Finansieringsordninga til EU for sivil krisehandtering
vart formelt vedteken 5. mars 2007 ved rådsvedtak nr.
162/2007/EF.
Ordninga er open for deltaking frå EØS/EFTA-statane
gjennom del VI i EØS-avtala, samarbeid utanfor dei fire
fridommane, protokoll 31. EØS-komiteen må vedta
ei innlemming av ordninga i protokoll 31, artikkel 10, for at EØS-EFTA-statane
skal kunne delta.
Ordninga er ei vidareføring og utviding
av eit tidlegare program, og gjeld frå 1. januar
2007 til 31. desember 2013. Det tidlegare programmet, EUs handlingsprogram
for katastrofevernebuing, omfatta opprinneleg naturkatastrofar og
"teknologiske" kriser, primært i EUs medlemsstatar. Etter
kvart er så vel type kriser som geografisk omfang vorte
utvida, slik at krisehandteringa no òg vert nytta overfor
tredjestatar og dessutan ved humanitære kriser. Den nye
ordninga inneheld juridisk grunnlag og eigne budsjettlinjer for deltaking
i slike utvida aktivitetar. Det dreier seg i første rekkje
om humanitære aksjonar.
Noreg er invitert til vidare samarbeid innan
sivil krisehandtering og katastrofevernebuing, medrekna deltaking
i den nye finansieringsordninga for sivil krisehandtering. Deltakinga
medfører finansielle bidrag i heile programperioden frå 2007
til 2013. I medhald av § 26 andre leddet i Grunnlova
er det difor naudsynt å innhente Stortinget sitt samtykke
til deltaking i avgjerda i EØS-komiteen. Med sikte på at
Noreg skal kunne delta i ordninga så snart som mogleg i
2007, vert stortingsproposisjonen fremja før avgjerda vert
teken i EØS-komiteen.
Noreg har sidan 1998 teke del i EUs handlingsprogram
for katastrofevernebuing, jf. St.prp. nr. 45 (1999-2000). Dette
programmet vart lengt ut perioden 2006, jf. St.prp. nr. 51 (2004-2005).
Frå 2002 har Noreg òg teke del i det operative
verktøyet, den såkalla fellesskapsordninga for
sivil krisehandtering, jf. St.prp. nr. 37 (2002-2003). Deltakinga
er basert på EØS-avtala og inneber rett til deltaking
i arbeids- og styringsgrupper under Kommisjonen i tillegg til innmelding
av norske ressursar som kan mobiliserast etter oppmoding frå krisekoordineringssenteret
til Kommisjonen.
Den nye finansieringsordninga til EU for sivil
krisehandtering gjev retningslinjer for finansiering av innsats
og krisehandtering ved større katastrofar, med utgangspunkt
i det tidlegare handlingsprogrammet og fellesskapsordninga for sivil
krisehandtering. Den gjev fellesskapsordninga ei økonomisk
plattform og har same lengd som EUs langtidsbudsjett.
Intensjonen med den nye finansieringsordninga
er først og fremst å sikre betre vern av menneske,
men òg miljø, eigedom og kulturverdiar. Ordninga
rører ikkje ved pliktene under anna lovgjeving i EU eller
andre internasjonale avtaler.
Finansieringsordninga for sivil krisehandtering opnar
for samarbeid med kandidatstatar og andre tredjestatar som har avtaler
med Fellesskapet som opnar for dette.
Ordninga opnar for at Kommisjonen kan finansiere ulike
transportmiddel for å støtte og effektivisere
dei nasjonale innsatsane når det skjer ei katastrofe. Medlemsstatane
og EØS-statane kan få dekt 50 pst. av transportkostnadene
dersom dei under ei katastrofe ber om hjelp til å frakte
assistansen til det katastroferamma landet.
Ordninga vil òg styrkje preventive
tiltak og førebygging av alle slags kriser som tidlegare
kom inn under handlingsprogrammet for sivil krisehandtering.
Ordninga vil styrkje Kommisjonens krisekoordineringssenter.
Krisekommunikasjonssystemet CECIS vil verte oppgradert for påliteleg
og sikker kommunikasjon mellom medlemsstatane i tillegg til at eksisterande varslingssystem
vil verte vidareutvikla.
Finansieringsordninga opnar vidare for å gå ut
i marknaden og leige transportmiddel i tillegg til anna utstyr som
trengst under ei krisehandtering. Den finansielle støtta
som statane får under denne ordninga, skal ikkje overlappe
andre program i EU.
Det følgjer av rådsvedtaket
at Kommisjonen skal støttast av ein komité for
sivil krisehandtering som omfattar representantar frå deltakarstatane.
Komiteen har kvartalsvise møte, og Noreg er representert
ved Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) på vegner
av Justis- og politidepartementet. Det kan òg vere aktuelt
med deltaking frå Utanriksdepartementet i lys av tredjestatsinnsatsen.
Det følgjer vidare at Kommisjonen skal
leggje fram ei evaluering av finansieringsordninga for sivil krisehandtering
innan 30. juni 2010. Innan 31. desember 2011 skal
Kommisjonen leggje fram ei tilråding om korleis denne finansieringsordninga
skal vidareførast.
Finansieringsordninga for sivil krisehandtering
må sjåast i samanheng med fellesskapsordninga
for sivil krisehandtering og katastrofevernebuing. Det er no i gang
ein prosess i Rådet for å styrkje og vidareføre denne
ordninga.
Det overordna føremålet med
fellesskapsordninga er å leggje til rette for at ressursane
til dei statane som tek del, kan verte nytta på best mogleg
måte ved ulike typar kriser i og utanfor Unionen. Det er
opp til det katastroferamma landet å be om støtte
frå andre statar og frå Kommisjonen. Dersom det
kjem ein førespurnad om hjelp, skal Kommisjonens krisekoordineringssenter vidaresende
denne til dei nasjonale kontaktpunkta til dei statane som tek del,
som i Noreg er Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap.
Det er opp til kvar einskild stat å avgjere om og korleis
han skal svare på førespurnaden om hjelp.
Sivil krisehandtering og katastrofevernebuing
er eit nasjonalt ansvar, og hovudrolla til Kommisjonen er å støtte
dei nasjonale innsatsane. Noreg kan medverke med ulike nasjonale
ekspertmiljø og andre ressursar i samband med sivil krisehandtering.
Der fellesskapsordninga for sivil krisehandtering
og katastrofevernebuing vert aktivert etter ei oppmoding om hjelp
utanfor dei statane som tek del, skal innsatsen styrast av dei grunnleggjande
humanitære prinsippa. Desse byggjer på at hjelpa
er ikkje-diskriminerande, uavhengig, upartisk og i tråd
med kva dei som er ramma treng og ønskjer, slik det er
fastsett i rådsforordning (EF) nr. 1257/96
om humanitær hjelp. I denne samanhengen vert det understreka
at innsatsen må vere samordna med og i samsvar med andre
internasjonale organisasjonar og spesielt Dei sameinte nasjonane (SN).
Det er ein føresetnad at denne typen hjelp òg
er samordna med EUs eige organ for humanitær hjelp, ECHO.
Kommisjonen er ansvarleg for at dei midla som
er knytte til finansieringsordninga for sivil krisehandtering, ikkje
vert misbrukte, men er i samsvar med dei gjeldande finansielle føresegnene
i EU. Inntil 4 pst. av budsjettet er sett av til kontroll,
overvaking, tilsyn, evaluering og oppfølging av dei tiltaka
og programma som vert finansierte under finansieringsordninga.
Fordi den norske deltakinga i ordninga inneber økonomiske
utgifter som skal finansierast over fleire år, må Stortinget
gje samtykke til deltakinga i avgjerda i EØS-komiteen,
jf. § 26 andre leddet i Grunnlova.
For å hindre at Noreg seinkar iverksetjinga
av avgjerda, og for å gjere det mogleg for EØS-EFTA-statane å formelt
ta del i ordninga så snøgt som råd i
2007, ber Regjeringa om Stortinget sitt samtykke før avgjerda
i EØS-komiteen vert teken. Det vil dermed ikkje vere naudsynt
for Noreg å ta atterhald om konstitusjonelle prosedyrar
ved avgjerd i EØS-komiteen.
Det er ikkje venta at det vil kome endringer
i utkastet til avgjerd i EØS-komiteen. Dersom den endelege avgjerda
ikkje i det alt vesentlege er i samsvar med utkastet som er lagt
fram i denne proposisjonen, vil saka verte lagd fram for Stortinget
på nytt.
Avgjerda i EØS-komiteen vil innehalde
ei innleiing og tre artiklar, med sikte på deltaking for
EØS-EFTA-statane i finansieringsordninga til EU for sivil
krisehandtering (2007-2013). I innleiinga vert det vist til artikkel
86 og 98 i EØS-avtala, som gjer det mogleg for EØS-komiteen å vedta
endringar av vedlegga til avtala.
Artikkel 1 i utkastet slår fast at
artikkel 10 i protokoll 31 i EØS-avtala får eit
tillegg om at avtala òg skal omfatte rådsvedtak
nr. 162/2007/EF av 5. mars 2007 om finansieringsordninga
til EU for sivil krisehandtering.
Artikkel 2 slår fast at avgjerda i
EØS-komiteen tek til å gjelde dagen etter at EØS-komiteen
har motteke meldingar frå alle partane i komiteen i medhald
av artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtala.
Artikkel 3 slår fast at avgjerda i
EØS-komiteen skal kunngjerast i EØS-avdelinga
av og EØS-tillegget til "Tidend for Den europeiske unionen".
Avgjerda i EØS-komiteen vil innebere
ei plikt for EØS-EFTA-statane til å ta del i finansieringa
av programmet.
Det finansielle bidraget til EØS-EFTA-statane
til programdeltaking vert fastsett i medhald av artikkel 82 nr.
1 bokstav a) i EØS-avtala. Bidraget reflekterer den relative
delen som bruttonasjonalproduktet til kvar stat utgjer i høve
til det samla bruttonasjonalproduktet til EU-statane. For 2007 utgjer
bidraget frå EØS-EFTA-statane 2,28 prosent av
totalbudsjettet for finansieringsordninga til EU for sivil krisehandtering. Noregs
del er 94,15 prosent av EFTA-bidraget. Desse to fordelingsnøklane
vert justerte kvart år.
Finansieringsordninga for sivil krisehandtering
har eit budsjett på 189 800 000 euro
for perioden 2007-2013. EØS-EFTA-statane sin del av dette
vil vere på om lag 4 327 000 euro. Noregs
gjennomsnittlege årlege bidrag fordelt på programperioden
vil utgjere om lag 5,7 mill. kroner, medrekna administrative kostnader.
Noregs bidrag til programdeltakinga har hittil
vorte dekte over budsjettet til Justis- og politidepartementet gjennom
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. Det vert gjort
framlegg om at det norske bidraget framover òg vert dekt
over budsjettet til Justisdepartementet ved Direktoratet for samfunnstryggleik
og beredskap, kap. 451 post 1. Utanriksdepartementet vil dekkje
utgiftene til den delen av programmet som kan knyttast til humanitær
hjelp overfor tredjestatar over kap. 163 post 70. For 2007 vil det
norske nettobidraget til det nye programmet utgjere totalt 373 421
euro eller om lag 3 mill. kroner.
Deltakinga i ordninga krev ikkje lov- eller
forskriftsendringar.
EUs samarbeid innan sivil krisehandtering og
katastrofevernebuing skal redusere risiko for og skade på menneske,
miljø, eigedom og kulturverdiar ved katastrofar, store
uønskte hendingar og ulukker. Nye økonomiske rammer
og dagens politiske merksemd rundt krisehandtering og EUs evne til å drive
krisehandtering i og utanfor EU, vil medverke til ytterlegare satsing
på samarbeidet innan sivil krisehandtering og katastrofevernebuing.
Deltakinga i samarbeidet innan sivil krisehandtering og
katastrofevernebuing vil styrkje den nasjonale vernebuinga. Noreg
kan dersom det trengst be om hjelp i form av ekspertar, ressurar
og kompetanse for å støtte nasjonal krisehandtering,
og gjennom omfattande trenings- og kursprogram kan ekspertar få auka
kompetansen sin innan sivil krisehandtering og katastrofevernebuing.
Det vil vere gunstig for Noreg å kunne
påverke og styrkje arbeidet som er i gang i EU innanfor
sivil krisehandtering og katastrofevernebuing i ei retning som utfyller
og støttar arbeidet innan SN og andre internasjonale organisasjonar.
Ettersom Noreg ikkje har tilgang til diskusjonen i Rådet,
er Komiteen for sivil krisehandtering under Europakommisjonen ein
viktig kanal der Noreg kan fremje faglege innspel og fange opp initiativ
på eit tidleg stadium. Under visse føresetnader
vil fellesskapsordninga for sivil krisehandtering og katastrofevernebuing
vere ein reiskap for å støtte krisehandtering
som fell innanfor avdeling V i EU-konvensjonen om EUs felles tryggleiks-
og utanrikspolitikk (ESDP). Norsk deltaking i finansieringsordninga for
sivil krisehandtering kan difor gjere det mogleg med ei nærmare
tilknyting til ESDP.
Deltakinga i finansieringsordninga vil vere
i tråd med dei måla som ligg til grunn for det
nasjonale samfunnstryggleiksarbeidet, jf. Innst. S. nr. 49 (2004-2005),
jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnstryggleik og sivilt-militært
samarbeid.
Utanriksdepartementet vil peike på at
utvidinga av ordninga til å gjelde innsats i tredjestatar
der det oppstår humanitære kriser, reiser fleire
humanitærpolitiske og prinsipielle spørsmål.
I første rekkje gjeld dette tilhøvet til SN og
faren for at auka felleskapsengasjement kan føre til at
fellesskapsengasjementet vil overlappe SNs innsats på det
humanitære området. Det er SNs kontor for koordinering
av humanitær hjelp (OCHA) som har hovudansvaret for å koordinere
internasjonal humanitær hjelp. Frå norsk side
er det ei hovudprioritering å støtte SN og OCHAs
rolle på dette området. Gjennom deltakinga i programmet
bør Noreg arbeide for å sikre SNs leiande rolle
i koordineringa av humanitær hjelp, motverke overlapping
og sikre effektiv arbeidsdeling med SN, Raudekross-systemet og andre sentrale
humanitære aktørar. Dette samsvarar med haldninga
til sentrale humanitære aktørar som Sverige og
Storbritannia med omsyn til koordineringa av internasjonal humanitær
innsats.
Norsk deltaking i ordninga inneber ikkje at
Noreg legg opp til å kanalisere ytterlegare humanitære
midlar til konkrete operasjonar gjennom ordninga. Hovudkanalane
for Noregs humanitære hjelp bør framleis vere SN,
Raudekrossen og frivillige organisasjonar. Utanriksdepartementet
legg likevel vekt på det høvet aktiv deltaking
i programkomiteen gjev til å påverke og koordinere
EUs framtidige vegval med omsyn til kanalisering av hjelp ved internasjonale
humanitære kriser og katastrofar.
Justis- og politidepartementet tilrår
norsk deltaking i avgjerda i EØS-komiteen. Utanriksdepartementet sluttar
seg til dette.
Utkast til avgjerd i EØS-komiteen og
uoffisiell norsk omsetjing av rådsvedtak 2007/162/EF
følgjer som trykte vedlegg til proposisjonen.