Fraværet av tilbudssidestimulanser
har bidratt til at norsk økonomi er inne i en dyster utvikling.
Veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) er svært lav, og
lavere enn det som er lagt til grunn både i langtidsprogrammet og
statsbudsjettet for 2004. Arbeidsledigheten stiger dessverre fortsatt,
lønnsomheten i næringslivet svikter og statens
skatteinntekter svikter. I en tid med deflasjon fremstår
det som svært underlig at Regjeringen fortsatt hevder at
Norge har etterspørselspress. Det er ledig kapasitet i
svært mange næringer. Samtidig registrerer forslagsstillerne
at Regjeringen fortsatt synes å mene at det ikke vil være
rom for skattelettelser av noen størrelse i tiden fremover,
først og fremst fordi Regjeringen mener det er nødvendig å opprettholde
den såkalte stramheten i budsjettet, og fordi Regjeringen
også viser til sterk vekst i regelstyrte utgifter som eksempelvis sykepenger
og uførhet. Forslagsstillerne deler bekymringen hva gjelder
veksten i disse utgifter, men mener samtidig at det er helt avgjørende
med skattelettelser i en tid med lav vekst og ledig kapasitet. Skattelettelser vil
gi de nødvendige tilbudssidestimulanser som kan gi ny vekst
i BNP og dermed redusere ledighet, øke lønnsomheten
og dermed også gi økte skatteinntekter over tid.
Generelle og vedvarende lettelser i beskatningen
av arbeidsinntekter er helt nødvendig for å få til betydelige
tilbudssideeffekter i norsk økonomi. Det vil gjøre
det mer lønnsomt å arbeide, og vil også medføre mer
moderate lønnsoppgjør. Sysselsettingen vil øke,
og produksjonen vil øke. Samtidig vil privat sparing øke, og
det vil bli lettere for norsk næringsliv å få tilgang
på ulike former for privat kapital.
Forslagsstillerne mener videre at den såkalte
handlingsregelen er svært skadelig for norsk økonomi, både
på kort og lang sikt. Den medfører en overfokusering
på statsbudsjettets løpende overskudd, og bidrar til å opprettholde
et altfor høyt skatte- og avgiftstrykk som legger en kraftig
demper på den økonomiske veksten.
Den statlige sparingen gjennom petroleumsfondet
er stor. I OECDs årlige vurdering av Norge ble det blant annet
pekt på at norske inntekter kan øke med minst
4 pst. av BNP dersom man sørger for økt konkurranse. Det
er mer enn dagens bruk av oljeinntekter og rundt det nivået
Regjeringen har skissert at bruken av oljeinntektene vil ligge på i
overskuelig fremtid.
Produktivitetsvekst og økt sysselsetting
må derfor stå sentralt. Ifølge OECD er
produktivitetsveksten lavest i industrien og høyest i tjenestesektoren.
Hovedfokus i den økonomiske politikken
bør være økt vekst i BNP, som betyr økt
vekst i innenlands produksjon og inntekt på kort og lang
sikt. Økt vekst i nasjonens inntekter er viktig for å opprettholde
veksten i privat inntekt. Det er også viktig for å kunne
opprettholde kvaliteten i det offentlige tjenestetilbudet.
Det er nå viktig å unngå at
en midlertidig resesjon avløses av en langvarig stagnasjon.
En langvarig stagnasjon kan i denne forbindelse defineres som en
periode med en BNP-vekst under 1,5 pst.
Forslagsstillerne er sterkt bekymret for at
arbeidsledigheten ser ut til å ha bitt seg fast på et
nivå som ikke er akseptabelt. Ved utgangen av februar 2003
var det ifølge Aetat 92 500 helt arbeidsledige. Ved utgangen
av februar 2004 var 96 900 personer arbeidsledige. Dette tilsvarer
4,1 pst. av arbeidsstyrken og er en økning på 4 400
personer i forhold til samme tidspunkt for ett år siden.
Våren 2003 var det betydelig uro på grunn av den
tiltagende arbeidsledigheten, og dette førte til at hele
tre private lovforslag ble fremsatt i Stortinget med ulike forslag
til å redusere arbeidsledigheten.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
og Norges Bank viser ingen tegn til klar bedring av økonomien, noe
som harmonerer dårlig med det kraftige økonomiske
oppsvinget som Regjeringen har bebudet for 2004.
Nyere tall fra Statistisk sentralbyrå viser
en svært lav økning i butikkenes omsetning. Detaljhandelen økte kun
med 0,2 pst. fra desember 2003 til januar 2004.
Ifølge Finansdepartementet er det økt
forbruk som skal drive opp veksten i 2004, men tallene indikerer
at husholdningenes etterspørsel ikke øker i tråd
med anslagene til departementet.
Norges Bank kom nylig med tall som indikerer
svært lave investeringer i bedriftene. Veksten i bedriftenes kredittetterspørsel
var negativ andre måned på rad. Selv med ekstremt
lav rente har bedriftene problemer med å finne lønnsomme
investeringsprosjekt.
Det er derfor nødvendig med en rask
omlegging av den økonomiske politikken med hovedfokus på økt vekst
i BNP.
I tillegg til innføring av snarlige
skatte- og avgiftslettelser, som tilbudssidestimulerende tiltak,
er norsk økonomi i en tilstand som fordrer bruk av offentlige midler
for å utnytte ledig kapasitet, i blant annet bygge- og
anleggsnæringen. Slike tiltak bidrar flerdobbelt positivt
ved at allerede vedtatte infrastrukturinvesteringer og investeringer
i offentlige bygg kan forseres samtidig som utbetalinger til arbeidsledighetstrygd
reduseres, og økonomien effektiviseres på lengre
sikt gjennom ferdigstillelse av infrastrukturtiltakene.
Forslagene som fremmes i dette forslaget, er
tiltak som supplerer nødvendige skatte- og avgiftslettelser som
bør komme i statsbudsjettet for 2005. Forslagene er til
dels kortsiktige virkemidler, og til dels langsiktige virkemidler.
Forslagene er i det alt vesentlige samfunnsøkonomisk lønnsomme
og politisk nødvendige, også uavhengig av konjunktursituasjonen.
Forslagsstillerne vil fremheve at hovedvirkemidlene for å skape
vekst og redusere ledigheten er av langsiktig karakter. Det er nødvendig å fokusere
på langvarig verdiskapning gjennom generelle konkurransedyktige rammebetingelser
for næringslivet, samt utnyttelse av Norges komparative
fortrinn.
Det redegjøres i dokumentet for følgende
tiltak:
– En aktiv
næringspolitikk
– Offentlige innkjøp
– Fondsmidler
– Bedre kapitaltilgangen til risikoprosjekter
samt stimulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling av kapitalmiljøer
– Skatter og avgifter
– Flat skatt
– Skattemessig fordel og forskningsutgifter
– Forskning, innovasjon og utvikling
– Næringslovgivningen
– Stabile og forutsigbare rammevilkår
– Internasjonalt like vilkår
– Tilpassede miljøkrav
– Irland som eksempel
– Offshoresektorens fremvekst
- en suksesshistorie
– Naturlige, komparative fortrinn
– Fiskeri og fiskeoppdrett
– Reiseliv
– Energi
– Maritim sektor
– Skipsindustrien
– Bioteknologi
– IKT
– Servicenæringer
– Samferdselssektoren
– Styrke den internasjonale eksportinnsatsen
– Økt oljevernberedskap
– Raskere domstolbehandling
– Bedre og mer synlig politi
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
“1. Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om etablering av et system for bruk
av utviklingskontrakter for å bidra til innovasjon og langsiktige besparelser.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om strategisk forvaltning og innenlandsk anvendelse av deler av
Petroleumsfondet for å styrke norsk næringsliv.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å legge grunnlaget for internasjonal finansindustri basert
i Norge, for å håndtere deler av Petroleumsfondet.
4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om utvidelse og forenkling av Skatte-FUNN-ordningen, samt etablering
av ytterligere skattestimulerende ordninger for forskning og utvikling.
5. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om harmoniseringer og forenklinger av næringslovgivningen.
6. Stortinget ber Regjeringen utrede og
fremme forslag om endringer i lovgivning og regelverk, for å harmonisere
norske rammebetingelser med internasjonale rammebetingelser for
alle norske næringer som er i en internasjonal konkurransesituasjon.
7. Stortinget ber Regjeringen utrede og
vurdere innføring av næringspolitiske prioriteringer
som favoriserer utvikling og satser offensivt på Norges naturlige
og utviklede komparative fortrinn.
8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om bedring av kapitaltilgangen til risikoprosjekter, samt stimulere
til fornuftig strukturutvikling og utvikling av kapitalmiljøer.
9. Stortinget ber Regjeringen endre rammevilkårene for
GIEK, slik at risikomandatet for langtidsfinansiering økes,
deltagelse i byggefinansiering ved rammer for byggelån
innføres, samt at rammer for betalingsgarantier økes.
10. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere til økt
FoU-aktivitet innenfor bioteknologi. Det etableres et fond for bioteknologiforskning
med en startkapital på 1 mrd. kroner.
11. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere norsk
IKT-nærings konkurransedyktighet.
12. I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskapning | |
| 50 | Overføring til
Norges forskningsfond, forhøyes med | 1 000 000 000 |
| | fra kr 606 205 000 til
kr 1 606 205 000 | |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 100 000 000 |
| | fra kr 1 159 215 000 til
kr 1 259 215 000 | |
440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 200 000 000 |
| | fra kr 5 656 300 000 til
kr 5 856 300 000 | |
937 | | Reiselivstiltak | |
| 70 | Ny Tilskudd til markedsføring
i utlandet, bevilges med | 200 000 000 |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer, forhøyes
med | 1 000 000 000 |
| | fra kr 4 724 000 000 til
kr 5 724 000 000 | |
13. Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om å styrke den eksisterende oljevernberedskapen
og etablere nye oljeverndepoter der dette er nødvendig.
14. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
som sikrer at norske miljøkrav for næringslivet
tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland."