1.1 Innledning

I meldingen legger Regjeringen fram forslag til en helhetlig politikk for tannhelsetjenester til befolkningen. Forslagene er særlig rettet mot å oppnå likeverdighet i tilbud av tannhelsetjenester. Det overordnede målet er utjevning av sosial ulikhet i tannhelse.

Etter Regjeringens vurdering er de største utford­ringene med tanke på likeverdige tannhelsetjenester knyttet til geografi/bosted, personlig økonomi og den enkeltes livssituasjon. Regjeringen legger avgjørende vekt på positive virkemidler for å oppnå bedre geografisk tilgjengelighet til tannhelsetjenester.

Regjeringen vil ikke foreslå universelle finansieringsordninger. Det innebærer at de fleste voksne i yrkesaktiv alder i hovedsak fortsatt forutsettes å betale for nødvendig tannhelsehjelp selv, men det framholdes at de foreslåtte stønadsordninger innebærer at personer som kommer i livssituasjoner med ekstra behov for tannhelsehjelp, langt på vei skal få hjelpen finansiert fra det offentlige.

Regjeringen vil understreke at de privatpraktiserende tannlegene utfører viktig helsearbeid, og at tannlegespesialistene utfører viktige oppgaver for det offentlige.

Den private sektor har fri etableringsrett og fri prisfastsetting i sin virksomhet. Regjeringen finner det ikke formålstjenlig å gjøre inngrep i disse hovedprinsippene, men foreslår tiltak som i økende grad vil ansvarliggjøre de privatpraktiserende.

Regjeringen legger til grunn at ny lov om tannhelsetjeneste vil være en oppfølging av meldingen.

Det redegjøres for tidligere dokumenter av be­tydning for denne meldingen som:

• Helsedirektoratets utredningsserie nr. 7-92 Tannhelsetjenesten i Norge - beskrivelse, vurdering og perspektiver mot 2015

• St.meld. nr. 50 (1993-94) Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste, jf. Innst. S. nr. 195 (1994-95)

• Utredning om tannlegeutdanning i Tromsø

• Statens helsetilsyns utredningsserie 5-99 Utdanning av spesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra

• Helsedepartementets rapport om tannhelsetjenesten - geografisk fordeling, hensiktsmessig oppgavefordeling og samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Det vises til at Stortinget i ulike sammenhenger har anmodet Regjeringen/departementet om å vurdere endringer på tannhelsefeltets område, jf. Innst. S. nr. 196 (2000-2001), Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) og Innst. S, nr. 184 (2002-2003).

1.2 NOU 2005:11 Det offentlige engasjementet på tannhelsefeltet - Et godt tilbud til de som trenger det mest

Det vises til at Tannhelseutvalget ble oppnevnt i statsråd 13. mars 2004. Utvalget la fram sin innstilling 16. juni 2005. Det redegjøres for utvalgets hovedtilrådinger. Utredningen ble sendt på høring med høringsfrist i november 2005. 88 høringsinstanser har uttalt seg om innholdet i utredningen. Det gis en kort oppsummering av høringsinstansenes syn.

1.3 Historisk utvikling - fra håndverksfag til helsetjeneste

Oppbyggingen av den offentlige tannhelsetjenesten startet gjennom oppbyggingen av skoletannpleien på begynnelsen av 1900-tallet, videre gjennom lov om folketannrøkt (1949) til tannhelsetjenesteloven, som trådte i kraft 1. januar 1984. Årene etter 1984 og fram til i dag kjennetegnes først og fremst av at adgangen til refusjon fra folketrygden er utvidet og at den private sektoren har økt i omtrent samme omfang som økningen av voksenbefolkningen i landet.

I Norge har det vært lagt til grunn at offentlig sektor primært skal ivareta tannhelsetilbudet til innbyggere med rettigheter etter tjenestelovgivningen (skoletannpleie, folketannrøkt, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten). Den voksne befolkningen har i hovedsak fått ivaretatt sitt behov for tannhelsehjelp i private tannlegepraksiser uten offentlig stønad til utgiftene. I områder av landet hvor folketannrøkta var utbygd før 1984, har store deler av voksenbefolkningen fått tannhelsehjelp på de fylkeskommunale tannklinikker etter samme prinsipp om egenbetaling som i privat sektor. På landsbasis går ca. 7-8 prosent av voksenbefolkningen over 20 år til tannhelsekontroll og behandling på offentlig tannklinikk. Andelen er størst i Finnmark.

1.4 Dagens situasjon

Tannhelsetjenesten i Norge består av en offentlig sektor som i hovedsak yter tannhelsetjenester til grupper av befolkningen definert i lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen.

Fylkeskommunen er ansvarlig for at det ytes tjenester etter tannhelsetjenesteloven. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom rammefinansiering. I 2005 var fylkeskommunenes nettoutgifter til tannhelsetjenester ca. 1,4 mrd. kroner. Fylkeskommunen skal både organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til grupper gitt i lovens § 1-3. Gruppene er: barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. Den offentlige tannhelsetjenesten kan i tillegg yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser og fastsatte takster. Fylkeskommunen har stor valgfrihet med hensyn til organisasjonsmodell for den offentlige tannhelsetjenesten. Forvaltningsmodellen/etatsmodellen er den som er mest vanlig i dag, men enkelte har organisert tannhelsetjenesten som foretak.

Om lag tre fjerdedeler av tannlegeårsverkene og litt under halvparten av tannpleierårsverkene ble i 2005 utført i privat sektor. I privat sektor er det fri etablering og fri prissetting. Det anslås en samlet årlig omsetning i den private sektor på om lag 6,5 -7 mrd. kroner. Av dette beløpet utgjør pasienters egenbetaling ca. 6 mrd. kroner.

Personer med definerte diagnoser og/eller sykdomstilstander i munnhulen kan få offentlig finansierte tannhelsetjenester etter trygdens regelverk. Størs­tedelen av tannbehandling med trygdefinansiering blir utført i privat sektor. I 2006 ble det utbetalt ca. 0,85 mrd. kroner som refusjon over trygdens budsjett til tannbehandling.

Perspektivene mot 2030 innebærer at det er grunn til å anta at etterspørselen etter tannbehandling gradvis vil bli mindre. Det innebærer at behovet for personellressurser til reparasjoner, rotfyllinger, tannuttrekking og odontologisk rehabilitering suksessivt vil avta i forhold til innbyggertall.

Antall personer med rettigheter og som er undersøkt/behandlet, har økt med ca. 60 000 fra 2001 til 2005. Den største økningen har funnet sted blant barn og ungdom. Det er avdekket stor fylkesvis variasjon i antall personer med rettigheter som er under tilsyn.

Det redegjøres for tannhelsetjenestens samhandling med andre tjenesteområder og for helsefremmende og forebyggende arbeid på tannhelseområdet.

Det framholdes at undersøkelser viser at det er et uutnyttet potensial i å utnytte tannpleiernes kompetanse bedre.

Opptakskapasiteten til tannlegestudiet for hele landet er fra høsten 2007 ca. 165 plasser.

Det framholdes at det fra siste del av 1980-tallet har vært en ubalanse i tannlegemarkedet som særlig har rammet den offentlige sektor. Ved utgangen av 2005 er det rapportert til sammen 96 ubesatte stillinger (tilsvarer 9 prosent). Tilbakemeldinger fra fylkestannlegene peker også i retning av problemer for privatpraktiserende tannleger i distriktskommuner med å få kjøpere til sine praksiser når tannlegene vil pensjonere seg.

Hvis den framtidige etterspørselen etter tannlegeressurser følger økningen i demografi og i tillegg den generelle økonomiske veksten, tilsier framskriving et underskudd på ca. 1 300 tannleger i 2025.

Det er per i dag fastsatt 7 spesialiteter innen odontologi. Kjeveortopedene er rimelig godt fordelt i hele landet. Det er også oralkirurger og periodontister i de fleste fylker. Noen spesialiteter er imidlertid helt fraværende i enkelte fylker. De odontologiske lærestedene melder om utfordringer med å rekruttere tannleger til undervisningsstillinger. Alle tre utdanningsstedene signaliserer at de fremover vil ha stort behov for tannleger, både med og uten spesialistutdanning, til instruktørtannlegestillinger og til vitenskapelige stillinger. Det anslås et samlet behov for en økning i antall utdanningsplasser for spesialister med ca. 15, dvs. fra dagens ca. 65 til 80 under spesialistutdanning.

Det redegjøres for regionale odontologiske kompetansesentra og spesialistutdanning.

Mange pasienter som innlegges på sykehus vil ha problemer med tenner, kjever, munnslimhinne mv. Undersøkelser av kreftpasienter på sykehus i Norge viser at orale komplikasjoner som en følge av kreftbehandling var utbredt blant pasientene. Tannhelsetjenester til pasienter på sykehus er i hovedsak organisert som oralkirurgiske spesialisttjenester ved ca. 15 sykehus. Det påpekes at for pasienter som har vært innlagt for alvorlige sykdommer eller skader, og/eller med langvarig opphold, er det ikke etablert systemer med undersøkelse av munn og tenner før utskriving. For mange vil nødvendig oppfølging av tannlege etter utskriving være viktig slik at problemer eller sykdommer i tenner, kjever og munn kan bli behandlet.

Det framholdes at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å legge til rette for forskning på tannhelseområdet gjennom å definere formål og målsettinger for forskning, sikre at forskning prioriteres på nasjonalt nivå i tråd med sektorens og samfunnets behov, og at det legges til rette for gode rammebetingelser for forskningen. Det påpekes at det i dag ikke finnes noen systematisk oversikt over kunnskapsstatus og kunnskapsbehovene innenfor fagfeltet.

Det gis i meldingen en redegjørelse for odontologiske biomaterialer, og det framholdes bl.a. at bruken av amalgam i Norge er redusert betydelig de siste 15-20 årene. Det vises til at miljøvernmyndighetene våren 2007 har hatt på høring et forslag om endringer i produktforskriften som bl.a. forbud mot legging av nye amalgamfyllinger. Det understrekes at sikkerheten ved bruk av tannbehandlingsmaterialer og utstyr til bruk i tannbehandling kontinuerlig må bedres.

Det redegjøres for gjeldende regler for hvem som har rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester, og for hva nødvendig tannhelsehjelp innebærer.

Gjennomsnittlig årlig utgift til tannbehandling i 2006 anslås til ca. 2 680 kroner. 0,4 prosent hadde utgifter over 30 000 kroner.

Befolkningsundersøkelser viser at 5-6 prosent av den voksne befolkningen årlig mottar refusjon fra trygden for tannbehandling. For dem som har fått refusjon, var gjennomsnittlig refusjonsbeløp ca. 5 000 kr i 2006 (3 400 kr i 2004). Det framholdes at det har vært en forholdsvis stor økning i trygdens utbetaling til utgifter til tannbehandling siden 2001. Økningen skyldes i hovedsak utvidelse av stønadsordningene. I 2006 ble det utbetalt 86,3 mill kroner som stønad til utgifter til odontologisk rehabilitering med gjennomsnittlig stønadsbeløp på 8 344 kroner per sak. Trygdens utbetaling til tannregulering har økt fra ca. 255 mill. kroner i 2002 til 355 mill. kroner i 2006.

I en redegjørelse om priser på tannbehandling framholdes bl.a. at i perioden 1994 til 2006 økte statens honorartakster med i gjennomsnitt ca. 60 prosent. Det er store variasjoner når det gjelder prisene hos de privatpraktiserende tannlegene. Blant allmennpraktikere i Oslo er for eksempel prisene 5-15 prosent høyere enn i områder med lavere tannlegedekning. Når det gjelder prisene ved tannbehandling av voksne i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, er det også variasjon mellom fylkene.

Det redegjøres for gjeldende egenandeler for tannhelsetjenester som ytes i regi av fylkeskommunene, for tannbehandling helt eller delvis finansiert av trygden, og for behandling utført på sykehus.

Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester m.m. ble fastsatt i 1996. Formålet med forskriften er at forbrukerne ut fra prismessige forutsetninger skal få et best mulig grunnlag for å velge tannlege og/eller behandlingsform, samtidig som den skal fremme konkurransen i denne næringen. Det følger av forskriften at tannleger og andre som utfører ytelser som tilbys i offentlig eller privat tannlegepraksis, er pålagt å gi prisopplysninger til kundene.

Statens helsetilsyn har gjennomgått aktuelle klagesaker og tilsynssaker på tannleger for de fire siste årene. I denne perioden ble det behandlet 146 tilsynssaker av Helsetilsynet i fylkene. 32 prosent av sakene ble oversendt Statens helsetilsyn for vurdering av administrative reaksjoner. Statens helsetilsyn ferdigbehandlet 36 saker. Nesten halvparten av disse førte til at tannlegen fikk advarsel. Statens helsetilsyns oppsummering av tallmaterialet er at relativt få tannhelsesaker har blitt sendt til tilsynsmyndigheten, og at et klart flertall av disse sakene gjelder behandlingen pasientene har fått. Tilsynssaker som gjelder annet helsepersonell, har et bredere og mer variert klagegrunnlag.

Det redegjøres for Tannlegeforeningens klageordning.

I henhold til pasientrettighetsloven omfatter pasientombudenes arbeidsområde i dag de offentlige spesialisthelsetjenester. Regjeringen vil i forbindelse med framtidig lovarbeid vurdere om ordningen på sikt også bør omfatte tannhelsetjenester.

Det redegjøres for aktuelle forhold i Sverige, Danmark, Finland og Island.

1.5 Hovedutfordringer og viktige hensyn som ligger til grunn for politikkutformingen

Det understrekes at en utvidelse av offentlig finansierte tannhelsetjenester til dem som trenger det mest, vil kreve ulike tilnærminger. Ifølge meldingen gjelder den største utfordringen dem som av ulike grunner ikke oppsøker tannhelsetjenester. Det framholdes at blant annet oppsøkende tilbud og/eller lavterskeltilbud vil måtte vurderes idet erfaringer fra andre land tilsier at heller ikke universelle finansieringsordninger når fram til disse. Når det gjelder de som på eget initiativ oppsøker tannhelsetjenester, mener departementet at utfordringen er å utforme skjermingsordninger mot høye utgifter for dem som selv ikke evner å dekke kostnader til nødvendig tannhelsehjelp.

Det understrekes at en effektiv ressursutnyttelse av tannhelsepersonell tilsier større endringer i oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger, og at tannpleiere i økende grad ivaretar førstelinjerollen med regelmessige tannhelsekontroller.

Det uttales at den private sektorens deltagelse i å løse offentlige oppgaver må økes betydelig.

Departementet mener at forbrukernes og pasientenes posisjon innenfor tannhelsefeltet må styrkes, og at det innenfor tannhelsesektoren er et stort behov for kunnskapsoppbygging.

Det framholdes at utfordringene forutsetter et styrket forvaltningsnivå som kan ivareta sentrale oppgaver i videreutviklingen og forbedringen av tannhelsetjenester til befolkningen i landet, og at fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjenester må utvides.

1.6 En styrket regional tannhelsetjeneste

Det vises til at ulike modeller for framtidig forvaltningsnivå for tannhelsetjenesten har vært oppe til vurdering de senere årene. På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2006-2007), Regionale fortrinn - regional fremtid, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007), anser Regjeringen at det er uaktuelt med en statlig overtakelse av tannhelsetjenesten og også med en delt ordning med kommunal primærtannhelsetjeneste og regionalt/statlig forankret spesialisttannhelsetjeneste.

Regjeringen tilrår en regional tannhelsetjeneste. Hvorvidt det blir en forsterket fylkesmodell eller en modell med få regioner, anses ikke å være avgjørende i den sammenheng.

Regjeringen vil innføre et følge-med-ansvar for fylkeskommunene. I dette ligger også et ansvar for forskning og fagutvikling.

Regjeringen foreslår at sørge-for-ansvaret for voksenbefolkningen uten rettigheter videreføres med sitt nåværende innhold. Regjeringen ønsker å vurdere om den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skal tillegges et tydeligere ansvar for samhandling for å oppnå en hensiktsmessig løsning av sørge-for-ansvaret.

Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om eventuell lovforankring av en plikt til å organisere tannlegevakt etter at det er foretatt en kartlegging og vurdering av dagens ordning.

1.7 Styrket folkehelsearbeid

Regjeringen vil styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet og sørge for at dette blir integrert i det generelle partnerskap for folkehelse i fylkeskommuner og kommuner. Den vil sørge for at tverrsektorielle strategier og handlingsplaner på folkehelseområdet på statlig nivå også omfatter forhold av betydning for befolkningens tannhelse.

I det pågående arbeidet med ny plan- og bygningslov vil Regjeringen følge opp forslaget i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, om at folkehelse må være et hovedhensyn ved all areal- og samfunnsplanlegging, og at det tydelig skal gå fram av lovens formålsparagraf.

Regjeringen vil styrke forskning og fagutvikling blant annet når det gjelder metodeutvikling og effekt av helsefremmende og forebyggende arbeid på tannhelsefeltet.

Det understrekes at arbeidet med å bedre tannhelsetjenester til barn med innvandrerbakgrunn er en utfordring for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det samme gjelder tannhelsen til barn og unge i den samiske befolkning. Regjeringen vil få utarbeidet materiale til bruk i helsestasjons- og skolehelse­tjenesten angående tannhelse hos barn og unge i minoritetsbefolkningen. Regjeringen vil få kartlagt tannhelseforhold og mulige årsakssammenhenger, før det tas stilling til ytterligere tiltak for å bedre tannhelsen hos innvandrerbefolkningen og i den samiske befolkningen.

1.8 Bedre rettigheter for dem som trenger det mest

Det vises til at det i NOU 2005:11 foreslås styrket innsats overfor grupper som etter dagens ordning skal være ivaretatt av den offentlige tannhelsetjenesten. Det vises videre til at det i NOU 2005:11 foreslås at følgende nye grupper skal gis rettigheter i folketrygdloven:

• Personer som mottar stønad til livsopphold over en periode på minst 6 måneder

• Personer med spesielle odontologiske lidelser

• Personer med kroniske somatiske sykdommer eller funksjonshemning

Ett av hovedmålene for Regjeringens politikk er å bidra til redusert helserisiko i befolkningen og bedre helse for den enkelte. Regjeringen har barn og ungdom som en av de viktigste målgruppene i denne sammenheng. Forebyggende tiltak overfor barn og ungdom har derfor høy prioritet. Videre har Regjeringen som utgangspunkt at det offentlige engasjement fortsatt bør rettes mot de personer som anses å ha et særlig behov for offentlig finansierte tannhelsetjenester, enten gjennom offentlig organiserte tjenester eller gjennom trygderefusjon.

Regjeringen legger til grunn at barn og unge, psykisk utviklingshemmende, personer med yrkesskade og krigspensjonister fortsatt skal ha rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester.

Regjeringen vil i senere budsjettsammenheng komme tilbake til forslag om nye grupper som bør tilbys offentlig finansierte tannhelsetjenester som et oppsøkende tilbud.

Det framholdes at likeverdig tilbud og tilgjengelighet for personer med ulik etnisk bakgrunn forutsetter kompetanse i språk og kultur og flerkulturell forståelse, og at mange innbyggere ikke selv er i stand til å vurdere egen helsetilstand eller i stand til å oppsøke tjenester for å få nødvendig hjelp. Det uttales at det offentlige må sørge for lavterskeltilbud, oppsøkende innsats, opplæring i språk og kultur i kombinasjon med utvikling av tolketjeneste til denne gruppen, og at en slik innsats krever bredt samarbeid initiert av forvaltningsorganet som har et sørge-for-ansvar for tannhelsetjenester. Det understrekes at samarbeid og samhandling er viktig mellom helsepersonell på alle nivåer i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og i fylkeskommunene. Regjeringen vil bidra til ulike tiltak på dette området.

Regjeringen er innforstått med at mange med alvorlig odontofobi er avhengig av behandling av fobien for å bli i stand til å motta tannbehandling. Det påpekes at eksisterende kunnskap om omfang, alvorlighet av fobien, behandlingsbehov, forhold knyttet til kostnader og eventuelle kriterier mv. er begrenset. Regjeringen vil sørge for en nærmere kartlegging av disse forholdene med sikte på en senere vurdering av rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester.

Regjeringen mener at tortur- og overgrepsofre er utsatte grupper som kan ha behov for offentlig finansierte tannhelsetjenester, men det påpekes at det er lite kunnskap om antallet personer dette gjelder, og hvilke behandlingsbehov de har. Regjeringen vil sørge for en nærmere kartlegging av disse forholdene med sikte på senere vurdering av behov for offentlig finansiering av tannhelsetjenester.

Regjeringen vil også sørge for en kartlegging av situasjonen til dem som har ekstra høye utgifter til tannbehandling.

Etter dagens regler er rettigheter utledet av at pasienten/brukeren oppholder seg i institusjon eller er innlemmet i en kommunal organisert tjeneste. Det framholdes at det ikke nødvendigvis er sammenfall mellom behov og hvem som er innlemmet i en kommunalt organisert tjeneste. Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålene om kriterier og kartlegging av antall, behandlingsbehov og kostnader med sikte på forslag i senere lov- og budsjettsammenheng.

1.9 Skjerming av utgifter for dem som trenger det mest

Drøftingen av skjermingsordninger for å begrense utgiftene til dem som trenger det mest, blir i meldingen oppsummert slik:

• Gråsonespørsmål med hensyn til egenbetaling for 19-20-åringer foreslås løst gjennom at aldersgrensen til vederlagsfri tannhelsehjelp økes til 20 år.

• Regjeringen tilrår ingen endringer for de grupper som fra trygden får dekket utgiftene med 100 prosent etter honorartakst.

• Egenbetaling for de grupper som omfattes ved overføring av stønadsordning fra § 5-22 (bidrag) til § 5-6 (stønad), utformes i forbindelse med 2008-budsjettet.

• Regjeringen vil foreta en vurdering av stønadsordning til utgifter til rehabilitering etter periodontitt etter at utredning er foretatt i løpet av 2008.

• Regjeringen vil vurdere stønadsordningen til kjeveortopedisk behandling etter at en utredning er foretatt i 2008.

• Regjeringen tilrår at refusjoner for tannbehandling under tak 2 ordning vurderes i forbindelse med 2009-budsjettet.

• Regjeringen vil igangsette en kunnskapsoppbygging angående tannhelsetilstanden i voksenbefolkningen, om årsaker til at personer ikke oppsøker tannlege, og om behandlingsbehovet hos dem som ikke oppsøker tannlege, samt bruk av virkemidler for å utjevne sosial ulikhet i tannhelse.

• Regjeringen vil starte et arbeid med sikte på harmonisering av egenbetaling for kjevekirurgi/oralkirurgi i og utenfor sykehus.

1.10 Bedre tilgjengelighet til tannhelsetjenester

1.10.1 Utdanningskapasitet og personell­sammensetning

Regjeringen vil øke utdanningskapasiteten av tannpleiere fra 57 til 95-100 opptaksplasser per år. Etablering av utdanning i Midt-Norge vil bli prioritert.

Det framholdes at den mest kritiske perioden på tannlegemarkedet er perioden frem til 2011-2012. Regjeringen vil videreføre tilskudd til fylkeskommunenes egen rekruttering av tannleger fra EU-land og til kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger.

Det påpekes at økning i utdanningskapasitet av tannpleiere i kombinasjon med uendret utdanningskapasitet av tannleger muliggjør en betydelig personellstrukturreform innad i tannhelsetjenesten med endringer i oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger.

Regjeringen vil vurdere utdanningskapasiteten for tannleger på nytt, etter at tannlegeutdanningen i Tromsø er i full drift.

1.10.2 Refusjonsrett for tannpleiere

Regjeringen tilrår at trygdens regelverk endres, slik at det kan ytes stønad til utgifter til behandling for sykdom hos tannpleier på selvstendig grunnlag.

Regjeringen vil komme tilbake til aktuelle lovendringer som er nødvendig for å formalisere gjeldende praksis når det gjelder trygdestønad for periodontittbehandling utført av tannpleier.

Spørsmål om tannlegers muligheter til å henvise pasienter til legespesialister vil Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med oppfølgingen av Stortingets behandling av meldingen.

1.10.3 Regionalpolitiske virkemidler

Regjeringen oppfordrer fylkeskommunene til å støtte private aktører i en søknadsprosess for statlige midler til næringsutvikling i form av etablering av eller utvidelse av private tannhelsetjenester.

Regjeringen vil i framtidig budsjettsammenheng foreslå en styrking av de regionalpolitiske virkemidler som kan bidra til geografisk likeverdighet i tilgjengelighet i tannhelsetjenester.

1.10.4 Forslaget om etableringskontroll og regulering av det private markedet

Regjeringen har vurdert forslaget i NOU 2005:11 om etableringskontroll og regulering av det private markedet.

Det framholdes at intensjonene med etableringskontroll er gode, men Regjeringen mener viktige argumenter taler mot å innføre etableringskontroll av tannlegesektoren. Regjeringen tilrår ikke dette som tiltak for geografisk fordeling av tannleger.

1.10.5 Forslaget om nasjonale maksimaltakster

Spørsmålet om innføring av nasjonale maksimaltakster drøftes i NOU 2005:11. Utvalgets flertall foreslår at det innføres generelle nasjonale takster for tannhelsetjenester i offentlig og privat sektor. Et mind­retall ønsker ikke generelle nasjonale takster. Et samlet utvalg tilrår at det innføres nasjonale maksimaltakster for de behandlinger som helt eller delvis finansieres av trygden.

Regjeringen legger til grunn at det ikke er holdepunkter for å konkludere med at nasjonale takster alene vil føre til en bedre geografisk spredning av tannleger, primært til ledige offentlige stillinger i dist­riktene. Argumentene for nasjonale takster er heller ikke av slik karakter at de begrunner innføring av etableringskontroll, i kombinasjon med nasjonale takster.

1.10.6 Forslag om utvidelse av praksisperiode i odontologistudiet

Regjeringen vil i første omgang prioritere behovet for praksisplasser til Tromsøutdanningen. Denne utdanningen baserer seg på at halvparten av den kliniske treningen av studentene skal foregå på offentlig tannklinikk. Universitetet i Tromsø inngår avtale med et økende antall fylkeskommuner for å organisere den praktiske treningen (40 kandidater fra og med 2010).

Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til forslaget om utvidelse av praksisperioden for tannlegestudenter fra 5 til 10-12 uker etter at Tromsøutdanningen er i full drift.

1.10.7 Forslag om turnustjeneste for tannleger

Regjeringen har også vurdert forslaget om innføring av ett års turnustjeneste for odontologiske kandidater for å få norsk autorisasjon som tannlege.

Hovedbegrunnelsen for å innføre turnustjeneste for tannleger må etter Regjeringens vurdering være hensynet til faglige kvalifikasjoner. Det er ikke fremmet argumenter som tilsier at tannlegeutdanningen i dag ikke gir nødvendige praktiske/kliniske kvalifikasjoner til selvstendig arbeid. Regjeringen kan dermed ikke se at faglige kvalitetshensyn alene skulle tilsi innføring av turnustjeneste. De økonomiske og administrative konsekvensene vil dessuten bli betydelige. Regjeringen tilrår ikke innføring av turnustjeneste for tannleger.

1.11 Kompetanse, kunnskap og kvalitet

Drøftingen av spesialistvirksomhet og odontologiske kompetansesentre oppsummeres slik i meldingen:

• Regjeringen vil bidra til etableringen av regionale odontologiske kompetansesentre i alle helseregioner.

• Regjeringen vil legge til rette for mer desentralisert spesialistutdanning for tannleger.

• Regjeringen vil legge til rette for økt antall tannleger med dobbeltkompetanse.

• Regjeringen anser lønn under spesialistutdanning som et betydelig virkemiddel.

• Regjeringen vil prøve ut ny spesialitet i klinisk odontologi.

Drøftingen av forskning og fagutvikling oppsummeres slik:

• Regjeringen vil øke kunnskapen om hele befolkningens tannhelse og sykdommer i munnen for å kunne ivareta forvaltningsnivåets følge-med-ansvar for hele befolkningen og for utviklingen av statlig politikk. Som et viktig ledd i denne satsingen vil Regjeringen forankre ansvar for epidemiologisk overvåkning mv. ved Folkehelseinstituttet.

• Regjeringen vil innhente kunnskap om tannhelsen til den voksne befolkningen blant innvand­rere og samisk befolkning.

• Regjeringen vil sørge for at behovet for forskning og fagutvikling utredes med sikte på organisering og finansiering av slikt arbeid.

• Sosial- og helsedirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer om hvordan begrepet "nødvendig tannhelsehjelp" skal forstås

• Det er et stort behov for kunnskapsoppbygging når det gjelder tannhelsetjenester til pasienter på sykehus, særlig innlagte pasienter. Regjeringen vil kartlegge dette nærmere.

1.12 Styrkede forbrukerrettigheter og god prispolitikk

Regjeringen mener det bør legges bedre til rette for bedre informasjon om priser og om mulige behandlingsalternativer på tannhelsetjenestens om­råde. Det framholdes at opplysning om priser antagelig er særskilt aktuelt i forbindelse med at pasient blir henvist for å få behandling utført av spesialist. Utfordringen slik Regjeringen ser det, er å utforme informasjon som må antas å være forståelig og praktisk for den alminnelige forbruker.

Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering av prisforskriften og mener det er viktig at informasjonen om innholdet i forskriften blir bedre kjent både blant tannhelsepersonellet og blant forbrukerne.

Drøftingen av forbrukerrettigheter og prispolitikk oppsummeres slik:

• Regjeringen vil følge opp pågående revisjonsarbeid i Barne- og likestillingsdepartementet slik at regelverket blir i samsvar med forslag i meldingen (hjemmel for å innhente prislister fra tjenesteytere, samt oppdatere innholdet i forskrift om prisopplysninger ved tannlegetjenester mv.) .

• Regjeringen vil opprette en elektronisk prisportal for tannbehandling.

• Regjeringen vil prioritere at grupper over 18 år i tannhelsetjenesten skal kunne velge mellom offentlige og private tjenesteytere.

• Regjeringen vil oppfordre Tannlegeforeningen å vurdere om det er mulig å legge til rette for at klagenemndsordningen også kan omfatte tannleger som ikke er medlemmer av foreningen.

• Regjeringen vil oppfordre Tannpleierforeningen til å vurdere om det er behov for klagenemndsordning for tannpleiere.

• Regjeringen vil på sikt vurdere om også tannhelsetjenesten skal omfattes av pasientombudsordningen.

• Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om maksimaltakster for visse behandlingsformer etter gjennomgangen i 2008.

1.13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Enkelte av forslagene i meldingen er utredningsoppdrag som Regjeringen vil iverksette innenfor gjeldende budsjettrammer. Det samme gjelder enkelte forslag som angår stønad fra trygden og forslag som krever regulering i lov eller forskrift.

De forslagene som vil gå ut over dagens budsjettramme, vil bli håndtert i forbindelse med de årlige, ordinære budsjettprosessene. Dette gjelder for eksempel forslag som omfatter regionalpolitiske tiltak, styrking av forvaltningsnivået, folkehelsearbeidet, kunnskapsoppbygging, utdannings- og personelltiltak og offentlig finansiering av tannhelsetjenester til nye grupper eller nye behandlingsformer.

Det framholdes at dagens tannhelsetjenestelov er mer enn 20 år, og at med unntak av visse endringer av mindre omfang er lovens innhold og oppbygging slik den var ved ikrafttredelsen i 1984. Slik Regjeringen vurderer det, framstår loven som foreldet, og man mener det uansett er behov for en gjennomgang av loven i sin helhet.