Offentliggjøring av skattelister er
hjemlet i ligningsloven § 8-8. Etter det forslagsstillerne
erfarer, har offentlighet for skattelister vært praktisert
i Norge i langt over 100 år.
Slik forslagsstillerne forstår var
prinsippet om alminnelig innsyn i skattelistene ment å skulle
bidra til å sikre mulighet til å kontrollere at
skattyterne blir behandlet likt. Bruken av listene har imidlertid
utviklet seg til å bli noe helt annet. Både i
lokal- og riksmedia lages det presentasjoner som neppe kan sies å tilfredsstille
andre behov enn en "kikkermentalitet" i deler av befolkningen. I
tillegg til lister over personer med høy inntekt og/eller
formue, er det vanlig at det lages lister over kjendiser, advokater,
skuespillere, meglere osv. Offentliggjøring av skattelistene
har fått karakter av å være ren underholdning.
Det må være grunn til å stille spørsmål
ved om dette kan regnes som journalistisk virksomhet.
Spørsmålet om offentliggjøring
av skattelister er også diskutert i juridiske fagmiljø.
Fra lederartikkel i Rettspolitisk forenings blad "Kritisk Juss"
nr. 3 1998 - årgang XXV siteres (skrevet av stipendiat
Jens Petter Berg, Institutt for rettsinformatikk, UiO):
"Standardargumentasjonen som i vår tid brukes
til forsvar for ordningen - at offentlighet om resultatet av ligningsbehandlingen
muliggjør allmennhetens kontroll med ligningsmyndighetenes
arbeid, og følgelig er en forutsetning for opprettholdelsen
av tilliten til ligningsarbeidet - holder etter mitt syn ikke for
nærmere gransking. Riktignok er argumentasjonen gjenkjennelig
som en variasjon over hovedargumentet for å praktisere
et alminnelig offentlighetsprinsipp i forvaltningen. Det har imidlertid
aldri vært virkelig strid i Norge om at dette prinsippet
må avbalanseres bl.a. mot hensynet til den enkeltes diskresjonsbehov.
Av
denne grunn har vi hos oss svært rigorøse taushetspliktregler
for å avverge bl.a. at ligningsmyndighetene gir allmennheten
opplysninger om at navngitte skattytere har snytt på skatten
- eller opplysninger om andre klanderverdige forhold som avdekkes
mens ligningsbehandlingen pågår. Og de opplysningene
om resultatet av ligningsbehandlingen som er undergitt alminnelig
innsynsrett, er så begrensede (netto inntekt, netto formue,
klasse) eller misvisende (opplysningen om betalt skatt og trygdeavgift
inkluderer utbytteskatt betalt av selskapet som skattyteren er aksjonær
i), at det ikke står til troende å hevde at denne
innsynsretten styrker allmennhetens kontroll med ligningsforvaltningen."
Ifølge stipendiat Berg er det offentlig
gjerrighet og privat misunnelse som trolig var den opprinnelige
drivkraften bak offentliggjøringen av skattelistene. Når
det gjelder "offentlig gjerrighet", henviser Berg til at myndighetene
i 1860-årene istedenfor å ta omkostningene med å underrette
hver enkelt borger pr. brev om deres pliktige skatt, holdt det for
tilstrekkelig å kunngjøre i avisene at skattelisten
var utlagt til alminnelig ettersyn. "Misunnelse" henspeiler på at
den enkelte skattyter hadde rett til å klage over at en
hvilken som helst annen skattyter var blitt skattlagt for mildt.
Og en slik klagerett, som snarere var innført for å øke
skatteinngangen enn for å sikre likhet i beskatningen,
kunne rimeligvis ikke bli effektiv uten en ordning med offentlige
skattelister.
Forslagsstillerne viser til at Datatilsynets
leder, Georg Apenes, i NRK P2 11. april 2002 opplyste at Norge og
Sverige er alene om slik offentliggjøring av skatteopplysninger.
Det kan også nevnes at ifølge
"Kritisk Juss" nr. 3 1998 har man i Tyskland lenge hatt regler som
sier at nyhetsformidling lik den vi har i Norge, regnes som en krenkelse
av privatlivets fred og altså som et straffbart misbruk
av ytringsfriheten.
Igjen siteres bladet "Kritisk Juss" nr. 3 1998,
hvor Jens Petter Berg skriver:
"I løpet av 1990-åra har kravene
som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) stiller
til utformingen av norsk rett tvunget norske myndigheter til på felt
etter felt å revurdere tilvante oppfatninger av hva som
er gangbar juss når menneskerettighetene skal tas på alvor.
EMK-perspektivet, dvs. bestemmelsen i art. 8 (1) om retten til respekt
for privatliv og korrespondanse mv, har hittil ikke vært
brakt på bane i forhold til vår i europeisk sammenheng
nokså særegne bestemmelse om offentlighet for
skattelisteopplysninger."
Berg tar til orde for at det er på høy
tid at man forfølger spørsmålet om norsk
lovgivning om offentlighet for skatteopplysninger er i overensstemmelse
med de strenge betingelser for slike privatlivsinngrep som oppstilles
i EMK art. 8 (2).
Berg skriver videre:
"Det er gode grunner til å hevde at Menneskerettighetsdomstolen
i Strasbourg - dersom en norsk borger brakte sin sak inn for domstolen
- ikke ville komme til å akseptere en slik generell innsynsrett
for allmennheten som skattelisteutleggingen innebærer.
Domstolen har nemlig i en rekke saker tolket art. 8 (2) slik at
inngrep i den privatlivsbeskyttelsen som følger av art.
8 (1) bare godtas dersom domstolen overbevises om at a) det er et
tvingende samfunnsbehov ("pressing social need") for å gjøre
slike innskrenkninger, b) innskrenkningene har et legitimt formål
("legitimate aim") og c) innskrenkningene ikke er uforholdsmessige
i forhold til dette legitime formålet."
Forslagsstillerne deler i hovedsak Bergs synspunkter og
vurdering. Forslagsstillerne vil derfor mene at det vil være
riktig å endre vår praksis med offentliggjøring av
skattelistene - før et påbud om å gjøre
dette når oss i form av en dom fra Menneskerettighetsdomstolen.
Forslagsstillerne ser samtidig behovet enkelte
institusjoner som banker og kredittopplysningsfirmaer kan ha for
tilgang til skattelistene. Mulighetene for å sjekke inntekt
og formuesforhold for eksempel i forbindelse med behandling av lån
og kreditter kan være en fordel både for den enkelte
og for samfunnet som helhet. Forslagsstillerne mener derfor at denne
type tilgang til skattelistene fortsatt bør være
mulig. Det bør derfor åpnes for en ordning der
det kan gis konsesjon til å motta opplysninger fra skattelistene,
for bruk til nærmere angitte formål, dog ikke
for publisering i media.
Forslagsstillerne fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om forbud mot offentliggjøring av skattelistene,
i kombinasjon med en ordning med konsesjon for tilgang til skattelistene
ved konkret behov for informasjon om den enkelte skattyter."