– Stiftelsesår:
Telenor ble omdannet fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap 1.
november 1994, og omdannet til allmennaksjeselskap i 2000.
– Statens eierandel: 77,68
– Antall ansatte pr. 31. desember
2001: 22 000
Telenors virksomhet er basert på formidling
av tale, informasjon, kunnskap og underholdning til sluttbrukere
gjennom et spekter av kommunikasjonstjenester. Tjenestene baserer
seg både på trådløse kommunikasjonsplattformer
som mobil-, satellitt- og kringkastingsnett, og faste plattformer,
som telefoni-, IP- (Internett-protokollbaserte) og kabelnett.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (1999-2000)
Om Telenor AS, jf. Innst. S. nr. 242 (1999-2000), fikk Regjeringen
fullmakt til å selge statens aksjer i selskapet gjennom
en kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg, men da slik at statens
eierandel skulle utgjøre minst 51 pst. Delprivatiseringen
av Telenor ASA ble gjennomført 4. desember 2000. Selskapet
er børsnotert i Norge og USA. Ved behandlingen av St.prp.
nr. 95 (2000-2001) Statens eierandel i Telenor ASA, jf. Innst. S.
nr. 348 (2000-2001), fikk Regjeringen fullmakt til å redusere
statens eierandel i Telenor ASA videre ned mot 34 pst. gjennom en
kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg av statens aksjer. Telenor
har stor betydning for norsk næringsliv innen IKT-sektoren,
og spiller slik en viktig rolle for øvrig næringsutvikling
og verdiskaping. Regjeringen ønsker av den grunn å sikre et
norsk forankret eierskap til selskapet. Dette kan imidlertid sikres
ved at staten beholder en kontrollerende minoritetsandel i selskapet.
Regjeringen vil derfor ikke foreslå noen endringer i de
fullmakter Stortinget har gitt når det gjelder statens
eierandel i Telenor ASA.
Komiteen vil peke
på at i forhold til våre naboland Sverige og Finland
har Norge ingen ledende internasjonale aktører innen IKT.
Selv om denne sektoren er inne i et internasjonalt tilbakeslag nå,
er det etter komiteens vurdering ingen tvil om at
IKT også i fremtiden vil være en av driverne i
internasjonal økonomi og næringsvirksomhet.
Komiteen vil imidlertid fremheve
at Norge gjennom mange år har ligget langt fremme i utviklingen
av nye mobiltelefonløsninger. Det norske markedet er et av
verdens mest avanserte og interessante for internasjonale selskaper
som ønsker å teste ut nye løsninger. For å omsette
dette til ny verdiskaping bør Norge ha selskaper med tilstrekkelig
kompetanse og finansiell styrke.
Komiteen erkjenner at Telenor
ASAs fremtid vil være betinget av at det lykkes å inngå strategiske
allianser med selskaper fra andre land, at det må ha økonomisk
og organisatorisk styrke for å overleve i den internasjonale
konkurransen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil likevel understreke betydningen av at Telenor ASA forblir et
norsk selskap med hovedkontor i Norge og der de viktigste forsknings-
og utviklingsfunksjonene ligger i Norge. I mangel av tunge private
norske eiere er det viktig at staten fortsetter som en betydelig
eier, samtidig som ledelsen gis den nødvendige handlefrihet
til å utvikle Telenor ASA til et internasjonalt konkurransedyktig IKT-selskap
med hovedkontor i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51.0
pst."
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
vise til St.prp. nr. 95 (2000-2001) og Innst. S. nr. 348 (2000-2001)
der Regjeringa fekk fullmakt til å redusera staten sin
eigardel i Telenor ASA ned mot 34 pst. Denne fullmakta vart gjeven
i ein spesiell situasjon, der Telenor var i konkrete forhandlingar
om overtaking av eit anna selskap. Fullmakta vart gitt for å gi selskapet
og Regjeringa høve til å inngå forpliktande avtalar
utan å måtta gå via Stortinget for endeleg
godkjenning.
Motivasjonen for fullmakta var ikkje eit storstila nedsalg
i selskapet. Siktemålet med fullmakta var å kunna
nytta aksjane i samband med eit oppkjøp eller ein fusjon
og at ein slik handel kunne føra til at staten sin del
av selskapet gjekk ned utan at aksjar vart selt, For desse
medlemene er det viktig at denne fullmakta ikkje vert nytta
til å selja seg heilt ned til 34 pst., men til å gi
selskapet den handlefridomen som var tenkt.
Sjølv om dei konkrete forhandlingane
som vart ført våren 2001 ikkje førte
fram, kan det enno vera aktuelt med fusjonar eller oppkjøp
som reduserer staten sin del i selskapet. Fullmakta kan difor enno
bli nytta slik den var tenkt.
Desse medlemene ser likevel behovet
for å presisera den fullmakta som er gitt. Desse
medlemene vil difor støtta forslaget om at fullmakta
til å selja seg ned i Telenor ASA vert sett til 50,1 pst.
Men, medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Fremskrittspartiet vil også gi Regjeringa
fullmakt til å godkjenne eventuelle strategiske løysingar
der staten sin del vert redusert til 34 pst. ved oppkjøp
eller fusjon. Desse medlemene vil difor fremme dette
forslaget:
"Stortinget gir Regjeringa fullmakt
til å godkjenne oppkjøp eller fusjonar der Telenor
ASA sine aksjar vert nytta som byttemiddel i transaksjonen. Staten
sin del av selskapet skal etter ein slik transaksjon vera på minst
34 pst."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeiderpartiet i Innst.
S. nr. 348 (2000-2001) sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet sikret flertall for å utvide Regjeringens
fullmakt om å kunne redusere eierandelene i Telenor, til
34 pst., etter forslag fra regjeringen Stoltenberg (St.prp. nr.
95 (2000-2001)). I proposisjonen heter det:
"For at Telenor skal kunne utvikle seg som en konkurransedyktig
aktør, må selskapet ha mulighet til å kunne
foreta større oppkjøp eller delta i fusjoner hvor selskapets
aksjer benyttes som byttemiddel i transaksjonen.
Enkelte
av de alternativer som kan være aktuelle for Telenor i
denne sammenheng vil kunne medføre at gjennomføringen
av en industriell og forretningsmessig fornuftig transaksjon er
avhengig av at staten er villig til å redusere sin eierandel
under 51 pst. Flere av Telenors viktigste konkurrenter har eiere
som har fått nødvendige fullmakter til å handle
raskt i slike situasjoner. For Telenors vedkommende vil en slik
sak måtte forelegges Stortinget. Dette gir selskapet en
konkurranseulempe både ved at beslutningsprosessen blir mer
tidkrevende og ved at verdien av aksjene kan påvirkes negativt.
Regjeringen
er kommet til at det vil være riktig for staten som dominerende
eier i Telenor å legge til rette for at selskapet lettere
skal kunne delta i den raske strukturendringen som skjer innen bransjen.
Regjeringen legger til grunn at det uansett vil være nødvendig for
selskapet å delta i allianser med andre selskaper dersom
det skal kunne opprettholde sin konkurransedyktighet på lengre
sikt. Dette vil også være den beste måten
staten kan bidra til å sikre og øke aksjonærverdiene
i selskapet på."
Disse medlemmer viser til at
bakgrunnen for at partiene gikk inn for denne fullmakten var å presisere at
Telenor er et selskap som opererer i et svært dynamisk
marked der muligheten for raske omstillinger er svært viktig. Disse
medlemmer vil peke på at utviklingen etter dette
har bekreftet konsolideringstrenden i telekomnæringen internasjonalt,
og at det derfor ikke skulle være noen grunn for å endre
på denne fullmakten. Disse medlemmer vil
peke på at et forslag om å redusere regjeringens
fullmakt vil svekke Telenors industrielle og strategiske muligheter,
og kan svekke statens og private aksjonærers verdier i
selskapet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er av den oppfatning at Telenor ASA langt
på vei er å betrakte som et økonomisk
og teknologisk lokomotiv i norsk økonomi, og av særlig
viktighet å beholde i Norge med tanke på arbeidsplasser,
forskning og teknologiske ringvirkninger i resten av økonomien. Disse
medlemmer vil vise til at Stortinget tidligere har gitt Regjeringen
en fullmakt til å selge ut opp til to tredeler av Telenor
ASA. Dagens statlige andel er på 77,68 pst., og disse
medlemmer vil be Regjeringen om å ikke selge flere
Telenor-aksjer i inneværende periode.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å ikke
selge flere aksjer i Telenor ASA."