I proposisjonen vert det lagt fram forslag om
endringar i løyvingane under diverse kapittel i statsbudsjettet for
2002.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad, Geir Øystein Andersen
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til de foreslåtte endringer i bevilgningene under
diverse kapitler administrert av Justis- og politidepartementet
i statsbudsjettet for 2002 jf. St.prp. nr. 28 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
med undring og skepsis den tendensen som går igjen på flere
poster, hvor man regulerer budsjettet i forhold til forventet regnskap
som om det skulle vært overslagsbevilgninger. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen ikke gjør
dette for at det skal fremstå som det er mer samsvar mellom budsjett
og aktivitet innen de respektive områder, enn det den ordinære
budsjettprosessen la opp til. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet tidligere har tatt til orde for at flere
av postene på justis- og politibudsjettet burde gis som
overslagsbevilgninger. Dette fordi det kan være vanskelig å forutse
det reelle og eksakte behov. Fremskrittspartiet fikk ikke gehør
for dette. Disse medlemmer mener at når
Stortinget ikke vil ha disse postene som overslagsbevilgninger, vil
Regjeringen måtte holde seg til budsjettet. Skulle det
bli regnskapsmessig underskudd må Regjeringen redegjøre
ovenfor Riksrevisjonen. Disse medlemmer mener at
Regjeringen og de partier som der inngår, må ta
ansvar for at de foreslåtte rammene for justissektoren
er for lave i forhold til de oppgaver som pålegges politi,
rettsvesen, og kriminalomsorg. Disse medlemmer mener
det er uheldig å tilsløre manglende
prioriteringer på denne måten.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2002 hvor rammen var vesentlig
høyere en det som til slutt ble resultatet. Disse
medlemmer mener denne proposisjonen bekrefter at Fremskrittspartiets
bevilgninger i sitt alternativ var langt mer realistiske i forhold
til behovet innen justissektoren.
Disse medlemmer er usikker på om
presset i norsk økonomi blir mindre ved at budsjettet oppreguleres
i desember måned, heller enn at midlene stilles til disposisjon
gjennom vedtagelsen av det ordinære budsjettet, slik at
en kan foreta en gjennomarbeidet og helhetlig disponering av de
totale midler.
På grunn av den sterke kronekursen
er det venta eit mindreforbruk på 1,6 mill. kroner under
kap. 400 post 71 for 2002. På bakgrunn av dette blir det
foreslått å overføre beløpet
til kap. 400 post 1 til dekking av auka utgifter til råd
og utval.
Det blir foreslått å overføre
1 mill. kroner frå kap. 400 post 1 til kap. 460 post 11,
jf. omtale under kap. 460 i proposisjonen. Samla netto auke i løyvinga
under kap. 400 post 1 blir etter dette 0,6 mill. kroner.
Komiteenhar ingen merknader til de foreslåtte endringer
under dette kapittel.
Når det gjelder post 1 Driftsutgifter,
dommarlønningar under kap. 61 Høgsterett, kap.
405 Lagmannsrettane og kap. 410 Herads- og byrettane vil Justisdepartementet
kome tilbake til Stortinget med saka så snart som mogeleg.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,har ingen merknader til de foreslåtte
endringer under disse kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den generelle merknaden innledningsvis og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.
Kap. 414 post 1 Driftsutgifter dekkjer i hovudsaka godtgjersle
og tapt arbeidsforteneste til mellom anna meddommarar, lagrettemedlemmer,
vitne og rettsvitne og reiseutgifter til desse. På bakgrunn
av rekneskapstal og pårekna utvikling ut året
blir det foreslått å auke løyvinga under
kap. 414 post 1 med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,har ingen merknader til de foreslåtte
endringer under dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den generelle merknaden innledningsvis og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.
Kap. 3410 post 1 Rettsgebyr blir på bakgrunn
av rekneskapstal foreslått auka med 40 mill. kroner i 2002.
Post 4 Gebyrinntektene til lensmennene blir på bakgrunn
av rekneskapstal foreslått auka med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,har ingen merknader til de foreslåtte
endringer under disse kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den generelle merknaden innledningsvis og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.
Under kap. 430/3430 Kriminalomsorg
blir post 21 Spesielle driftsutgifter på bakgrunn av rekneskapstal og
pårekna utvikling ut året foreslått redusert
med 1 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon i løyvinga under
kap. 3430 post 2 Inntekter frå arbeidsdrifta.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,har ingen merknader til de foreslåtte
endringer under disse kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den generelle merknaden innledningsvis og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.
Oppdaterte rekneskapstal viser at tilleggsløyvingane som
blei vedteke i samband med Innst. S. nr. 255 (2001-2002) ikkje er
nok til å dekkje politiet sine meirutgifter i 2002 på asyl-
og utlendingsfeltet. Dette skyldast at utviklinga på asylområdet
har vore sterkt aukande dei seinare åra. Det er behov for
52 mill. kroner til å dekkje auka utgifter til asyl- og
utlendingssaker. Av det auka behovet blir det foreslått å dekkje
6 mill. kroner av sentrale tilbakehaldne middel. Det blir difor
foreslått å auke løyvinga under kap.
440,post 1 med 17 mill. kroner og løyvinga under kap. 440
post 21 med 29 mill kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
til de foreslåtte endringer.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet er
av den oppfatning at når Regjeringen ikke ønsker
overslagsbevilgninger til politiet, må Regjeringen ta grep
for å holde budsjettets rammer. Disse medlemmer registrerer
med stor bekymring at Regjeringen totalt har mistet kontrollen med
politiets utgifter i forhold til asyl- og utlendingssaker. Det burde dermed
vært en selvfølge at Regjeringen satte i gang umiddelbare
tiltak for å stramme inn asylpolitikken, for derigjennom å redusere
politiets utgifter i slike saker. Disse medlemmer viser
her blant annet til de tiltak regjeringen i Danmark igangsatte for å begrense
asylstrømmen.
Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmanns-etaten,
post 4 Gebyr vaktselskap blir på bakgrunn av rekneskapstal
foreslått auka med 150 000 kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,har ingen merknader til de foreslåtte
endringer under disse kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den generelle merknaden innledningsvis og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.
ABCDE-konferansen, eit forum for fagleg drøfting av
utviklingsøkonomiske problemstillingar, blei arrangert
i Oslo i juni 2002, og det var Oslo politidistrikt som var ansvarleg
for tryggleiken. I St.prp. nr. 63 (2001-2002) blei Stortinget varsla
om at konferansen truleg ville påføre politiet
meirutgifter. Regjeringa tok atterhald om å kome attende
til saka i haustsesjonen, når storleiken på meirutgiftene
var nærare klarlagt. Dei totale utgiftene for politiet
blei om lag 83 mill. kroner. Utgiftene fordeler seg med 31,4 mill.
kroner til løn ved Oslo politidistrikt (inkl. 23,6 mill.
kroner til overtid), løn og reiseutgifter for mannskap
frå andre politidistrikt med 14,3 mill. kroner, varer og
tenester med 34,4 mill. kroner, og indirekte kostnader på 2,9
mill. kroner.
Kompetanseoppbygginga og utstyret som blei kjøpt inn
har stor gjenbruksverdi. Det vil bli vurdert korleis utstyret som
blei kjøpt inn til forsterkingsmannskapa frå andre
politidistrikt best mogeleg kan nyttast i framtida. Det blir på bakgrunn
av dette foreslått å auke løyvinga under
kap. 441 Oslo politidistrikt, post 1 Driftsutgifter med 75 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartihar ingen
merknader til de foreslåtte endringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 28 (2002-2003)
Om endringer i statsbudsjettet for 2002 under diverse kapitler administrert
av Justis- og politidepartementet. I denne proposisjonen under budsjettkapittel
441 post 1 Driftsutgifter kommer det frem at politiets utgifter
i forbindelse med ABCDE-konferansen i Oslo i juni 2002 hadde en
kostnad på 83 mill. kroner. Disse medlemmer synes dette
tallet virker vel høyt, selv om en ser nytten av politiets
arbeid under konferansen. Disse medlemmer forutsetter
at ressursbruken ved lignende konferanser i fremtiden holdes på et
så nøkternt nivå som mulig. Når
politiet prioriterer sine knappe ressurser bør politiet,
i sterkere grad enn det ressursbruken til ABCDE-konferansen tyder
på, ta hensyn til bekjempelse av den hverdagskriminaliteten
mange faktisk opplever.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet mener
at dersom Regjeringen ønsker å forestå særskilte
begivenheter som medfører betydelige budsjettmessige virkninger,
skal det ledsages av en stortingsproposisjon med forslag til tilleggsbevilgninger. Dette
vil gi større klarhet og forutsigbarhet for alle berørte
parter, enn dagens praksis hvor alt samles i en budsjettendringsproposisjon
i umiddelbar nærhet av budsjettårets avslutning.
Disse medlemmer har merket seg
at Oslo politidistrikt har måttet benytte seg av en utstrakt
overtidsbruk. Denne utstrakte overtidsbruken viser et reelt behov
for ytterligere midler for å møte den stadig økende
kriminaliteten i hovedstaden og skape trygghet for innbyggerne. Disse
medlemmer viser også til avsløringer hvor
det fremkommer at det nattetid har vært kun én
patrulje i sentrumsgatene, dette er en klar følge av at
politiet har måttet begrense sin aktivitet for å holde
seg mest mulig innenfor Regjeringens altfor trange budsjettrammer. Disse
medlemmer mener det vil bære galt av sted dersom
politiet vil måtte ta med seg det etterslep man sliter
med inn i det nye budsjettåret. Disse medlemmer vil
derfor foreslå en styrking på ytterligere 75 mill.
kroner til 150 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Kapittel 441 Oslo Politidistrikt
post 1 Driftsutgifter kan nyttast under kap.
440 post 1 økes med 150 000 000 kroner."
Det har vore ei stor auke i forbruket på kap.
460 Dei særskilde etterforskingsorgana, post 1 Driftsutgifter dei
siste åra. På bakgrunn av rekneskapstal og pårekna utvikling
blir det foreslått å auke løyvinga under
kap. 460 post 11 med 3,5 mill. kroner. For å dekkje opp
det auka behovet blir det foreslått å overføre
1 mill. kroner frå kap. 400 post 1. Det resterande behovet
på 2,5 mill. kroner blir foreslått gitt som ei
tilleggsløyving på kap. 460 post 1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,har ingen merknader til de foreslåtte
endringer under disse kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den generelle merknaden innledningsvis og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.
Utvik Senior-kommisjonen blei oppnemnd 8. mai 2002.
Kommisjonen skal granske omstende rundt forliset til Utvik Senior.
Kommisjonen treng totalt ei løyving på 8,5 mill.
kroner for å dekkje dei forventa utgiftene i samband med
arbeidet den skal gjere. På bakgrunn av dette blir det
foreslått ei løyving på 8,5 mill. kroner
på kap. 461 Særskilde ulykkekommisjonar, post
1 Driftsutgifter.
Komiteenhar ingen merknader til de foreslåtte endringer
under dette kapittel.
Under kap. 470 Fri rettshjelp blir post 70 Fri
sakførsel på bakgrunn av rekneskapstal og pårekna
utvikling foreslått redusert med 7 mill. kroner.
Post 71 Fritt rettsråd blei av Stortinget
i samband med revidert nasjonalbudsjett vedteke auka med 17 mill.
kroner, på bakgrunn av nye prognosar for talet på asylsøkjarar
i 2002. Utgiftene på posten er påverka av saksmengda
og omfanget av sakene, og er derfor vanskelege å rekne
ut. På bakgrunn av rekneskapstal og pårekna utvikling
blir det foreslått å auke løyvinga med 23,5
mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,har ingen merknader til de foreslåtte
endringer under disse kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den generelle merknaden innledningsvis og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.
Kap. 471 Staten sitt erstatningsansvar, post
70 Erstatning til voldsofra er ei regelstyrt overslagsløyving
for erstatningar etter voldsofferlova. På bakgrunn av rekneskapstal
blir det foreslått å auke løyvinga med
10 mill. kroner.
Post 71 Erstatningsansvar blir på bakgrunn
av rekneskapstal og pårekna utvikling foreslått
auka med 5 mill. kroner.
Komiteen har ingen
merknader til de foreslåtte endringer under dette kapittel.
På bakgrunn av rekneskapstal blir det
foreslått å redusere løyvinga under kap.
477 Erstatning til nordmenn som sat i japansk fangenskap under 2.
verdskrig, post 70 Erkjenningsyting med 5,5 mill. kroner.
Komiteen har ingen
merknader til de foreslåtte endringer under dette kapittel.
Stortinget har gitt samtykke til at Justisdepartementet kan
ta over Vardåsen leir for ein kjøpesum på 20
mill. kroner, og at beløpet kan betalast ut over tre år
og at 5 mill. kroner betalast ut i 2002. Kongsvinger fengsel vil bli
innlemma i husleigeordninga, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). På bakgrunn
av framdrifta i arbeidet med dei bygningsmessige endringane blir
det foreslått at eigedomen blir overdrege direkte frå Forsvarsbygg
til Statsbygg. Justisdepartementet vil betale ut dei første
5 mill. kroner i 2002.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
har ingen merknader til de foreslåtte endringer under dette
kapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg undrende til at presset i norsk økonomi til dels avhenger
av om den interne overføringen av Kongsvinger fengsel -
Vardåsen leir foretas over ett eller flere år.
Når det gjeld kap. 5630 Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon AS vart det for rekneskapsåret 2001
utbetalt eit utbytte på 5 948 622 kroner. Dette er 948
622 kroner høgare enn prognosane for budsjett 2002, som
vart lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2001-2002). På bakgrunn
av endelege rekneskapstal for 2001 blir det foreslått å auke
løyvinga med 948 622 kroner.
Komiteen har ingen
merknader til de foreslåtte endringer under dette kapittel.