sårkirurgi og rekonstruksjoner etter kreftbehandling. Komiteen slutter seg til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at på det private marked er det etablert elektroniske systemer for registrering av ledig kapasitet og timebestilling ved de offentlige og private sykehusene i Norge, og disse medlemmer mener derfor at en først bør vurdere de systemene som foreligger, før man igangsetter utredninger om nye elektroniske timebestillingssystemer.

Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern

Post 63 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i kommunene

Komiteen viser til at det i lov om endring av straffeloven ble vedtatt etablering av en fagenhet for tvungen omsorg av psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Komiteen slutter seg til bevilgning for å etablere en midlertidig fagenhet ved Trøndelag Psykiatriske sykehus, Brøset.

Komiteen har merket seg at departementet har funnet en midlertidig løsning for gjennomføring av tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Brøset. Komiteen sier seg tilfreds med en midlertidig løsning, men vil sterkt understreke behovet for å få en permanent løsning for denne kategori omsorgstrengende og likeledes en permanent løsning for de som dømmes til soning i behandlingssted i stedet for fengsel. Komiteen mener at et eget forvarings-, omsorgs- og behandlingssted under tvang snarest bør etableres. Dette vil lette presset på de ordinære fengslene for innsatte med psykiske problemer.