Ved Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.
1987/2006 og Rådsbeslutning nr. 2007/533 ble det fastsatt regler
om opprettelse, drift og bruk av annen generasjon av Schengen informasjonssystem
(SIS II), og ved Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1986/2006 fastsatt
regler om tilgang til SIS II for de organer som i de enkelte medlemsstatene
har ansvaret for registrering av motorkjøretøyer. Sistnevnte forordning
representerer kun en endring av tidligere forordning der man åpnet
for bilmyndighetenes adgang til SIS.
Schengen informasjonssystem (SIS) er et databasert
register til bruk i alle stater som deltar i Schengen-samarbeidet.
Funksjonaliteten i datasystemet sikrer Schengen-statenes myndigheter en
mulighet for å foreta automatisert søk i innmeldte opplysninger
om personer og gjenstander, bl.a. ved utøvelse av ytre grensekontroll,
for politiets etterforsking i straffesaker, og for å sikre offentlig
ro og sikkerhet. Norge sluttet seg til SIS den 25. mars 2001.
Reglene om SIS II er vedtatt i to separate rettsakter
fordi disse er hjemlet både i EF-samarbeidet om fri bevegelighet
for personer og i EUs traktatbestemmelser om politisamarbeid og
rettslig samarbeid i straffesaker.
Forordningene og beslutningen om endringer i SIS
omfattes av avtale med EU om Norges og Islands tilknytning til gjennomføringen,
anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Norske
eksperter har i samsvar med avtalen deltatt i utformingen av regelverket.
EUs råd skal underrette Norge om vedtak om nye rettsakter som innebærer
en videreutvikling av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag
avgjøre om innholdet i rettsaktene skal godtas fra norsk side og
innarbeides i norsk rett.
Gjennomføring av rettsaktene om SIS II vil kreve
endringer i lov om Schengen informasjonssystem. I samsvar med Grunnloven
§ 26, annet ledd og avtalen om tilknytning til Schengen-regelverket,
er det derfor tatt forbehold om Stortingets samtykke.
Schengen informasjonssystem ble operativt i 1995
og anses å være et vesentlig element i Schengen-samarbeidet. På
nærmere bestemte vilkår kan medlemsstatene utveksle visse typer informasjon
via registeret. Det dreier seg om opplysninger om personer som er
ettersøkt med sikte på pågripelse og utlevering som følge av straffbare
handlinger, personer som er etterlyst for det formål å forkynne
dem offisielle dokumenter, personer fra stater utenfor Schengen-samarbeidet
som er nektet innreise i en Schengen-stat, mindreårige og andre
personer som står under andres omsorg, dersom de er savnet fra sitt daglige
oppholdssted, samt gjenstander og dokumenter som skal sikres i forbindelse
med etterforsking av kriminelle forhold. Meldinger om stjålne motorkjøretøyer
med et sylindervolum på over 50 kubikkcentimeter kan dessuten registreres
i SIS.
Bakgrunnen for SIS II var hovedsakelig at det eksisterende
SIS ble ansett for å være teknisk foreldet. Man mente at systemet
ikke hadde den kapasitet som er nødvendig for å imøtekomme fremtidige
behov for en ytterligere intensivering av det europeiske politisamarbeidet,
herunder med de nye medlemsstatene. I tillegg fant man det hensiktsmessig
å foreta en gjennomgang av det samlede regelverk for SIS med henblikk
på eventuelle forbedringer eller endringer på bakgrunn av de erfaringer
man har samlet i den perioden systemet har vært i drift.
SIS II bygger i all hovedsak på det eksisterende system
og de regler som gjelder for det. SIS II inneholder imidlertid noen
endringer, herunder endringer i de tekniske og strukturelle rammer
for SIS, innføring av nye funksjoner og endringer i enkelte materiellrettslige
regler.
Forordningen og beslutningen åpner for muligheten
til å kunne søke direkte i den sentrale SIS II-databasen (C.SIS
II) i stedet for å etablere et nasjonalt system (N.SIS), som inneholder
de samme opplysningene som den sentrale databasen. Det foreslås
at Norge benytter seg av denne muligheten, idet en slik løsning
anses som mer effektivt både hva gjelder kostnader og administrasjon.
Norge vil imidlertid fortsatt ha en N.SIS som ved siden av å kommunisere
med C.SIS II vil inneholde de opplysninger som er lagt inn av norske
myndigheter, slik at man har kontroll over hvilke meldinger Norge
har lagt i SIS.
Det innføres også enkelte nye funksjoner i SIS. Det
vesentlige i denne sammenheng er at det gis mulighet til å registrere
fotografier og fingeravtrykk i SIS II. Disse opplysningene skal foreløpig
bare kunne brukes til å bekrefte identiteten til en person, som
man på grunnlag av andre opplysninger allerede har fått "treff"
på. På lengre sikt skal imidlertid fingeravtrykk også kunne brukes
til direkte identifikasjon, noe som vil gi grunnlag for en mer nøyaktig
identifikasjon og forbedre den samlede kvalitet av de personopplysninger
som registreres og brukes i systemet. Fotografier og fingeravtrykk
kan bare registreres etter en forutgående kvalitetskontroll.
Videre er allerede eksisterende praksis om minstekrav
med henblikk på hvilke opplysninger som må være med for at man kan
legge meldinger i SIS II, nå nedfelt i forordningen og beslutningen.
De opplysninger som under enhver omstendighet må være med, er den
registrertes navn og kjønn, en henvisning til den avgjørelsen som
ligger til grunn for meldingen, samt opplysninger om hvilke tiltak
som skal treffes som følge av den innlagte meldingen. Formålet med
denne regelen er å sikre at en melding i SIS II inneholder tilstrekkelige
opplysninger til å kunne danne grunnlag for en entydig og sikker
identifikasjon av den registrerte.
I forordningen og beslutningen åpnes det videre for
muligheten til å kunne koble forskjellige typer meldinger, slik
at myndighetene kan bli oppmerksomme på at det finnes flere meldinger
som har tilknytning til samme sakskompleks. En slik kobling kan
imidlertid bare skje dersom det finnes et klart operativt behov,
og kobling vil heller ikke utvide de enkelte myndigheters tilgang
til opplysninger i SIS II. Utover dette åpnes det for å legge inn
opplysninger om hvilken myndighet som har lagt inn meldingen, samt
en henvisning til den avgjørelsen som ligger til grunn for meldingen.
Endelig vil det være mulig å registrere en kopi av en europeisk
arrestordre i SIS II. De opplysninger som fremgår av disse arrestordrene,
ble hittil utvekslet mellom medlemsstatene på bilateralt grunnlag.
Det er gjennomført i beslutningen en viss lemping
av vilkårene for å kunne registrere personer og gjenstander med
henblikk på observasjon eller målrettet kontroll. Således er det
ikke lenger et krav om at en person planlegger å begå eller begår
et større antall og særdeles alvorlige straffbare handlinger. Fremtidig
vil det være tilstrekkelig at en person planlegger å begå eller begår
en alvorlig straffbar handling, slik som de straffbare handlinger
som er omfattet av den såkalte positivlisten i rammebeslutningen
om den europeiske arrestordre.
Utgangspunktet om at opplysninger i SIS ikke må
utleveres til tredjestat eller internasjonale organisasjoner, opprettholdes.
Dette utgangspunktet modifiseres imidlertid noe ved at beslutningen
åpner for muligheten av at det under nærmere angitte betingelser
kan inngås en avtale mellom EU og Interpol om utlevering av visse
opplysninger om stjålne, på annen måte forsvunne eller ugyldiggjorte
pass som er registrert i SIS II. En slik avtale skal inneholde bestemmelser
om at de nevnte opplysningene kun skal gjøres tilgjengelig for medlemmer
av Interpol fra stater som sikrer et tilstrekkelig vern av personopplysninger.
Endelig kan det nevnes at etableringen av SIS
II skjer innenfor de personvernmessige rammer som gjelder for systemet
i dag. På flere punkter innføres det dog nye og strengere krav som gjelder
personvern og datasikkerhet. For eksempel stilles det i forordningen
og beslutningen strenge krav til datasikkerhet ved at det innføres plikt
til å utarbeide sikkerhetsplaner, plikt til fysisk å beskytte opplysninger,
plikt til å utarbeide personalprofiler for personer med tilgang
til systemet, samt plikt til å foreta internkontroll av sikkerhetsforanstaltningene.
Videre stilles det strengere krav til oppbevaring av registreringer på
nasjonalt og sentralt plan, krav om opplæring av personal, krav
om opplysningskampanjer, krav om dokumentasjon ved forlenget oppbevaring
av opplysninger, samt krav om en raskere behandling i saker som
gjelder den registreres rett til innsyn og krav om retting og sletting
av ukorrekte eller ulovlig behandlede opplysninger. I tillegg innføres
det nye regler som skal gjøre det mulig å sondre mellom personer
med kjennetegn som likner på hverandre. Således kan en person hvis
identitet er blitt misbrukt, nå samtykke i at myndighetene tilføyer
ytterligere opplysninger i SIS II for å unngå fremtidige skadelige
følger av feilidentifikasjonen.
Allerede i 2005 ble bilmyndighetene gitt tilgang til
deler av informasjonen i SIS. Den nye forordningen om bilmyndighetenes
tilgang til Schengen informasjonssystem gir det rettslige grunnlaget
for at tjenester i medlemsstatene som har ansvaret for utstedelse
av registreringsbevis for motorkjøretøyer, også beholder denne rettigheten
når SIS II overtar for dagens SIS.
Reglene om etablering, drift og bruk av SIS
er gitt i lov av 16. juli 1999 nr. 66. Loven bygger på bestemmelsene
om SIS slik de fremgår av Schengen-konvensjonen. Det er nødvendig
å endre denne loven som en følge av gjennomføring av de nye rettsaktene.
Justisdepartementet har fremmet en egen lovproposisjon med de nødvendige
endringer, jf. Ot.prp. nr. 38 (2007–2008). Det vises til denne proposisjonen
for en gjennomgang av de konkrete endringene.
Den tekniske gjennomføringen av SIS II har allerede
begynt, og det er avsatt midler til et eget prosjekt for å dekke
kostnadene for gjennomføringen av SIS II.
Det vil ikke være noen nevneverdige administrative
konsekvenser som følge av SIS II.
SIS II er i all hovedsak en videreføring av
det eksisterende europeiske politisamarbeidet, med noen endringer
på enkelte områder. Noen av endringene er egnet til å effektivisere
politiets arbeid, som for eksempel adgang til å registrere foto
og fingeravtrykk og sammenkobling av meldinger. Andre endringer
medfører strengere krav til informasjonssikkerhet og bedre beskyttelse
av den registrertes personvern.
Justisdepartementet tilrår at Norge godtar Europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 1987/2006 av 20. desember 2006 og Rådsbeslutning av
12. juni 2007 om opprettelse, drift og bruk av annen generasjon
av Schengen informasjonssystem (SIS II) og Europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1986/2006 av 20. desember 2006 om tilgang
til annen generasjon av Schengen informasjonssystem (SIS II) for
tjenester i medlemsstatene som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis
for motorkjøretøyer. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.