Det har vært nødvendig å utføre
deler av arbeidet med kulturmelding og oppfølging av St.meld.
nr. 22 (1999-2000) "Kjelder til kunnskap og oppleving" i 2001 ved
bruk av engasjementer. Merutgiftene ved disse engasjementene, som
beløper seg til 429 000 kroner, må dekkes ved
at bevilgningen under kap. 300 post 1 Driftsutgifter økes
med nevnte beløp. Økningen foreslås dekket
mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 320 Allmenne
kulturformål post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap.
320 post 1 nedenfor. Kulturdepartementet har mottatt 177 000 kroner
i refusjoner. Beløpet er forskuttert av Kulturdepartementet,
og inntektene vil bli regnskapsført under kap. 3300 Kulturdepartementet
ny post 1 Ymse inntekter, jf. omtale under denne posten. Kap. 300
Kulturdepartementet post 1 foreslås økt tilsvarende.
Som følge av ovennevnte foreslås det at kap. 300
Kulturdepartementet post 1 økes med til sammen 0,6 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 300 post 1.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 320 post 1 til merknader under avsnitt 3.5.
Kulturdepartementet har lånt ut en
medarbeider til finansdepartementet i deler av 2001. Kulturdepartementet
har mottatt 177 000 kroner i refusjoner vedrørende lønns-
og kursutgifter i forbindelse med utlånet. For at inntektene
skal kunne regnskapsføres i statsregnskapet for 2001 under
kap. 3300 Kulturdepartementet foreslås det opprettet en
ny post 1 Ymse inntekter under dette kapitlet. Det foreslås
videre en inntektsbevilgning under denne posten på ovennevnte beløp,
jf. omtale under kap. 300 post 1 ovenfor.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 3300 ny post 1.
Lotteritilsynet ble etablert med virkning fra
1. januar 2001. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det i den forbindelse
bl.a. uttalt:
"Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til når
virksomheten vil være i full drift. Ved full drift er det
regnet med at Lotteritilsynets administrasjon vil utgjøre omlag
35 årsverk, inkludert to stillinger til Lotterinemndas
sekretariat. I tillegg kommer et antall inspektører i deltidsengasjement."
Det har tatt lengre tid å bygge opp
Lotteritilsynets administrasjon enn det som lå til grunn
for utgiftsanslaget for 2001 under denne posten, jf. St.prp. nr.
1 (2001- 2002). I tillegg er bemanningsplanen endret som følge
av at Lotteritilsynet har inngått samarbeidsavtale med
Justervesenet. Avtalen innebærer at en vesentlig del av
kontrollen av spilleautomater i perioden 2001-2004 vil skje i regi
av Justervesenet, jf. omtalen under kap. 305 Lotteritilsynet post
1 Driftsutgifter i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Som følge
av ovennevnte foreslås det at utgiftene under kap. 305
post 1, reduseres med 12,3 mill. kroner i 2001, jf. også omtale under
kap. 3305 post 2 nedenfor.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 305 post 1.
Inntektsanslaget for 2001 under denne posten
i St.prp. nr. 1 (2000-2001), baserte seg på forventede gebyrer
for bl.a. behandling og søknader om godkjenning og autorisasjon
av aktører i lotterimarkedet, samt gebyrer for oppstilling
av automater. Fordi tidsplanen for etablering av det planlagte Lotteriregisteret
er endret, vil inntektene fra godkjenning og autorisasjon av aktørene
i lotterimarkedet først kunne forventes i 2002. Som følge
av ovennevnte foreslås inntektene under kap. 3305 post
2 Gebyr redusert med 12,3 mill. kroner i 2001, jf. også omtale
under kap. 305 post 1 ovenfor.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 3305 post 2.
Det er behov for å øke bevilgningen
i 2001 under kap. 300 post 1 med 0,6 mill. kroner, jf. omtale ovenfor.
Ovennevnte økning foreslås dels dekket ved at bevilgningen
under kap. 320 Allmenne kulturformål post 1 Driftsutgifter
reduseres.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 320 post 1
med 429 000 kroner.
Lov om årsregnskap m.v. av 17. juni
1998 trådte i kraft 1. januar 1999. Loven gjelder for regnskapspliktige
virksomheter, herunder aksjeselskaper, stiftelser m.v. Etter bestemmelser
i regnskapslovens § 6-2 skal pensjonsforpliktelser føres
som gjeld i virksomhetens balanse. Foretak som etter regnskapsloven
er definert som små, kan unnlate å balanseføre
pensjonsforpliktelser, også uforsikrede forpliktelser knyttet
til AFP-ordningen. Store foretak må balanseføre
de totale forpliktelsene. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2001, uttalte flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
bl.a. (jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001)):
"Flertallet (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet)
viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) hvor komitéflertallet
uttrykte bekymring for den egenkapitalsituasjonen mange institusjoner
ville komme i som følge av den nye regnskapsloven. På grunn
av pålegget om å kapitalisere uforsikrede pensjonsforpliktelser
fremstår enkelte institusjoner med negativ egenkapital
i regnskapet. Dette kan gi et feil inntrykk av enkelte institusjoners
soliditet og således svekke deres posisjon i konkurranse
med andre. Flertallet ber Regjeringen vurdere tiltak som kan bedre egenkapitalsituasjonen."
Kulturdepartementet har foretatt en kartlegging
av egenkapitalsituasjonen per 31. desember 2000 ved teatrene, orkestrene,
de større festspillene, kunstmuseene og de kulturhistoriske
museene. Gjennomgangen viser at de institusjonene som etter regnskapsloven
er pålagt å føre pensjonsforpliktelser
som gjeld i institusjonens balanse, har samlet bokført
et beløp i størrelsesorden 50 mill. kroner i pensjonsforpliktelser
per 31. desember 2000. Fire av disse institusjonene har negativ
egenkapital per 31. desember 2000.
Institusjonene på kultursektoren har
som målsetting å formidle kunst og kultur til
et størst mulig publikum. De er i all hovedsak finansiert
ved offentlig tilskudd og har ikke de samme muligheter til markedsmessig
tilpasning og omlegging av aktiviteter som bedrifter i et ordinært
marked. Voksende negativ egenkapital vil i lengden framstå som
uheldig for institusjonene og kunne gi et feilaktig inntrykk av
institusjonenes soliditet. Arbeidet for å skaffe alternative
inntekter, f.eks. sponsorinntekter, kan bli svekket gjennom det
"signalet" negativ egenkapital gir. Det samme gjelder troverdigheten
overfor leverandører av varer og tjenester.
Det foreslås en engangsbevilgning på 50
mill. kroner i 2001 under kap. 320 Allmenne kulturformål
ny post 82 Tilskudd til egenkapital/stiftelseskapital,
til utvidelse av egenkapitalen/stiftelseskapitalen i de
scenekunstinstitusjonene og orkesterselskapene som etter regnskapsloven
er pålagt å føre pensjonsforpliktelser som
gjeld i institusjonens balanse.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr)
| Forslag |
Den Nationale Scene A/S | 1 600 |
Den Norske Opera A/S | 10 300 |
L/L Det Norske
Teatret | 22 200 |
Stiftelsen Harmonien | 2 500 |
Nationaltheatret A/S | 4 600 |
Oslo-Filharmonien | 2 300 |
Rogaland Teater A/S | 3 300 |
Stavanger Symfoniorkester | 1 100 |
Trondheim
Symfoniorkester | 2 100 |
Sum | 50 000 |
Midlene plasseres som kontolån til
statskassen. Dermed vil den negative innvirkningen på egenkapitalen som
regnskapsføringen av pensjonsforpliktelsene innebærer,
i all hovedsak bli nøytralisert. En slik plassering av
midlene innebærer at institusjonens driftsinntekter ikke økes.
De årlige utgiftene til pensjonsforpliktelser må institusjonene
som tidligere dekke innenfor driftsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 320 ny post 82.
For 2001 er det bevilget 2,45 mrd. kroner til
investeringsselskap over kap. 967 på Nærings-
og handelsdepartementets budsjett. I forbindelse med budsjettbehandlingen
høsten 2000 ba Stortinget Regjeringen om å legge
fram en egen sak om hvordan staten kan medvirke til å styrke
tilgangen på risiko- og egenkapital i næringslivet
og redegjøre nærmere for investeringsselskap m.m.
Saken ble lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 38 (2000-2001)
Om organisering av investeringsselskap. Meldingen og den tilhørende
Innst. S. nr. 308 (2000- 2001) fra næringskomiteen ble
behandlet i Stortinget 8. juni 2001. I innstillingen heter det bl.a.:
"Fleirtalet legg til grunn at eigenkapitalen i selskapet vert
bygd opp ved at staten, v/Nærings- og handelsdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet, tilfører dei 2 450
mill. kronene som vart sette av i budsjettet for 2001, via SIVA
og SND i form av auka innskottskapital i foretaka."
Midlene til investeringsselskapet ble utbetalt
via SIVA og SND tidligere i høst. For å formalisere
Stortingets pålegg fremmes det forslag om følgende
omdisponeringer på statsbudsjettet 2001:
– Kap. 967
Investeringsselskap post 90 Aksjekapital, reduseres med kr 2 450
000 000 til 0.
– Kap. 552 Nasjonale programmer
og tiltak for regional utvikling post 90 SIVA - innskuddskapital, økes
med kr 1 225 000 000, fra kr 175 000 000 til kr 1 400 000 000.
– Kap. 2420 SND ny post 90 Innskuddskapital, bevilges
med kr 1 225 000 000.
Når endringene er vedtatt i Stortinget,
vil Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
foreta omposteringer fra kap. 967 til henholdsvis kap. 552 og kap.
2420 i Statsregnskapet 2001. Midlene er som nevnt allerede utbetalt
via SND og SIVA, slik at budsjettendringene ikke krever nye utbetalinger.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 967, kap. 552 og kap. 2420.
Nærings- og handelsdepartementet bygger
beredskapsplanleggingen og iverksetting av nødvendige beredskapstiltak
på kravene i St.meld. nr. 25 (1997-1998) Hovedretningslinjer
for den sivile beredskapsvirksomhet og utvikling i tiden 1999-2002.
Terrorangrepet mot USA og den etterfølgende
krigen i Afghanistan gjør at trusselbildet har forandret
seg i høst, og det har oppstått behov for verneutstyr
ved en eventuell katastrofe. Nærings- og handelsdepartementet
har vurdert at det er nødvendig å gå til
innkjøp av rundt 100 vernedrakter som er tette for gass
og damp for bruk av beredskapspersonell innen bygg og anleggsbransjen.
Draktene har en pris på omlag kroner 25 000 per stk.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn at det bevilges 2,5 mill. kroner til anskaffelse av slike
vernedrakter over kap. 990 ny post 22. Posten foreslås
gjort overførbar. Det er nødvendig fordi draktene
må spesialbestilles og vil muligens leveres først
utpå nyåret 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 990 post 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at forslaget til endring i dette kapittel i seg selv er velbegrunnet,
og vil støtte Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil imidlertid
bemerke at endringen vil føre til høyere utbetalinger
i 2002. Endringen fremstår således reell som en økt
bevilgning over 2002-budsjettet, og burde som sådan betraktes som
enhver annen bevilgning over 2002-budsjettet med hensyn til bl.a.
underliggende utgiftsvekst og stramheten i 2002-budsjettet.
Disse medlemmer merker seg at
tilsvarende forhold gjør seg gjeldende for flere budsjettkapitler
i denne innstilling. Økning i allerede overførbare bevilgninger
og nye forslag til overførbare bevilgninger rett før
jul i budsjettåret bidrar samlet til å svekke budsjettbalansen
med beløp som i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) og
Budsjett-innst. S. I (2001-2002) ansees vesentlige, så vidt
vesentlige at de bidrar til å stoppe fremforhandling av
et frivillig flertall for budsjettrammene.
Disse medlemmer konstaterer dermed
at behovet for å holde budsjettbalansen dukker opp en gang
i året - ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
og St.meld nr. 1 (2001-2002). Behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
og behandlingen av nysalderingen foregår sørgelig
upåaktet av at budsjettbalansen endres vesentlig. I denne
sammenheng viser disse medlemmer til at stortingsflertallet
fant det forsvarlig å holde et oljekorrigert underskudd
på 11,9 mrd. kroner for 2001 ved budsjettbehandlingen høsten
2000. Det oljekorrigerte underskuddet er nå skrumpet inn
til 535 mill. kroner fordi man har holdt et for høyt skatte-
og avgiftstrykk som har ført til at det er inndratt 15,1
mrd. kroner for mye i skatte- og avgiftsinntekter.
Disse medlemmer viser til at
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) anslår det oljekorrigerte
underskuddet for 2001 til 4,041 mrd. kroner. Av Finansministerens
svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe i brev av 11. desember
2001 fremgår det at:
"Vedrørende økningen i anslagene
for etterskuddsskattene etter tilleggsproposisjonen vises det til
svar på spørsmål 1 og 2, som innebærer
at disse inntektene i liten grad vil redusere det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet i 2001 i forhold til anslagene i tilleggsproposisjonen."
Disse medlemmer merker seg at
endringen i anslaget på det strukturelle underskuddet fra
9. november til 30. november på 3,5 mrd. kroner i denne
sammenheng ansees for å være et nærmest
bagatellmessig beløp. Disse medlemmer konstaterer
således at det må være fullt forsvarlig
- en helt bagatellmessig endring av budsjettbalansen - å anvende
3,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Sett hen til Regjeringens
bekymringsløse endring av overførbare bevilgninger
medio desember i budsjettåret, kan det heller ikke være
problematisk om deler av nye bevilgninger på samlet 3,5
mrd. kroner først kommer til anvendelse i budsjettåret
2002.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under
kap. 4 i denne innstilling.
Havforskningsinstituttets utgifter knyttet til
eksterne oppdrag blir postert på kapitlene 1020 og 1021
mot tilsvarende inntekter på kapitlene 4020 og 4021. Begge utgiftskapitlene
har merinntektsfullmakt gitt av Stortinget ved behandling av St.prp.
nr. 1 (2001-2002), som gir hjemmel til å overskride utgiftsbevilgningen mot
tilsvarende merinntekter. Havforskningsinstituttet følger
kontantprinsippet for alle utbetalinger, herunder utgifter i forbindelse
med oppdrag for eksterne oppdragsgivere. Ved årsskiftet
2001-2002 vil Havforskningsinstituttet ha kontraktfestede,
fakturerte, men ikke innbetalte oppdragsinntekter. Tilhørende
utgifter vil derimot være postert i 2001. Det fremmes forslag om
en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner på utgiftssiden,
kap. 1020 post 1, i 2001. Forslag om tilsvarende økning
av inntektssiden i 2002 er fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
4 (2001-2002) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1020 post 1.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2001 ble det bevilget 30 mill. kroner på kap. 1060 post
1 for å dekke merkostnader knyttet til flytting av Kystdirektoratet
til Ålesund, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001.
Fordi prosessen rundt avklaring av flyttevilkår, ventelønn
m.v. har tatt lengre tid enn forutsatt, vil flyttekostnadene bli
noe forskjøvet. Det forventes derfor at mindreforbruket
på kap. 1060 post 1 blir høyere enn grensen for
hvor mye som kan overføres fra 2001 til 2002. Det fremmes
derfor forslag om at stikkordet "kan overføres" knyttes
til kap. 1060 post 1 i 2001, jf. forslag til vedtak IV.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under kap. 7 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at forslaget til endring i dette kapittel i seg selv er velbegrunnet,
og vil støtte Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under kap. 3.7.
Det vil som følge av lønnsoppgjøret
for 2001 være nødvendig å justere opp
kap. 4065 post 2 med 420 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4065 post 2.
Det vil som følge av lønnsoppgjøret
for 2001 være nødvendig å justere opp
kap. 4066 post 1 med 2,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4060 post 1.
Det vil som følge av lønnsoppgjøret
for 2001 være nødvendig å justere opp
kap. 4067 med til sammen 170 000 kroner, fordelt med 45 000 kroner
på post 1 Sikkerhetsgebyr Grenland, 40 000 kroner på post
2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad og 85 000 kroner på post
4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4067 postene 1, 2 og 4.
Det forventes mindre innbetalinger til Statens
fiskefond enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 1425 post 70 med 500
000 kroner, jf. også kap. 4425 post 52 Statens fiskefond.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1425 post 70.
Det forventes ca. 1,5 mill. kroner i mindre
innbetalinger til Statens fiskefond enn forutsatt. Det foreslås å redusere
refusjonen som tas ut av fondet med 0,5 mill. kroner, jf. kap. 1425
post 70 Tilskudd til fiskeformål. For ikke å redusere
refusjonen fra fondet ytterligere, vil ca. 1 mill. kroner av refusjonen
bli dekket av kapitaliserte fondsinntekter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4425 post 52.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001)
ble det bevilget 5 mill. kroner for å sikre det biologiske mangfoldet
i Fuglereservatet på Tautra, jf. Budsjett-innst. S. nr.
9 (2000-2001). Bevilgningen skal være Miljøverndepartementets
andel i et større prosjekt for å sikre vanngjennomstrømming
ved at eksisterende molo ut til Tautra blir erstattet med bro. Stortinget
forutsatte en samfinansiering av prosjektet mellom Miljøverndepartementet,
Samferdselsdepartementet og lokale myndigheter. Arbeidet ble igangsatt
høsten 2001. Etter planen skal broen være på plass
i løpet av neste år. Deretter skal moloen under
broen fjernes. Dette arbeidet vil pågå vinteren
2003.
Det er mulighet for at bevilgningen helt eller
delvis ikke kan utbetales i år. Bevilgningen inngår
imidlertid i den finansieringsplan som er lagt for gjennomføring av
prosjektet. Det foreslås derfor at posten får
stikkordet "kan overføres" knyttet til seg, jf. forslag til vedtak IV.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under kap. 7 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at forslaget til endring i dette kapittel i seg selv er velbegrunnet,
og vil støtte Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under kap. 3.7.
For å dekke utgifter til møtegodtgjørelser
og drift av rovviltutvalg foreslås bevilgningen under kap.
1427 post 1 økt med 1 325 000 kroner. Det foreslås
en tilsvarende reduksjon under kap. 1427 post 73, hvor utgiftene
ved en feil tidligere har vært dekket.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1427 postene 1 og 73.
Tilsagnsfullmakten under posten foreslås
redusert med 36 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V. Årsaken
til reduksjonsforslaget er i hovedsak at erstatninger for vern av
Spålen-Katnosa ble innarbeidet i tilsagnsfullmakten for
2001-budsjettet med om lag 40 mill. kroner. Etter framleggelsen
av budsjettet for 2001, ble Spålen-Katnosa-saken avsluttet
med en dom i rettssystemet, og utbetaling fant sted allerede i romjulen
i 2000, jf. St.prp. nr. 22 (2000-2001). Videre er det inngått
forlik for området Smådalen i Oppland som medfører
at tidligere kostnadsoverslag må økes med om lag 4
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag V under
kap. 7 Komiteens tilråding.
Det er behov for å øke tilsagnsfullmakten
med 7,0 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.Dette
skyldes at kostnadsoverslag for de tre suppleringsområdene
på Vestlandet er økt og at det er gjort enkelte
oppjusteringer på verdien av tidligere gitte tilsagn i
forbindelse med verneplanene for Vest-Norge og Midt-Norge. I tillegg
kommer at det ved en feil ikke har blitt tatt hensyn til en delutbetaling
på 2,5 mill. kroner til Statskog ved beregning av tilsagnsfullmakten
for 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om økt tilsagnsfullmakt, jf. forslag
V under kap. 7 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen finner det forsvarlig å øke
tilsagnsfullmakten for bevilgninger til statlig erverv i forbindelse
med barskogvern med 7 mill. kroner.
Disse medlemmer vil gå imot
tilsagnsfullmakten i vedtak V, og viser til at barskogvernet reduseres tilsvarende.
Ved store nedbørsmengder øker
behovet for kalking fordi stor vannføring i vassdragene
fører til økt utvasking av forsuret jordsmonn.
Som følge av den store nedbøren på Sør-
og Østlandet høsten 2000 har det blitt kalket
ekstraordinært høsten 2000 og første
halvdel av 2001. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig
ressurser til å opprettholde den pågående
ordinære kalkingsaktiviteten i 2001. Med bakgrunn i ovennevnte foreslås
det at bevilgningen under kap. 1427 post 70 økes med 4,0
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1427 post 70.
Det ser så langt ut som om bevilgningen
til erstatninger for tap av tamrein i 2001 vil bli overskredet med nesten
11 mill. kroner. Dette skyldes økning i antall erstattede
dyr, økning i erstatningssatsene som bl.a. er basert på markedsverdien
av kjøttet, og et økt antall klagesaker fra 2000
som kom til utbetaling i 2001. En har ennå ikke full oversikt
over utbetalingene til erstatninger for tap av bufe, fordi søknadsfristen
for saueeierne til å søke erstatning først
gikk ut 1. november, og man forventer ikke å være
ferdig med å behandle sakene før i begynnelsen
av desember i år. Når det gjelder bufe, kan det
imidlertid se ut som det skal være mulig å spare
en del i forhold til budsjetterte erstatningsrammer. Erstatninger
til tamrein og bufe gis fra samme post. Det er derfor adgang til å omdisponere erstatningsmidler
mellom disse. Samlet er det et merbehov på posten på 5,0
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1427 post 72.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001)
ble det bevilget 66 mill. kroner under denne posten. Bevilgningen
ble redusert med 10 mill. kroner ved behandlingen av St.prp. nr.
84 (2000-2001). Bevilgningen foreslås nå ytterligere
redusert med 13,5 mill. kroner.
Basert på mengden spillolje innsamlet
hittil i år er det grunn til å anta at det vil
bli brukt om lag 42,0 mill. kroner av bevilgningen på denne
posten inklusive kostnader til administrering av ordningen. Utbetalingen
forventes derfor å bli 8,0 mill. kroner lavere enn tidligere forutsatt.
Det ble i 2000-budsjettet innført en
ny ordning for å dekke utgifter til refusjon av avgiften
på løsemiddelet trikloreten (TRI). Foreløpige
prognoser viser at det vil bli utbetalt kun 0,5 mill. kroner i refusjoner. Årets bevilgning
på 6 mill. kroner foreslås derfor nedsatt med
5,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1441 post 76.
Ordningen med å gi statlige garantier
for miljøvernlån ble avviklet fra og med 1. januar
1997. Miljøverndepartementet har likevel fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning de tap som staten er juridisk forpliktet til å dekke,
jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Miljøverndepartementet,
forslag til vedtak V. Med bakgrunn i det ovennevnte foreslås
det å dekke utgiftsførte tap under garantiordningen
i perioden 1. oktober 2000 til 30. september 2001, som samlet utgjør
2 341 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1442 post 73.
For å kunne oppfylle Stortingets forutsetning
om å ferdigstille sjøkartleggingen av norskekysten
i løpet av 2006, vil Kartverket foreta et betydelig kjøp
av tjenester. For å kunne styre tjenestekjøpet
tilfredsstillende og sikre at alle sider ved leveransene er oppfylt
før utbetaling, er det behov for å se bevilgningene
over flere år i sammenheng. Det foreslås derfor
at posten tilføyes stikkordet "kan overføres",
jf. forslag til vedtak IV under kap. 7 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under kap. 7 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at forslaget til endring i dette kapittel i seg selv er velbegrunnet,
og vil støtte Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under kap. 3.7.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001)
ble det bevilget 43,2 mill. kroner i tilskudd til modernisering
av nikkelverket i Petsjenga på Kola, jf. Innst. S. nr. 325
(2000-2001). Som det går fram av teksten i proposisjonen,
forutsettes Nordisk Investeringsbank (NIB) å forvalte tilskuddet
overfor den russiske mottaker. Miljøverndepartementet og
NIB er enige om en avtale om vilkårene for dette.
Avtalen forutsetter bl.a. at departementet skal
dekke eventuelle omkostninger og erstatningsansvar som NIB uten
egen uaktsomhet måtte pådra seg, som følge av
krav fra tredjepart i forbindelse med gjennomføring av
avtalen. En slik forpliktelse fra departementets side krever en
fullmakt fra Stortinget. Det vises til forslag til vedtak VI.
Krav fra tredjepart kan oppstå som
følge av uaktsomhet, men også som følge
av forskjellig oppfatning av avtalens innhold uten at dette skyldes
uaktsomhet fra noen parts side. Avtalen skal gjelde for inntil 10 år,
og det er umulig nå å overskue eventuelle konfliktområder
for hele denne perioden. Eventuelle saker av denne type vil bli
ført for svensk rett i henhold til avtalen mellom NIB og
den russiske mottaker av tilskuddet. Uansett om kravene er ugrunnet
og trekkes, eller om de fører til et forlik eller rettsslutning
om utbetaling av erstatninger, vil NIB bli påført
kostnader. I henhold til fullmakten vil departementet dekke både
NIBs egne kostnader ved slike saker og eventuelle erstatninger. Forutsetningen
er at NIB ikke selv har opptrådt uaktsomt.
Verken departementet eller NIB anser sannsynligheten
for at slike krav skal kunne bli rettskraftige som særlig
store. Det er likevel naturlig at departementet garanterer for at
banken vil bli holdt skadesløs dersom slike saker oppstår,
og banken selv ikke har opptrådt uaktsomt. Dette må ses
i lys av at NIB opptrer som mellommann mellom departementet og den
russiske mottaker av tilskuddet. NIB får sine kostnader
ved forvaltning av avtalen dekket til selvkost og har dermed ikke
noe selvstendig økonomisk interesse i saken. En slik ordning
mellom NIB og departementet vil tilsvare ordningen som gjelder i
Norge dersom staten blir rettslig forfulgt på grunn av
annen parts oppfatning av statens saksbehandling.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag VI under kap. 7 Komiteens
tilråding.
Innbetaling av avdrag er hittil i år
på 4,9 mill. kroner. Det antas at innbetalte avdrag i 2001
vil utgjøre om lag 8 mill. kroner. Bevilgningen på 5
mill. kroner er dermed for lav. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5322 post 91.
Det foreslås å øke
kap. 20 Statsministerens kontor post 1 Driftsutgifter med 2 mill.
kroner. Merbehovet skyldes blant annet utgifter i forbindelse med
regjeringsskiftet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 20 post 1.
Det foreslås å øke
kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter med 16 mill. kroner
som følge av regjeringsskiftet. Økningen skal
blant annet dekke etterlønn, politikernes flytteutgifter,
midlertidig leilighetsopphold for ny politisk ledelse, og utgifter
ifm. politisk ledelses reisevirksomhet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 21 post 1.
Det foreslås å øke
kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter med 5,7 mill.
kroner til å dekke etatens ekstraordinære kostnader
ved håndhevelse av importforbudet ved munn- og klovsyke.
Det ble bevilget 6 mill. kroner til dekning av etatens kostnader
som følge av det generelle importforbudet, jf. St.prp.
nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Det generelle importforbudet ble opphevet 6. april 2001. Imidlertid
varte importforbudet for enkelte varer (blant annet kjøtt-
og melkeprodukter) fra enkelte land fram til 19. juni 2001.
Videre foreslås det å øke
post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner til dekning av utgifter
etaten har hatt blant annet knyttet til ekstraordinær kontroll
av norsk fiskeeksport i 2001. Saken er særskilt omtalt
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet, s. 61. Økningen skal
også dekke ekstrakostnader ved transitteringsprosjektet
i 2001. Transitteringsprosjektet er et samarbeidsprosjekt for elektronisk
registrering av vareflyten mellom land i Europa. Forslaget er nærmere
omtalt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Finansdepartementet, s. 60.
Det foreslås også å øke
post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner som følge av uforutsette
utgifter ved grensekontrollen.
Samlet foreslås det å øke
kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter med 12,7
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1610 post 1.
Det foreslås å redusere kap.
1610 Toll- og avgiftsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold med 5 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet utsatt
framdrift for enkelte IT-anskaffelser.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1610 post 45.
Det foreslås å redusere kap.
1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner som følge
av lavere administrative kostnader på merverdiavgiftsområdet
i skatteetaten enn tidligere forutsatt.
Det innhentes færre oppgaver fra næringsdrivende enn
tidligere forutsatt. Videre foreslås det å redusere post
1 Driftsutgifter med 13,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning
av bevilgningen under post 22 Større IT-prosjekter. Omposteringen
skyldes at deler av skatteetatens priskompensasjon for
innføring av merverdiavgift på tjenester gjelder
IT-prosjekter, og dermed skal posteres på post 22. I St.prp.
nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001), ble hele kompensasjonen
lagt til post 1 Driftsutgifter.
Post 1 foreslås også redusert
med 1,65 mill. kroner som følge av at ordningen med bindende
forhåndsuttalelser i forbindelse med skatte- og avgiftssaker
ble iverksatt senere enn forutsatt, jf. kap. 4618 Skatteetaten post
7 Bindende forhåndsuttalelser. Ordningen innebærer
at skatte- og avgiftspliktige kan be om skatte- og avgiftsmyndighetenes
vurdering av planlagte framtidige disposisjoner.
Det foreslås i tillegg en oppjustering
av post 1 på 18 mill. kroner som følge av tilsvarende økte
inntekter under kap. 4618 Skatteetaten post 2 Andre inntekter, jf. omtale
under kap. 4618. Økningen skal dekke utgifter til lokalleie,
drift av lokalleie og postutgifter.
Samlet foreslås det å øke
kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter med 450 000 kroner.
Som følge av fortsatt usikkerhet i
anslaget foreslås merinntektsfullmakt, jf. forslag til
vedtak III.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 1.
Komiteen slutter seg
videre til forslag til merinntektsfullmakt, jf. forslag III under
kap. 7 Komiteens tilråding.
Det foreslås å øke
kap. 1618 Skatteetaten post 22 Større IT-prosjekter med
13,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av post 1 Driftsutgifter,
jf. omtale under post 1 ovenfor.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 22.
Det foreslås å bevilge 18
mill. kroner på post 2 Andre inntekter i 2001. Inntektene
kommer fra salg av tjenester til kommuner og andre statsinstitusjoner.
Disse inntektene var ikke lagt inn i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Inntektene
i 2002 er imidlertid innarbeidet i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Inntektene
motsvares av tilsvarende utgifter, jf. kap. 1618 post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4618 post 2.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under post 7 Bindende forhåndsuttalelser med 1,65 mill.
kroner. Reduksjonen skyldes at ordningen med bindende forhåndsuttalelser
i forbindelse med skatte- og avgiftssaker først ble innført
1. november 2001 (forskrift ble fastsatt av Finansdepartementet
12. oktober 2001), mens det i saldert budsjett 2001 ble forutsatt
at ordningen skulle tre i kraft fra 1. januar 2001. Kap. 1618 Skatteetaten
post 1 Driftsutgifter reduseres med tilsvarende beløp.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4618 post 7.
Det foreslås å øke
post 1 Driftsutgifter med 8,1 mill. kroner, jf. tilsvarende økning
av inntekter mot kap. 4634 post 2 Refusjoner. Utgiftene er knyttet
til innkreving av Lottotilsynets gebyrer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1634 post 4.
Bevilgningen under kap. 4634 post 2 Refusjoner foreslås økt
med 8,1 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet høyere
inntekter fra innkreving av krav fra Lotteritilsynet enn forutsatt
i saldert budsjett 2001. Kap. 1634 post 1 Driftsutstyr foreslås økt
tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4634 post 2.
Bevilgningen under kap. 1634 post 81 Bøter,
inndragninger foreslås økt med 15 mill. kroner
som følge av nye anslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4634 post 2.
Bevilgningen under kap. 1634 post 84 Gebyr ved
for sent innsendt regnskap m.m. foreslås økt med
15 mill. kroner som følge av nye anslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4634 post 84.
Bevilgningen under kap. 1634 post 85 Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning foreslås økt
med 5 mill. kroner som følge av nye anslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4634 post 85.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90
Avdrag på innenlandsk statsgjeld med 1 500 mill. kroner
i henhold til nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1651 post 9.
I saldert budsjett for 2001 er det under kap.
2309 post 1 bevilget 8 261,4 mill. kroner. Bevilgningen står
som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet
av budsjetterminen.
Det var i saldert budsjett avsatt en reserve
på 210 mill. kroner for å kompensere statlige
etater for økte driftsutgifter som følge av innføring
av merverdiavgift på tjenester fra 1. juli 2001. Forslaget
til fordeling på departement ble fremmet i St.prp. nr.
84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2001, som ble fremmet samtidig med Revidert
nasjonalbudsjett 2001. I samme proposisjon ble det redegjort for
et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige
innkjøpsordningene i 2001. Innsparingen ble i forbindelse
med salderingen av budsjettet foreløpig tatt ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter. I St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble
beløpet fordelt på kapitler og poster mot tilsvarende
tilbakeføring til kap. 2309.
I forbindelse med Stortingets behandling av
Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble følgende innsparingsfullmakt
vedtatt:
"Stortinget samtykker i at det spares inn 50 mill.
kroner på departementenes utgiftsrammer. Regjeringen gis
fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget
orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2001-budsjettet
i høst. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 50 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster tilbakeføres
50 mill. kroner til kap. 2309."
Beløpet er nå fordelt slik
det framgår av oversikten gitt i eget vedlegg.
Inkludert innsparingsfullmakten ble bevilgningen under
kap. 2309 Tilfeldige utgifter redusert med 2,6 mrd. kroner i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2001 for å dekke tilleggsbevilgninger
fremmet på våren. Bevilgninger knyttet til de
fleste av inntektsoppgjørene gjennom våren 2001
var da ikke inkludert. Samlet sett de fleste av medførte
inntektsoppgjørene etter framlegget av Revidert nasjonalbudsjettet
2001 økte bevilgninger på 4,4 mrd. kroner. Det
er også tatt hensyn til at bevilgninger til lønnsoppgjøret
for statsansatte ble 41,8 mill. kroner lavere enn opprinnelig bevilget
i år, jf. omtale av reduserte bevilgninger for kap. 2315
Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
nedenfor.
Det er pr. 30. september 2001 regnskapsført
utgifter på til sammen 23,9 mill. kroner direkte på kap.
2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke bli gitt
adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes
budsjettkapitler. Det er generelt vanskelig å anslå hvor
mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet
i de tre siste månedene av året. Medregnet behovet
for overskridelser bør det på denne bakgrunn gjenstå om
lag 50 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.
Bevilgningen foreslås derfor redusert
med 5 507 mill. kroner til 50 mill. kroner, hvorav dekking av bevilgninger
til inntektsoppgjør utgjør 4 429,3 mill. kroner.
Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkninger
som Stortinget har vedtatt vedrørende inntektsoppgjør
og tilleggsbevilgninger 2. halvår.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2309 post 1.
Det ble for 2001 budsjettert med 2 mrd. kroner
i samlede inntekter fra tildeling av konsesjoner og salg av Oslo
børs under kap. 5309 Ymse inntekter. Stortinget gjorde
følgende budsjettvedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001):
"For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling
av konsesjoner for:
a) Oppdrett av laks og ørret.
b)
Frekvenser knyttet til etablering og drift av andre generasjons
mobilkommunikasjonssystem.
c) Riksdekkende reklamefjernsyn.
Inntektene
innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales
til statskassen. Departementet gir forskrifter om innbetaling og
oppkreving av beløpet."
I oppfølgingen av vedtaket har det
vært nødvendig å gjøre endringer
i særlovgivningen, slik at denne åpner for å innhente
inntekter ved tildeling av konsesjonene, og at heller ikke prosedyrereglene
for konsesjonstildelingen er til hinder for dette. Nedenfor følger
en kort gjennomgang av 2001-bevilgningen:
– Salget
av aksjene i Oslo Børs Holding ASA ble gjennomført
i slutten av mai 2001. Salgsprovenyet på 452 mill. kroner
etter fradrag for kostnader i forbindelse med aksjesalget og avsetning
til dekning av avviklingskostnader, er tilført statskassen.
– En ny konsesjon for riksdekkende,
reklamefinansiert fjernsyn fra 1. januar 2003 med syv års
varighet, ble utlyst av Kulturdepartementet med søknadsfrist
30. mai 2001. I utlysningen var det fastsatt at konsesjonæren
kunne velge mellom å betale 150 mill. kroner ved tildeling
av konsesjonen og i tillegg en årlig inntektsavhengig avgift
i konsesjonsperioden, eller et engangsbeløp på 500 mill.
kroner ved tildeling av konsesjonen. Framgangsmåten må ses
i lys av Stortingets vedtak om at vederlaget for riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn
ikke kan fastsettes ved auksjon, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001).
TV 2 AS, som var den eneste søkeren, valgte det førstnevnte
alternativet med årsavgift. Kulturdepartementet tildelte konsesjonen
15. oktober 2001. Det framgår av vilkårene at
innbetalingen på 150 mill. kroner forfaller til betaling én
måned etter tildelingstidspunktet.
– Samferdselsdepartementet er
i ferd med å sluttføre arbeidet med å tildele
ledige frekvenser knyttet til annen generasjons systemer for mobilkommunikasjon
(2G) ved auksjon. Budfristen for de ledige frekvensressursene i
900 MHz-båndet var satt til 31. oktober, og i 1800 MHz-båndet
til 29. november. Situasjonen i det nasjonale og internasjonale
telemarkedet har utviklet seg i negativ retning det siste året,
og spesielt blant nye aktører er det mange som har vært
tvunget til å oppgi eller redusere sine ambisjoner. Det
viste seg at interessen for de ledige frekvensene i 900 MHz-båndet
var betydelig mindre enn tidligere antatt, og konsesjonærene vil
til sammen betale vel 11,5 mill. kroner for disse ressursene. Det
medfører at det samledet provenyet fra frekvensauksjonene
for 2G-systemer vil bli betydelig mindre enn forutsatt. I tillegg
til auksjonssummen plikter for øvrig konsesjonærene å betale årlige
frekvensavgifter som i hvert fall for 900 MHz-båndet utgjør
mer i nåverdi enn selve auksjonssummen.
– Stortinget vedtok 7. juni 2001
endringer i oppdrettsloven som gir hjemmel for å kreve
vederlag ved tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks
og ørret, jf. Innst. O. nr. 123 (2000-2001). Et flertall
i næringskomiteen mente at vederlaget per konsesjon skal
settes til maksimalt 5 mill. kroner. Fiskeridepartementet vil tildele
40 nye konsesjoner i denne tildelingsrunden. Tildelingsrunden har blitt
forsinket, og Fiskeridepartementets forslag til tildelingsforskrift
var på høring med frist 1. oktober 2001. Dette
innebærer at inntektene fra oppdrettskonsesjoner først
kan inntektsføres i 2002.
På denne bakgrunn er anslaget for samlet
inntekt fra salg av Oslo Børs og konsesjoner i 2001 redusert
fra 2 mrd. kroner til om lag 615 mill. kroner.
Under dette kapitlet inntektsføres
i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre
under andre kapitler. Regnskapet per 30. september 2001 viser en merinntekt
i forhold til bevilgningen på 13,6 mill. kroner.
Den norske stat har siden 24. september 2001
sørget for midlertidig forsikring for norskregistrerte
luftfartøy og lufthavner ved skader på tredjepart
som følge av krigs- og terrorhandlinger. I St.prp. nr.
27 (2001-2002) ba Regjeringen om at Samferdselsdepartementet på visse
vilkår skulle få fullmakt til å forlenge
den statlige forsikringsdekningen til og med 31. desember 2001. Stortinget
sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst. S. nr. 25 (2001-2002).
Virksomhetene som omfattes av forsikringsdekningen betaler premie
til staten. Netto premieinntekter for staten i 2001 anslås
til 12 mill. kroner. Disse inntektene vil bli regnskapsført
under kap. 5309 Tilfeldige inntekter.
På bakgrunn av denne merinntekten i årets
3 første kvartaler og for å ta høyde
for uforutsette inntekter i 4. kvartal bør det isolert
sett gi grunnlag for å øke denne bevilgningen
med 50 mill. kroner.
Samlet sett foreslås dermed bevilgningen
under kap. 5309 Tilfeldige inntekter redusert med 1 337 mill. kroner
til 718 mill. kroner ved ny saldering av 2001- budsjettet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5309 post 1.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 86 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 332 (2000-2001), ble
kap. 2315 bevilget med 531 542 000 kroner til dekning av utgifter
ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele
bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.
De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet
for 2001 av lønnsoppgjøret for 2001 er lavere
enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315
reduseres med 41,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2315 post 1.
Bevilgningen på posten foreslås
redusert med 25,8 mill. kroner. Posten dekker en rekke mindre tilbakebetalinger
som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne
kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt
i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan
derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er
dermed vanskelig å anslå. Fordi det bare er regnskapsført
3 mill. kroner på denne posten i årets tre første
kvartaler foreslås bevilgningen redusert med 26 mill. kroner
til 4,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 91.
Det foreslås å bevilge 5,2
mill. kroner under kap. 5341 Avdrag på utestående
fordringer post 95 Avdrag på lån på grunnlag
av innbetaling av Slovenias andel av det opprinnelige lånet
til Jugoslavia.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 95.
Det foreslås å øke
kap. 5605 post 83 Av alminnelige fordringer med 600 mill. kroner.
Posten omfatter renteinntekter av innskudd fra statens regnskapsførere
i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet
og andre departementer og renteinntekter av likviditetslån
til industrien som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Statens utestående til enkelte av regnskapsførerne har økt
den siste tiden, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet,
s. 94. Dette gjelder i særlig grad lån gjennom
Statens Pensjonskasses boliglånsordning for statsansatte,
men også til toll- og avgiftsetaten og enkelte
andre etater. Økte utlån gjennom bl.a. Statens
Pensjonskasses boliglånsordning blir finansiert ved statlig
opplåning eller ved trekk på statens kontantbeholdning
i Norges Bank. Motposten til økte renteinntekter under
kap. 5605 post 83 vil således isolert sett være økte
renteutgifter under kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. eller lavere
renteinntekter under kap. 5605 post 86. Økte renteutgifter
under kap. 1650 kan fordeles på flere år, ettersom
staten gjerne legger ut langsiktige statsobligasjonslån.
Fra og med budsjettåret 2002 vil renteinntekter fra Statens
Pensjonskasse bli skilt ut i eget kapittel under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 83.
Ved utgangen av 2000 var statskassens kontantbeholdning
i Norges Bank 85 mrd. kroner, mot 57 mrd. kroner ved utgangen av
1999. Overføringene til Statens petroleumsfond fra statens
kontantbeholdning har fram til og med 1. halvår i år
blitt foretatt én gang per kvartal. Fra andre halvår
har en gått over til månedlige overføringer
(se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2002 under omtalen
av Statens petroleumsfond).
I forbindelse med samordning av forvaltningen
av statens utenlandsgjeld og deler av Norges Banks valutareserver
er det opprettet en særskilt valutainnskuddskonto under
statens konsernkonto i Norges Bank. Denne blir gitt en avkastning
som står i forhold til avkastningen på Norges
Banks valutaplasseringer. Det vises for øvrig til omtale
i Nasjonalbudsjettet 1995. Kroneinnskuddene i Norges Bank forrentes
for tiden med en rentesats på 5 pst. pr. år.
På denne bakgrunn foreslås
det å øke kap. 5605 post 86 Av statskassens foliokonto
i Norges Bank med 127 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 86.
I saldert budsjett for 2001 ble det under kap.
2800 post 50 bevilget 190,0 mrd. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet.
Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik
at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 242 199 mill.
kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond vil først
bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for
2001, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomhet.
Under kap. 5800 ble det som overføring
fra Statens petroleumsfond bevilget 11 958 mill. kroner for å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert
budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 435
mill. kroner. Regnskapet forventes imidlertid å gi en merutgift
på 100 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det
foreslås at det tilbakeføres nok midler til å dekke
det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i anslag på regnskap
for 2001. Samlet sett foreslås derfor overføringen
fra Statens petroleumsfond redusert med 11 423 mill. kroner i denne
proposisjonen, til 535 mill. kroner.
Petroleumsfondsloven ble endret i sommer, jf. Ot.prp.
nr. 102 (2000-2001). Endringen innebærer bl.a. at salgsinntekter
for staten ved salg av aksjer i Statoil blir inkludert i Petroleumsfondets
inntekter. Netto inntekt til staten fra salg av Statoil-aksjer utgjorde
14,1 mrd. kroner. Finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
blir bevilget på kap. 2800 post 90.
Komiteen viser til
følgende brev fra finansminister Per-Kristian Foss til
Stortinget, datert 7. desember 2001:
"Det er behov for korreksjon i den foreløpige
utgaven av St.prp. nr. 32 (2001-2002). Ny saldering av statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2001 under forslag til vedtak på side
43.
Ved gjennomgang av budsjettet er det oppdaget
en registreringsfeil på kapittel 2600 Trygdeetaten post
21 Spesielle driftsutgifter. I St.prp. nr. 23 (2001-2002) ble posten
satt ned med 1 mill. kroner mens Finansdepartementet hadde registrert
en økning i bevilgningen med 1 mill. kroner. Dette gjør
at det oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen skulle
ha vært 533 mill. kroner og ikke 535 mill. kroner som oppgitt
i proposisjonen. Kapittel 5800 Statens Petroleumsfond reduseres
tilsvarende.
Forslag må derfor endres til:| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800) | |
| 50 | Overføringer fra
fondet, nedsettes med | 11 425 000 000 |
| | fra kr 11 958 000 000
til kr 533 000 000 | |
Ved en inkurie var
"fra"tallet i forslaget til vedtak på kapittel 5999 Statslånemidler
fra Gul bok 2001 i stedet for fra saldert budsjett. Forslaget må derfor
endres til:| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån, nedsettes
med | 871 000 000 |
| | fra kr 61 047 000 000
til kr 60 176 000 000 | |
Korreksjonen vil bli
innarbeidet i den endelige utgaven av St.prp. nr. 32 (2001-2002)."
Komiteen viser videre
til følgende brev fra finansministeren til Stortinget,
datert 13. desember 2001:
"Det er behov for korreksjon i den foreløpige
utgaven av St.prp. nr. 32 (2001-2002) Ny saldering av statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2001 under forslag til vedtak på side
43.
Ved gjennomgang av budsjettet er det oppdaget
en registreringsfeil på kapitel 1725 Fellesinstitusjoner
og utgifter under Forsvarets overkommando post 1 Driftsutgifter.
I St.prp. nr. 23 (2001-2002) ble posten satt ned med 88,946 mill.
kroner mens Finansdepartementet hadde registrert en økning
i bevilgningen med 88,946 mill. kroner. Dette gjør at det
oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen skulle ha vært
355,108 mill. kroner og ikke 533 mill. kroner som oppgitt tidligere.
Kapittel 5800 Statens Petroleumsfond reduseres tilsvarende.
Forslag
må derfor endres til:| 5800 | | Statens Petroleumsfond (jf. kap. 2800): | |
| 50 | Overføringer fra
fondet, nedsettes med | 11 602 892 000 |
| | fra kr 11 958 000 000 til
kr 355 108 000 | |
Korreksjonen vil bli
innarbeidet i den endelige utgaven av St.prp. nr. 32 (2001-2002)."
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2800.
Komiteen viser til
de to ovenfor siterte brev fra finansministeren og tar de nevnte
korrigeringer til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser videre til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
i Innst. S. nr. 53 (2001-2002) under kap. 270 post 75 og kap. 281
post 76, har foreslått å bevilge hhv. 26 og 13
mill. kroner mer enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 13 (2001-2002).
Videre viser flertallet til at flertallet i denne
innstillingen foreslår å øke bevilgningen
under kap. 248 post 21 med i alt 15 mill. kroner. Dette øker det
oljekorrigerte underskuddet med i alt 54 mill. kroner.
Flertallet tar ovenstående
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
"5800 | | Statens Petroleumsfond
(jf. kap. 2800): | |
| 50 | Overføringer fra
fondet, nedsettes med | 11 548 892 000 |
| | fra kr 11 958 000 000 til
kr 409 108 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr.
53 (2001-2002) hvor Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
går imot flertallets forslag under kap. 270 post 75 og
kap. 281 post 76, og videre til kap. 248 i denne innstillingen hvor disse
medlemmer varsler at de vil gå imot forslaget om økt
bevilgning. Disse medlemmer viser til at forslagene
er i strid med Stortingets bevilgningsreglement. I den forbindelse
vises det til merknader under de ulike kapitlene.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2001 gjøres følgende endring:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800): | |
| 50 | Overføringer fra
fondet, nedsettes med | 11 602 892 000 |
| | fra 11 958 000 000 til
355 108 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine forslag i denne innstilling og fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2001 gjøres følgende endring:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800): | |
| 50 | Overføringer fra
fondet, nedsettes med | 8 048 892 000 |
| | fra 11 958 000 000 til
3 909 108 000" | |
Disse medlemmer vil subsidiært
slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.
Bevilgningen knyttet til statslånemidler
er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner.
Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov.
Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov
på 60 176 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget
på kap. 5999. Det forventes imidlertid at regnskapet vil
vise 100 mill. kroner høyere finansieringsbehov. Stortinget
vedtok for statsbudsjettet 2000 å bevilge 1 mrd. kroner
til kjøp av helsetjenester fra utlandet. Det forventes
at 100 mill. kroner av dette blir brukt i 2001. Regnskapet for 2001
vil dermed gi 100 mill. kroner høyere brutto finansieringsbehov
og dermed et tilsvarende høyere regnskapsført
beløp på kap. 5999, enn foreslått i denne
proposisjonen.
Komiteen viser til
brev fra finansministeren, jf. avsnitt 3.35 foran og fremmer følgende
forslag:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån, nedsettes
med | 871 000 000 |
| | fra kr 61 047 000 000
til kr 60 176 000 000 | |