Virkeområdet for gjeldende bevilgningsreglement
er statsbudsjettet, trygdebudsjettet, statsregnskapet og trygderegnskapet.
Innenfor dette virkeområdet gis det
bestemmelser om følgende emner:
– budsjett-
og regnskapsprinsipper
– Kongens forslag til budsjett
– gjennomføring av budsjettet
– statsregnskapet
– disponering av kontantbeholdningen
Bevilgningsreglementet retter seg både
mot Stortinget og Kongen som øverste representant for forvaltningen.
Reglementets budsjettprinsipper må således legges
til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak og for Kongens budsjettforslag.
Videre inneholder reglementet en del fullmakter og pålegg
rettet til Kongen. Kongen gis for eksempel en del fullmakter til å fravike
de generelle budsjett- og regnskapsprinsippene, samt pålegg
om når budsjettforslaget og regnskapet skal legges fram
og om hvordan budsjett- og regnskapsdokumentene skal utformes.
Regjeringen legger til grunn at det reviderte
bevilgningsreglementet gis samme virkeområde som gjeldende
reglement.
I punkt 2.1 ovenfor er det gitt en oversikt
over hvilke emner som bevilgningsreglementet gir bestemmelser om.
Strukturen til gjeldende reglement er delvis basert på denne
grupperingen av emner, men ikke fullt ut.
Regjeringen tilrår at det reviderte
bevilgningsreglementet struktureres mer konsekvent etter emner. Videre
tilrås at det inndeles i kapitler slik at strukturen gjøres
mer synlig. På denne bakgrunn foreslås følgende hoveddisposisjon
for reglementet:
– Kapittel
1 Innledende bestemmelser
– Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper
for statsbudsjettet
– Kapittel 3 Kongens forslag til
statsbudsjett
– Kapittel 4 Gjennomføring
av statsbudsjettet
– Kapittel 5 Statsregnskapet
– Kapittel 6 Disponering av kontantbeholdningen
– Kapittel 7 Ikrafttredelse
Det vises til forslag til revidert bevilgningsreglement i
proposisjonens stadfestingsdel.
Gjeldende bevilgningsreglement inneholder en
del fullmakter for forvaltningen til å fastsette regelverk som
utfyller reglementets bestemmelser, og til å treffe avgjørelser
i enkeltsaker i spørsmål som i utgangspunktet
ligger under Stortingets myndighetsområde, jf. gjeldende §§ 4
annet ledd, 11 første, tredje, fjerde og femte ledd, 12,
13 tredje og sjuende ledd, 14 og 16.
Utformingen av fullmaktene varierer. I hovedsak
legges fullmaktene til Kongen, mens et par av dem legges til Regjeringen.
Noen av fullmaktene sier noe om videre delegasjon fra Kongen til
andre forvaltningsorganer, mens andre ikke inneholder noe om dette.
Ulike uttrykksmåter avspeiler ikke nødvendigvis
ulike realiteter, men kan i enkelte tilfeller føre til
uklarhet om adgangen til å delegere.
Det må understrekes at en viss uklarhet
i bestemmelsene i praksis ikke har vært noe stort problem.
Regjeringen finner det likevel ønskelig å legge
opp til et mer enhetlig og klart mønster for utforming
av delegasjonsadgangen i reglementets fullmakter. I forslaget legges derfor
alle fullmaktene til Kongen. Det følger da av vanlige tolkingsregler
at dersom det ikke er holdepunkter for noe annet, kan Kongens fullmakt
delegeres til det departementet Kongen bestemmer, og eventuelt videre
til departementenes underliggende virksomheter. To av bestemmelsene
i forslaget, §§ 11 tredje ledd og 12, forutsetter
begrensninger i delegasjonsadgangen, jf. punktene 3.4.3 og 3.4.4.
Utenom disse unntakene legges det opp til at Kongens myndighet vil
bli delegert til Regjeringen på nærmere angitt
vilkår. Regjeringens fullmakter vil deretter i hovedsak
bli delegert videre til fagdepartementene samtidig som det fastsettes
retningslinjer for praktiseringen av fullmaktene.
Komiteen tar dette til etterretning.