Det understrekes at levesettet er avgjørende
for folks helse, og at et riktig sammensatt kosthold og regelmessig
fysisk aktivitet kan minske forekomsten av hjerte- og karsykdommer
i betydelig grad, minske forekomsten av kreft med en tredjepart
og forhindre økningen i overvekt og diabetes type 2. Det
uttales at røyking er vår tids viktigste enkeltårsak
til sykdom og tidlig død, og at mange unge og voksne får
alvorlige sosiale problemer og helseproblemer som følge
av bruk av rusmidler. Mye tyder på at fysisk inaktivitet
er i ferd med å bli framtidens store helseproblem.
Regjeringens mål er å få til
en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt
fysisk aktivitet. Dette vil Regjeringen oppnå gjennom en
samlet strategi for fysisk aktivitet som skal omfatte tiltak på flere
samfunnsområder og arenaer - i barnehage, skole, arbeidsplass,
transport, hjem, nærmiljø og fritid. Dette innebærer
en allianse mellom den enkelte, organiserte interesser i samfunns-
og arbeidsliv, arbeidsgivere og myndigheter på ulike nivåer.
Det vises til St.meld. 39 (2000-2001) Friluftsliv – Ein
veg til høgare livskvalitet, St.meld. nr. 14 (1999-2000)
Idrettslivet i endring og St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i
byer og tettsteder.
Regjeringen vil bringe helsemessige hensyn sterkere inn
i transportpolitikken. I tillegg til miljøfaktorer som luftforurensning
og støy vil arealbruk, framkommelighet og trafikksikkerhet,
også for myke trafikanter, være blant de faktorer
som skal vurderes.
For å få økt fysisk
aktivitet vil Regjeringen:
– Styrke
sykkelens rolle som transportmiddel spesielt i de større
by- og tettstedsområdene i sammenheng med utarbeidelsen
av en Nasjonal sykkelstrategi og Nasjonal transportplan 2006-2015.
– Vurdere tiltak som kan øke
aktivitetsnivået og bedre kvaliteten på den fysiske
aktiviteten i skolen og i skolefritidsordningen
– Evaluere kvaliteten i undervisningen
i kroppsøving
– Iverksette en systematisk utprøving
av samarbeidstiltak i skolen
– Styrke informasjonen overfor
skoleeiere om tilskuddsordninger som kan knyttes til å utbedre
skolens anlegg for aktivitetsformål
– Sikre at personell i barnehager
har kompetanse om bevegelse og fysisk aktivitet og helse
– Arbeide for at fysisk aktivitet
inngår i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet
– Utvikle en kunnskapsbase om
sammenhengen mellom livsstil, fysisk aktivitet og helse
– Vurdere om dagens tiltak på idrettsområdet
i tilstrekkelig grad også tar hensyn til folkehelseperspektivet
Det uttales at ernæringspolitikken
må bidra til at befolkningens kosthold får en
sammensetning som er i tråd med Sosial- og helsedirektoratets
anbefalinger. For å bedre ernæringssituasjonen
vil Regjeringen:
– Vurdere
hvordan lovverket kan legge forholdene til rette for et bedre kosthold,
sikre rettigheter og påvirke produksjonen og tilbudet av
matvarer
– Fremme amming og spedbarnsernæring
– Etablere en permanent funksjon
som nasjonal amme-koordinator
– Utprøve gratis utdeling
på helsestasjoner av vitamin D-tilskudd til risikogrupper
for å forebygge rakitt.
– Kartlegge måltidssituasjonen
i barnehager som grunnlag for å påvirke barns
kostholdsvaner.
– Følge opp forslagene
fra den nedsatte arbeidsgruppen for Mat i skolen
– Sikre midler til finansiering
av abonnementsordningen for frukt og grønnsaker i grunnskolen
– Sikre at temaene mat og ernæring
inngår i førskolelærerutdanningen og
at det får plass i noen av de aktuelle fagene som kan inngå i
allmennlærer-, faglærer- og yrkesfaglærerutdanningene
– Sikre oppfølging av
prosjektet med gratis kokebok til alle landets 9.-klassinger.
– Stimulere til økt forbruk
av frukt og grønnsaker
– Bidra til økt fokus
på kvalitetsarbeid for frukt og grønnsaker i alle
ledd av produksjon og frambud.
– Videreutvikle arbeidet for tilrettelegging
for gode matvalg på arbeidsplassen, i kantiner og andre storhusholdninger
Regjeringen vil rette tobakksforebyggende politikk inn
mot å hindre passiv røyking, redusere rekruttering av
nye røykere og redusere antall dagligrøykere. Regjeringens
mål er at andelen unge som røyker skal halveres
i løpet av 5 år. Regjeringens langsiktige visjon er
en røykfri ungdomsgenerasjon.
For å forebygge tobakksskader vil Regjeringen:
– Iverksette
en femårig massemediekampanje mot røyking
– Iverksette en lovendring som
innebærer røykfrie serveringssteder
– Utrede innføring av
en bevillingsordning for salg av tobakk
– Iverksette tiltak for å bedre
gjennomførbarheten av skoleprogrammet VÆR røykFRI
– Vurdere å regelfeste
et generelt røykeforbud ved videregående skoler
og innføre krav om at skolene skal ha egne handlingsplaner
for røykfrihet Videreføre arbeidet med å utdanne
kursledere i røykeslutt
– Videreføre arbeidet
med å utdanne kursledere i røykeslutt
– Etablere røykfrie sykehus
og tilbud om hjelp til røykeslutt for ansatte og pasienter
– Vurdere nærmere om
det er hensiktsmessig å innføre illustrasjoner
som del av helseadvarselen på tobakkspakningene
– Bidra til at Verdens helseorganisasjons tobakkskonvensjon
som framlegges for Helseforsamlingen i mai 2003, får bredest
mulig oppslutning blant medlemslandene
– Gjøre tobakksbekjempelse
til en integrert del av bistandspolitikken både multinasjonalt
og bilateralt
Det vises til at Regjeringen i 2002 la fram
Handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen legger grunnlaget
for arbeidet med rusmiddelspørsmål i perioden 2003-2005
og representerer en samlet strategi for forebygging, behandling,
rehabilitering og skadereduksjon. Politidirektoratet har utarbeidet
en handlingsplan for politiets narkotikabekjempelse i perioden 2003-2008.
Av andre tiltak for å forebygge rusmiddelproblemer, nevnes
at Regjeringen vil:
– Tilrettelegge
for implementering av kunnskapsbaserte forebyggende tiltak, herunder
bruk av kontrollpolitiske virkemidler
– Utvikle lokalbaserte programmer
rettet mot skjenke- og salgssteder, foreldre og ungdom
– Gjennomføre landsdekkende
informasjons- og holdningskampanjer rettet mot ungdom, misbruk hos
voksne, voksne som rollemodeller og punktavhold
– Implementere programmet Ansvarlig
vertskap i de største byene
– Tilrettelegge for å utvikle
kompetanse i helsetjenesten om hvordan risikodrikking kan avdekkes
tidlig
– Identifisere risikogrupper og
sette i verk tiltak blant barn og unge
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en tilskuddsordning som fullfinansierer utdeling av gratis frukt
og grønnsaker daglig til alle elever i barne- og ungdomsskolen.
Tilskuddsordningen kanaliseres gjennom Statens råd for
ernæring og fysisk aktivitet."
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne
at forskning viser at riktig kosthold har stor betydning for helsen
og det å kunne forebygge sykdom.
Forslagsstillerne mener at selv om nyere undersøkelser
viser at barn og ungdommer på mange områder har
et tilfredsstillende kosthold, så er sukkerforbruket for
stort og inntaket av frukt og grønnsaker og andre kostfiberrike
matvarer for lavt.
Det uttales at gode kostvaner etableres lettere
tidlig i livet, og at det derfor er viktig å legge til
rette slik at barn og ungdom kan innarbeide inntak av frukt og grønnsaker
som en naturlig del av kostholdet.
Det vises til at det er etablert en abonnementsordning på frukt
og grønnsaker der 1 125 skoler deltar. Ordningen fungerer
ved at elevene (foresatte) selv betaler for abonnementet som koster
ca. 400 kroner pr. år, mens staten bidrar gjennom en tilskuddsordning. Forslagsstillerne
framholder at undersøkelser viser at ved de skoler som
har etablert en slik abonnementsordning, deltar gjennomsnittlig
40-50 prosent av elevene i abonnementsordningen, mens det på skoler
der det er gjennomført gratis prøveordning, deltar
90 prosent.
En av strategiene er å skape gode forutsetninger
for å kunne ta ansvar for egen helse. Det handler i stor
grad om å ta sunne livsstilsvalg. Mange av våre
folkesykdommer er livsstilssykdommer, og det er dokumentert at regelmessig
fysisk aktivitet og et riktig sammensatt kosthold kan forebygge
og dermed redusere forekomsten av for eksempel hjerte- og karsykdommer,
kreft, overvekt og diabetes type 2. Komiteen vil
understreke betydningen av at gode vaner opparbeides i barneårene,
bl.a. legges grunnlaget for overvekt i tidlig alder, og vil derfor
legge hovedvekten på denne gruppen når tiltakene
drøftes.
Komiteen vil likevel presisere
at folkehelsearbeid inkluderer alle grupper i befolkningen. Komiteen har
merket seg at Regjeringens mål er å få til
en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk
aktivitet. En strategi for å nå dette målet
må omfatte "tiltak som skal påvirke både
den enkeltes holdninger og atferd gjennom generell opplysning, veiledning
i helsetjenestene, lavterskeltilbud og muligheter for organisert
og egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet
og på arbeidsplassen". I tillegg må den "omfatte
tiltak som tilrettelegger våre omgivelser på en
måte som gjør det lettere for alle å velge
en aktiv livsstil og å inkludere fysisk aktivitet i daglige rutiner"(s.29).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på sammenhengen
mellom samfunnsutvikling og helse. Et samfunn sterkt prega av konkurranse
på viktige arenaer som skole og arbeidsliv, og der de som
faller utenfor blir utstøtt som tapere, og opplever at
det ikke er bruk for dem, vil forsterke en slik tendens.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at befolkningens
adferd kan endres betydelig over tid. Folk gjør det som
er moderne, enkelt, billig, behagelig, lovlig og tilgjengelig. Disse prinsippene
må derfor være utgangspunktet når en forebyggende
helsestrategi skal formes. Mennesket har frie valg og vil gjøre
mye for å holde seg frisk, men hva det i realiteten gjør,
er i stor grad bestemt av de sosiale levekår. Lover og
andre overordnede tiltak på samfunnsnivå er det
viktigste verktøyet i folkehelsearbeidet. Kommunehelsetjenesten
kan i tillegg legge til rette for individuell veiledning og tiltak
for grupper, som for eksempel vil ha glede av kostholdsveiledning
og eventuelt rimelige tiltak for økt fysisk aktivitet.
For komiteen er det
viktig å presisere at idrett har en egenverdi, gleden ved
idrett og fysisk aktivitet, i tillegg til en nytteverdi i form av
helse.
Komiteen vil peke på at
mange i sin høringsuttalelse foreslo at alle barn i grunnskolen
burde ha en time fysisk aktivitet hver dag, bl.a. Den norske lægeforening
og Norsk Fysioterapeutforbund. Komiteen har merket
seg at Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at slik aktivitet
ikke må knyttes opp til kroppsøvingstimer, for å dempe
krav til mestring og prestasjon. Dette er komiteen enig
i. Derimot mener komiteen at det er viktig at fysisk
aktivitet blir spredd ut på alle dagene i uken og ikke
samlet i større bolker. Slik blir det en naturlig del av
hverdagen. Norske barn har i større grad overtatt den voksne
livsstilen med stillesittende aktiviteter, og leken er flyttet innendørs.
Fysisk aktivitet er ikke bare forebyggende på overvekt;
det stimulerer også den motoriske utviklingen, gir grunnlag
for hvordan man kan ta i bruk våre rike friluftsmuligheter
her i landet, og forsterker fellesskapsfølelsen med andre.
Det har lenge vært kjent at fysisk aktivitet er bra også for
vår psykiske helse, og øker forutsetningene for å lære,
skaper arbeidsglede, øker konsentrasjonen, selvtilliten
og hukommelsen, utvikler samarbeidsevnene og gir hvile. Det er også en teori
at risikoatferd - sensation seeking- kan ha en forebyggende effekt
på rusmiddelmisbruk (kilde: Norges idrettshøgskole).
De som får for lite utfordringer eller vokser opp i for
beskyttende omgivelser, er ofte utsatt for å bli involvert
i negativ risikoatferd. Mange av de problemer man får knyttet
til stoffmisbruk og kriminalitet, utvikler seg nettopp i ungdomsårene
hvor fysisk aktivitet og spenning er en viktig dimensjon i de unges
liv. Gjennom fysisk aktivitet styrkes selvbildet, det gis utløp
for spenningsbehovet, grenser flyttes, og fysisk velvære
oppnås. Komiteen mener det er et positivt
signal at Regjeringen vil iverksette en systematisk utprøving
av samarbeidstiltak i skolen med utgangspunkt i den svenske Bunkeflomodellen,
men tilpasset norske forhold og ulike klassetrinn. Dette med sikte
på kunnskap som grunnlag for å vurdere videre arbeid.
Flere skoler i Buskerud er imidlertid allerede engasjert i Bunkeflomodellen,
noe som betyr en økt satsing på fysisk aktivitet.
Buskerud fylke anser modellen som så viktig at det ønsker
at alle fylkets skoler skal bli innlemmet. Komiteen mener
at høringsuttalelsene er svært vektige og resultatene
fra Buskerud og Sverige så positive at det skulle kunne
danne grunnlag for å gå et steg videre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til Kvalitetsutvalget som blant annet vurderer innholdet
i grunnopplæringen, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i sin
oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling vurdere hvordan
skolen kan legge til rette for mer daglig fysisk aktivitet for elevene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle barn i grunnskolen har fysisk aktivitet minst én
time hver dag i skoletiden."
Komiteen er enig i at det legges
opp til mer obligatorisk fysisk aktivitet i grunnskole og videregående skole.
Komiteen vil gjerne understreke
meldingens fokus på bygging av lokale partnerskap. Idrettsbevegelsens
iboende mulighet til aktivt å bidra til folkehelsen gjennom
sitt landsomfattende idrettstilbud i gode sosiale miljøer
forutsetter samarbeid mellom det offentlige, private, idrettslag
og individer i lokalsamfunnet. Gjennom å ta i bruk idrettens
vilje til aktivt medansvar, kan det offentlige løse ut
betydelige frivillige ressurser som kan utgjøre et viktig
bidrag til folkehelsen.
Komiteen støtter meldingens
fokus på økt fysisk aktivitet som forebyggende
virkemiddel. Dersom den offentlige innsatsen på dette området
skal nå flest mulig, må virkemidlene settes inn
der man treffer alle, og der innsatsen kan resultere i varige positive
vaner. Komiteen vil derfor sterkt støtte
satsingen på økt fysisk aktivitet i skolehverdagen,
og vil gjerne målsette ambisjonen til én time
fysisk aktivitet hver dag. Dog er det viktig å understreke
at komiteen i tillegg til å jobbe for økt
antall kroppsøvningstimer i skolen ser mye bredere på denne
satsingen og arbeider for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen.
Dette omfatter mer enn antall kroppsøvningstimer og legger
opp til et aktivt samarbeid mellom forskjellige offentlige etater, skolene
selv og den frivillige bevegelse.
Meldingen beskriver Bunkeflomodellen fra Sverige, en
modell som er godt kjent i norsk idrett. Komiteen ønsker
en satsing bygget på Bunkeflomodellen, men videreutviklet
til norske forhold. Arbeidet med dette skjer i Buskerud, koordinert
av idretten i fylket. Fortsatt er det sentralt at helse er målet,
skolen er arenaen og idretten er den frivillige kraft i arbeidet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at dette må skje i en regi sammen
med idretten og derfor ikke utføres av det offentlige alene.
Stortingsmeldingen ønsker å åpne
opp for muligheten for leger til å preskribere fysisk aktivitet
på såkalt "Grønn resept". Dette som en
første alternativ behandling for mange lidelser, før
tradisjonell medikamentell behandling iverksettes. I erkjennelsen
av at kostnadene til "reparasjon" og forebyggende medikamentell
behandling øker eksepsjonelt bratt, er dette en fornuftig
satsing. Komiteen ønsker imidlertid å legge
vekt på at det offentlige ikke må bygge opp en struktur
for å levere fysisk aktivitet etter legenes forordninger
parallelt med de strukturene som allerede finnes i dag. Komiteen er
kjent med at det finnes kompetanse som legene bør kunne
benytte seg av, både idrettslag, andre frivillige organisasjoner
som turlag osv., og godkjente treningssentra til å levere
den fysiske aktiviteten som legene foreskriver. Dersom ordningen
i tillegg til å stimulere til egenorganisert fysisk aktivitet
kan løse ut frivilige ressurser og understøtte
det frivillige virket, tjener "Grønn resept"-tanken enda
flere funksjoner enn det direkte og åpenbare fokuset på fysisk
aktivitet som ligger i den opprinnelige ideen.
Oslo idrettskrets har i mange år gjennomført
sin satsing på lavterskel-treningstilbud til trygdede på dagtid.
Prosjektet "Aktiv på dagtid" henvender seg til trygdede
i Oslo. Der prosjektet tidligere hovedsakelig rettet seg mot arbeidssøkende
og pensjonister, har det etter hvert dreid i retning av å være
et tilbud for psykiatrien, felgselsvesenet og rusmiddelomsorgen.
Gjennom å tilby lavterskel aktivitetstilbud til personer
fra disse gruppene, når idretten fram med et aktivitetstilbud
til svært mange som ikke ville hatt samme gleden av det
om det var en del av "behandlingstilbudet". Modellen som ligger
til grunn for "Aktiv på dagtid" i Oslo kan lett "eksporteres"
og bli en modell også for andre fylker og storkommuner.
På lik linje med "Aktiv på dagtid",
bør etter komiteens mening også idrettens
satsing på "eldre", 55+, kunne videreutvikles
på landsbasis. 55+ bruker idrettens kompetanse
på idrett og fysisk aktivitet både til særskilte
tilbud i idrettslagene og direkte rettet mot eldresentra og andre
steder der eldre møtes.
Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å få til
en nasjonal mobilisering på bedre folkehelse gjennom fysisk
aktivitet. Dette vil Regjeringen oppnå gjennom en samlet
strategi for fysisk aktivitet. Regjeringen vil arbeide videre med
konkretisering og praktiske tiltak for å gjennomføre
strategien.
Komiteen mener at fysisk inaktivitet
er en av vår tids og framtidas største helseutfordringer.
Komiteen konstaterer at en rekke
sykdommer som nå øker betydelig i forekomst, har
direkte sammenheng med manglende fysisk aktivitet blant folk flest.
Komiteen ser at stadig flere
slanker seg. En eller annen slankekur er til stadighet i fokus.
Veldig ofte fører slik slanking til at kroppens egen forbrenning ødelegges,
og at langtidsvirkningen for den enkelte derfor ofte blir det motsatte
av vektreduksjon. Selv om det norske folk spiser færre
kalorier enn noen gang, så øker gjennomsnittsvekten.
Vi spiser mindre, men blir tyngre. Årsaken til dette er
selvsagt at folk rører seg stadig mindre. Komiteen vil
peke på behovet for å endre folks fokus fra slanking
til fysisk aktivitet.
Komiteen vil peke på at
undersøkelser dokumenterer svært stor helseeffekt
av en halv time daglig fysisk aktivitet med en intensitet som tilsvarer
rask gange. En adferdsendring i det norske folk der store deler
av befolkningen hadde innarbeidet en slik vane, ville gitt en formidabel
helseeffekt. Dette ville ført til sterk reduksjon i problemer
med for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol,
hjerte/karsykdommer, overvekt og diabetes. Dette ville
igjen ha ført til en betydelig nedgang i sykefravær,
uføretrygd og førtidspensjonering. Det
ville videre ha ført til betydelige innsparelser til medisinering
og sykehusinnleggelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor
at det haster med en konkretisering av en strategi for økt
fysisk aktivitet. En rekke konkrete tiltak må utprøves.
Ett eksempel kan være å prøve ut ved
noen bedrifter en modell som inkluderer gang/sykkeltid
til/fra arbeid i arbeidstida.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Planen må omfatte konkrete
tiltak på flere samfunnsområder. Partene i arbeidslivet
må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges
Idrettsforbund. Stortinget må på egnet måte
holdes orientert om arbeidet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til meldinga
side 28 der det pekes på at det er godt dokumentert at
fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet
og sykelighet generelt. Flertallet legger videre
vekt på at gode vaner må etableres så tidlig
som mulig med tanke på opprettholdelse senere i livet.
Ved å innlemme fysisk aktivitet som en naturlig del av
hverdagen, vil det være større sjanse for at sunne
vaner opprettholdes. Flertallet mener at skolen som
arena gir en unik mulighet for å nå alle barn
og unge.
Flertallet støtter synspunktene
til det nyetablerte Samarbeidsorganet for fysisk aktivitet (SOFA)
som er opptatt av at barn og unge skal få muligheten til å være i
bevegelse, opprettholde en aktiv livsstil og lære gode aktivitetsvaner
gjennom å være fysisk aktive i skolehverdagen.
Undersøkelser blant annet i det såkalte Bunkeflo-prosjektet
viser at effekten av å bruke tid på fysisk aktivitet
ikke går på bekostning av andre fag, men tvert
imot gir gevinst i form av bedre konsentrasjon.
Videre mener flertallet at for å tilrettelegge
for fysisk aktivitet i skolen er det viktig å vektlegge
– fysisk
hverdagsaktivitet inn i lærerutdanningen
– videreutdanningstilbud til lærere
– uterom i forbindelse med skolen
som legger til rette for lek og bevegelse
– fysisk aktivitet i skolefritidsordningen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
det må være et overordnet mål for den
statlige idrettspolitikken å bidra til idrettsdeltaking
og økt fysisk aktivitet for grupper som i dag ikke har
rimelige tilbud. Undersøkelser viser at kvinner over 17 år
deltar langt mindre i organisert idrett enn voksne menn. Den organiserte
idretten har få lavterskeltilbud for aktivitet og trening
for voksne kvinner. Kommersielle tilbud i for eksempel private treningsstudioer
nyttes i hovedsak av kvinner i godt betalte yrker i byene. Vi har
i dag ikke en idrettspolitikk som tilrettelegger for å nå målet
"idrett for alle". Dersom fysisk aktivitet skal bli viktigere i
utviklingen av en bedre folkehelse, så må øking
av midler til idrettsorganisasjonene prioriteres til grupper som
ikke nås i dag. Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå behovet
for støtteordninger til tiltak for fysisk aktivitet for
grupper som i dag bare har få og i hovedsak dyre tilbud."
Disse medlemmer ønsker
en politikk som stimulerer til økt fysisk aktivitet og
mener at det er mulig å legge til rette for et samfunn
som gir økt mulighet for økt fysisk aktivitet
i hverdagen ved samfunnsplanlegging og ved å minske forskjellene
i anledning til å drive fysisk aktivitet. Hver enkelt kan
ikke ha eneansvar for å holde seg i form.
Komiteens medlem fra Senterpartiet henviser
til side 29 i meldinga der det pekes på idretten som viktig
alliansepartner. Dette medlem viser dernest til at
det fra Senterpartiet er fremmet forslag i Dokument nr. 8:143 (2001-2002)
om å etablere et nasjonalt forsøk med samarbeid
mellom skole og idrettslag om tilbud til alle elever i grunnskolen
om én time fysisk aktivitet per dag.
Komiteen vil understreke
at det også finnes mange gode eksempel på at systematisk
bruk av kunst og kulturtiltak som virkemiddel i kampen for bedre
helse, og mot mobbing og dårlig læringsmilø,
har gitt oppsiktsvekkende resultater. Komiteen vil
nevne Natur-, Kultur- og Helsesenteret på Sem i Asker.
I evalueringen blir det pekt på nærmiljøgruppenes
(natur- og kunstbaserte aktiviteter) gledesbringende funksjon i
et åpent miljø blant folk som ønsker å styrke
sitt sosiale nettverk og sin generelle mestringsevne uten noen form
for diagnostisering eller behandling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at mange av de aktivitetene som Natur-, Kultur og Helsesenteret
på Sem i Asker driver, også praktiseres og kan
praktiseres av bl.a. frivillighetssentralene. Det er imidlertid
viktig at senteret på Sem får ressurser til å formidle
sine ideer og erfaringer ut til aktører og ildsjeler utover
i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det er viktig å utvikle
tiltak på flere arenaer for å hindre at de sosioøkonomiske helseforskjellene øker. Flertallet mener
det er viktig å legge vekt på gode eksempler på lokalt
kultur- og helsearbeid overfor grupper som ikke deltar i ordinære kulturtilbud.
Prosjektet FOLK i Nord-Trøndelag er et eksempel på tilbud
der kulturdeltakelse har gitt bedre helse, både direkte
ved kulturopplevelsene og indirekte ved positiv erfaring ved deltakelse
i et sosialt nettverk. Prosjektet viser gode resultater i forhold
til psykisk helse. Flertallet ser det som viktig
at denne typen samarbeidsprosjekter videreføres.
Flertallet viser til at det gjennom
flere år har vært gjennomført flere nasjonale
kultur- og helseprosjekter ut fra tanken om at aktiv bruk av kultur
og kultursatsing vil ha en positiv effekt på folkehelsa.
Det er etter hvert også god forskningsfaglig dekning for å kunne
si at kultur gir bedre livskvalitet og helse. Flertallet mener
derfor det er viktig å satse videre på denne type arbeid
- både for å styrke kultur som et viktig element i
folkehelsearbeidet og for å vinne mer erfaring og kunnskap
om sammenhengen mellom kultur og livskvalitet og helse.
Sammenhengen mellom kultur og helse framstår også tydelig
gjennom befolkningsstudier utført i Sverige av professor
Lars Olov Bygren ved universitetet i Umeå som viser at:
"… personer med høg kulturdeltakelse
har lavere dødelighet enn personer med lav kulturdeltakelse. Dette
gjelder uansett alder, kjønn, fysisk aktivitet, sykelighet
eller sosial gruppe. Økte kulturell deltakelse medfører
bedre helse og lavere kulturdeltakelse medfører dårligere
opplevd helse." ("Hälsa på lika villkor", Sveriges
off. utredninger, 2000:91, bilagsdel B)
Dette indikerer klart at et levende og aktivt
kulturtilbud som er lett tilgjengelig i lokalsamfunnet, vil kunne ha
en klart positiv effekt i et folkehelseperspektiv.
Komiteen viser til
at mange av våre folkesykdommer er lidelser som har sammenheng
med kosthold og livsstil. Det vil derfor være helsegevinster å hente
gjennom et sunnere kosthold. Komiteen mener at den beste
måten å gjøre dette på, er gjennom
positive virkemidler som holdningsskapende arbeid, opplysning og kunnskap.
Det er grunn til å tro at grunnlaget for et fornuftig kosthold
legges i tidlig alder. Derfor har både foreldre, barnehage
og skole en særlig viktig oppgave i så måte.
Spesielt er komiteen opptatt av skolens rolle. Både
gjennom heimkunnskapsfaget og ved den måten skolen legger
til rette for skolemåltidet på, kan skolens rolle
i arbeidet for et fornuftig og sunt kosthold styrkes. En god undervisning
i kosthold og matstell forutsetter at elevene har tilgang på gode
og varierte råvarer i undervisninga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at altfor
mange skoler mangler midler til å gjennomføre
en slik kvalitativt god heimkunnskapsundervisning. Bare gjennom økte
ressurser til kommunene er det mulig å bedre denne situasjonen.
De største ernæringsmessige
utfordringene i tiden fremover er å redusere inntaket av
fett (mettet fett), og å øke forbruket av grønnsaker
og frukt i alle deler av befolkningen. I tillegg er det viktig å stimulere
til økt forbruk av grove kornprodukt og fisk og redusert inntak
av sukker og salt. Komiteen vil vise til at mange
av våre folkesykdommer lar seg forebygge ved et samspill
av riktig kosthold og fysisk aktivitet. Og fordi overvekt og hjerteinfarkt
er vanligst blant grupper med lav sosial status, vil målrettede
tiltak for et sunnere kosthold hos denne utsatte gruppen bidra til å redusere sosiale
helseforskjeller. Dette vil komiteen ikke minst understreke
fordi menneskers sosiale plassering i samfunnet ofte går
i arv til neste generasjon. Det er en statistisk sammenheng mellom
foreldres utdanningsnivå og barns kostholdsvaner. Derfor
er det avgjørende for et sunt kosthold at skole og barnehage fremmer
et sunt mattilbud.
Dokument nr. 8:18 (2002-2003) inneholder et
forslag om å innføre en ordning med daglig utdeling
av frukt og grønt til alle elever i grunnskolen. Det vises
til at på skolene med en foreldrerbetalt abonnementsordning deltar
40-50 prosent av elevene, mens det på skoler der det er
gjennomført gratis prøveordning, deltar 90 prosent.
Skolefruktabonnementet koster 400 kroner hvert år. Det
inkluderer én grønnsak/frukt hver dag. Det
vises til svarbrev av 1. april 2003 fra helseministeren til komiteen. Komiteen er
tilfreds med at helseministeren allerede har etablert en abonnementsordning
i grunnskolen som mange elever benytter seg av. Komiteen har
merket seg at skolefruktordningen er etablert i alle fylker med
unntak av Finnmark, som vil bli inkludert i løpet av skoleåret
2003/2004. 25 prosent av alle skoler har valgt å delta
i ordningen. Komiteen forstår at gratis
tilbud om frukt og grønt i grunnskolen vil koste staten
ca. 350 mill. kroner per år. Derfor blir fullfinansiering
et spørsmål om økonomi. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 16 (2002-2003) i første
omgang foreslår å sikre midler til finansieringen
av abonnementsordningen for frukt og grønt i grunnskolen
gjennom prisnedskriving for alle elever som ønsker å delta,
og til administrasjon og markedsføring av ordningen. Det
skal dokumenteres i hvilken grad abonnementsprisen har betydning for
inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge. Om
ordningen bør være gratis, vil bli vurdert etter
at sammenhengen mellom abonnementspris og inntak er vurdert. Komiteen mener
det er viktig at fokus bør rettes mot at alle elever ved
alle skoler får tilgang til frukt og grønt i skolen
siden det tross alt ikke er flere enn G av landets skoler som deltar
i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at helseministeren vil komme tilbake
med en vurdering av forslaget når dokumentasjon foreligger. Flertallet går
inn for at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at helsestasjonene og skolehelsetjenesten må gis ressurser
som tillater satsing på kostholdsveiledning og oppfølging
fra svangerskap og opp gjennom alle barne- og ungdomsår.
Disse medlemmer vil understreke
at store adferdsendringer neppe vil oppnås i befolkningen
bare ved hjelp av individ- eller grupperettet informasjon fra helsearbeidere
om for eksempel sunt kosthold. Virkning av tiltak som påvirker
tilgjenglighet på sunne matvarer, er da sikrere virkemidler,
og slike bør utredes. Disse medlemmer vil
peke på at virkningen av å stille krav til næringsverdi
i ferdigmat bør utredes. Det bør på nytt
overveies om prispåvirkning og momsregulering kan være
generelle virkemidler for å oppnå en bedre ernæring.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å skape gode miljøer for gode vaner
på skole og arbeidsplasser. Når det gjelder skolemåltid,
mener disse medlemmer at det allerede kan konstateres
at deltakelse og pris synes å ha en sammenheng, og disse
medlemmer understreker hvor viktig det er at foreldres økonomi
verken skal føre til ulikheter i barns deltakelse i aktiviteter
eller i sunne måltider i grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
derfor at gratis frukt og grønt til grunnskoleelever innarbeides
på landsbasis i neste langtidsprogram.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det i mange kommuner er innført
abonnementsordninger som koster 400 kroner per år der elever
får frukt og grønnsaker på skolen. I
noen kommuner pågår en prøveordning der
dette er gratis. I disse kommunene er deltakelsen fra elevenes side
90 pst. Dette er om lag dobbelt så høy deltakelse
som i de kommuner der det betales egenandel. Disse medlemmer ser
på en ordning med gratis frukt og grønt til skoleelever
som et svært viktig tiltak i arbeidet med å utvikle
gode kostholdsvaner i befolkninga. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer gi sin støtte til forslaget i Dokument
nr. 8:18 (2002-2003) om å innføre en ordning med
daglig utdeling av frukt og grønnsaker til alle elever
i grunnskolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at WHO
i sin siste rapport om kosthold peker på en klar sammenheng
mellom sukker og overvekt. Hver dag drikker norske ungdommer i gjennomsnitt
en halv liter sukkerholdig brus. Det tilsvarer 50 gram sukker. Dagsbehovet
for en 11-13-åring er 58 gram. Sett i forhold til WHOs
anbefaling om at maksimum 10 pst. av den totale energien skal komme fra
sukker, ligger norsk ungdom på omtrent det dobbelte i dag.
Samtidig vet vi at mer frukt og grønnsaker reduserer sukkersuget.
Ungkost 2000, en undersøkelse gjort blant 9- og 13-åringer
i hele landet, viser at barn som spiser mye frukt, spiser mindre
sukker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
erfaringer fra andre land med gratis skolefrukt (England) viser
at barn blir roligere, klager mindre på at de er sultne
og at det derfor bedrer stemningen i klasserommet. Disse
medlemmer mener at ordningen vil være en god investering,
og viser til Norsk Kreftforening som gir uttrykk for at på sikt
vil en slik gratisordning i skolen kunne gi stor helsegevinst i
form av blant annet mindre hjertesykdom, overvekt, høyt
blodtrykk, diabetes type 2 og kreft.
Disse medlemmer mener det bør
være en offentlig oppgave å etablere en ordning
for gratis frukt og grønnsaker til alle elever i grunnskolen.
Skolefrukt i en abonnementsordning som mange skoler har i dag, utelukker
dessverre mange elever.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at undersøkelser foretatt
av NILF påviser sammenheng mellom tilgjengelighet, kostnad
og andel elever som spiser frukt og grønnsaker i løpet
av skoledagen, og at det konkluderes med at dersom en skal sikre
alle barne- og ungdomsskoleelever frukt og grønnsaker hver skoledag,
er det rimelig å anta at ordningen må fullfinansieres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en tilskuddsordning som fullfinansierer utdeling av gratis frukt
og grønnsaker daglig til alle elever i barne- og ungdomsskolen."
Komiteen vil understreke den
viktige forebyggende effekten som ligger i at førskolelærere,
allmennlærere, faglærere og yrkesfaglærere
blir skolert i mat og ernæring under utdanningen. Komiteen mener
det er viktig å "spille videre på" den trenden
vi ser nå, med økt fokus på ren mat,
sunn mat, matkultur, matlaging/kokebøker. Med
et større etnisk mangfold i samfunnethar
nordmenn fått økt og mer varierende tilgang til
frukt og grønt og hvordan dette kan tilberedes. Så langt
i år har totalsalget av frukt og grønt økt
med 8 prosent til tross for en tilbakegang av de tradisjonelle gulrøttene
og hodekålen. Årsakene knyttes til at vi lar oss
friste av mer eksotiske og kvalitetsmessig bedre varer (kilde: BAMA).
Komiteen mener at denne trenden
kan gi heimkunnskapsfaget økt status og dermed tilføre
elevene et positivt syn på at også det som er
sunt, kan smake godt. De positive resultatene som har kommet etter
prosjektet med gratis kokebok til alle landets 9.-klassinger, streker
under dette, og komiteen er glad for at Regjeringen
vil videreføre dette prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er fornøyd
med at vi har en helseminister som tar røyking på alvor.
Det har også stor betydning at tidligere statsminister
Gro Harlem Brundtland som generaldirektør i WHO har engasjert seg
i kampen mot tobakk i et globalt perspektiv. Skader som følger
av tobakksbruk er den enkeltfaktor som det er mulig å forebygge,
og som kanskje har størst innflytelse på helsetilstanden.
Forebygging av tobakksskader retter seg mot å hindre passiv
røyking, redusere rekruttering og redusere antall dagligrøykere.
Med å vedta forbudet mot røyking på serveringssteder
har Stortinget gjort et løft som trolig ikke var mulig
for bare ti år siden. Dette flertallet regner
med at dette vil føre til at nyrekrutteringen blir redusert,
og at det vil redusere antall dagligrøykere. Regjeringens
langsiktige mål om en røykfri ungdomsgenerasjon
er trolig et realistisk mål.
Flertallet mener at tilgjengelighet
er en nøkkel for å redusere forbruket. Flertallet er
derfor positivt til at Regjeringen vil vurdere spørsmål
om en bevillingsordning for salg av tobakk.
Flertallet mener at det fortsatt
må satses på holdningsskapende arbeid. Flertallet har
merket seg at både kampanjer rettet mot dagligrøykere
og mot ungdom har effekt på begge målgrupper.
Gjennom røykesluttkampanjer får barn og unge gode
forbilder i de voksne som forsøker å slutte. Og
gjennom VÆRrøykFRI kan også foreldre
bli motivert til å slutte. Flertallet mener
det ikke minst her må satses på kampanjer som
retter seg mot ulike målgrupper, herunder sosioøkonomiske
lag, alder og kjønn. Flertallet mener det
er viktig med atferdsforskning for å kartlegge hvem som
begynner å røyke,og
hvorfor. Kjønn er en variabel som ikke er grundig nok utredet.
Hva får jenter til å begynne å røyke,
til forskjell fra gutter? Dersom de sosioøkonomiske forskjellene
ikke utredes bedre, kan det føre til at de helsemessige
forskjellene mellom sosiale lag vil øke mer i årene
fremover.
Flertallet viser til at røyking
fører til alvorlige helseskader og for tidlig død
for mange mennesker. Det vil derfor oppnås en betydelig
gevinst for folkehelsa dersom færre begynte å røyke.
Opplysningsarbeid og holdningsskapende arbeid vil derfor være
viktige virkemidler i arbeidet for å oppnå dette
- ikke minst overfor barn og unge. Flertallet vil
også legge vekt på at arbeidet med å hindre
at personer blir utsatt for ufrivillig passiv røyking på arbeidsplasser
og offentlige arenaer, må fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
selvfølgelig enig i at tobakksrøyking kan være
helseskadelig, men tobakk er fortsatt en lovlig omsettelig vare
i Norge. Disse medlemmer tar avstand fra tanken om å regulere
tobakksomsetningen ved å innføre en bevillingsordning.
Vi har allerede fornuftige restriksjoner på salg av tobakk
i forhold til barn og unge, og det bør være tilstrekkelig.
For å redusere rusmiddelproblemene
legges det i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer som Regjeringen
la frem i 2002, opp til en økt satsing på forebyggende
tiltak. Arbeidet vil konsentreres om tiltak man vet er effektive,
og særlig rettes mot ungdom som målgruppe. Komiteen støtter
dette. Barn og ungdom er i en særstilling når
det gjelder bruk av rusmidler og negative konsekvenser av slik bruk.
De er mer sårbare enn voksne og har mindre mulighet til å påvirke
sin egen livssituasjon. En viktig målsetting slik komiteen ser
det, vil være å heve debutalderen for bruk av alkohol
og hindre at unge mennesker begynner med narkotika. Komiteen håper
det er en varig tendens at økningen i alkoholforbruk blant
ungdom som vi så på slutten av 1990-tallet, er
i ferd med å stoppe opp. Det samme gjelder den eksperimenterende
bruken av narkotiske stoffer. I bruk av rusmidler ser vi imidlertid en
tendens som bare ser ut til å forsterke seg. Komiteen har
merket seg at det fremgår av årsrapport for 2002
fra Statens institutt for rusmiddelforskning at tungt misbruk og
avhengighet av heroin og amfetamin tradisjonelt har sammenheng med
sosiale og personlige problemer. Det er imidlertid mye som tyder
på at mer eksperimenterende bruk av cannabis, amfetamin
og også andre stoffer som ecstasy, ikke ensidig kan knyttes
opp mot slike bakenforliggende årsaker. Komiteen mener
det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom sosioøkonomiske
forhold og bruk av rusmidler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil minne om at svært mye av helsevesenets
ressurser brukes på sykdom og skader som har sin årsak
i rusmiddelbruk, og da i særlig grad alkohol. Skal en bedre
dette helseperspektivet, er det viktig å se sammenhengen
mellom tilgjengelighet og sykdomsutvikling Etter disse medlemmers mening
er det derfor av stor betydning at både prispolitikken
og tilgjengeligheten fortsatt vurderes som viktige virkemiddel i
forhold til vår alkoholpolitikk. Disse medlemmer mener
at utviklingen med rusbrus må følges opp med strengere
tiltak når det gjelder pris og høyere aldersgrense
for kjøp.