Sammendrag

Situasjonen i Kaukasus stod sentralt på dagsordenen til Europarådets parlamentarikerforsamling i løpet av 2002. Armenias og Aserbajdsjans overholdelse av rettigheter og forpliktelser ble behandlet. Forsamlingen drøftet forholdene for politiske fanger i Aserbajdsjan. Videre behandlet man situasjonen for flyktninger og internt fordrevne i Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Utviklingen i Georgia og konsekvensene for stabiliteten i Kaukasus ble drøftet.

Et gjennomgangstema for parlamentarikerforsamlingen i året som gikk var situasjonen i Midtøsten, som ble drøftet under alle de fire delsesjonene. Både den israelsk-palestinske konflikten og situasjonen i Irak ble grundig behandlet.

Russlands overholdelse av sine medlemskapsforpliktelser ble også gjennomgått. Det var klar fremgang når det gjelder konsolideringen av rettsstaten og demokrati i Russland. Situasjonen i Tsjetsjenia ble også behandlet med krav om politisk løsning og bekymring for menneskerettighetssituasjonen.

Det fremtidige samarbeidet mellom europeiske institusjoner, spesielt mellom Europarådet og EU ble gjenomgått. Det ble for første gang holdt et fellesmøte mellom Europarådets parlamentarikerforsamling og Europaparlamentet. Emnet for møtet var utviklingen av Europa som et område for frihet, sikkerhet og rettferdighet.

Kampen mot terrorisme og respekten for menneskerettighetene ble drøftet. Man behandlet også situasjonen for Den internasjonale straffedomstol og forholdet til USA.

Bosnia-Hercegovina ble opptatt som Europarådets 44. medlem under januarsesjonen. Søknaden fra Den føderale republikken Jugoslavia ble ferdigbehandlet, og forsamlingen anbefalte overfor Ministerkomiteen at landet ble tatt opp som medlem. Medlemssøknad fra Monaco var til vurdering i forsamlingen. Hviterusslands søknad om medlemskap var fortsatt stilt i bero i påvente av at president Lukasjenkos kurs ble endret i mer demokratisk retning. Observatører til forsamlingen var Vatikanet, Canada, Japan, Israel, USA og Mexico.

Under alle delsesjonene ble det holdt innlegg av stats- og regjeringssjefer, parlamentspresidenter og ledere for internasjonale organisasjoner. Forsamlingen valgte dommere til Den europeiske menneskerettig­hets­domstol fra Georgia og Polen, samt visegeneralsekretær for Europarådet.

Den faste komité (Standing Committee), hvor blant annet alle delegasjonsledere deltar, møtte på vegne av forsamlingen tre ganger - i mars, mai og november. Delegasjonsleder Haakon Blankenborg deltok i tillegg i møter i byrået i egenskap av visepresident. Under flere delsesjoner presiderte han under forhandlingene i plenum.

Parlamentarikerforsamlingen var representert med observatører ved valgene i Ukraina, Makedonia, Bosnia-Hercegovina, Latvia, Montenegro (parlaments- og presidentvalg), Kosovo, Tyrkia og Serbia. Fra norsk side deltok André Kvakkestadsom observatør i Ukraina og i Bosnia-Hercegovina, mens Jorunn Ringstad deltok i Bosnia-Hercegovina.

Stortingsdelegasjonen deltok i løpet av året både på komitémøter, på valgobservasjon og på de fire delse­sjonene. Olav Akselsen gjennomførte en reise til Midtøsten som rapportør for situasjonen for palestinske flyktninger. Elsa Skarbøvik representerte sin fagkomité under et symposium om global utdanning i Maastricht, mens André Kvakkestad representerte sin fagkomité under et symposium om ungdom og hverdagsvold.

Stortingets president Jørgen Kosmo deltok på en konferanse for parlamentspresidentene i Europarådets medlemsland i Kroatia i mai. Tema for konferansen var kampen mot terrorisme.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding er enstemmig.

Komiteen har ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 13 (2002-2003) - om årsrapport fra den norske delegasjonen til Europarådets parlamentariske forsamling fra 2002 - vedlegges protokollen.