Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas
Kjos og fung. leder Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin
Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, Christoffer Horsfjord Nilsen,
fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra
Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N.
Skjelstad, viser til Dokument nr. 8:7 (2007-2008) om å redusere
avgang til uføretrygd gjennom satsing på tiltak
for arbeid og livsmestring. Forslagsstillerne har i denne sammenheng
valgt å fokusere på ett konkret tiltak i én
bestemt arbeidsmarkedsbedrift, PIA-prosjektet (Person i arbeid)
ved attføringsbedriften Durapart AS i Arendal. Komiteen
besøkte bedriften i mai 2007 og fikk blant annet en orientering
om prosjektet PIA Arbeidsliv, et tilbud til mennesker som har vært
borte fra arbeidslivet i lengre tid, og som i mange tilfeller har
både psykiske og fysiske plager. Kurset baserer seg på livsmestring
ved å se mennesket i sin helhet. Formålet er å få folk
i aktivitet og arbeid, blant annet gjennom hospitering i bedrift,
individuell veiledning og fysisk trening. Komiteen fikk et positivt
inntrykk av prosjektet, både når det gjelder innretning
og resultater.
Komiteen viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering,
jf. Innst. S. nr. 148 (2006-2007). Komiteen viser
til at målet om redusert tilgang til og forbruk av uførepensjon
var et hovedtema i behandlingen, både i et velferdspolitisk
og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Gjennom økt fokus
på mestring, arbeidsevnevurdering, aktive tiltak, forebygging
og tidlig inngripen skal enkeltpersoners muligheter og (rest)arbeidsevne vektlegges
i sterkere grad enn før. Aktuelle virkemidler ble delt
i fire hovedgrupper: forenklinger i folketrygdens stønadsordninger,
individuell tilpasning og økt tilgang til nye og eksisterende
relevante tiltak, tidsubestemt lønnstilskudd som alternativ
til uførepensjonering og kvalifiseringsprogram for personer
uten eller med små rettigheter i folketrygden.
Komiteen er i brev fra Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, datert 26. oktober 2007, gjort
kjent med status i Regjeringens arbeid med å følge
opp Stortingets anbefalinger. Det redegjøres for et aktivt
arbeid på flere områder, med sikte på økt
yrkesdeltakelse blant personer i utkanten av eller utenfor arbeidslivet.
NAV-reformen skal sikre et hjelpeapparat som fungerer helhetlig
og samlet, på brukernes premisser. Det vises spesielt til
iverksatte tiltak for å hindre at personer med behov for
både medisinsk utredning/behandling og yrkesrettet
attføring, skal havne i en gråsone mellom helsetjenestenes
og Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser
til at Arbeids- og inkluderingsdepartementets brev påpeker
at PIA-prosjektet, som benyttes av NAV Aust-Agder, er et lavterskeltilbud som
brukes for å motivere personer til å gjennomføre
et ordinært attføringsløp. Liknende tilbud,
bygd på PIA-konseptet, leveres også til den nye
tjenesten arbeidsrettet rehabilitering i regi av Arbeids- og velferdsetaten,
under ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for
sykmeldte. Det vises videre til at det foreløpig er for
tidlig å si noe om de langsiktige effektene av PIA-prosjektet,
men at en evaluering er igangsatt av bedriften selv. Det vises også til
at Regjeringen allerede har igangsatt en evaluering av ordningen
med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester, der også PIA-prosjektet inngår,
og at formålet med evalueringen er å vurdere behovet
for nye tiltak og tjenester og utvidet bruk av eksisterende tiltak
med god måloppnåelse. Flertallet viser
til at det er utviklet mange metoder og arbeidsformer i arbeidet
med attføring og rehabilitering og understreker viktigheten
av at erfaringer fra disse forsøkene og prosjektene evalueres,
og at gode metoder må kunne anvendes av NAV over hele landet.
Flertallet mener at resultatene
som Durapart har så langt i å bistå personer
tilbake til arbeid, er svært lovende. Flertallet viser
til ønsket om en bedre evaluering av hva som skjer med
personer når de har avsluttet kurs i PIA-prosjektet, og
at statsråd Bjarne Håkon Hanssen under sitt besøk til
bedriften 25. januar 2008, ifølge Agderposten,
uttalte følgende om bedriftens søknad om prosjektstøtte
til dette formålet: "Vi ser nytten av det, og vil prøve å finne
penger". Flertallet deler statsrådens synspunkt,
og legger til grunn at dette følges opp.
Flertallet vil imidlertid påpeke
at en mer grunnleggende evaluering av prosjektets varige resultater
ikke betyr at NAV lar være å benytte foreløpige
gode erfaringer fra dette prosjektet til å stimulere prosjekter
andre steder i landet som baserer seg på lignende helhetstenkning
for personer i grensesjiktet mellom medisinsk rehabilitering og
yrkesrettet attføring. Flertallet forutsetter
at departementet i sin styringsdialog med NAV har fokus på hvordan
lovende prosjektresultater, som Durapart sitt prosjekt, raskt kan
formidles videre i etaten og benyttes andre steder der det er grunnlag
for lignende satsing. Flertallet er imidlertid innforstått
med at etatens ressursbruk på dette området ikke
kan være uavhengig av hvor godt dokumentert resultatene
er.
Flertallet foreslår
at representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til den tverrpolitiske enigheten
som finnes når det gjelder å hjelpe mennesker
som blir syke eller av andre årsaker faller utenfor arbeidslivet,
tilbake til arbeidslivet. Det vises også til den sterke fokuseringen
som arbeidslinjen har fått i velferdspolitikken de siste årene,
etter at regjeringen Bondevik II la frem forslag til NAV-reform. Disse
medlemmer mener NAV-reformen er et godt rammeverk som kan
bidra til at brukere av velferdstjenester kan få god avklaring,
riktig hjelp, rask hjelp og komme tilbake til arbeid i de tilfeller
hvor det er mulig. Det er likevel slik at en institusjonell reform,
som NAV-reformen er, ikke alene vil skape det velferdsapparatet
et bredt politisk miljø er enige om at skal eksistere. Det
samlede velferdsapparatet består av en rekke ulike aktører,
både private og offentlige, og suksesskriteriet for NAV-reformen
og Regjeringens oppfylling av Stortingets vedtak og forutsetninger
ligger derfor i hvordan reformen fylles med substans, hvordan en
utbrer gode løsninger, hvordan en fører en kontinuerlig
forskning på effektene av ulike ordninger, og aller viktigst: hvordan
brukerne møtes og i hvilken grad brukerne får
den hjelpen de har behov for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til forslaget i Dokument nr. 8:7
(2007-2008), hvor Regjeringen bes ta initiativ til at dagtilbud
med yrkesrettet rehabilitering kan etableres på nasjonal
basis. Attføringsbedriften Durapart har gjennom prosjektet
PIA (Person i arbeid) lyktes med å forene helse- og arbeidsperspektivet
i et kompakt kursopplegg for mennesker som står i fare
for å falle helt ut av arbeidslivet. Prosjektet startet opp
i 2004 og har i løpet av de årene hatt 200 kursdeltakere,
hvor kun 5 pst. har endt opp med å søke uføretrygd
i perioden etter deltakelse. Disse medlemmer konstaterer
at dette er en langt lavere andel enn hva som er vanlig innen attføringsarbeidet,
til tross for at det i dag er vanskelig å si noe om de
langsiktige effektene. Det er likevel viktig å påpeke
at det overfor PIAs målgruppe mangler treffsikre opplegg
for attføring og rehabilitering. Det skal nå foretas
en evaluering av de mer langsiktige effektene av prosjektet, hvilket
er nyttig i videreutviklingen av attføringsarbeidet.
Disse medlemmer registrerer at
det i Arbeids- og inkluderingsdepartementets svarbrev av 26. oktober
2007 påpekes at det på grunn av manglende kjennskap
til de langsiktige effektene av PIA-prosjektet, er vanskelig å si
om prosjektet kan lykkes andre steder i landet. Det vises også til
at prosjektet krever grundig forberedelse og at "tiltaket er organisert
slik at det synes å være avhengig av en del spesifikke
faktorer som ikke nødvendigvis lar seg overføre
til et landsomfattende tilbud", uten at det konkretiseres hvilke
spesifikke faktorer det er snakk om.
I denne sammenheng er det derfor meget interessant å registrere
artikkelen i Agderposten av 25. januar 2008, som refererer
fra arbeid- og inkluderingsministerens og fornyingsministeres besøk
ved Durapart 24. januar 2008, hvor det fremkommer:
"Ministrene Bjarne Håkon Hanssen og Heidi Grande
Røys vil bruke Durapart som utstillingsvindu for hele landet,
og går langt i å antyde penger til et stort forskningsprosjekt
på Durapart-effekten."
Videre:
"- Jeg er ikke i tvil om at vi vil bruke dette andre steder
i landet. Flere fylker har kurs, men ikke like profesjonelt som
her. NAV bruker heller ikke en slik bedrift på samme måte
andre steder, legger han [statsråd Bjarne Håkon
Hanssen] til."
Etter disse medlemmers oppfatning
uttaler statsråden seg her på en måte
som er i overensstemmelse med intensjonen i Dokument nr. 8:7 (2007-2008).
Statsråden peker videre på et helt sentralt element,
når han viser til hvordan NAV tilrettelegger tiltaksbestillingene.
Nettopp det samarbeidet som Durapart har hatt med sin lokale bestiller
i NAV, er et eksempel til etterfølgelse i kontakt mellom
attføringsbedrifter og NAV også andre steder i
landet. Videre er det etter disse medlemmers oppfatning
en viktig, spesifikk faktor at det er et nært samarbeid
mellom attføringsbedriftene og det lokale næringslivet,
og mellom NAV og det lokale næringslivet, slik at en på et
tidlig stadium kan nå ut til de menneskene som har behov
for den typen tiltak som PIA representerer. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til at Durapart nå også har startet
opp en modifisert PIA-løsning som rettes spesifikt overfor
de som er sykmeldte, i tråd med de vedtak og forutsetninger
som Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1 (2006-2007), og som oppfølging av den innstillingen som
kom fra Sykelønnsutvalget høsten 2006.
Disse medlemmer mener det er
viktig å bygge videre på og videreutvikle de gode
løsningene og erfaringene som Durapart har hatt med sitt
PIA-prosjekt. Mange mennesker faller dessverre "mellom to stoler"
i velferdsapparatet, når de på den ene siden ikke
er syke nok til å få uføretrygd, men
på den andre siden heller ikke friske nok til å jobbe.
Disse menneskene har behov for både helsemessig behandling
og arbeidsrettet avklaring, noe som er tilfellet for personer som
er ment å omfattes av kvalifiseringsprogrammet. PIA-prosjektet
er et dagtilbud, som både har sterk individfokusering i
tiltaksperioden og god oppfølging av den enkelte bruker i
etterkant, og i likhet med det statsråden uttalte i Agderposten,
er heller ikke disse medlemmer i tvil om at dette
bør utvikles også andre steder
i landet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
at dagtilbud med yrkesrettet rehabilitering, etter mønster
fra PIA-prosjektet, kan etableres på nasjonal basis. Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til hvordan dette kan organiseres,
samt økonomiske virkninger, både innen arbeidsmarkedspolitikken
og i forhold til de dynamiske effekter økt tilbakeføring
til arbeid medfører."
Som ledd i utarbeidelsen av prosjekter etter mønster
fra PIA-prosjektet er det fornuftig at det i første omgang
igangsettes et pilotprogram for PIA på 3-5 steder, i regi
av attføringsbedriftene, samt at det opprettes en forsøkspost
for dette på statsbudsjettet. I pilotperioden vil en ha
anledning til å skape det rom for lokal tilpasning og samarbeid
som PIA-prosjektet forutsetter, og også innrette en praksis
for håndtering av slike tiltak i Arbeids- og velferdsetaten.
Når pilotperioden er over, vil en da ha grunnlag for videreforedling
av tiltaket, tilpasset lokale og spesifikke faktorer, for så å vurdere
om bruken av slike tjenester skal være gjennom avtalekjøp
eller anbudsutsetting.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009 opprette en egen prosjektpost til finansiering av pilotprosjekter
etter mønster fra PIA, samt komme tilbake til Stortinget
med en beskrivelse av hvordan prosjekter etter mønster
fra PIA kan etableres på nasjonal basis."
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for en stadig videreutvikling av attføringsapparatet
at det tilknyttes forskningskompetanse til attføringsmiljøene
og at slik forskning også får de nødvendige
bevilgninger, slik at de velferdstjenestene som skal komme brukerne
til hjelp, er så treffsikkre og gode som mulig. Regjeringen bes
følge opp dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.