1. Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

• "1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for trinnvis konvertering av oppvarming med fossile brensler til oppvarming med nye fornybare energikilder. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i følgende målsetning: 30 pst. konvertering innen 2005, 50 pst. konvertering innen 2008 og 80 pst. konvertering innen 2012.

• 2. Fra 1. januar 2003 innføres det en midlertidig og lik produksjonsstøtte til alle nye fornybare energikilder tilsvarende hel forbruksavgift på elektrisitet pr. 1. januar 2002.

• 3. Fra 1. januar 2003 innføres det en tilskuddsordning for bedrifter og husholdninger i småhus til kjøp av anlegg for vann- eller luftbåren oppvarming med nye fornybare energikilder, som erstatter fossil oppvarming eller oppvarming ved hjelp av panel­ovner.

• 4. Det stilles krav om at det installeres vann- eller luftbåren oppvarming i alle nybygg med over 1 000 m2."

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klung­land og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til St.meld. nr. 54 (2001-2002) om Norsk klimapolitikk, og til St.meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til Norsk klimapolitikk, og de respektive partienes merknader og forslag ved behandlingen av meldingene, jf. Innst. S. nr. 240 (2001-2002).

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:82 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Heidi Sørensen, Hallgeir H. La­ngeland og Inge Ryan om konvertering av oppvarming med fossile energikilder til oppvarming med nye fornybare energikilder, for å redusere utslippene av farlige klimagasser - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 23. mai 2002

Vedr. Dok. nr. 8:82 (2001 2002)

Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 17. april 2002 vedrørende Dok. nr. 8:82 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Heidi Sørensen, Hallgeir H. Langeland og Inge Ryan om konvertering av oppvarming med fossile energikilder med nye fornybare energikilder, for å redusere utlippene av farlige klimagasser.

Forslaget er oversendt og besvart av Olje- og energidepartementet.

I Dok. nr. 8:82 (2001-2002) er følgende forslag fremmet:

• 1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for trinnvis konvertering av oppvarming med fossile brensler til oppvarming med nye fornybare energikilder. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i følgende målsetning; 30 % konvertering innen 2005, 50 % konvertering innen 2008 og 80 % konvertering innen 2012.

• 2. Fra 1. januar 2003 innføres det en midlertidig og lik produksjonsstøtte til alle nye fornybare energikilder tilsvarende hel forbruksavgift på elektrisitet pr. 1. januar 2002.

• 3. Fra 1. januar 2003 innføres en tilskuddsordning for bedrifter og husholdninger i småhus til kjøp av anlegg for vann- eller luftbåren oppvarming med nye fornybare energikilder, som erstatter fossil oppvarming eller oppvarming ved hjelp av panel­ovner.

• 4. Det stilles krav om at det installeres vann- eller luftbåren oppvarming i alle nybygg med over 1 000 m2.

I tilknytning til punkt 1 vises det til Regjeringens mål og videre oppfølging slik detframkommer i St. meld. nr. 15 (2001 2002):

"Regjeringen har som mål at bruken av mineraloljer til oppvarming skal reduseres med 25 prosent i den fø­rste Kyotoperioden, 2008-2012, sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1996-2000. Målsettingen er en del av satsingen på økt bruk av nye fornybare energikilder. "

Videre heter det:

"Regjeringen legger til grunn at en reduksjon i bruk av fyringsoljer bør skje ved en overgang til bruk av nye fornybare energikilder. Som ledd i dette arbeidet utarbeides det en strategi for konvertering fra oljefyring til ny fornybar energi, blant annet gjennom å stimulere til økt utnytting av biomasse og metangass fra landbruket til energiformål, jf. kapittel 5.2.4. Regjeringen vil også legge til rettefor økt bruk av avfall som energikilde, jf. kap. 5.l. Regjeringen vil følge utviklingen i bruken av fyringsolje frem mot forpliktelsesperioden og vurdere virkemiddelbruken utfra dette. Regjeringen vil ta initiativ til en dialog med industrien om en overgang til mer miljøvennlig energi.

Når en skal vurdere ulike typer utslipp fra ulike energikilder til oppvarming, må utslippene og skadevirkningene vurderes samlet. Dette gjelder både fyringsolje, naturgass og biobrenaler. Over tid er det grunn til å regne med at renere biobrensler i større grad vil være et alternativ, jf. kapittel 5.2.4."

Regjeringens målsetning er ambisiøs og vil innebære en større strukturell endring i energimarkedet. I utarbeidelsen av strategien for konvertering vil det være viktig også å ta hensyn til energiomleggingen, der et hovedmål er å begrense bruken av el til oppvarming og legge til rette for økt bruk av vannbåren varme. Strategien må ivareta disse hensynene slik at enlegger til rette for en miljøvennlig energiforsyning på lang sikt.

Når det gjelder punkt 2, vises det til Sem-erklæringen hvor det heter:

"For å fremskynde CO2-frie gasskraftverk innføres det en tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slike gasskraft tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå. Det forutsettes at ordningen kan gjennomføres innenfor rammen av EØS-avtalen. På det tidspunkt CO2-frie gasskraftverk realiseres, innføres samme vilkår for produsenter av nye fornybare energikilder (bioenergi, vindkraft m.v.)"

Det vises for øvrig til satsingen på nye fornybare energikilder som skjer gjennom det nyopprettede selskapet Enova.

Når det gjelder punkt 3, vises det til den styringsmodellen som er valgt overfor Enova. Institusjonen er gitt fullmakt til å velge og utforme tiltak og virkemidler, mens departementet stiller strenge krav til resultater og rapportering på bakgrunn av de målene som er satt av Stortinget, Enovas kompetanse er nettopp å vurdere ulike prosjekter og tiltak opp mot hverandre. Dette er en krevende oppgave som forutsetter gode kunnskaper både om ulike teknologier og kostnader. På denne bakgrunn skal Enova velge kostnadseffektive virkemidler og satsingsområder som gir de beste resultatene - og som samlet legger til rettefor en miljøvennlig energiomlegging på kort og lang sikt.

Når detgjelder punkt 4, vises det til St.meld. nr. 15 (2001-2002) hvor Regjeringen skriver at den vil vurdere endringer i byggeforskriftens krav til energibruk. I den sammenheng vil en intensivere det pågående arbeidet mellom ulike myndigheter hvor en vurdererhvordan ulike statlige virkemidler bestkan stimulere til omlegging av energibruken bl.a. i den eksisterende boligmassen. Dette arbeidet er ikke sluttførtog Regjeringen vil komme tilbake med konkrete tiltak på etsenere tidspunkt.