Jeg viser til brev av 1. mars fra Familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen der det bes om departementets
vurdering av dok. 8:31 (2003-2004) om tiltak for å ivareta
ofre for incest.
Forslaget er delt i fire punkter hvor punkt
en dreier seg om finansiering og lovfesting, punkt to om døgnåpen
krisetelefon for incestutsatte, punkt tre om en utbyggingsplan for
incestsentre og punkt fire om finansiering av fellessekretariatet
for sentrene.
I dag mottar både krisesentre og incestsentre
et øremerket statstilskudd over det samme kapitlet i statsbudsjettet
og etter de samme retningslinjene gitt i rundskriv fra Barne- og
familiedepartementet. Det har lenge vært bred enighet om
at dagens finansieringsordning har mange svakheter bl.a. i forhold
til økonomisk forutsigbarhet for sentrene og systematisk
arbeid med bedring av kvaliteten på tilbudet som gis brukerne.
Regjeringen foreslo som kjent i fjorårets kommuneproposisjon å innlemme
tilskuddet til krisesentrene i rammeoverføringene til kommunene.
Statstilskuddet til incestsentrene skulle imidlertid fortsatt øremerkes
med den begrunnelsen at disse ikke var godt nok etablert og utbygget.
Stortingsflertallet besluttet som kjent fortsatt øremerking
til begge typer krisetiltak.
I brev til komiteen av 30.01.04 i forbindelse
med dok.8.nr.17 (2003 – 2004) om krisesentre redegjorde jeg
detaljert for departementets arbeid med å vurdere en ny
finansieringsordning for krisesentrene og lovet å komme
tilbake til Stortinget så snart som mulig. Det ble også understreket
i brevet at mer forutsigbare rammevilkår forutsetter at
finansiering, forvaltning og en eventuell lovfesting av tilbudet
må vurderes som en helhet. Et slikt forslag må også inneholde
en vurdering av de samme spørsmålene når
det gjelder incestsentrene.
Jeg vil her henvise til Regjeringens strategiplan
for barn og unges psykiske helse. Ett av tiltakspunktene her, som
skal gjennomføres i 2004, er en vurdering av om dagens
mange krisetelefoner for barn og unge i regi av frivillige organisasjoner
dekker behovet, eller om en samordning med et enkelt felles nummer
kunne være bedre. Behovene til incestutsatte barn og unge
vil bli tatt med i denne vurderingen.
Når det gjelder voksne incestutsatte,
vil verdien av en døgnåpen krisetelefon være
helt avhengig av hvilket oppfølgingstilbud innringerne
kan gis. Dette er derfor et spørsmål som, slik
jeg ser det, må vurderes i nært samband med en
styrking av det hjelpetilbudet incestsentre og det offentlige hjelpeapparatet
i samarbeid kan tilby denne gruppen.
Som det vil framgå av svaret under
punkt 1 deler Regjeringen forslagsstillernes bekymring for at vi
i dagens situasjon ikke når potensielle brukere på grunn av
den lange avstanden det for mange vil være til nærmeste
senter. Bedre tilgjengelighet vil derfor være et av de
målene vi setter oss når rammevilkårene
skal gjennomgås.
Økt kompetanse og kunnskapsoppbygging
på alle nivåer er viktig. Når det gjelder
incest har vi fremdeles langt igjen. Det vises her både
til opprettelsen av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk
stress og Sosial- og helsedirektoratets pågående
kartlegging av regional og lokal kompetanse og tjenestebehov for volds-
og traumerammede.
Det foreligger en søknad om støtte
til drift av fellessekretariatet for incestsentrene i 2004. Departementene
som samarbeider når det gjelder forebygging av og hjelp
til personer som er utsatt for vold og overgrep, er innstilt på å bidra
til årets drift av sekretariatet.