Ein omfattande del av norsk fiske (målt
i vekt) skjer på bestandar som vi deler med andre land.
Dette var bakgrunnen for at Regjeringa forhandla fram rammeavtaler
som både gav fiskekvotar til dei landa som utvidinga til
200 nautiske mils økonomisk sone fekk verknad for frå 1.
januar 1977, og som tok vare på tradisjonelle norske fiskeinteresser
i dei økonomiske sonene til andre land.
Etter FN sin havrettskonvensjon av 10. desember 1982,
har kyststatane suverene rettar til å utnytte ressursane
i havet innanfor dei økonomiske sonene. Dei kyststatane
som deler ein eller fleire fiskebestandar skal samarbeide om regulering
og vern av bestandane.
Denne meldinga omtalar kvoteavtalane for 2004, norsk
deltaking i fleirsidig fiskerisamarbeid og i regionale forvaltningsorganisasjonar,
og dei langsiktige forvaltningsplanane Noreg har vedteke saman med andre
land. Det vert vidare gjort greie for dei kontrolltiltaka som er
sette i verk i Noreg si økonomiske sone (NØS)
for å kontrollere norsk og utanlandsk fiske på tildelte
kvotar. Meldinga gjer også kort greie for kontrollsamarbeidet
med andre land og tiltak mot uregulert fiske. Til sist gir meldinga
ei oversikt over norske og utanlandske fiskarar si utnytting av
kvotar i 2002 og 2003, og kva slags fartøygrupper som fiskar
på dei kvotane Noreg har i andre land sine soner.
Dei viktigaste bilaterale forhandlingane for
2004 er førte med Russland, EU, Færøyane
og Grønland. Det er også ført forhandlingar
med EU på vegner av Danmark og Sverige om fiske i Skagerrak
og Kattegat, og med EU på vegne av Sverige om ei avtale
om svensk fiske i Noreg si økonomiske sone. Som fylgje
av den polske EU-medlemskapen frå 1. mai 2004, har Noreg sagt
opp den bilaterale rammeavtala med Polen.
Noreg har i 2003 forhandla fram ei ny trepartsavtale med
Island og Grønland om regulering av lodda i området
mellom Island, Grønland og Jan Mayen, og med Island om
kvotebytte og oppfølging i tråd med Smottholavtala.
I fiskeriforhandlingane med Russland om ein kvoteavtale
for 2004 vart partane samde om ein totalkvote (TAC) for norsk arktisk
torsk på 486 000 tonn, medrekna 20 000 tonn murmansktorsk.
Dette er i tråd med forvaltningsplanen vedteke under den
31. sesjonen i fiskerikommisjonen. Den bekymringsfulle situasjonen
for norsk kysttorsk medførte ein drastisk reduksjon av
denne kvoten. Kvoten for 2004 inneber ei halvering av fjorårets
kvote.
Noreg og Russland vart vidare samde om å vidareføre
ein langsiktig forvaltningsplan for torsk som tok til å gjelde
frå 2004. Forvaltningsplanen går ut på at
ein arbeider for å halde det gjennomsnittlige fiskedøyingstalet
på føre-var-nivå i gåande treårsperiodar
samstundes som kvotesvingingane jamnast ut frå år
til år med maksimalt +/- 10 pst. Den
samla russiske torskekvoten, medrekna 20 000 tonn murmansktorsk,
er på 212 600 tonn. Det er vidare sett av ein torskekvote til
tredjeland på 68 800 tonn.
Noreg og Russland har sett ein totalkvote for
norsk arktisk hyse på 130 000 tonn for 2004. Den norske
kvoten er på 66 500 tonn og den russiske på 57
500 tonn. Noreg og Russland vidarefører også ein
forvaltningsplan for hyse tilsvarande den som vil gjelde for torsk, men
med den skilnad at kvotesvingingane her kan jamnast ut frå år
til år med inntil +/- 25 pst. Ettersom
loddebestanden no er på eit botnnivå blei det
derimot ikkje opna for fiske etter lodde i 2004. Noreg og Russland
er også for 2004 samde om eit kvotebytte på eksklusive bestandar.
Når det gjeld russisk fiske på eksklusive
norske bestandar i 2004, har Russland denne gongen ikkje blitt tildelt
ein kvote for eit direkte fiske på snabeluer på grunn
av den vanskelege situasjonen for bestanden. Russland sin kvote
for bifangst av vanleg uer og snabeluer er vidareført
frå i fjor. Vidare har Russland ein kvote på 10
000 tonn sei som bifangst ved fiske av torsk og hyse og 2 000 tonn
steinbit for eit direkte fiske og bifangst. I tillegg kan Russland
fiske 50 000 tonn kolmule i eit nærmare avgrensa område
i Noreg si økonomiske sone og i fiskerisona ved Jan Mayen
utanfor 4 nautiske mil. Russland kan vidare fiske 3 000 tonn andre
artar som bifangst. I lys av bestandssituasjonen for blåkveite
vil Russland føre vidare forbodet mot eit direkte fiske
etter blåkveite i si sone i 2004. Med unntak av eit avgrensa
tradisjonelt kystfiske med konvensjonelle reiskap, vil det også i
område under norsk fiskerijurisdiksjon vere forbod
mot eit direkte fiske etter blåkveite i 2004.
Den norske kvoten på grønlandssel
i Austisen er vidareført frå i fjor med 10 000
dyr.
Noreg og Russland har fastsett ein totalkvote
på 780 000 kongekrabbar for 2004, fordelt med 500 000 krabbar
til Russland og 280 000 til Noreg. I forståing med Russland
vil Noreg i 2004 innføre ei vestgrense for den felles forvaltninga
av kongekrabbe ved 26 austleg lengdegrad (Magerøya) for å kunne
redusere spreiinga av kongekrabbe vest for denne grensa.
Eit hovudfokus for samarbeidet mellom Noreg
og Russland om forvaltning og kontroll i Barentshavet i 2004 vil
vere arbeidet med ein styrka kontroll med omlasting av fisk i Barentshavet.
Partane er einige om å utforma eit kontrollregime retta
mot denne aktiviteten i løpet av fyrste halvår
2004. Det skal etablerast kontrollpunkt for omlasting både
til havs og ved hamn, kontroll- og informasjonsarbeidet skal styrkast
med løypande utveksling av opplysningar om kvotar på reiarlag-
og fartøynivå, utveksling av satellittsporingsdata,
samt innføring av eit system for nekt av lisens ved grove
kvoteoverskridingar.
Noreg og EU har inngått årlege
kvoteavtalar sidan 1978, både tildeling av kvotar og byte
av dei eksklusive bestandar i Nordsjøen og vest for Dei
britiske øyane. Etter fire forhandlingsrundar underteikna
Noreg og EU, i Brussel 24. januar 2004, ei kvoteavtale for 2004.
Kvoteavtala for 2004 reflekterer den vanskelege bestandssituasjonen
for botnfisk i Nordsjøen. Partane har difor vedteke å føre
vidare kvotane for torsk og kviting på same nivå som
i 2003 då desse vart kraftig redusert. Hyse er i ein betre
tilstand, og totalkvoten her er difor auka frå 51 735 tonn
i 2003 til 77 000 tonn i 2004. Situasjonen for sei- og sildebestandane
er framleis god, og kvotane er difor auka ytterlegare frå 2003 til
2004. Det er vidare sett ein bifangstkvote på 43 200 tonn
Nordsjøsild i EU sitt fiske etter andre artar i Nordsjøen
i 2004. Kvoten for raudspette er ytterlegare redusert frå 2003
til 2004. Partane har høve til å fiske delar av
dei enkelte kvotane i den andre parten si sone i Nordsjøen.
Avtala for 2004 inneber ein auke av kvoten på tobis med
10 000 tonn frå 2003. Dei andre norske kvotane på fellesbestandane
er på same nivå som i 2003. EU sine kvotar i norsk
sone på fellesbestandane er ikkje endra frå 2002.
EU sin kvote på torsk nord for 62oN
for 2004 er auka frå 2003, medan hysekvoten er redusert
med 200 tonn frå i fjor. I tillegg til den uerkvoten som
går fram av tabellen, har EU sidan 1986 då Portugal
og Spania vart medlemer i EU, fått eit tilleggskvantum uer.
I tråd med brevveksling av 2. mai 1992 pliktar Noreg å gje
EU denne tilleggskvoten av uer på permanent basis. Dette
kvantumet er i 2004 på 500 tonn. Uerkvotane kan berre takast
som bifangst nord om 70oN. Nivået
og omfanget av kvotebytet er grovt sett ei vidareføring
av tidlegare fiskemønster hjå partane, men nivået
avheng også av variasjonar i storleiken på dei
ulike bestandane.
I samarbeidet mellom Noreg og EU er det framleis område
der det trengst felles tiltak for å betre fiskeriforvaltninga.
Både innanfor ramma av det bilaterale fiskerisamarbeidet
og i andre fora som Nordsjøkonferansen, er Noreg i ein
prosess med EU i spørsmålet om langsiktige tiltak
i forvaltninga av viktige kommersielle fiskebestandar i Nordsjøen.
I samanhang med arbeidet med betring av beskatningsmønsteret
i Nordsjøen er utkast av fisk eit særleg og samansett problem.
Utkast skjer ofte når ein tek opp fisk som det ikkje er
att kvote på, når fisken er under gjeldande minstemål
eller når fisken er teke i strid med gjeldande bifangstreglar.
I tillegg blir det ofte fiska meir enn naudsynt, for å kunne
velje ut den økonomisk sett mest verdfulle fisken ("highgrading").
Når fisken ikkje blir tatt i land eller registrert som
fangst, blir det naturleg nok eit avvik mellom registrert fiskedøying
og faktisk døying. EU praktiserer eit utkastpåbod,
medan utkast er forbode i Noreg for alle kommersielt viktige fiskeslag.
Ei løysing på utkastproblemet er ei hovudutfordring
for Noreg og EU. Som eit ledd i reformen av EU sin felles fiskeripolitikk,
som vart vedteken i desember 2002, har Europakommisjonen lagt fram
ein handlingsplan som tek sikte på å innføre
tiltak som kan redusere utkastet. Mellom anna vurderer kommisjonen å foreslå eit
forbod mot utkast frå 2006 på grunnlag av pilotprosjekt og
dialog med medlemslanda og fiskerinæringa.
I samband med den såkalla "torskekrisa"
inngjekk Noreg og EU i 2001 eigne avtalar om særskilde
tiltak for å betre beskatningsmønsteret i Nordsjøen.
Situasjonen for fleire av botnfiskbestandane i Nordsjøen
er sidan dette ytterlegare forverra, og då særleg
for nordsjøtorsken. Totalkvoten for torsk blei difor i
2003 redusert med 45 pst. frå 2002, og Noreg og EU vart
i kvoteavtala for 2004 samde om å føre vidare
denne kvoten på same nivå som året føre.
Til no har Noreg og EU berre avtalt årlege
ad hocarrangement for makrellen. På grunnlag
av kjennskap til makrellen sitt utbreiingsmønster, har
ein på norsk side meint at ein har eit rettkome krav til
ein høgare del av makrellen. Det norske kravet er til no
avvist frå EU si side.
Gjensidig satellittsporing vart innført
1. januar 2000. Vidare er det eit hovudmål å sikre
harmonisering av kontrollføresegnene. I denne samanhangen
blei Noreg og EU under haustens kvoteforhandlingar samde om å innføre
like prosedyrar for landing og veging av pelagiske fangstar, og
ein standard vatntrekk frå slike fangster på 2
pst., frå 1. februar 2004. Dette skal sikre lik kvoteavrekning
for desse fangstane.
I 1999 vart Noreg, EU og Færøyane
samde om ei trepartsavtale for forvaltning av makrell i Nordaust-Atlanteren.
Med denne avtalen aksepterte Noreg og EU at Færøyane
er kyststat til makrellen. Partane har inngått tilsvarande
avtalar for 2001, 2002 og 2004. Kvoteavtala mellom Noreg og Færøyane
for 2004 vart inngått i Oslo 29. januar 2004. Etter avtala
er Færøyane tildelt kvotar i Noreg si økonomiske
sone, i fiskerisona ved Jan Mayen og i fiskevernsona ved Svalbard.
Samanlikna med 2003 har torskekvoten, kvoten
på sei, hysekvoten og kvoten på andre artar hatt
ei auke. Færøyane sin seikvote skal også dekkje
bifangst i fiske etter torsk og hyse. Færøyane
har fått ein kvote på 1 375 tonn makrell nord
om 62oN. Avtala opnar også for at
makrellkvoten kan bli fiska i Nordsjøen nord om 57o30"N. Færøyane
kan fiske inntil 500 tonn kolmule som forsøksfiske i eit
nærmare avgrensa område. Det blei ikkje gitt loddekvote
for 2004. I avtala for 2004 har Færøyane høve
til å fiske inntil 9 700 tonn makrell i NØS nord
om 57o30"N av den nasjonale færøyske
kvoten avtala i trepartsforhandlingane mellom EU, Færøyane
og Noreg.
I dei årlege avtalane mellom Færøyane
og Russland får Færøyane kvotar mellom
anna på nokre av dei artane som er nemnt ovanfor. For å sikre
ei rasjonell utnytting av kvotane har Noreg i ei rekkje år
gitt Færøyane høve til å fiske
delar av dei kvotane dei har fått av Russland, i Noreg
si økonomiske sone. Overføringane frå russisk
til norsk sone går inn i balanserekneskapen for kvoteutvekslinga
mellom partane. Overføringa av kvotar frå russisk
sone til fiske i NØS skjer etter russisk aksept. Kvotane
kan ikkje takast i fiskevernsona ved Svalbard.
I kvoteavtala pliktar Færøyane å avgrense
sitt totale fiske i Barentshavet til dei artar og kvotar dei er
tildelt av Noreg og Russland, utan omsyn til om fisket skjer i eller
utanfor norsk eller russisk fiskerijurisdiksjonsområde.
I fiskerisona ved Jan Mayen er Færøyane
tildelt ein kvote på 100 tonn kolmule, og 50 tonn reker
som prøvefiske utanfor 4 nautiske mil som i 2003. Når
det gjeld fiskevernsona ved Svalbard, skal Færøyane
avgrense sitt fiske til maksimum 1 007 tonn norsk arktisk torsk
og inntil 242 tonn andre artar, vesentleg uer og blåkveite, som
berre kan takast som bifangst. Den færøyske torskekvoten
blir fastsett etter dei same prinsippa som gjeld for utrekninga
av kvotane til andre land som har hatt eit tradisjonelt torskefiske
i sona. Færøyane pliktar å avgrense det
færøyske rekefisket i fiskevernsona ved Svalbard
i samsvar med gjeldande norske forskrifter.
I Færøyane si økonomiske
sone er Noreg i 2004 tildelt ein kvote på 2 200 tonn lange/blålange,
1 800 tonn brosme, 400 tonn sei og 1 070 tonn andre artar. Botnfiskkvoten
vart splitta opp i 2003 som følgje av at Noreg splitta
opp det færøyske industrifisket. Kvoten av andre
artar skal berre fiskast som bifangst. Det er ein føresetnad
at fisket skal drivast med seigarn eller bankline. Seikvoten kan
likevel bli fiska med trål. Deltakinga i dette fisket er
avgrensa til maksimalt 12 fartøy samstundes. Ut over dette
kan eitt fartøy drive forsøksfiske med teiner.
Dei lisensierte fartøya kan fiske i eit nærmare
bestemt område (Færøybanken) i inntil
10 dagar kvar tur, likevel ikkje ut over 30 dagar i løpet
av 2004. I Færøyane si økonomiske sone
har Noreg i tillegg fått ein kvote på 36 200 tonn
kolmule.
Med referanse til møtet 4. november
2003 mellom EU, Færøyene og Noreg om ein trepartsavtale
om makrell mellom Noreg, EU og Færøyane, var partane samde
om at alt fiske etter nordaust-atlantisk makrell bør vere
gjenstand for felles forvaltning og såleis inngå i
totalkvoten for partane sine jurisdiksjonsområde (den såkalla
"referanse-TAC"). Fordelinga av makrell mellom Noreg og EU er eit
spørsmål som partane forhandlar om og følgjer
opp i dei årlege tosidige forhandlingane. Referanse-TAC-en
som vart vedteke av dei tre kyststatane vart utgangspunkt for drøftingane
i NEAFC om regulering av makrellfisket i internasjonalt farvatn
for 2004. På årsmøtet i NEAFC vedtok
partane ei regulering av makrell i internasjonalt farvatn som inneber
ein kvote for dette området på 52 192 tonn. Av denne
kvoten vart det sett av 24 530 tonn til Russland, 24 530 tonn til
kyststatane og 3 132 tonn til tredjeland. Kvoten til kyststatane
er fordelt med 15 196 tonn til Noreg og EU og 9 334 tonn til Færøyane.
Både Russland og Island har sett fram formelle reservasjonar
mot denne reguleringa.
Det har vore forhandla fram årlege
fiskeriavtalar mellom Noreg og Grønland sidan 1991. For
norske fiskarar er kvotane på dei kommersielt viktige artane blåkveite
og kveite av størst verdi. I tillegg til desse kvotane
får Noreg mellom anna reke, blåkveite, uer og lodde
frå EU i grønlandske farvatn.
Grønlandske fiskarar kan i 2004 ta
følgjande kvanta i norske jurisdiksjonsområde:
I NØS nord om 62oN: 1 900 tonn
norsk arktisk torsk, 330 tonn norsk arktisk hyse, 925 tonn norsk
arktisk sei og inntil 150 tonn andre artar som bifangst (uer og
blåkveite). Torskekvoten kan også fiskast i fiskevernsonen
ved Svalbard. Nytt i protokollen for 2003 var at dette elementet
gjeld så lenge trepartsavtala om lodde står ved
lag. Som ein del av avtala kan Grønland fiske delar av
dei torske- og hysekvotane som Grønland er tildelt av Russland
i Noreg si økonomiske sone nord om 62oN,
under føresetnad av russisk aksept av ei slik ordning.
Også her var det nytt i 2003 at dette elementet gjeld så lenge
trepartsavtala om lodde står ved lag. I avtala pliktar
Grønland seg til å avgrense sitt totale fiske
i Barentshavet til dei artar og kvotar dei er tildelt i avtalane
med Noreg og Russland, utan omsyn til om fisket skjer i eller utanfor Noreg
og Russland sine jurisdiksjonsområde.
Noreg har følgjande kvanta i Grønland
si sone i 2004: Ved Vest-Grønland: 650 tonn blåkveite.
Kvoten har auka med 50 tonn. Ved fiske etter blåkveite
ved Vest-Grønland i 2004, kan trålfiske finne
stad sør for 64o30"N
eller nord om 68oN med inntil 6 trålarar
i sona samstundes. Ved Aust-Grønland: 525 tonn blåkveite, 725
tonn uer fiska med pelagisk trål, 100 tonn uer fiska med
bunntrål og 350 tonn kveite. Ved Vest- og Aust-Grønland:
600 tonn torsk. Kvoten er den same som i 2003. I tillegg kjem 150
tonn av andre artar som bifangst.
Det var semje om at partane i 2004 skal inngå ein avtale
om kontrollsamarbeid.
Etter den bilaterale avtala av 15. mai 1999
mellom Noreg og Island, kan Island i sesongen 2004/2005
fiske 4 505 tonn norsk arktisk torsk i NØS nord om 62oN. I tillegg kjem ein bifangstkvote av
andre artar i torskefisket på 30 pst. Som kompensasjon
for den islandske torskekvoten har norske fiskarar ein kvote botnfisk
og ein loddekvote i Island si økonomiske sone (IØS).
Loddekvoten blir justert i takt med totalkvoten for norsk arktisk
torsk. For 2004/2005-sesongen er loddekvoten sett til 17
212 tonn.
Island valde 30. oktober 2002 å seie
opp trepartsavtala med Noreg om regulering av lodde ved Island, Grønland
og Jan Mayen. Avgjerda hadde verknad frå 1. mai 2003. På denne
bakgrunn vart det opna nye forhandlingar mellom partane i juni 2003.
Forhandlingane leidde fram til ei ny avtale basert på huvedelementa
i den tidligare avtala. Hovudendringa i den nye avtala er at den
gjeld for eitt år i gongen, framfor tre år i den gamle
avtala. Ingen av partane valde å seie opp avtala innan
fristen. Avtala vil dermed gjelde også for 2004. Det er
for 2004 også utveksla kvotar med Island i tråd med
"Smottholavtalen" og den tilhøyrande tosidige avtalen,
og Noreg har i 2003 forhandla fram ein ny trepartsavtale med Island
og Grønland om regulering av lodda i området mellom
Island, Grønland og Jan Mayen.
Noreg har for 2004 inngått kvoteavtalar
med EU om fisket i Skagerrak/Kattegat og om svensk fiske
i den norske delen av Nordsjøen.
Etter den tosidige fiskeriavtala mellom Noreg
og EU kan visse norske fartøy fiske delar av den norske makrell-
og seikvoten avsett for Nordsjøen, også i Skagerrak.
Etter same avtala kan svenske fiskarar ta eit kvantum på 1
865 tonn makrell i Skagerrak og i EU-sona av Nordsjøen
i 2004.
Det skjer ei utveksling mellom sildebestandane
i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat. Det tidlegare
høge fisket etter ungsild frå nordsjøsildbestanden
i ulike fiskeri med småmaska reiskap i Skagerrak er dei
siste åra vesentleg redusert i forhold til tidlegare. Reguleringane
av sildefisket i Skagerrak følgjer av reguleringstiltaka
for sild i Nordsjøen. Frå og med 2004 vil norske
fiskarar kunne fiske inntil 50 pst. av den norske Skagerrak-kvoten
på sild i norsk sone av Nordsjøen.
Som fylgje av det polske EU-medlemskapet frå 1. mai
2004 har Noreg sagt opp den bilaterale rammeavtalen med Polen. Frå norsk
side har ein ikkje funne det rett at Polen skulle kunne ta sin konsumfiskkvote
i Nordsjøen med seg inn i EU, og Noreg gav difor Polen
eit tilbod om å føre vidare i 2004 kvoteavtala
frå 2003 mot at rammeavtala vart sagt opp av begge partar
innan 30. april 2004. Dette vart ikkje følgt opp av Polen,
og rammeavtala vil difor bli ført vidare utan materielt
innhald fram til 1. januar 2007, då den kan seiast opp
einsidig av Noreg. I tillegg til kvotetildelinga i Nordsjøen
har Polen også fram til no hatt ein eigen kvote av norsk
arktisk torsk i fiskevernsona ved Svalbard. Ettersom sistnemnde kvote
går utanom rammeavtala og blir fastset etter dei same prinsippa
som gjeld for utrekning av kvotane til andre land som har hatt eit
tradisjonelt torskefiske i sona, vil denne kvoten bli overført
til EU frå 2005. I 2004 kan Polen fiske eit kvantum norsk
arktisk torsk i Svalbardsona på 1 507 tonn basert på ein
totalkvote av torsk på 486 000 tonn.
Det er ikkje inngått ein fempartsavtale
mellom Noreg, Russland, EU, Færøyane og Island
om regulering av fisket etter norsk vårgytande sild i Nordaust-Atlanteren
for 2004. Noreg har i mangel av ein fempartsavtale underskrive ein
førebels bilateral avtale med Russland for 2004. Avtalen
med Russland inneber at dei kan fiske 80 000 tonn sild i NØS
nord om 62N og i fiskerisona rundt Jan Mayen.
Sidan 1999 har dei landa som er definert som
kyststatar til kolmule - Noreg, EU, Færøyane,
Island og Grønland - vore einige om at ein må sikte
seg inn mot eit reguleringssystem med to komponentar, eit kyststatsregime
og ein separat NEAFC-regulering av fisket i internasjonalt farvatn.
Kyststatane og Russland som spesielt invitert part har sidan februar
2000 hatt tolv drøftingar om kolmuleforvaltninga utan å kome
til ei endeleg løysing.
Med verknad frå 1996 vedtok NEAFC (Den
nordaust-atlantiske fiskerikommisjon) ei multilateral avtale for
fiske av uer i Irmingerhavet. Noreg er etter denne avtala tildelt
ein kvote på 4 290 tonn i 2004.
NEAFC har gjort vedtak om å avgrense
fangsten av norsk vårgytande sild i områda utanfor
nasjonal jurisdiksjon i 2004, men vedtaket vil først tre
i kraft når ei kyststatsavtale for norsk vårgytande
sild er på plass. Slik avtale er hittil ikkje komen i stand
for 2004.
På NEAFC sitt årsmøte
i 2000 vedtok partane for fyrste gong ei regulering av fisket etter
makrell i internasjonalt farvatn. Kvoten for dette området
vart fastsett til 56 610 tonn makrell i 2003. For 2004 vart makrellkvoten
redusert til 52 192 tonn. Island og Russland har reservert seg også mot
denne reguleringa.
Det er ikkje vedteke forvaltningstiltak for
kolmule i NEAFC-området for 2004. Delar av uerbestanden
i Irmingerhavet som vert forvalta av NEAFC har dei seinaste åra
vore observert og delvis utnytta i NAFO-området. Den norske
uerkvoten for 2004 er, som i åra 2001 til 2003, ein totalkvote
for begge områdene. Dette vil seie at kvotar teke i eit
område vert rekna mot kvotar teke i det andre området.
Rekefisket ved "Flemish Cap" (NAFO område)
har sidan 1996 vore regulert gjennom grenser for talet på fartøy
som kan delta i fisket og grenser for det samla talet på døgn
som fartøya kan fiske. På NAFO-årsmøtet
(Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon) hausten 2003 vedtok
partane (Grønland, Canada og USA) same regulering av rekefiske
som tidlegare år.
Bestanden av blåkveite er dramatisk
endra. NAFOs Vitskapskomité anbefalte eit uttak av blåkveite
på 16 000 tonn i 2004, mot ein kvote på 42 000
i 2003. På årsmøtet hausten 2003 blei
ein etter til dels lange og vanskelege forhandlingar einige om at
ein over ein fireårsperiode skal trappe ned frå 20
000 tonn i 2004 til 16 000 tonn. Ein vart også einige om
ein plan for gjenoppbygging av blåkveitebestanden. Det
er særleg Canada og EU, og til ein viss grad Russland og
Japan, som desse tiltaka får dei sterkaste følgjene
for, i og med at det er desse statane som har dei største
delane av blåkveitekvoten.
Frå 1. januar 2001 vart det innført
100 pst. satellittovervaking og 100 pst. observatørdekning
i fisket i NAFOs reguleringsområde. På grunn av
dei høge kostnadene blei det sett i gang eit pilotprosjekt
som vart vedteke på årsmøtet hausten
2003 med verknad for 2004. Pilotprosjektet omfattar 20 fartøy,
10 med og 10 utan observatør om bord. Den enkelte NAFO-part
kan delta i pilotprosjektet med inntil 8 fartøy. Det gjeldande rammeverket
for observatørdekning er forlenga til å gjelde
ut 2004.
Noreg har også i 2003 vore representert
i ulike møte i globale og regionale forvaltnings- og verneorganisasjonar
som IWC, NAMMCO, CITES, CCAMLR og ICCAT. Noreg er også medlem
i SEAFO (den søraustatlantiske fiskeriorganisasjonen).
Noreg deltok som observatør på ICCATs årsmøte
i 2003 og signaliserte då at vi som offisielt medlem frå og
med 2004 vil ha krav på å bli tildelt ein kvote
på grunnlag av havretten og dei nye kvotetildelingskriteria.
Noreg ratifiserte SEAFO-konvensjonen 12. februar 2003. I tillegg
til Noreg er konvensjonen underteikna av dei fire kyststatane Angola,
Namibia, Storbritannia (på vegner av St. Helena) og Sør-Afrika,
samt EU, Island, Sør-Korea og USA. SEAFO-konvensjonen tok
til å gjelde 13. april 2003. Dei norske kommersielle interessene
i SEAFO-området er relativt små. Kartlegginga
av fiskeripotensialet er mangelfull, og det er såleis vanskeleg å vurdere
kva for interesser norske fiskarar kan få i området i
framtida.
Dei årlege forhandlingane Noreg fører
med andre land er baserte på rådgjevinga frå Det
internasjonale havforskingsrådet, ICES ("International
Council for the Exploration of the Sea"). Rådgjevinga frå ICES
blir utarbeidd av Den rådgjevande komiteen for fiskeriforvaltning,
ACFM ("Advisory Committee on Fisheries Management"). ACFM hentar
inn vitskapleg bakgrunnsmateriale frå medlemslanda og gir årlege
råd om fangstmengder for dei viktigaste fiskeslaga i Nordaust-Atlanteren.
Sidan 1997 har Noreg vore med på å vedta
langsiktige forvaltningsplanar for alle fellesbestandane i Barentshavet
saman med Russland, dei viktigaste botnfiskbestandane og sild i
Nordsjøen saman med EU, makrell i Nordaust-Atlanteren saman
med EU og Færøyane, og norsk vårgytande
sild saman med EU, Russland, Island og Færøyane.
Slike planar er ein viktig føresetnad for å oppnå målet
om ei berekraftig forvaltning av alle dei kommersielle fiskebestandane som
Noreg deler med andre land. Dei langsiktige forvaltningsplanane
er presentert i stortingsmeldinga.
Noreg har no fått på plass
kontrollavtalar og avtalar om gjensidig satelittsporing med dei
viktigaste samarbeidspartane på fiskerisektoren, mellom
anna med Russland og EU-landa, samt direkte med fleire EU-land.
Noreg har kontrollavtalar med Irland, Danmark, Sverige, Nederland,
Storbritannia, Frankrike og Tyskland. I tillegg har Noreg inngått
kontrollavtalar med Russland, Færøyane, Island,
Canada og Polen.
Fiskeridepartementet vedtok 1. juni 2000 satellittovervaking
av alle norske fiske- og fangstfartøy over 24 m. Slike
fartøy vil vere underlagt sporing i område både
under norsk og utanlandsk fiskerijurisdiksjon. Vidare vil alle norske
fartøy, uavhengig av storleik, sporast ved fiske i internasjonalt
farvatn. Utanlandske fiskefartøy vert underlagt krav om
satellittsporing i Noreg si økonomiske sone i tråd
med det tidspunkt som er avtala i dei ulike tosidige avtalane.
Norske myndigheiter har dei seinare åra
innført ei rekkje tiltak for å hindre ulovleg
og uregulert fiske. Eit sentralt tiltak har vore den såkalla
"svartelistinga" av fartøy som har drive uønska
aktivitet i område utanfor norsk jurisdiksjon. Fartøy
som har delteke i uregulert fiske i internasjonalt farvatn kan bli
nekta lisens i Noreg si økonomiske sone. Ein kan vidare
nekte fartøyet å føre norsk flagg og
under visse vilkår også nekte slike fartøy å lande
fangst.
Dei norske fartøya har nytta kvotane
på fellesbestandane torsk og hyse nord om 62N fullt ut
i 2002 og om lag fullt ut i 2003.
I Nordsjøen vart dei norske kvotane
på fellesbestandane makrell og sild oppfiska i 2002, medan
sei ikkje vart nytta fullt ut i 2002. Det stod att ein rest av både makrell-,
sild- og seikvoten i 2003.
Til saman vart det i 2002 fiska 225 000 tonn
kolmule i internasjonalt område medan det i 2003 vart fiska
465 000 tonn. I 2002 og 2003 vart kolmulekvotane i både Færøy-sona
og EU-sona nytta fullt ut.
Norske linefartøy utnytta om lag 56
pst. av botnfiskkvotane av blålange, lange og brosme i
EU sine farvatn i 2002 og om lag 53 pst. i 2003. I færøyske
farvatn har norske fartøy fiska heile botnfiskkvoten i
både 2002 og i 2003.
Noreg har kvotar ved Grønland etter
dei årlege kvoteavtalene med Grønland og EU. For
norske fiskarar er kvotane på blåkveite, kveite,
uer og reker av stor verdi. Desse kvotane vert godt utnytta.
I sesongen 2002/2003 og 2003/2004
nytta dei norske fartøya heile den norske loddekvoten i
områda ved Jan Mayen, Grønland og Island.
Det norske fisket i Skagerrak var i hovudsak
konsentrert om reker og sild i 2002 og 2003.
Rekefisket ved Flemish Cap vart innsatsregulert
i 1996. Rekefisket ved Flemish Cap er eit viktig potensielt driftsalternativ
for rekeflåten, særleg er dette tilfellet for
Grønlandsrekeflåten. Det var elleve fartøy som
deltok i rekefisket ved Flemish Cap både i 2002 og 2003.
I tillegg til fisket innanfor kvoteavtalar med
andre land, har norske fartøy sidan 1990 fiska uer i internasjonalt
område i Irmingerhavet. I 2002 vart det fiska om lag 4
600 tonn, i 2003 om lag 3 200 tonn.
Når det gjeld utanlandsk utnytting
av kvotar er det eit generelt trekk at kvotane av torsk, hyse og
sei nord om 62N er godt utnytta av dei landa som har kvoterettar
i området. Hovudtyngda av EU sitt fiske i Nordsjøen
og i Skagerrak skjer på botnfiskartar, sild, makrell og industrifisk
som tobis, augepål og kolmule. Etter offisiell fangststatistikk
har EU i dei seinare åra hatt relativt god utnytting av
kvotane sine av torsk, hyse og sei i Nordsjøen. Utnyttinga
av dei fastsette kvotane i Skagerrak var også gjennomgåande
høg for EU. For makrell var kvoteutnyttinga høvesvis
77 pst. og 70 pst. i 2002 og 2003.
I 2002 fiska Færøyane nesten
heile seikvoten sin i NØS i Nordsjøen, i 2003
vart berre 35 pst. av seikvoten i NØS i Nordsjøen
utnytta.
Grønland har sidan kvoteavtala vart
inngått i 1991 vore lite aktiv i fiske på konsumartar
i Nordsjøen. I 2002 og 2003 har det vore aktivitet frå eitt
grønlandsk fartøy.
I hovudsak utnyttar Sverige godt dei svenske
bilaterale kvotane sine i norsk del av Nordsjøen, og Polen
har tradisjonelt nytta seikvoten sin godt.
Noreg fører årleg to- og fleirsidige
forhandlingar med ei rekkje land om forvaltning og vern av fiskebestandar,
om gjensidig fangstløyve- og fiskekvotar, og om einsidig
løyve for nokre land sine fiskarar til å fiske i
dei norske 200-milssonene. Noreg har inngått ulike typar
fiskeriavtaler som opnar for utanlandsk fiske i norske havområde.
Noreg har mellom anna inngått avtaler om forvaltning av
felles fiskebestandar og kvotebytte på eksklusive bestandar
med Russland og EU, og avtaler om gjensidige fangstrettar med Færøyane,
Grønland og Island.
Stortinget gav 11. juni 1996 samtykke til ratifikasjon av
FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 og FN-konvensjonen av
4. desember 1995 om fiske på det opne hav, som supplerer
FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982. FN-avtala om fiske
på det opne hav forpliktar også til samarbeid
om forsvarleg forvaltning av vandrande og langt migrerande bestandar. Noreg
har derfor i aukande grad og på ulik måte tatt
del i samarbeidet i ulike relevante internasjonale organisasjonar.