Regjeringen understreker i meldingen verdipotensialet som ligger i å utnytte petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel og de store utfordringene som må løses for å nå verdiene.
Regjeringen har følgende målsettinger i olje- og gasspolitikken:
-
– Sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i framtiden.
-
– Legge forholdene til rette for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å sikre at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskaping og industriell utvikling i Norge.
-
– Føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig petroleumsvirksomhet og sameksistens mellom petroleumssektoren, andre næringer og miljøhensyn.
-
– Petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterk fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivå i virksomheten, og skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring.
-
– Bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel, samtidig som erfaringene fra internasjonal virksomhet kan bidra til videreutvikling av norsk kontinentalsokkel.
Regjeringen beskriver i stortingsmeldingen to utviklingsbaner for norsk kontinentalsokkel:
-
– Forvitringsbanen er en utvikling hvor petroleumsindustrien og myndighetene sier seg tilfreds med hva som er oppnådd. Langs forvitringsbanen stagnerer utviklingen av norsk kontinentalsokkel og den norske olje- og gassnæringen i løpet av de kommende 10-20 årene.
-
– Den langsiktige utviklingsbanen innebærer produksjon på norsk kontinentalsokkel av olje og gass i et hundreårsperspektiv. Viktige forutsetninger for at den langsiktige utviklingsbanen realiseres er at olje- og gassprisene holder seg på et rimelig høyt nivå, og at olje- og gassnæringen og myndighetene satser på å utvikle petroleumsressursene på en kostnadseffektiv måte.
Regjeringen mener en utvikling langs den langsiktige utviklingsbanen vil legge grunnlaget for en norsk olje- og gassnæring i hele dette århundret. Det er i dag få andre norske næringer med et tilsvarende langsiktig perspektiv. Forholdet til miljøet og andre brukere av havområdene er av stor betydning for den langsiktige utviklingen av virksomheten.
Verdien på Petroleumsfondet var ved årsskiftet
2001/2002 i overkant av 610 mrd. kroner (nå på drøye
625 mrd. kroner). I løpet av 30 år med petroleumsproduksjon
på norsk kontinentalsokkel er det likevel produsert mindre
enn en fjerdedel av de totale petroleumsressursene. Dette illustrerer
at de største verdiene i petroleumsvirksomheten ligger
foran oss, og at virksomheten har et langsiktig perspektiv i Norge
- norsk kontinentalsokkel har olje og gass for produksjon i et hundreårsperspektiv.
Olje- og gassvirksomheten er Norges største
næring målt i verdiskaping, og utviklingen på norsk
kontinentalsokkel er av stor betydning for utviklingen i norsk økonomi
og for industriell vekst. Olje- og gassaktivitetene på kontinentalsokkelen
står for en stor andel av statens inntekter gjennom statens
direkte økonomiske engasjement (SDØE), skatte-
og avgiftssystemet og statlig eierskap. Sektoren er en sentral bidragsyter
til finansieringen av velferdssamfunnet, og de valg og beslutninger
som tas har stor betydning for det norske samfunnet.
Petroleumssektoren stod i 2001 for om lag 23
pst. av brutto nasjonalproduktet i Norge og for om lag 45 pst. av
norsk eksport. Eksportverdien fra petroleumssektoren var i 2001
på 307 mrd. kroner, og andelen av de totale realinvesteringene
var om lag 22 pst.
Et hovedmål i petroleumspolitikken
er å bidra til fortsatt høy verdiskaping i sektoren,
samtidig som staten sikres en stor andel av verdiskapingen. I 2001
var statens inntekter fra sektoren 245 mrd. kroner, dvs. 32 pst.
av statens inntekter. Dette beløpet inkluderer en engangsinntekt
på 39 mrd. kroner fra salg av SDØE-andeler. Inntektsbeskatningen
og netto kontantstrøm fra SDØE står for
det aller meste av dette.
De mulighetene petroleumsvirksomheten gir for
verdiskaping og industriell aktivitet er det i første rekke olje-
og gassnæringen som kan utvikle og realisere, og samspillet
mellom myndighetene og de kommersielle og industrielle aktørene
i næringen er helt sentralt.
Regjeringen vil planlegge for og realisere at
Norge vil være en betydelig petroleumsprodusent og eksportør
for å bidra til å dekke det framtidige energibehovet. Det
er Regjeringens oppfatning at Norge ligger i forkant når
det gjelder en bærekraftig og forsvarlig petroleumsvirksomhet.
Regjeringen vil følge utviklingen i
oljemarkedet og eventuelt bidra med produksjonsbegrensende tiltak
hvis aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel
er negativt påvirket som følge av situasjonen
i oljemarkedet.
Regjeringen vil også i framtiden beholde
andeler i enkelte utvinningstillatelser og tillatelser til anlegg
og drift som tildeles på bakgrunn av lønnsomhets-
og ressurspotensialet. I tilleggstildelinger vil SDØE-andelene
som hovedregel reflektere eierandeler i tilstøtende felt
eller områder. Regjeringen har ingen aktuelle planer om
videre salg av SDØE-andeler.
De totale utvinnbare petroleumsressursene på kontinentalsokkelen
var ved årsskiftet 2001/2002 anslått
til 13,8 mrd. SM3 o.e. Av de estimerte
totale utvinnbare ressursene er 24 pst. solgt og levert, mens 29
pst. er omfattet av prosjekter i produksjon eller besluttet igangsatt.
Potensialet for videre virksomhet og verdiskaping
på norsk kontinentalsokkel er betydelig, og Regjeringen er
opptatt av at betydningen av petroleumsnæringen og petroleumspolitikken
har bred oppslutning i det norske samfunnet. Den sikrer verdiskaping,
inntekter og industriell utvikling, samtidig som den kan drives
på en bærekraftig og forsvarlig måte.
Regjeringen vil:
– satse
på å videreutvikle den norske olje- og gassnæringen
slik at den også på lang sikt bidrar til å finansiere
det norske velferdssamfunnet,
– arbeide for å legge
forholdene til rette for en konkurransedyktig olje- og gassindustri
basert i Norge,
– bidra til internasjonalisering
av den norske olje- og gassnæringen.
Regjeringen mener miljøpolitikken og
hvordan næringen forholder seg til miljøutfordringene
er viktig for utviklingen på norsk kontinentalsokkel. Olje-
og gasspolitikken må innrettes slik at den bidrar til en bærekraftig
utvikling av de norske petroleumsressursene.
Aktiviteter som leting, utbygging, produksjon
og transport av olje og gass medfører utslipp til sjø og
luft. Videre kan olje- og gassvirksomheten ved ankring, rør og
kabler og borekakshauger ha en fysisk påvirkning på havbunnen.
Det er viktig at oljeindustrien også i framtiden tar ansvar
for at miljøhensyn er en integrert del av virksomheten
allerede i planleggingsfasen, og at det kontinuerlig ses på muligheter
for å iverksette ytterligere tiltak i forhold til de miljøutfordringer
næringen står overfor.
Myndighetene må i svært mange
tilfeller foreta en avveining og finne en balanse mellom petroleumsvirksomhet
og miljøhensyn. Regjeringen vil arbeide for å løse
miljøutfordringene slik at verdiskapingen blir størst
mulig.
Det er i dag et høyt sikkerhets- og
beredskapsnivå for eventuelle akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten, og
Regjeringen ser det som svært viktig at det høye
sikkerhets- og beredskapsnivået i petroleumsvirksomheten
opprettholdes.
Regjeringen vil legge til rette for utslippsreduksjoner på norsk
kontinentalsokkel gjennom krafttilførsel fra land og vurdere
ulike ordninger for hvordan dette kan gjøres. Regjeringen
vil videre vurdere ulike ordninger for finansiering av kabler samt
nødvendig infrastruktur på land, utover bidrag
fra de enkelte rettighetshaverne. Regjeringen mener det også kan
være aktuelt å se etablering av gasskraftverk
med CO2-håndtering i sammenheng
med krafttilførsel til kontinentalsokkelen.
Regjeringen vil vurdere å redusere
utslippene knyttet til fakling på bakgrunn av en grundig
gjennomgang av miljømessige, sikkerhetsmessige og ressursforvaltningsmessige
konsekvenser.
Regjeringen ser det som viktig at det blir satset
på ny teknologi for å realisere miljøforbedringer
innen leting og produksjon av petroleum.
Forholdet mellom petroleumsvirksomheten og andre næringer
som også er avhengige av de norske havområdene
for sin virksomhet, er av stor betydning for den framtidige utviklingen
av olje- og gassnæringen i Norge.
Hensynet til fortsatt sameksistens mellom viktige samfunnsinteresser
som petroleumsvirksomhet, fiskerier og miljøhensyn er viktig
for muligheten til å utvikle ressurspotensialet
på norsk kontinentalsokkel. Utfordringer i forhold til
fiskerinæringen og bevaring av økosystemene kan
få økt aktualitet hvis petroleumsvirksomheten
i framtiden beveger seg inn i områder av stor betydning
for de norske fiskeriene, spesielt fra Lofoten og nordover.
Regjeringen ønsker å basere
framtidig petroleumsvirksomhet i havområdene fra Lofoten
og nordover på den sameksistensmodell som så langt
har ligget til grunn for de ulike næringers felles bruk
av havområdene, jf. St.meld. nr. 12 (2001-2002) "Rent og
rikt hav". Det omfattende systemet med konsekvensutredninger i alle
faser av petroleumsvirksomheten er et viktig element i denne sameksistensmodellen.
I den grad det skulle oppstå situasjoner der det synes
umulig å oppnå god sameksistens mellom de to næringene,
vil Regjeringen vurdere opprettelsen av petroleumsfrie fiskerisoner.
Det er knyttet særlige miljøutfordringer
til framtidig petroleumsvirksomhet både i Norskehavet og
Barentshavet. For å sikre at petroleumsvirksomheten i de
nordlige havområdene skjer innenfor forsvarlige miljørammer,
har Regjeringen satt i gang arbeid med en utredning av konsekvenser
av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet.
Utredningen har som formål å presentere de mest
sentrale problemstillingene knyttet til miljømessige, fiskerimessige
og samfunnsmessige konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet
i området. Den ferdigstilte utredningen vil være
et selvstendig dokument og legges til grunn for den videre politiske
behandlingen av spørsmålet om betingelser og forutsetninger
for helårig petroleumsvirksomhet i området.
I St.meld. nr. 12 (2001-2002) "Rent og rikt
hav" foreslår Regjeringen en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning
av våre havområder. Regjeringen mener det er viktig å foreta
en vurdering og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktivitet
kan komme i konflikt med viktige miljøinteresser. Dette
gjelder bl.a. Barentshavet. Regjeringen ønsker å etablere
helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder, og som
et første skritt skal det utarbeides en helhetlig forvaltningsplan
for Barentshavet.
Oljeselskapene må ha utslippstillatelse
fra Statens forurensingstilsyn for utslipp av kjemikalier og olje
til sjø, og selskapene er i denne forbindelse pålagt
regelmessig overvåking av det marine miljøet.
Norge har de siste 15-20 årene regulert utslippene til
sjø fra petroleumsvirksomheten stadig strengere, og det
stilles i dag svært strenge krav til dokumentasjon av innholdet
av miljøfarlige stoffer i kjemikalier som planlegges brukt. Tiltak
for reduserte utslipp til sjø vurderes også i
forbindelse med behandling av PUD/PAD. I tillegg er målet
om null miljøfarlige utslipp til sjø innen 2005
et viktig tiltak for å redusere negative konsekvenser petroleumsvirksomheten
kan ha for det marine miljøet.
Regjeringen vil sikre at målet om nullutslipp
til havs blir realisert, jf. St.meld. nr. 12 (2001-2002) "Rent og rikt
hav". Målet omfatter både utslipp av olje og naturlig
forekommende kjemiske stoffer i produsert vann. Arbeidet med null
miljøfarlige utslipp til sjø er også ett av
flere svar på utfordringene petroleumsvirksomheten står
overfor i framtidig virksomhet i nordlige havområder.
Oljeselskapenes tilgang på nytt prospektivt
leteareal og konsesjoner er vesentlig for oljeselskapenes virksomhet
i Norge og den framtidige utviklingen på norsk kontinentalsokkel.
Lete- og konsesjonspolitikken må tilpasses slik at den
legger grunnlaget for et stabilt, tidsriktig og jevnt aktivitetsnivå for
framtidig verdiskaping. Om lag 60 pst. av norsk kontinentalsokkel
er åpnet for letevirksomhet, og 9 pst. av åpent
område er for tiden tildelt i form av utvinningstillatelser.
Regjeringen har i meldingen introdusert tiltak
for å møte utfordringene petroleumsaktiviteten
står overfor. For å nå de langsiktige
målene må oljeindustrien arbeide aktivt med å gjøre
sin leteaktivitet så effektiv som mulig og samtidig ta
behørig hensyn til miljø- og fiskeriinteressene.
Industriens utvikling og implementering av ny teknologi innen blant
annet boring, seismikk og tolkning av data vil være avgjørende.
Myndighetene må sikre industrien en
jevn tilgang på prospektivt leteareal gjennom nye tildelinger
i områder som er åpnet for petroleumsaktivitet.
Dyphavsområder vest i Norskehavet er særlig interessante
med tanke på å gjøre store nye funn,
og de nordlige havområdene ved Lofoten og i Barentshavet
er interessante for olje- og gassindustrien. Regjeringen legger
til grunn at det er behov for mer informasjon før en utvider
petroleumsaktiviteten i disse områdene.
Det er betydelige oljeressurser igjen på norsk
kontinentalsokkel - og som befinner seg i felt som er i produksjon
eller i nærheten av eksisterende infrastruktur. Regjeringen
vil bidra til at den langsiktige utviklingsbanen blir realisert,
dette er forutsatt en effektiv letevirksomhet for å påvise
uoppdagede ressurser. Mer enn 60 pst. av de totale oljeressursene
er ennå ikke produsert, og Regjeringen mener at myndigheter
og industri bør ha en felles målsetting om å øke
den gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje til minst 50 pst.
Kontinentalsokkelen kjennetegnes i dag av at
det er stor variasjon i modenhet i de forskjellige områdene.
I modne deler er det muligheter for å kunne påvise
mindre ressurser som er lønnsomme å utvinne dersom
de kan tilknyttes allerede eksisterende installasjoner. Det er viktig
at slike små funn blir påvist og utbygd før
de store installasjonene i området blir stengt ned, noe
som stiller krav til effektivitet i tildelingssystemet i modne områder.
Regjeringen foreslår i meldingen forhåndsdefinerte,
faste leteområder i modne deler av kontinentalsokkelen.
Myndighetene må gjennom sin lete- og
konsesjonspolitikk legge grunnlaget for at de tidskritiske ressursene
i modne områder blir påvist og utbygd innenfor levetiden
til de eksisterende installasjonene. Regjeringen har bestemt at
det skal opprettes et fast, forhåndsdefinert leteområde,
hvor det vil bli gjennomført årlige tildelinger.
Industrien slipper med dette å måtte forholde
seg til de ordinære utlysningene av nytt areal, og vil
til enhver tid vite hvilke arealer som er tilgjengelig i modne områder
i de kommende årene. Selskapene vil ha mulighet til å levere
inn søknader på utvinningstillatelser gjennom
hele året, og dermed selv kunne velge når de ser
det som mest hensiktsmessig å søke.
Opprettingen av dette faste letearealet vil
følge rutinene rundt utlysning av areal i ordinære
konsesjonsrunder, hvor det blir tatt hensyn til miljø-
og fiskeriinteresser. Etter hvert som nye områder modnes,
vil det være naturlig å inkludere også disse
i det forhåndsdefinerte området.
Den norske gassvirksomheten er inne i en omstillingsperiode
hvor det blir foretatt en rekke endringer i gassforvaltningen. Omstillingen
har som formål å sikre verdiskapingen på langsiktig
basis, som innebærer å sikre en effektiv utvikling
av ressursene på norsk kontinentalsokkel.
Gassforhandlingsutvalget (GFU) ble permanent avviklet
fra 1. januar 2002, og selskapene avsetter nå sin gass
individuelt. Det er etablert et statlig eiet selskap, Gassco AS,
som opererer gassrørledningsnettet, og ytterligere endringer
i organiseringen av gasstransporten er satt i gang.
Gassmarkedsdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen og
vil bli fullt ut gjennomført i norsk lovgivning. Norsk implementering
av gassmarkedsdirektivet innebærer at andre enn eierne
av norske rørledninger får adgangsrett. Rettighetshaverne
har meddelt departementet at de er enige om vilkårene for
etablering av en ny felles eierstruktur for gasstransportsystemet
på norsk kontinentalsokkel gjennom fusjon av de ulike interessentskapene
i ett nytt interessentskap, jf. St.prp. nr. 36 (2000-2001) og Innst.
S. nr. 198 (2000-2001). Departementet arbeider med å utforme
nye regler for adgang til rørledningene og for tariffastsettelse.
Utviklingen i gassmarkedet vil være
av avgjørende betydning for utviklingen av norsk gassvirksomhet. Gass
er den viktigste primære energibæreren i Europa etter
olje, og det er forventet at forbruket av gass vil øke
betydelig de neste ti årene. Norge er en av de største
leverandørene av gass til det europeiske markedet. Ut fra
ressurssituasjonen på norsk kontinentalsokkel vil norsk
gass være et viktig bidrag til å dekke den økte gassetterspørselen
i Europa.
Naturgass vil spille en stadig viktigere rolle
i den norske petroleumsvirksomheten. Prognoser fra Oljedirektoratet
viser at det på norsk kontinentalsokkel er grunnlag for å se
gassproduksjonen i et hundreårsperspektiv. En forutsetning
for dette er at det blant annet utvikles ny teknologi.
Ut fra ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel vil
det være betydelig grunnlag for inngåelse av nye gassalg
og utbygging av nye felt.
Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel
har lagt grunnlaget for utviklingen av en norskbasert olje- og gassnæring
med kompetanse i de fleste fasene i virksomheten for leting, utbygging
og utvinning av olje og gass, herunder landbasert virksomhet. Med
den norskbaserte olje- og gassnæringen menes de norske oljeselskapene,
leverandørindustrien og forsknings- og utdanningsinstitusjonene
med tilknytning til petroleumsindustrien. Aktørenes forankring
i den norskbaserte olje- og gassnæringen avhenger av i
hvor stor grad virksomheten bidrar til verdiskaping i Norge. Lokalisering
av hovedkontor og enheter for teknologiutvikling til Norge er viktige
parametere for å vurdere om virksomheten bidrar til å styrke
olje- og gassnæringen og norsk industri generelt. De norske
oljeselskapene har vært og er drivkrefter i oppbyggingen
av en norsk leverandørindustri og i utnyttelsen av ressursbasen
på norsk kontinentalsokkel. Det er også i framtiden viktig
at disse selskapene har hovedkontorer i Norge.
Oljeselskapene på norsk kontinentalsokkel
utgjør kjernen i olje- og gassvirksomheten. På norsk
kontinentalsokkel har vi i dag 29 selskaper som er rettighetshavere,
hvorav 13 er operatører. Oljeselskapenes virksomhet omfatter
leting, utbygging og produksjon.
Olje- og gassvirksomheten medfører
svært store investeringer og driftskostnader. I 2001 var
investeringene i overkant av 60 mrd. kroner, mens driftskostnadene
var på om lag 30 mrd. kroner. De indirekte økonomiske
effektene på både sysselsetting og produksjon i
landbasert virksomhet er betydelige, og Teknologibedriftenes Landsforening
(TBL) har estimert at petroleumsvirksomheten indirekte bidrar til
ca. 220 000 arbeidsplasser fordelt over hele landet.
En annen vesentlig del av olje- og gassnæringen
er forsknings- og utdanningsinstitusjonene, som har en grunnleggende
funksjon i næringen ved å stå for utdanning,
videreutdanning og forskning og utvikling av ny teknologi.
Departementet viser i meldingen til at konsolidering og
oppkjøp i petroleumssektoren har gjort at mange foretak
som opprinnelig var norskeide nå har utenlandske majoritetseiere.
Dette gjelder bl.a. for foretak innen seismikk og boreoperasjoner.
Norsk industri har i dag en relativt svak posisjon i de segmentene
som forventes å gi størst framtidig verdiskaping
- bl.a. brønntjenester og boreoperasjoner. Disse segmentene
kjennetegnes av høye kapitalkostnader og intensiv forskning
og teknologiutvikling.
Olje- og energidepartementet har i dialog med
den norskbaserte olje- og gassnæringen arbeidet med å styrke
norsk kontinentalsokkels, så vel som industriens, konkurransekraft.
Prosessen er kjent som KonKraft, og Regjeringen
vil gjennom KonKraft arbeide aktivt for å videreutvikle
den norske olje- og gassvirksomheten. KonKraft tar opp alle forhold
som påvirker næringen - blant annet finansielle
forhold, internasjonalisering, forskning og utvikling og helse-,
miljø- og sikkerhetsspørsmål. Det er
opprettet en møteplass ("Topplederforum") hvor næringen
og myndighetene kan drøfte overordnede problemstillinger
og forslag til konkrete tiltak.
Olje- og gassnæringen er en svært
viktig drivkraft for innovasjon og utvikling av teknologi og arbeidsprosesser
i øvrig norsk næringsliv. Dette gir betydelige
positive ringvirkninger til annen norsk industri.
Olje- og gassnæringen i Norge og internasjonalt
er i kontinuerlig forandring. I de siste årene har endringene spesielt
vært store blant de internasjonale oljeselskapene. En viktig
forutsetning for langsiktig utvikling av den norskbaserte olje-
og gassnæringen er at selskaper med strategisk betydning
i verdikjeden har norsk forankring. Det innebærer at selskapene
har lokalisert hovedkontorfunksjoner og/eller enheter for
teknologiutvikling i Norge. Disse enhetene er av stor betydning for
den langsiktige utviklingen i leverandørindustrien og ringvirkningene
industrien har for annet norsk næringsliv. Når
det gjelder leverandørindustrien vises det til at man også i
tiden framover må være forberedt på betydelige
strukturelle endringer. Regjeringen vil arbeide for å legge
forholdene til rette for en konkurransedyktig leverandørindustri
basert i Norge.
Framtiden til den norske olje- og gassnæringen avhenger
av at den lykkes internasjonalt. Departementet viser til at Norsk
petroleumsindustri i dag har gode forutsetninger for å ekspandere
i utemarkedene fordi norsk kontinentalsokkel til nå har
vært ledende på mange viktige områder.
Dette gjelder både oljeselskapene og leverandørindustrien.
De norske selskapenes hjemmearena minsker imidlertid i betydning,
og det er helt nødvendig å rette inn innsats og
også lykkes internasjonalt for fortsatt å være
blant verdens betydeligste offshoreoperatører.
Regjeringen ønsker å bidra
til at norsk industri får gjennomslag i internasjonale
markeder. Basert på industriens konkurransedyktighet og
strategier for internasjonalisering ønsker myndighetene å legge
forholdene til rette for internasjonalisering, og det vises til at
Intsok ble etablert i 1997 for å bistå bedriftene
i internasjonaliseringsprosessen.
Regjeringen legger til grunn at de norske selskapene utviser
en høy etisk standard og setter samfunnsansvar på dagsorden
i sitt internasjonale engasjement.
Staten har et betydelig engasjement innenfor
norsk petroleumsvirksomhet gjennom statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE), som majoritetseier i Statoil
ASA og som minoritetseier i Norsk Hydro ASA. Staten har i 2001 etablert
to nye statsaksjeselskaper: Petoro AS (forvalterselskap for SDØE-porteføljen)
og Gassco AS (nytt operatørselskap for transport av naturgass).
De statlige virkemidlene i petroleumspolitikken
har vært vurdert og tilpasset de utfordringer staten til enhver
tid har stått overfor, og det er gjennomført store strukturelle
endringer i det statlige eierskapet. - Ved behandlingen av St.prp.
nr. 36 (2000-2001) ble det besluttet at staten kunne selge inntil
21,5 pst. av SDØE, 15 pst. til Statoil og 6,5 pst. til
andre selskap enn Statoil. Videre ble det besluttet å ta
inn nye eiere i Statoil, men staten skulle beholde 2/3
av aksjene i selskapet.
Staten har solgt utvalgte SDØE-andeler
til Statoil samt at staten har kjøpt noen eierandeler fra
Statoil, et nettosalg tilsvarende 15 pst. av verdien av den opprinnelige
SDØE-porteføljen. Olje- og energidepartementet
har videre gjennomført salg tilsvarende 6,4 pst. av verdien
av SDØE-porteføljen etter at 6,5 pst. ble lagt
ut for salg i september 2001. Statoil ble delprivatisert og børsnotert
18. juni 2001. Staten eier 81,8 pst. av aksjene i selskapet.
Statoil er operatør av de fleste feltene
hvor staten har SDØE-andeler. Regjeringen forutsetter at
Statoil også i tiden framover vil være en stor
eier, rettighetshaver og operatør på norsk kontinentalsokkel.
SDØE er fortsatt meget viktig for statens inntekter fra
petroleumsvirksomheten, og Regjeringen vil videreføre SDØE-deltakelse
når nytt areal tildeles - der det er gode grunner for en
slik deltakelse.
Den statlige eierandelen i selskapene Statoil
og Norsk Hydro har relativt sett en mindre finansiell betydning,
men er avgjørende for å sikre en langsiktig forankring
av selskapene i Norge. Regjeringen mener en betydelig statlig eierandel
i begge selskapene er nødvendig for å sikre det
norske samfunn størst mulig verdiskapning fra hele olje-
og gassklyngen.