Begrepet rytmisk musikk har ikke et entydig
innhold. I denne meldingen omfatter det pop, rock, jazz, folkemusikk
og verdensmusikk samt alle undersjangrer. Innenfor dette ligger
også blues og visesang.
Med meldingen ønsker Regjeringen å legge til rette
for at rytmisk musikk likestilles med andre musikkuttrykk hva gjelder
anerkjennelse og betydning. Sjangrene som denne meldingen omfatter,
har et bredt publikum og betyr mye for folks kulturopplevelser.
Sjangrene bidrar også til viktig nyskaping og utvikling. Derfor
må de ha en plass i kulturpolitikken som er likeverdig med andre
musikksjangre.
Det rytmiske musikkfeltet i Norge er i stor
grad et ikke-institusjonalisert felt. Musikere innenfor dette feltet
har tradisjonelt sett vært frilansutøvere, siden det meste av faste
stillinger i dag går til utøvere som primært har utdannelse og bakgrunn
innen kunstmusikk. Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge har gode
erfaringer med en modell hvor det tilsettes jazzutøvere og utøvere
innen andre rytmiske musikksjangre.
Formålet med meldingen er en satsing som er framtidsrettet,
og som sikrer gode vilkår for utøvere og for arrangører og sikrer
et mangfoldig tilbud av rytmisk musikk med høy kvalitet til flest
mulig.
Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en
ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.
Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsområder
som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering,
helse, læring og kreativitet.
Gjennom Kulturløftet har Regjeringen lagt til rette
for en satsing på norsk musikk. Innkjøpsordningen for fonogram,
digital formidling, støtte til spillesteder, lokale arrangører,
festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i
denne satsingen, og de er økt betydelig siden regjeringsskiftet.
Et viktig virkemiddel for å få tydeliggjort
det offentliges ansvar for kultursektoren er også lov om offentlege
styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) som trådte
i kraft 1. august 2007. Kulturloven lovfester statens, fylkeskommunens
og kommunens ansvar for kulturvirksomhet, og gjør det til en plikt
å sikre at flest mulig har tilgang til et mangfoldig kulturtilbud.
2008 er markeringsår for kulturelt mangfold. Målet
med markeringsåret er at aktiviteter og prosesser gjennom hele året
skal bidra til å øke muligheten for å delta i og oppleve det mangfold av
kulturuttrykk som dagens norske samfunn faktisk kan frambringe.
Institusjoner og tiltak som mottar offentlig støtte til kulturaktiviteter, skal
i større grad enn i dag speile det kulturelle mangfoldet i Norge.
Et mer langsiktig mål er å øke kunnskap om og respekt for kulturelt
mangfold som en nødvendig og positiv dimensjon ved det norske samfunnet.
2008 skal derfor markere starten på en utvikling der stimulering
av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved
norsk kulturpolitikk.
Utvikling av det rytmiske musikkfeltet i Norge forutsetter
en helhetlig innsats innenfor et vidt spekter av virkemidler for
utøvere og for formidlere av musikk. Det gjelder både for amatører
og for profesjonelle. Dette helhetlige perpektivet er lagt til grunn
for meldingens beskrivelse av det rytmiske musikkfeltet. Meldingens
hovedfokus er likevel den profesjonelle virksomheten.
Regjeringen la i 2007 frem en handlingsplan
for kultur og næring (Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal-
og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet). Handlingsplanen
følger opp St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring med 25 forpliktende
tiltak til en kostnad av 50,5 mill. kroner. Handlingsplanen har
som overordnet mål å legge til rette for utvikling av verdiskapende
kulturnæringer med høy kvalitet. I 2007 ble det blant annet avsatt
15 mill. kroner til Innovasjon Norge som er øremerket nyskapende
prosjekter og utviklings- og forsøksprosjekter med størst mulig
verdiskapingspotensial. Beløpet er videreført i 2008. Målgruppen
er først og fremst aktørene innen kunst- og kulturnæringene.
Kulturpolitikken skal fremme kulturelt og estetisk
mangfold, stimulere kunstnerisk kvalitet og nyskaping, bevare og
sikre kulturarven og legge til rette for at hele folket har tilgang
til et rikt og mangfoldig kulturtilbud. De kulturpolitiske virkemidlene
vil imidlertid også ha innvirkning på utviklingen av næringspotensialet
i kulturlivet, først og fremst som grunnlagsinvesteringer, men også
ved mer direkte å utløse næringspotensialer i sektoren.
Meldingen om rytmisk musikk legger til grunn samme
perspektiv som handlingsplanen når det gjelder forholdet mellom
kulturpolitikk og næringspolitikk. Den beskriver og vurderer det statlige
virkemiddelapparatet som er rettet inn mot det rytmiske musikkfeltet
og foreslår tiltak for å målrette innsatsen og styrke den kulturpolitiske
måloppnåelsen. I mange tilfeller vil tiltakene være knyttet til
utvikling av infrastruktur og til grunnlagsinvesteringer som er
viktige, også med tanke på styrking av næringspotensialet for det
rytmiske musikkfeltet. Innkjøpsordningen for fonogram er bare ett
eksempel på dette.
Bevilgningene til kunst og kulturformål er gitt
et betydelig løft i tiden etter regjeringsskiftet og også for 2008.
Kulturbudsjettet er samlet økt med godt over 1 mrd. kroner siden
2005, hvorav 192 mill. kroner til musikkformål. Bevilgningene til
rytmisk musikk er økt med vel 80 mill. kroner eller 82 pst. i perioden.
Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis
det støtte til rytmisk musikk gjennom både generelle og sjangerspesifikke
tilskuddsordninger. Statens samlede tilskudd til musikkformål under
kap. 323 Musikkformål og kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, utgjør totalt om lag 795
mill. kroner. Av dette utgjør avsetningen til rytmisk musikk for
2008 om lag 141 mill. kroner eller 18 pst.
Midlene fordeles til utøvere, organisasjoner,
arrangører og enkeltprosjekter. Statsinstitusjonen Rikskonsertene
representerer gjennom oppdrag en betydelig formidlingsinstans og
inntektskilde også for musikere innenfor de rytmiske sjangrene.
Den statlige støtten til det rytmiske feltet
er vokst fram over en rekke år og er sammensatt av flere mindre
og delvis overlappende ordninger. Det er derfor behov for å vurdere
om ordningenes formål og innretning er i tråd med sektorens behov
og om midlene blir brukt på en målrettet og effektiv måte.
Departementet varslet i St.prp. nr. 1 (2006–2007)
en gjennomgang av funksjonsdelingen mellom blant annet Norsk kulturfond
og andre deler av kulturbudsjettet. Hensikten er å sørge for at
offentlige midler til kulturformål forvaltes på en effektiv og ubyråkratisk
måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode.
Dessuten må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens
behov. Viktige prinsipper er: armlengdes avstand, desentralisering,
spredning av beslutninger og kunstfaglig skjønnsutøvelse, ansvarliggjøring
av institusjonene og reduksjon av kostnadskrevende byråkrati for
å kanalisere mer penger til skapende kunstnerisk virksomhet.
Kultur- og kirkedepartementet nedsatte 10. oktober
2007 et utvalg til å gjennomgå tilskuddsordningene innenfor kulturområdet
og herunder en gjennomgang av tilskudd til rytmisk musikk. Av hensyn
til departementets arbeid med en stortingsmelding om rytmisk musikk,
ble utvalget bedt om å legge fram en separat vurdering av dette
området. Utvalgets delrapport er mottatt av departementet i begynnelsen
av februar 2008 og er et viktig utgangspunkt for meldingsarbeidet.
Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge
til rette for at alle kan få oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud
og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv.
Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes
og beslutninger fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik
at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessuten
må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens behov,
og statlige tilskudd til samme formål bør i størst mulig grad komme
fra én statlig kilde. Utøvelse av kunstnerisk skjønn og beslutning om
anvendelse av midler skal skje så nær mottaker som mulig. Prinsippet
om likebehandling av likeartede søknader/tiltak/prosjekter/institusjoner
må ivaretas.
Målene som er utarbeidet med tanke på orkesterinstitusjoner,
knutepunkt m.m. kan også egne seg for tilskudd til institusjoner
innenfor det rytmiske musikkområdet. Det rytmiske musikkområdet
er imidlertid i liten grad bygd på faste institusjoner. Feltet er
i stor grad dynamisk, preget av skiftende samarbeid, prosjekter
og ensembler. Det er nødvendig å fastsette mål for tilskuddene til
området som ivaretar feltets særpreg og behov.
Hovedmålet er å legge til rette for og utvikle
et mangfold av norsk rytmisk musikk som er anerkjent for høy kvalitet,
preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping og som når et stort
publikum i Norge og internasjonalt.
Dette skal nås gjennom:
1. Et godt konserttilbud
over hele landet
bedre rammer
for musikeres konsert- og turnévirksomhet
styrke arrangørene, særlig klubber og spillesteder
ha gode utstyrsordninger
se festivaler og helårsarrangører mer i
sammenheng.
2. God tilgang på innspilt musikk av høy
kvalitet
3. Styrket kompetanseutvikling og kvalitet
4. Å utvikle næringspotensialet innenfor
rytmisk musikk
gjennomføre
handlingsplanen for kultur og næring
sikre rettighetshavernes inntekter
styrke profilering av norsk musikk i utlandet.
Kapittel 1 omtaler formålet med meldingen og avgrenser
begrepet rytmisk musikk til sjangrene pop/rock, jazz, folkemusikk
og verdensmusikk. I dette kapitlet blir også målene for det rytmiske musikkområdet
definert. Kapittel 2 inneholder en tallmessig beskrivelse av antallet
utøvere på det rytmiske musikkfeltet og tilbudet til publikum om
konserter med rytmisk musikk. I dette kapitlet blir det også redegjort
for en rekke ulike aktører innenfor feltet og for utdanningstilbudet. Med
aktører menes i denne meldingen de organisasjoner og institusjoner
som bidrar til produksjon, kunnskap, dokumentasjon og eksport av rytmisk
i Norge og utlandet. Meldingens kapittel 2 går også gjennom relevante
stortingsmeldinger, utredninger og rapporter. Det redegjøres for
utviklingstrekk i det profesjonelle musikklivet. Kapittel 3 omhandler
musikkfeltets økonomi og gir en oversikt over utøvernes inntektsforhold
basert på foreløpige data fra kunstnerundersøkelsen som Telemarksforsking-Bø
gjennomfører på oppdrag av departementet. Totalinntektene for det
rytmiske feltet indikerer en gjennomsnittsinntekt som er noe høyere
enn en gjennomsnittlig norsk pensjonsgivende lønnsinntekt på 275 000
kroner. Når vi ser på næringsinntekt ført som pensjonsinntekt, er gjennomsnittinntekten
høyere, men her er skjevheten større. Mer enn halvparten av de som kun
har næringsinntekt i det rytmiske feltet, tjener langt mindre enn
gjennomsnittet for Norge. Uavhengig av sjanger tjener kvinner mindre
enn menn i gjennomsnitt, men kvinner har en jevnere inntektsfordeling.
Totalt mottar det rytmiske feltet om lag 40
mill. kroner i individuelle vederlagsmidler. I gjennomsnitt mottar
jazzutøvere mest, med pop- og rockmusikere som en god nummer to.
Fordelingen mellom mottakerne er meget skjev og medianutøveren mottar
ikke, eller svært lite, slike midler. Det gjelder uavhengig av sjanger.
Totalt er det pop- og rockmusikerne som mottar mest – drøyt 30 mill.
kroner i 2006. Kvinnene mottar i gjennomsnitt mindre vederlag. Det
er ikke overraskende at man får en fordeling av slike midler som
reflekterer kunstneriske inntekter, fordi suksess innebærer større
salg og inntekter for øvrig, samtidig som det gir større sannsynlighet for
avspilling i medier som det kompenseres for gjennom disse vederlagsordningene.
Totalt mottar utøverne i det rytmiske feltet
om lag 4 mill. kroner av statens stipend og garantiinntekter for
kunstnere. Folkemusikere mottar i gjennomsnitt mer slike midler
enn rocke- og popmusikere og jazzmusikere. Dessuten er det relativt
sett langt flere kvinner som mottar midler fra statens stipend og
garantiinntekter for kunstnere enn menn. Det gjelder særlig innen folkemusikk,
men også i betydelig grad innen jazz. På pop/rockfeltet er imidlertid
ikke denne forskjellen lenger så tydelig, men også her er det relativt
flere kvinner som mottar midler.
Andre stipender utgjør i 2006 om lag 15 mill. kroner
og det er jazzutøverne som mottar mest i gjennomsnitt. Relativt
sett mottar jazzfeltet også langt det meste av slike midler. I likhet
med stipendene fra den statlige stipend- og garantiinntektsordningen
er det her en klar kvinneprofil ved at de relativt sett er begunstiget
og i gjennomsnitt mottar større beløp.
Folke- og jazzmusikerne henter om lag 60 pst. av
sine inntekter fra kunstnerisk arbeid. Jazzmusikerne har noe større
andel fra kunstnerisk tilknyttet arbeid enn folkemusikerne, mens
de til gjengjeld har noe lavere andel fra ikke-kunstnerisk arbeid.
Totalt utgjør kunstnerisk hovedinntekt om lag 3/4 av de kunstneriske
inntektene i det rytmiske feltet. Med kunstnerisk hovedinntekt menes kunstneriske
inntekter som ikke kommer fra kunstnerpolitiske ordninger som stipend
eller vederlagsordninger. Utover dette er det mer forskjeller enn
likheter som er slående. De resterende inntektene henter folkemusikerne
i stor grad fra den statlige stipend- og garantiinntektsordningen,
mens pop- og rockutøverne i hovedsak henter dem fra individuelle
vederlagsmidler. Jazzutøverne har på sin side en mer jevn fordeling
av sine inntekter fra de kunstnerpolitiske ordningene.
Menn har gjennomgående høyere andel inntekt fra
kunstnerisk hovedinntekt. Innen jazz har menn nesten dobbelt så
høy andel kunstnerisk hovedinntekt. Kvinners kunstneriske inntekter utgjøres
i relativt stor grad av midler fra den statlige stipend- og garantiinntektsordningen. Kvinnelige
jazzutøvere har også en stor andel av sine kunstneriske inntekter
fra andre stipendordninger. De individuelle vederlagsordningene
derimot ser det ut til å være menn som har mest glede av.
Kapitlet inneholder også nøkkeltall for norsk platebransje
og konsertmarked. CD-utgivelser er, ved siden av konserter, en av
de viktigste kommunikasjonskanalene som artister og opphavsmenn
på det rytmiske musikkområdet har til sitt publikum. Ifølge FONO
gis det årlig ut over 500 norske CD-utgivelser.
CD-markedet er dominert av de rytmiske sjangrene.
Dette gjelder både i Norge og internasjonalt. Av den samlede fonogramomsetningen
i Norge i 2007, utgjorde klassisk musikk bare 5 pst.
Det ble i 2007 registrert et samlet salg av
fysiske produkter (album, singler og DVD-musikk) på ca. 10,5 millioner
enheter, til en verdi av 658 mill. kroner. Det ble i tillegg solgt
nedlastede produkter for 42 mill. kroner. Lovlig nedlasting utgjorde
6 pst. av det totale markedet for omsetning av musikk i Norge. Salget
av fysiske album hadde en nedgang på 6 pst. sammenlignet med 2006,
mens salget av fysiske singler falt med hele 45 pst. Salg av nedlastede
produkter viser en økning på 64 pst. i verdi sammenlignet med 2006.
Platebransjen utfordres for tiden av to typer teknologiske
endringer. For det første er innspillingsteknologi av høy kvalitet
blitt billig og lett å håndtere. Stadig flere musikere og band produserer
sine egne innspillinger. For det andre har fysiske lydbærere, særlig
CD-plater, fått konkurranse av digital distribusjon av musikk via
Internett, ledsaget av en kraftig økning i utbredelsen av private
datamaskiner med rask internettforbindelse og bærbart avspillingsutstyr. Også
de internettbaserte distribusjonsmulighetene gjør at flere utøvermiljøer
distribuerer musikk uten medvirkning fra plateselskapene.
Ulovlig nedlasting og kopiering av musikkfiler representerer
et betydelig problem og et stort inntektstap for musikkbransjen.
Selv om regelverket for nedlasting er klart, er det mange som ikke
overholder det. Departementet vil foreta en helhetlig gjennomgang
av åndsverkloven, bl.a. for å få en mer helhetlig lov og for å forenkle
den i størst mulig grad. I tillegg har bransjen selv iverksatt opplysnings-
og holdningsarbeid. Kjennskap til og respekt for regelverket er
en forutsetning for at det skal bli overholdt.
For at flere skal velge lovlig fremfor ulovlig
nedlasting, må de lovlige nedlastingstjenestene utvikles. Departementet
ser positive tendenser i retning av at tjenestene som tilbys blir
mer brukervennlige. Stadig flere tilbyr nå DRM-fri musikk for lovlig
nedlasting. I tillegg er lydkvaliteten blitt bedre. Det er grunn
til å tro at tjenester som tilbyr musikk med høyere lydkvalitet
og som ikke låser brukeren til en bestemt plattform, kan få flere
til å velge lovlige fremfor ulovlige alternativer.
Ulovlig fildeling og nedlasting kan medføre straffe-
og erstatningsansvar, også for dem som medvirker til slike handlinger.
Åndsverkloven er teknologinøytral, og legger følgelig også til rette for
håndheving av rettigheter på Internett. Håndheving på Internett
reiser imidlertid særskilte personvernspørsmål. En personvernkommisjon nedsatt
av Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 skal levere
sin rapport innen utgangen av 2008. Kultur- og kirkedepartementet har
oppfordret kommisjonen til å se nærmere på problemstillinger knyttet
til rettighetshavernes behov for å forfølge opphavsrettskrenkelser
på nettet, og hensynet til personvernet. Slike spørsmål vil også
bli vurdert i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av åndsverkloven.
Kapitlet omhandler dessuten kultursponsing og spørsmål
knyttet til opphavsrett og rettighetsklarering. Generelt sett er
inntektsgrunnlaget for institusjoner og tiltak på kulturområdet
svært sammensatt og varierende. Undersøkelser viser imidlertid en
økende interesse fra kulturlivet for sponsing og samarbeid med næringslivet,
både innenfor frivillig og profesjonell kultursektor.
Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn
at kulturaktører som mottar tilskudd fra staten, utnytter sitt potensial
for å skaffe seg egeninntekter. Private bidrag er ofte nødvendige
for at nye tiltak og satsinger kan bli realisert. En har også sett
at samarbeid med næringslivet kan medvirke til publikumsutvikling,
nye formidlingsarenaer og utvikling av profesjonell kompetanse i
forbindelse med kultursektorens næringsaspekter. Departementet er
derfor opptatt av at kulturaktører som er avhengige av statlig finansiering, ikke
skal ha grunn til å frykte at private bidrag skal påvirke deres
sjanser for å få innvilget søknader om tilskudd fra staten.
I kapittel 4 redegjøres det for statlige tilskudd
til rytmisk musikk. Kapittel 5 omhandler Løken-utvalget, utvalgets
mandat og delutredningen om rytmisk musikk fra februar i år og en
omtale av utvalgets forslag. I kapittel 6 redegjøres det nærmere
for forslagene fra Løken-utvalget når det gjelder statlige tilskuddsordninger
for rytmisk musikk og fordelingsmekanismene for slike ordninger,
samt høringsuttalelser til departementet fra berørte parter. I dette
kapitlet er det også redegjort for departementets vurderinger og forslag
når det gjelder tilskuddsordninger for rytmisk musikk. Det tas blant
annet til orde for fire tilskuddsordninger: musikkinnkjøp, musikere,
arrangører og utstyr. Norsk kulturråd skal fortsatt ha en sentral
rolle. Det skal utvikles en felles nettportal for de store fondsordningene
for å forenkle søkerprosessene. Det skal gis tilskudd til regionale
kompetansesenter. Kapittel 7 omhandler kompetanse og nettverk, internasjonalisering
og krav til lokaler for framføring av rytmisk musikk. Tilskudd til
internasjonalisering vil bli samordnet. Kapittel 8 omhandler miljø
og sikkerhet ved gjennomføring av større konserter og de lover og
regler som gjelder for slike arrangementer, og statlig tilskudd
til slike tiltak. Det foreslås blant annet ledsagerbevis for funksjonshemmede
og krav til universell utforming av produkter, byggverk og uteområder.
Kapitlet omhandler også lovforbudet mot svartebørshandel på billetter.
I kapittel 9 redegjør departementet for de økonomiske og administrative konsekvensene
av forslagene i meldingen.
Det statlige virkemiddelapparatet som kommer det
rytmiske området til gode, er sammensatt og omfatter sjangerspesifikke
og sjangeruavhengige institusjoner, tiltak og tilskuddsordninger. Norsk
kulturråd forvalter i hovedsak støtteordninger til det frie feltet
og er således den viktigste kilden for statlig tilskudd til det
rytmiske musikkfeltet.
Samlet bidrar disse til produksjon og formidling av
rytmisk musikk av høy kvalitet over hele landet. I meldingen gis
en oversikt over produsenter og arrangører av rytmisk musikktilbud
og totalt omfang av statlig tilskudd til dette formålet.
Totalt ble det for 2008 bevilget vel 176 mill.
kroner til det rytmiske musikkområdet. I tillegg kommer tilskudd
fra Frifondsordningen og midler fra andre avsetninger i Norsk kulturråd
som ikke er fordelt for 2008, men som også kommer det rytmiske feltet
til gode.
I 2005 var avsetningen til rytmisk musikk om
lag 97 mill. kroner. I løpet av perioden 2005 til 2008 har således
bevilgningene til det rytmiske musikkkområdet i nominelle tall økt
med om lag 80 mill. kroner dvs. 82 pst.
Meldingen viser at tilskudd til tiltak innen
sjangeren tradisjonsmusikk/verdensmusikk har økt med 39 pst., tilskudd
til jazzformål har økt med 25 pst., mens tilskudd til tiltak innen
populærmusikk er tredoblet i perioden 2005 til 2008.
Fra tilskuddsordningen for musikkfestivaler
for 2008 går 6,2 mill. kroner til populærmusikkfeltet, 8,7 mill.
kroner til jazzfeltet og 3,6 mill. kroner til festivaler innen tradisjonsmusikk/verdensmusikk.
Totalt er det fordelt 28,2 mill. kroner fra tilskuddsordningen for musikkfestivaler
for 2008. Det vil si at tilskudd til musikkfestivaler på det rytmiske
feltet utgjør 65 pst. av den totale avsetningen.
I 2008 går det fra tilskuddsordningen for musikkensembler
5 mill. kroner til jazzensembler og 1,5 mill. kroner til ensembler
innen tradisjonsmusikk/verdensmusikk. Tildeling av tilskudd til
musikkensembler er samordnet med tilskuddsordningen Turné- og arrangørstøtte
for rock og populærmusikk (TARP), og en rekke grupper og ensembler
på dette feltet får tilskudd fra TARP-ordningen. TARP-ordningen
har hatt en økning på 4,4 mill. kroner, dvs. en fordobling i perioden
2005 til 2008.
Norsk kulturråd har som hovedoppgave å stimulere
det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og gjøre kunst-
og kulturverdier tilgjengelige for så mange som mulig. Kulturrådet
forvalter Norsk kulturfond, er et rådgivende organ for staten i
kulturspørsmål og tar initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet
på kulturområdet der det trengs en ekstra innsats.
Stortinget bevilger hvert år en sum til Kulturfondet.
I 2008 er fondet på 340 millioner kroner. Kulturrådet fordeler midlene
i Kulturfondet dels på grunnlag av de rundt fem tusen søknadene som
kommer inn hvert år, og dels på områder der rådet selv finner at
det trengs en særskilt innsats. Rådet fordeler fondets midler ut
fra faglig og kunstnerisk skjønn i samsvar med fondets formål. Et
viktig grunnlag for rådets forvaltning av Kulturfondet er de generelle
kulturpolitiske prioriteringer som regjeringen og Stortinget fastsetter.
Innenfor disse rammene avgjør Norsk kulturråd til enhver tid hvordan
bruken av fondets midler skal prioriteres. Kulturrådet er i tillegg delegert
forvaltningsansvaret for en del faste kulturtiltak fra Kultur- og
kirkedepartementet.
Kulturrådet arbeider med følgende fagområder: litteratur
og tidsskrift, billedkunst og kunsthåndverk, musikk, scenekunst,
kulturvern, kulturbygg og barne- og ungdomskultur. I tillegg har Kulturrådet
en egen Forsknings- og utviklingsavdeling og er nasjonalt kontaktpunkt
for EUs kulturprogram.
Norsk kulturråd skal arbeide for å styrke mangfoldet
av samtidens kunst- og kulturuttrykk og gjøre kulturtradisjon og
kulturvern tilgjengelig for flest mulig. Dette innebærer å gjøre
bredden av profesjonell kunst og kultur mer synlig i en offentlighet
preget av kulturindustriens prioriteringer. Vilkårene må bedres
for kunstnerisk produksjon og formidling i forhold til et stadig mer
sammensatt publikum på nye visningsarenaer og møteplasser. Kvalitet,
profesjonalitet og mangfold skal være sentrale verdier i rådets
arbeid.
Følgende mål er overordnet i perioden:
utvikle kunstens
rolle og rom i offentligheten
styrke produksjon, formidling og dokumentasjon
av vår tids profesjonelle kunst- og kulturuttrykk
heve kvaliteten på kunst og kultur for
og blant barn og unge.
Kulturrådet vektlegger forståelsen av at kunstnere
har ulike forutsetninger for å lykkes i ulike systemer. Videreutvikling
av kunstarenaene for musikk vil være en sentral oppgave for Kulturrådet
de neste årene gjennom å:
støtte ny produksjon,
fortolkningskunst og virksomhet av høy kvalitet
bidra til omfang og kvalitet på formidling
gjennom tilskudd til prosjekter og virksomhet som er faglig forankret
og øker tilgjengelighet for et større publikum
bidra til utvikling av tverrfaglig og flerkulturell virksomhet,
samt produksjon og formidling til barn og unge
bidra til å dokumentere og tilgjengeliggjøre musikkarven
i Norge.
Norsk kulturråd forvalter fem store tilskuddsordninger
av betydning for det rytmiske musikkfeltet:
Tilskuddsordningen
for musikkensembler.
Innkjøpsordningen for fonogram.
Tilskudd til musikkfestivaler.
Turné- og arrangørstøtte for rock- og populærmusikk
(TARP).
Tilskudd til bestillingsverk.
I tillegg kan Norsk kulturråd bevilge tilskudd
til enkeltprosjekter og til innspillinger. Alle disse ordningene
er åpne for søkere fra alle sjangrer, med unntak av TARP som er
forbeholdt rock- og populærmusikkfeltet.
Norsk kulturråd har oppnevnt ett utvalg for musikk.
I tillegg er det oppnevnt et eget utvalg for Innkjøpsordningen for
fonogram, Festivalstøtten og TARP. Utvalgene er delegert vedtaksmyndighet,
slik at de fleste sakene kan vedtas i utvalgene etter tilråding
fra administrasjonen. Forslag om tilskudd over kr 200 000 samt tverrfaglige
og prinsipielle saker skal legges fram for vedtak i Rådet.
Bevilgningen til kunstnerstipend og garantiinntekter
over kap. 321 Kunstnerformål, postene 73 Kunstnerstipend og 74 Garantiinntekt
for 2008 er til sammen tilnærmet på 193 mill. kroner. Kunstnerstipendene
og garantiinntektene deles ut av Utvalget for statens stipend og
garantiinntekter for kunstnere (utvalget) etter innstilling fra
23 komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene og 1 komité oppnevnt av
utvalget selv.
Ordningen omfatter følgende fem stipendtyper til
enkeltkunstnere:
1. Arbeidsstipend (fra
1 til 5 år) (kr 176 000 pr. år (2008)).
2. Arbeidsstipend til yngre/nyetablerte
kunstnere (fra 1 til 3 år).
3. Diversestipend.
4. Stipend til eldre fortjente kunstnere
(kr 20 000 pr. år).
5. Garantiinntekt (tilsvarer lønnstrinn
1 i statens regulativ).
Fond for lyd og bilde er opprettet for å gi
rimelig godtgjørelse til norske rettighetshavere for den lovlige
kopieringen til privat bruk som skjer fra videogrammer og fonogrammer,
og å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller
bilde. Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2008 er på vel
26 mill. kroner. Fondsmidlene benyttes i all hovedsak til tilskudd til
prosjekter etter søknad fra de målgrupper som fondet er rettet mot;
opphavsrettshavere, utøvende kunstnere og produsenter, og tilskuddene fordeles
etter tilråding fra fagutvalg innenfor forskjellige sektorer. Totalt
antall søknader til fondet i 2007 var 3 061.
Ved lov nr. 4/1956 om avgift på offentlig framføring
av utøvende kunstneres prestasjoner mv. ble det lagt avgift på ervervsmessig
bruk av lydopptak. Avgiftsmidlene gikk til Fond for utøvende kunstnere.
Som følge av senere innførte individuelle vederlagsordninger får
fondet i dag kun inntekter fra avgift på offentlig fremføring som
ikke er vederlagspliktig etter åndsverkloven. Gramo, musikerne,
artistene og plateselskapenes vederlagsbyrå, krever inn både vederlag
og avgift, og viderefordeler avgiften til fondet. I 2007 ble det
fordelt ca. 30,5 mill. kroner fra fondet.
Statstilskudd bevilges over Kultur- og kirkedepartementets
budsjett, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål
og forvaltes av Sametinget. Formålet med tilskuddsordningen for
musikk er å øke antallet tiltak innen samiske musikkuttrykk. Målgruppen for
tilskuddsordningen er utgivere av samisk musikk, musikkutøvere og
andre aktører som arbeider med samisk musikk.
Tildelingsrammen for 2007 var 1,55 mill. kroner fordelt
på 10 tildelinger. Samlet søknadssum var på ca. 6 mill. kroner fordelt
på 35 søkere. For 2008 er avsetningen 1,9 mill. kroner.
Bevilgningen til samiske kulturformål har blitt vesentlig
styrket de senere år. Tiltak for samisk kultur vil også bli omtalt
i en egen melding om samepolitikken.
Hovedmålsettingen med Utenriksdepartementets
utenrikskulturelle arbeid er å skape arenaer og møteplasser som
tilrettelegger for dialog, utveksling og samarbeid med andre land.
Arbeidet skal ha en verdi for norsk utenriks- og utviklingspolitikk
ved at det støtter opp under definerte, norske interesser, og for
norsk kulturliv ved å bidra til en bredere internasjonal kontaktflate
og til å bringe kulturelle impulser tilbake til det norske samfunn.
Utenriksdepartementet har to søkbare støtteordninger
for musikk – reisestøtteordningen for profesjonelle norske musikkutøveres
opptredener i utlandet, og støtteordning for utvikling av musikkprosjekter
med profesjonelle musikere i land i sør. MIC Norsk musikkinformasjon
forvalter disse støtteordningene på vegne av Utenriksdepartementet.
Innenfor kategorien jazz, folkemusikk, pop og rock
fordeler ulike sjangerorganisasjoner ulike former for støtte, som
f.eks. klubbstøtte, stipender og støtte til opplæringstiltak.
Musikkverkstedsordningen er en tilskuddsordning
for aktiviteter innenfor sjangrene jazz, rock, folkemusikk og verdensmusikk.
Formålet med ordningen er å støtte virksomheter som styrker og videreutvikler
aktivitet, utøvelse og kvalitet innenfor de nevnte sjangrene. De
fleste av midlene som fordeles gjennom Musikkverkstedsordningen
gis til utstyr i øvings- og fremføringslokaler, til opplæring og
kortere kurs, til bygningsmessig tilrettelegging og til ikke-personlige
instrumenter.
Tilskuddet bevilges fra Kultur- og kirkedepartementets
budsjett over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til
tiltak under Norsk kulturråd. Midlene utbetales som et rundsumtilskudd
til Norsk musikkråd som fordeler midlene i tråd med formålet for
midlene.
I 2008 er det bevilget vel 19 mill. kroner til
dette formålet.
Hovedmålgruppe er organisasjoner som er medlemmer
av Norsk Musikkråd.
Norsk musikkråds andel av Frifondmidlene for 2007
utgjorde 38,4 mill kroner, som fordeles mellom 15 av deres medlemsorganisasjoner. Dette
tilskuddet er summen av to ulike bevilgningskilder; Stortingets
bevilgning på 6,5 mill kroner og overskuddet fra Norsk Tipping stipulert
til kr 31,9 mill for 2007.
Musikkens studieforbund får tilskudd til opplæring
fra Kunnskapsdepartementets budsjett over kap. 254 Tilskudd til
voksenopplæring, post 70 Tilskudd til studieforbund. Studieforbundet
bestemmer selv hvor mye av tilskuddet som skal gå til opplæring
og hvor mye som skal gå til administrasjon. Resten fordeles som
tilskudd til opplæringsvirksomheten i medlemsorganisasjonene, deres
lag og til kurs i regi av fylkesmusikkrådene.
Det finnes også enkelte andre statlige støtteordninger
der også tiltak og utøvere av rytmisk musikk kan søke. Blant de
viktigste er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og
Festspillene i Nord-Norges Stipend til unge, uetablerte kunstnere
under 30 år.
Kultur- og kirkedepartementet nedsatte 10. oktober
2007 et utvalg til å gjennomgå tilskuddsordningene innenfor kulturområdet, herunder
en gjennomgang av tilskudd til rytmisk musikk. Utvalget skal legge
fram sin utredning 1. juni 2008.
Av hensyn til departementets arbeid med en stortingsmelding
om rytmisk musikk, ble utvalget bedt om å legge fram en separat
vurdering av dette området.
Meldingens kapittel 5 omhandler den avgrensing utvalget
legger til grunn for begrepet rytmisk musikk og utvalgets utdyping
av sitt mandat, samt forhold utvalget vil komme tilbake til i sin endelige
rapport.
Løken-utvalget har utdypet sin forståelse av mandatet.
Det heter blant annet i meldingen:
"Legge til rette for nyskaping og utvikling
Til
forskjell fra de andre målene nedenfor er nyskaping og utvikling
knyttet direkte til det overordnede målet for denne sektoren. Mens
de andre målene kan plasseres i en mål/middelrelasjon for å få fram
en bedre fungerende sektor og – i siste instans – en kvalitativt
bedre kunstnerisk virksomhet, så er nyskaping og utvikling knyttet
til egenskaper ved selve den kunstneriske virksomheten.
Utvalget
ønsker å legge til grunn en bred forståelse av begrepene nyskaping
og utvikling der både skapende og utøvende kunstnere kvalifiserer
på like premisser. Som eksempel kan utvikling av en kunstnerisk
tradisjon være nyskapende på samme vis som nyskrevet musikk.
Styrke
prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig
skjønn
Begrepet "armlengdes avstand" markerer at kunst
og kultur skal ha en relativ autonomi fra regjering og storting.
Prinsippet er at staten skal være avgrenset fra å styre hvordan
kunst og kultur skal få utvikle seg. Ikke minst er det viktig å sikre
at statlige myndigheter ikke legger politiske føringer for den individuelle
kunstners faglige virksomhet og uttrykk.
På myndighetsnivå
vil dette blant annet tilsi en klarere definert faglig uavhengighet
enn den et underliggende organ normalt har i sitt forhold til vedkommende
departement. Typisk vil det være spørsmål om avskåret instruksjonsmyndighet
i bestemte sammenhenger. De politiske myndigheter bør i denne sammenheng
ta ansvar for å tilrettelegge infrastruktur, finansiering og å fordele
ressurser mellom ulike kunstområder.
Et slikt definert
armlengdes avstandprinsipp (kombinert med en omfattende tilskuddsforvaltning)
kan sees som en tilrettelegging for et kunstliv med stor frihet
til nyskaping og utvikling.
Frigjøre ressurser fra
administrasjon til kunstnerisk virksomhet
Et sentralt
punkt i utvalgets mandat er å frigjøre ressurser fra administrasjon.
En størst mulig andel av bevilgningene til kulturformål bør komme kunstnerisk
virksomhet til gode. Dette har flere mulige implikasjoner, men de
er ikke nødvendigvis entydige, og de krysses ofte av andre hensyn.
Gi
større ansvar og frihet til institusjonene på feltet
Utvalget
oppfatter dette primært som et hensyn til at institusjonene på feltet
(Kulturrådet, Rikskonsertene, FLB, FFUK) får ansvar og frihet, dels
som en anerkjennelse av disse institusjonenes kompetanse, men mest
for at de skal kunne innrette seg effektivt med tanke på å nå gitte
mål og på fleksibel ressursbruk.
Bidra til større
mulighet til innsyn i ulike
beslutninger
Utvalget vil se behovet for økt innsyn
i et demokratisk perspektiv. Med innsyn i vurderingskriterier, innsyn
i hvem som deltar i søknadsbehandling, innsyn i organisasjonenes tildeling
til egne medlemmer osv. vil søkerne lettere kunne etterprøve og
eventuelt utfordre myndighetsutøvelsen i tilskuddsforvaltningen.
Dette kan også virke positivt ved å bidra til å skjerpe aktørenes
årvåkenhet overfor tendenser til uheldig praksis."
"Utvalget foreslår å opprette tre sjangeruavhengige
støtteordninger for det rytmiske feltet:
Fonogramordningen
Arrangørordningen
Musikerordningen
En del av dagens ulike tilskuddsordninger
til rytmisk musikk foreslås innlemmet og samordnet innenfor disse
ordningene.
Utvalget mener at tilskuddsordninger som
er sjangeråpne og forutsetter kvalifiserte kunstfaglige vurderinger
bør ligge i sentrale organer.
De nye ordningene foreslås derfor forvaltet
av en sentral, statlig aktør, slik som Norsk kulturråd, i armlengdes
avstand fra departementet.
Utvalget mener at interesseorganisasjonene
er best i stand til å fordele tilskudd til amatører, vekstlag og
fordele tilskudd som skal stimulere til bredde innenfor feltet.
Utvalget foreslår derfor at det fastsettes
at en viss andel av midlene innenfor de tre støtteordningene skal
kanaliseres til interesseorganisasjonene for å brukes til mindre
prosjekter.
Utvalget peker i den sammenheng på Norsk musikkråd
som en mulig forvalter for de "nære og raske" midlene.
Inngangskriteriene i nye sammenslåtte ordninger
bør bygge på en klarere avgrensning enn i dag, slik at treffsikkerheten
økes.
Tildelings- og utmålingskriteriene bør
til gjengjeld innrettes slik at det er mulig for den enkelte søker
å få et større støttebeløp enn i dag.
For en del større ordninger bør det vurderes
innført krav om at tildeling forutsetter annen finansiering/ressursinnsats.
Utvalget foreslår å legge til rette for
forenklede søknadsprosesser, bl.a. ved bruk av elektroniske løsninger.
Utvalget mener at det bør vurderes å redusere antall
søkerunder innenfor de store ordningene, bl.a. ved flerårsstøtte.
Utvalget mener at departementet bør vurdere hvordan
forvaltningen av Frifondmidlene fordeles mellom LNU, Norsk musikkråd
og Norsk teaterråd.
Utvalget anbefaler at departementet ser
på tildelingskriteriene i de tre organisasjonene som fordeler Frifondmidlene.
Utvalget mener det er behov for en samordning av
eksisterende tilskuddsordninger på det internasjonale feltet og
en styrking av den statlige innsatsen.
Utvalget støtter konklusjonen i St.meld.
nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring om at arbeidet med å fremme
norsk musikk i utlandet bør styrkes, og utvalget foreslår at aktiviteten
til Norsk musikkinformasjon (MIC) og Music Export Norway (MEN) bør
samordnes bedre.
Utvalget mener at også Utenriksdepartementets tilskudd
til internasjonalisering bør samordnes med de andre ordningene på
feltet.
Utvalget mener at Kultur- og kirkedepartementet bør
komme fram til en mer enhetlig finansieringsmodell for regionale
kompetansesentre før det eventuelt opprettes en permanent støtteordning
for slike sentra. For å motta statlig støtte må kompetansesenteret
også motta regional og lokal støtte.
Det må foretas en egen vurdering av Rikskonsertene
dersom Kultur- og kirkedepartementet ønsker mer informasjon om Rikskonsertenes virke
på det rytmiske feltet."
I meldingens kapittel 6 redegjøres det for forslagene
fra Løken-utvalget når det gjelder statlige tilskuddsordninger for
rytmisk musikk og fordelingsmekanismer for slike ordninger, høringsuttalelsene
til departementet fra berørte parter og for departementets vurderinger
og forslag. Meldingen drøfter hovedinnretningen for ny tilskuddsstruktur
for rytmisk musikk. Det legges stor vekt på å skape dynamiske ordninger med
rom for fortløpende tildeling. Departementet vil komme tilbake til
detaljering og endelig utforming. Berørte miljøer vil bli trukket
inn i dette arbeidet.
Delutredningen om det rytmiske musikkområdet inngår
i Løken-utvalgets større utredning som også omfatter andre deler
av kunstfeltet, og som har frist 1. juni 2008.
Utvalget peker på at forslagene i delutredningen:
"… kan legge føringer også for andre deler av musikk-
og kulturfeltet. Utvalget har imidlertid ikke kunnet vurdere helheten
og konsekvensene i denne omgang, men må komme tilbake til dette i
sin endelige utredning" (s. 45 i utvalgets delutredning)."
Utvalget har også funnet det nødvendig å komme
tilbake til en vurdering av forhold i mandatet som verdier og prinsipper
for statlige tilskuddsordninger, ansvars- og arbeidsdeling mellom
tilskuddsforvaltere, arbeidsorganisering og arbeidsformer og gjengangere
blant aktører.
Departementet har vurdert de enkelte forslagene også
på bakgrunn av disse generelle forbeholdene som utvalget tar, og
vil når det synes hensiktsmessig, avvente utvalgets endelig rapport før
oppfølging av utvalgets delutredning utformes endelig. En rekke
av forslagene har også budsjettmessige konsekvenser, og det er naturlig å
utforme disse nærmere i budsjettmessig sammenheng.
Utvalget foreslår å opprette tre sjangeruavhengige
støtteordninger for det rytmiske musikkfeltet:
Utvalget går:
"inn for å slå sammen et antall eksisterende støtteordninger
i tre sentrale sjangeruavhengige støtteordninger: Fonogramordningen, arrangørordningen
og musikerordningen. Utvalget ser at tre slike brede, sjangeruavhengige
støtteordninger for rytmisk musikk, kan legge føringer også for
andre deler av musikk- og kulturfeltet. Utvalget har imidlertid
ikke kunnet vurdere helheten og konsekvensene i denne omgang, men
må komme tilbake til dette i sin endelige utredning."
"Ordningene
får i hovedsak sine tilskuddsmidler fra det som er 55-poster og
som skal gå til nyskapende og tidsavgrensede prosjekter. Noen nåværende
ordninger av mindre og mellomstor størrelse som ikke hører inn under
post 55, er også foreslått samordnet her. Tilskudd som går til grunnstøtte
til utøvere og arrangører på det rytmiske feltet vil utvalget komme
tilbake til som del av drøftingen i sin endelige utredning."
De ulike tilskuddsordningene har vokst fram over
tid og har fanget opp skiftende behov. I dag framstår denne tilskuddstrukturen
på mange måter som mindre hensiktsmessig, og det er en viktig oppgave
å utvikle en struktur som ivaretar dagens behov og utfordringer.
Utvalgets forslag om tre sjangeruavhengige ordninger,
for fonogram, arrangører og musikere for det rytmiske musikkfeltet,
får bred tilslutning fra berørte aktører innenfor dette feltet.
Departementet støtter tanken om en ny struktur med
færre og større tilskuddsordninger for profesjonell virksomhet som
skal fordeles på bakgrunn av kunstfaglig skjønn og i armlengdes avstand
til departementet. Et begrenset antall større og sjangeruavhengige
ordninger kan gi en mer konsentrert og målrettet innsats for det
rytmiske feltet. For brukerne vil en slik struktur være enklere
å orientere seg i. Departementet mener likevel at det bør være en
egen ordning for utstyr.
Departementet går på denne bakgrunn inn for
en ny struktur med fire hovedinnretninger; fonogram-, arrangør-,
musiker- og utstyrsordning.
De ulike ordningene blir nærmere omtalt nedenfor.
I utformingen av ordningene vil det bli lagt
vekt på enkelte overordnede trekk:
Ordningene innrettes
slik at de kan fange opp nye initiativer, og slik at fordelingen
av midler mellom ulike formål innenfor den enkelte ordning blir
dynamisk og kan møte endringene i sektorens behov.
Politiske føringer og særskilte prioriteringer
må også kunne håndteres innenfor et justert system.
Norsk kulturråd vil fortsatt få en sentral
posisjon i forvaltning og fordeling av tilskuddsmidlene. Fordelingen
av tilskudd fra ny ordning for utstyr vil bli lagt til et eget organ.
For å styrke forutsigbarhet med hensyn
til drift og aktivitet skal dagens praksis i Norsk kulturråd med
mulighet for tilsagn om tilskudd for flere år videreføres.
Statlig tilskudd til samme formål skal
som hovedregel bevilges fra én kilde, og virksomheter som mottar
årlig tilskudd av et visst omfang, skal ikke søke tilskudd fra andre
statlig finansierte ordninger.
Tilskudd til frivillig aktivitet gjennom
Frifond tildeles som i dag av organisasjonene på feltet. Fordeling
av tilskudd fra Frifond musikk skal videreføres i Norsk musikkråd.
Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner
samles i Norsk musikkråd. Statlige midler til Norsk musikkråd skal
nyttes til videre utvikling av det frivillige musikklivet.
Organisasjonene for folkemusikk og folkedans mener
folkedansen hører nært sammen med folkemusikken, og foreslår at
de nye sjangerovergripende ordningene for rytmisk musikk også må
være åpne for folkedansen. Departementet vil foreta en endelig avklaring
av spørsmålet om fordeling av tilskudd til folkedans i samråd med
sjangerorganisasjonene. Midler som organisasjonene for folkemusikk
og folkedans selv fordeler, skal inngå i denne vurderingen.
Overgangen mellom amatører og profesjonelle er
glidende. Mellom de to ytterpunktene amatør og profesjonell befinner
det seg et vekstlag med grenseflater mot det profesjonelle feltet.
Denne virksomheten representerer et tilfang av arrangører og utøvere
som må utnyttes og videreutvikles. Det må finnes rom for slik virksomhet
også innenfor en ny tilskuddsstruktur.
For å bidra til forenkling og mulighet for bedre innsyn
for brukerne vil departementet opprette en felles internettportal
for tilskudd fra ulike kilder som blant annet Norsk kulturfond,
Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. En slik fellesløsning
kan gi mulighet for å samordne søknadsbehandlingen slik at søknader i
størst mulig grad blir adressert til det fondet, og behandlet under
den avsetningen der de mest naturlig hører hjemme. En slik fellesløsning
vil også kunne gi søkeren større innsyn i saksbehandlingen. Departementet
vil også arbeide videre med en nærmere samordning av forvaltningen av
de tre instansenes ordninger.
Løken-utvalget peker på at forslaget til ny
struktur for det rytmiske musikkfeltet kan gi føringer for det øvrige
musikk- og kulturfeltet. Utvalget vil derfor komme tilbake til dette
i sin endelige rapport.
Utvalget går inn for en "Fonogramordningen/Produksjonsordningen"
hvor innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer og Fonograminnspilling
Norsk kulturråd inngår.
Utvalget har også vurdert om fonogramstøtteordningene
i Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere bør inngå
i eller samordnes med denne nye fonogramordningen:
"Utvalget har på nåværende tidspunkt ikke oversikt
over hvilke konsekvenser dette vil medføre for de nevnte fondene,
og må derfor komme tilbake til en vurdering av ovennevnte fond og deres
støtteordninger i sin endelige innstilling. Utvalget vil imidlertid
ikke unnlate å nevne at sett fra det rytmiske feltet kan en slik
samordning fortone seg hensiktsmessig."
Løken-utvalget mener det er hensiktsmessig med
en fonogramordning som samordner dagens innkjøpsordning for fonogram
under Norsk kulturråd og den støtte til produksjon som i dag gis fra
ulike statlige fond.
Departementet mener tilskudd til innkjøp og støtte
til innspilling og produksjon av musikk er så vidt forskjellige
både med hensyn til formål, krav til vurdering og fordeling av tilskudd,
at det er hensiktsmessig å opprettholde selvstendige saksbehandlingsopplegg
for støtte til innspilling og produksjon.
Dagens innkjøpsordning for fonogram omfatter hele
musikkfeltet. Det er for 2008 avsatt 13,4 mill. kroner til innkjøp
av nye norske fonogram under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond.
Dagens innkjøpsordning for fonogram er i sin innretning å sammenligne
med de selektive innkjøpsordningene for litteraturområdet. I denne
forbindelse vises det til forslag fra Samstemt! om en innkjøpsordning
for musikk tilsvarende innkjøpsordningen for litteratur.
Departementet mener dagens innkjøpsordning for
fonogram bør videreføres som selvstendig og selektiv ordning og
omfatte fonogrammer innen alle musikksjangre og som en ordning for musikkfeltet
som helhet. Det er behov for å styrke ordningen for å øke innkjøpsprosenten
så vel som antallet eksemplarer som kjøpes inn. Ordningen skal også
omfatte innkjøp og distribusjon av digitalisert musikk. Departementet
vil vurdere dette i budsjettsammenheng.
Distribusjon av digitalisert musikk, herunder prosjekter
som Låtlån/Phonofile, vil også bli vurdert i en egen melding til
Stortinget om digitalisering. Departementet vil i den sammenheng også
omtale MIC Norsk musikkinformasjon samt arkivene innen jazz, viser
og folkedans.
Innkjøpsordningen for fonogram har en innretning
tilsvarende innkjøpsordningene på litteraturområdet, og bør hete
Innkjøpsordningen for musikk. Ordningen skal forvaltes av Norsk
kulturråd. Departementet vil styrke og utvide ordningen.
Når det gjelder statlig støtte til produksjon
av fonogram gis dette i dag fra Norsk kulturfond, Fond for lyd og
bilde og Fond for utøvende kunstnere. Utvalget peker på en mulig
samordning mellom avsetningene under Norsk kulturfond, Fond for
lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.
De tre fondene har noe ulik begrunnelse og formål:
Norsk kulturråd har
som hovedmål å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og
gjøre kunst- og kulturverdier tilgjengelige for så mange som mulig.
Fond for lyd og bilde er opprettet for
å gi rimelig godtgjørelse til rettighetshavere for den lovlige kopiering
til privat bruk som skjer fra videogrammer og fonogrammer, og for
å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller
bilde.
Fond for utøvende kunstnere er en vederlagsordning
regulert i lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres
prestasjoner mv. Utvalgets forslag vil kreve lovendring. I 2007 gikk
10 mill. kroner av fondets avsetning til fonogramproduksjon, hvorav
tilnærmet 6 mill. kroner eller 60 pst. til det rytmiske musikkfeltet. Departementet
mener at det er naturlig å se avsetningene til fonogramproduksjon
i Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere i sammenheng.
Departementet mener det ut fra et brukerperspektiv
er behov for bedre samordning av søkerprosessene for tilskudd til
innspilling/produksjon, og viser til tidligere omtale av en felles
søkerportal for slik støtte forankret i Norsk kulturråd. Departementet
går videre inn for administrativ integrering for de tre fondsavsetningene
Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.
Støtte til innspillinger og produksjon skal i hovedsak vurderes under
Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. De innspillingsformål
Norsk kulturråd har gitt tilskudd til, vil bli videreført. Det vil
bli arbeidet videre med en nærmere samordning av fondene, samtidig
som man ivaretar de grunnleggende prinsippene bak de ulike fondene.
Det ble i Ot.prp. nr. 46 (2004–2005) Om endringer
i åndsverksloven varslet at departementet vil vurdere nødvendige
endringer i Forskrift for fond for lyd og bilde for å inkludere
rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst. Et utkast
til ny forskrift for Fond for lyd og bilde, som inkluderer rettighetshavere
til tekst, fotografi og billedkunst, ble sendt på høring høsten
2007, jf. departementets uttalelse om dette i St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Høringsfristen var 15. januar 2008.
I høringsutkastet vedrørende ny forskrift om
tilskudd fra Fond for lyd og bilde har departementet foreslått å
inkludere rettighetshavere til tekst, foto og billedkunst i fondet.
Høringsinstansene er også bedt om å uttale seg om hvorvidt det såkalte
vederlagshensynet, dvs. i hvilken grad den enkelte søker rent faktisk
er utsatt for lovlig kopiering til privat bruk, bør tas ut av tildelingskriteriene.
Blant andre GramArt har uttalt seg mot dette. Departementet har
på bakgrunn av en nærmere vurdering kommet til at vederlagshensynet
bør videreføres som ett av tildelingskriteriene i ny forskrift om
tilskudd fra Fond for lyd og bilde.
Utvalget foreslår en arrangørordning som omfatter
tilskudd til festivaler, arrangører og til utstyr:
"Utvalget foreslår å opprette en egen arrangørordning,
hvor alle elementene i ordningen er ment å styrke arrangørene og
derigjennom utøverne. Det foreslås å samle en del mindre ordninger
som forvaltes av de ulike interesseorganisasjonene i dag. Disse
ordningene danner i fellesskap en spillestedstøtteordning innenfor
arrangørordningen og er ment å styrke satsingen på helårsarrangørene."
I 2008 gis det tilskudd til arrangører fra en
rekke ordninger: tilskuddsordningen for musikkfestivaler, tilskuddsordningen
for turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk under Norsk
kulturråd, og fra Norsk Rockforbund, Norsk jazzforum og Rådet for
folkemusikk og folkedans/Den norske folkemusikkscena.
Tilskuddsordningen for musikkfestivaler i Norsk
kulturråd omfatter hele musikkfeltet. Totalt er det avsatt 28,2
mill. kroner til dette formålet for 2008. Av dette er om lag 18,5
mill. kroner fordelt til 56 festivaler innen sjangrene jazz, rock/pop, folkemusikk
og verdensmusikk.
Departementet går inn for en ny felles tilskuddsordning
for arrangører innenfor det rytmiske musikkfeltet som skal omfatte
både festivaler, klubber og andre arrangører. Ordningen blir lagt
under Norsk kulturråd. Det vil bli nærmere vurdert om hovedfordelingen
mellom festivaler og andre arrangører skal foretas i statsbudsjettet.
Den nye tilskuddsordningen for arrangører skal ha
som formål å sikre drift og programmering for arrangører, klubber,
scener og festivaler innenfor det rytmiske feltet. Ordningen skal
baseres på de midlene som i dag fordeles til slike formål gjennom
Norsk kulturråd og på midler som sjangerorganisasjonene hittil har
viderefordelt til klubber og scener.
Gjennom arrangørstøtten vil de helårige konsertstedene
og klubbene få mer forutsigbare økonomiske rammer og et grunnlag
for utvikling av konserttilbudet. Departementet anser dette som et
særskilt innsatsområde. Det vises også til tidligere omtale av behovet
for økonomisk forutsigbarhet og muligheten for å gi tilsagn for flere
år. Departementet mener dette også bør komme helårsarrangørene til
gode.
I tråd med Løken-utvalgets forslag vil departementet
legge til rette for at det innenfor arrangørstøtten også blir rom
for fortløpende tildeling av tilskudd. Sjangerorganisasjonene skal
trekkes med i den fortløpende fordelingen til klubber og scener
på en hensiktsmessig måte.
Innenfor dagens tilskuddsystem gis det tilskudd til
utstyr gjennom Norgesnettet og fra tilskuddsordningen for musikkverksteder.
Løken-utvalget foreslår at tilskuddsordningen for
arrangører også skal omfatte tilskudd til utstyr med innlemming
av Norgesnettet og tilskuddsordningen for musikkverksteder. Fra høringsuttalelsene
vises det til at Norgesnettet uttaler generell støtte til forslagene
til strukturendring.
Tilskuddet til Norgesnettet forvaltes av Norsk kulturråd.
Tilskuddet utbetales til Norgesnettet som fordeler tilskudd til
kjøp og vedlikehold av profesjonelt teknisk utstyr til de 26 scenene
for rytmisk musikk, som er medlemmer av nettverket. Tilskuddet til
Norgesnettet utgjorde i 2007 7,2 mill. kroner.
Tilskudd til musikkverksteder innen jazz, pop/rock,
folkemusikk og verdensmusikk forvaltes av Norsk kulturråd, men tilskuddsmidlene
utbetales til Norsk musikkråd som administrerer og fordeler midlene
i ordningen gjennom fire sjangerutvalg, som er representativt sammensatt.
Fra musikkverkstedordningen gis støtte blant annet til utstyr til
øvings- og fremføringslokaler, avgrenset opplæring/kortere kurs,
bygningsmessig tilretteleggelse, opptaksutstyr og ikke-personlige
instrumenter. Musikkverkstedsordningen utgjorde i 2007 16,5 mill.
kroner.
Fra tilskuddsordningen for musikkverksteder
gis det i dag også tilskudd til andre formål enn øvelokaler og teknisk
utstyr. Tilskudd til disse formålene må sees i sammenheng med Norsk musikkråds
fordeling av tilskudd fra Frifond. Avsetningen til tilskuddsordningen
for musikkverksteder for 2008 er økt til 19 mill. kroner.
Gode tekniske vilkår er svært viktig for framføring
av rytmisk musikk. Departementet går derfor inn for en egen utstyrsordning.
Departementet går inn for å slå sammen tilskuddet i Norgesnettet
og Musikkverkstedsordningen i en stor ordning for øvingslokaler
og utstyr til både scener og øvingslokaler for rytmisk musikk, forvaltet
av Norsk kulturråd. Den endelige utforming av tilskuddsordningen
vil bli utformet i et samarbeid med berørte parter. Departementet legger
stor vekt på at eksisterende kompetanse for innkjøp og forvaltning
av utstyr til scener og øvingslokaler blir ivaretatt og videreført,
og kommer feltet til gode. Norgesnettet og Norsk musikkråd, som
arbeider med fordelingen av midlene i Musikkverkstedsordningen,
har en slik viktig kompetanse. Krav til lokal og eventuell regional
egenandel for statlig tilskudd til utstyr og til øvingslokaler vil
bli vurdert.
Løken-utvalget foreslår en tilskuddsordning
for musikere:
"Utvalget foreslår å opprette en stor musikerordning
til erstatning for flere mindre støtteordninger rettet mot musikerne
på det rytmiske feltet i dag. Forslaget medfører en mer fokusert og
samlet tilskuddsordning hvor utøverne vil kunne søke prosjektmidler.
Utvalget har ikke innlemmet tilskudd fra Fond for lyd og bilde, Fond
for utøvende kunstnere og Statens kunstnerstipend i ordningen fordi
utvalget på det nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig informasjon
om hvilke konsekvenser dette vil få for helheten. Statens kunstnerstipend
er også holdt utenfor fordi dette dreier seg om overføringer kunstnere
mottar for å kunne arbeide som kunstnere. Støtten avhenger ikke
av at kunstneren gjennomfører et på forhånd avtalt prosjekt."
Departementet slutter seg til Løken-utvalgets forslag
om å opprette én stor musikerordning. Ordningen skal innrettes mot
profesjonelle utøvere og vil bli lagt til Norsk kulturråd. Formålet er
å sikre at utøvere innenfor de rytmiske sjangrene skal få bedre
og mer forutsigbare rammer.
Departementet går inn for en musikerordning som
i utgangspunktet er basert på avsetningen til turnévirksomhet innenfor
Turné- og arrangørstøtten for rock og populærmusikk. Musikerordningen
er en viktig satsing for departementet, og departementet vil styrke
ordningen. Formålet med ordningen skal være å legge til rette for
turnévirksomhet og konsertproduksjon. Tilskuddsordningen vil omfatte
alle sjangrene innenfor det rytmiske musikkfeltet. Ordningen skal
styrke rammevilkårene for musikere og særlig for utøvere innen pop
og rock.
I påvente av en samordning av ulike statlige
tilskudd for å fremme norsk musikk i utlandet, vil det også bli
gitt tilskudd til utenlandsturneer for musikere innenfor pop/rock
fra den nye musikerordningen, jf. også nedenfor pkt. 1.5.2 Internasjonalisering.
Med etablering av en egen tilskuddsordning for musikere, er det
naturlig å vurdere om deler av midlene som Rikskonsertene i dag
disponerer til ulik konsertvirksomhet også kan inngå i en ny musikerordning.
Musikerordningen vil bli innrettet slik at den
ivaretar sektorens behov for fortløpende søknadsbehandling og tildeling
av midler. Det vil innenfor ordningen også bli lagt vekt på tiltak som
kan styrke talentutviklingen på pop- og rockområdet. Slike tiltak
er et supplement til talentutviklingen som sjangerorganisasjonene
for jazz og folkemusikk driver.
Tilskuddsordningen for musikkensembler under Norsk
kulturråd omfatter hele musikkfeltet. Ordningen vil i påvente av
Løken-utvalgets endelige rapport bli videreført som i dag også for
tilskudd til det rytmiske feltet.
Innenfor den eksisterende tilskuddsordningen for
musikkensembler er det blant annet et krav at et ensemble må ha
minimum to medlemmer for å kunne søke tilskudd. Fra folkemusikkfeltet
har det vært pekt på at utøvere innen folkemusikk faller utenfor
på grunn av ordningens avgrensing mot solister. Departementet legger
til grunn at en ny ordning bedre tilpasses sjangrenes ulike behov.
Utvalgets forslag er at tilskuddsordningene
har tre hovedtyper kriterier:
Inngangskriterier
Tildelingskriterier
Utmålingskriterier
"For å redusere administrasjon, frigjøre ressurser til
kunstnerisk virksomhet og legge til rette for innsyn vil utvalget
se på om det vil være hensiktsmessig å øke bruken av objektive inngangskriterier.
Slike kriterier innebærer at alle som oppfyller enkelte objektive
kriterier vil få sin søknad behandlet. Disse kriteriene må være
utformet slik at de ikke favoriserer en sjanger framfor en annen.
Dette gir større forutsigbarhet for søkerne og en enklere behandlingsprosess
for forvalterne, som også kan redusere koordineringskostnadene seg
imellom.
Ulempen kan være at man uforvarende stenger ute
søknader som ut fra selve formålet med ordningen burde vært behandlet
(og ev. innfridd).
Når det gjelder tildelingskriteriene,
vil disse typisk være skjønnsbaserte. I den grad tildelingskriteriene
kan gjøres objektive, kan de integreres med inngangskriteriene og
tildelingen kan automatiseres. Dette synes imidlertid lite aktuelt for
de aller fleste ordninger. Det er et faglig skjønn som vil måtte
være utslagsgivende for å tildele støtte eller ikke. I den forbindelse
vil prinsippet om armlengdes avstand være vesentlig.
Når
det gjelder utmålingskriteriene, kan også disse forsøkes gjort mer
objektive. Det vil bl.a. kunne innebære at søkere som tilfredsstiller
objektive inngangskriterier og som når opp ut fra en faglig skjønnsvurdering,
også vil få dekket samme andel av kostnadene ved sine prosjekter, ev.
differensiert ut fra ulike grader av inntjeningsmuligheter."
Utvalget tar til orde for å innføre objektive
eller klarere inngangskriterier i de nye sammenslåtte ordningene,
å vurdere å innføre forutsetninger om annen finansiering/ressursinnsats,
forenkling av søknads- og rapporteringsrutiner og reduksjon av antallet
søknader ved for eksempel å innføre støtte for flere år.
Departementet slutter seg til at det er ønskelig
å forenkle arbeidet med søknader og rapportering både for søkerne
og søknadsbehandlerne. Departementet vil derfor ta initiativ til
en felles søknadsbase for tilskuddsordninger til kunst- og kulturformål.
Det vil være et viktig tiltak for å sikre at søkerne har lik tilgang
på informasjon om tilskuddsmulighetene som finnes, rett søkeinstans
og de krav som stilles til søknaden.
Det er også i dag etablert objektive inngangskriterier
for enkelte ordninger. For tilskuddsordningen for musikkfestivaler
under Norsk kulturfond er det satt krav om at musikkfestivalen arrangeres
årlig eller annethvert år med minst to dagers varighet, og at den
mottar offentlig tilskudd fra egen region. Tilsvarende er det i
St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt lagt opp til objektive kriterier
for tilskudd for knutepunktfestivaler ved at det kreves at festivalen
blir arrangert hvert år, at den har klar stedsforankring og at det
er regional medvirkning.
Departementet anser også at objektive kriterier kan
være et virkemiddel for tilskudd til visse typer formål. Slike kriterier
kan eventuelt knyttes til typer av kostnader som kan inngå i beregningsgrunnlaget,
fratrekk for uttak av utbytte i aksjeselskap, krav til egeninntekter
og til annen offentlig støtte. Muligheten for å utvikle objektive
inngangskriterier vil variere med ordningenes formål og innretting.
Det er viktig at ordningene er best mulig tilpasset sektorens behov,
og kriterier for tilskuddssøknader bør derfor utvikles i samråd
mellom tilskuddforvalter og sektoren selv. Det må fortsatt legges
til rette for nyskaping og forsøksvirksomhet, og det må sikres at
avgrensing av målgruppen gjennom objektive inngangskriterier ikke
har utilsiktede konsekvenser. Organisasjoner som viderefordeler
statlige midler har et spesielt ansvar for å legge til rette for
at også ikke-medlemmer kan søke støtte.
Departementet deler utvalgets vurdering av at det
ved utmåling av statlig støtte må gis rom for skjønnsutøvelse og
prioritering. Departementet avventer en bredere drøfting av disse spørsmålene
i Løken-utvalgets endelige rapport som skal foreligge i juni 2008.
De forvaltningsrettslige grunnprinsippene slik de
bl.a. kommer til uttrykk i forvaltningsloven, må imidlertid legges
til grunn for all søknadsbehandling. Rettsikkerhetshensyn stiller
klare krav til saksbehandlingen.
Utvalget viser til at innenfor hver sjanger
finnes det meget små ordninger:
"Etter utvalgets skjønn bør en rekke nåværende ordninger
slås sammen. Om ikke andre tiltak innføres samtidig, kan dette sannsynligvis
lede til en økning i samlet søkeaktivitet. En sammenslåing bør derfor
ledsages av komplementære tiltak som er egnet til å begrense søkeaktiviteten og
derved de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til slik aktivitet."
Utvalget viser til at en rekke tilskuddsordninger er
små og bør slås sammen i større ordninger. Departementet er ikke
uenig i dette, men vil peke på at det over Kultur- og kirkedepartementets budsjett
årlig blir bevilget midler til en rekke formål, både enkelttiltak
og tilskuddsordninger.
For 2008 gis det bl.a. tilskudd til mer enn
80 ulike enkelttiltak og tilskuddsordninger innenfor frivillighetsformål,
allmenne kulturformål og musikkformål. Av disse 80 tilskuddene er
15 ordninger der tilskudd fordeles videre til ulike tiltak og mottakere
etter søknad. De øvrige tilskuddene er enkelttilskudd til produksjon
og/eller formidling av musikk eller til annet faglig utviklingsarbeid
på musikkområdet, ikke ordninger for videre fordeling
Departementet deler likevel utvalgets oppfatning
av at antallet tilskuddsordninger er for mange og delvis for små,
og at tilskudd til samme formål ikke bør bevilges fra flere kilder.
Utvalget har vurdert administrative kostnader for
en del ordninger basert på opplysninger for året 2005. Gjennomgangen
viser at administrasjonsutgifter regnet som prosent av de midlene som
går til utøverne varierer fra 3 pst. til 62 pst.
Utvalget viser til at departementet for Frifondsmidlene
har fastsatt en prosentsats på 10 pst. for administrasjon av de
midlene som fordeles direkte til lokallag. Utvalget ser det på denne
bakgrunn som formålstjenlig at departementet gjennomgår de ulike
ordningene på feltet med sikte på tilsvarende regler for andre virksomheter.
Utvalget mener videre det er grunnlag for gjennomgang
av særskilte tilskudd og ordninger der det er begrunnet tvil om
dimensjoneringen av administrasjonen, og der det har vært så betydelige
problemer med å framskaffe et adekvat tallmateriale at utvalget
ikke har noen begrunnet oppfatning av dimensjoneringen.
Det er viktig at statlig kulturtilskudd i størst mulig
grad skal gå til den kunstneriske virksomheten. Hva som er rett
nivå på administrative kostnader, må sees i forhold til virksomhetenes omfang
og oppgaver.
Forslaget om å fastsette administrasjonskostnad som
en prosentvis andel av tilskuddet vil bli vurdert når nye ordninger
etableres, og vil bli sett i sammenheng med tiltak som økt standardisering og
elektronisk søknadsbehandling.
Slike retningslinjer kan vurderes for tilskudd som
bevilges til mottakere som rundsumtilskudd for videre fordeling,
som for eksempel ordninger som Frifond eller for midler til fortløpende fordeling
og eventuelle ordninger med objektive tilmålingskriterier. Satsene
må sees i forhold til ordningens størrelse. Bruk av prosentvise
satser for administrasjonskostnader kan også vurderes kombinert
med fastsettelse av et øvre tak for slike kostnader. Store ordninger,
eller en økonomisk styrking av ordninger, tilsier ikke nødvendigvis
høyere administrasjonskostnader. Det kan være mindre hensiktsmessig
å fastsette prosentvise satser for administrasjon for rammetilskuddet
til mindre institusjoner og tiltak generelt, fordi lønnsutgifter
i slike virksomheter som regel vil omfatte faglig utviklingsarbeid
og liten grad av administrasjon av ordninger.
Departementet stiller seg positiv til å foreta
en gjennomgang av ulike tilskudd med tanke på forenkling og utvikling
av større ordninger. Økt bruk av objektive inngangs- og utmålingskriterier
vil bli nærmere vurdert.
Departementet vil vurdere muligheter for administrativ
forenkling og derved reduserte administrative kostnader, blant annet
ved omstrukturering av tilskuddsordninger, elektronisk søkemulighet
og saksbehandling samt standardisering av de ulike ledd i søknadsbehandlingen.
Nye tilskuddsordninger må fange opp nye strømninger
og utviklingstendenser. Ordningene må ha en ressurseffektiv forvaltning
slik at midlene i størst mulig grad kan rettes mot kunstproduksjon
og formidling.
Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for
kunstnere og Fond for lyd og bilde har i dag felles sekretariat
med Norsk kulturråd. Departementet vil vurdere å legge opp til tilsvarende ordning
for Fond for utøvende kunstnere. Formålet er å legge til rette for
økt samhandling og samordning mellom fondsmidler med like formål.
En slik ordning vil gi administrative samordningsgevinster. Samtidig
må de ulike instansenes egenart ivaretas.
Løken-utvalget foreslår at det settes av midler innenfor
de store tilskuddsordningene som kan forvaltes av interesseorganisasjonene
etter prinsippet "raskt og nært". Organisasjonene er viktige i forvaltningen
av mindre ordninger:
"Utvalget ser imidlertid at det er behov for ordninger
hvor utøvere og arrangører kan motta mindre tilskudd raskt. Slike
midler er blant annet viktig for å kunne ivareta små, gode prosjekter som
løpende oppstår, samt mer generelt for å stimulere til bredde innenfor
det rytmiske feltet. Utvalget foreslår derfor at det settes av midler
innenfor de tre ordningene som forvaltes etter prinsippet "raskt
og nært"."
" … at denne formen for støtteordning legges
til interesseorganisasjonene. Utvalget mener at objektive kriterier
bør stå sentralt i denne formen for ordninger, at administrasjonskostnadene
må holdes innenfor stramme rammer, og at ordningene også her må
være mest mulig sjangerbrede.
Utvalget vil peke på
Norsk musikkråd som en mulig forvalter av midlene som behandles
etter prinsippet "raskt og nært"."
Tilgangen til midler som fordeles fortløpende
til profesjonell virksomhet varierer mellom de rytmiske sjangrene.
Pop og rock har i noen grad tilgang på slike midler gjennom Turné-
og arrangørstøtten (TARP) som fordeles av Norsk kulturråd fire ganger
per år som blant annet transport- og reisestøtte. Jazzfeltet har
etablert egne ordninger i Norsk jazzforum og i de regionale jazzsentrene.
Rådet for folkemusikk og folkedans fordeler tilskudd til formidlingstiltak m.v.
til ulike aktører innen folkemusikk og folkedans. Midler til amatørfeltet
fordeles av Norsk musikkråd gjennom Frifondmidlene.
Departementet slutter seg til at det vil være
hensiktsmessig å legge til rette for fortløpende tildelinger til
profesjonelle musikere gjennom den nye tilskuddsordningen for musikere
under Norsk kulturråd. Det er viktig at tildelingssystemet ivaretar
dette behovet.
Innenfor den nye tilskuddsstrukturen legges
det opp til at alle statlige tilskuddsmidler til arrangører samles
i en tilskuddsordning for arrangører under Norsk kulturråd. Det
skal også tildeles midler fortløpende fra denne ordningen og det
er viktig at tildelingssystemet ivaretar behovet for rask tildeling.
Sjangerorganisasjonene vil bli trukket inn i arbeidet med den fortløpende fordelingen
av arrangørmidler til scener og klubber. Sjangerorganisasjonene
innenfor jazz og folkemusikk vil fortsatt kunne støtte utøvere som
i dag.
Kultur- og kirkedepartementet vil sammen med Utenriksdepartementet
se på muligheter for å samordne ulike ordninger til fremme av norsk musikk
i utlandet. Målet er å samordne ordninger for norske musikere slik
at det gir grunnlag for aktivitet både i Norge og i utlandet. Pop/rock-musikere
skal inntil videre fortsatt kunne søke midler til aktivitet/turneer
i utlandet innenfor midler som er hentet fra dagens TARP-ordning.
Utvalgets forslag er kulturaktivitet bør ligge
til grunn for å motta tilskudd. Utvalget uttaler bl.a.:
"Utvalget anbefaler at departementet ser på tildelingskriteriene
i de tre organisasjonene som fordeler Frifondmidlene. Utvalget mener
at bare de som driver reell kulturaktivitet skal motta tilskudd
over denne ordningen. Spillemidlene som går til idrett fordeles
av andre organisasjoner. Utvalget mener også at departementet bør
vurdere hvordan forvaltningen av Frifondmidlene fordeles mellom
de tre organisasjonene, gitt at søknadsmengden relativt sett er
klart størst hos NMR og Norsk teaterråd som tildeler midler til reell
kulturaktivitet."
I St.prp. nr. 1 (2007–2008) kap. 315 post 72
Tilskudd til frivillig virksomhet heter det at foreslått bevilgning
skal gå til barn og unges kulturaktivitet på lokalt nivå. I St.meld.
nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle heter det at Regjeringen
vil gjennomføre en evaluering av Frifond-ordningen for å vurdere
om det er behov for å målrette ordningen ytterligere. Det vil derfor
ikke bli foreslått noen endring i Frifond-ordningen nå.
Utvalget mener at dersom staten også skal gi
tilskudd til regionale kompetansesentre, ev. opprette en driftsordning
for dette, må det først utvikles en enhetlig finansieringsmodell
for slike sentra.
Kompetansesentrene bør på lik linje med tilskuddsordningene
være sjangerbreie. Utvalget mener begrepet bør innbefatte både regionale kompetansesentre
for rytmisk musikk, de fem regionale jazzsentrene og sentre for
folkemusikk.
Utvalget uttaler ellers bl.a.:
"Regionale kompetansesentre bør vokse fram nedenfra
og ikke opprettes der det ikke et grunnlag for denne typen sentra.
Det er derfor ikke sikkert at alle regionale kompetansesentre må
være like sterke innenfor hver sjanger i og med at det vil være
ulike sjangere innenfor det rytmiske feltet som utøves i ulike geografiske områder.
Selve infrastrukturtiltaket regionale kompetansesentre bør imidlertid
være enhetlig på landsbasis. Det bør ikke finnes flere regionale kompetansesentre
i hver region som konkurrerer med hverandre, eller nødvendigvis
et regionalt kompetansesenter i hver region. Der det er hensiktsmessig
bør kompetansesentrene samhandle med de allerede eksisterende 18
fylkesmusikkrådene."
Utvalget mener at på samme måte som for knutepunktinstitusjonene
må det være en forutsetning for statlig støtte at kompetansesenteret også
mottar regional og lokal støtte.
Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis
det for 2008 tilskudd til drift av regionale jazzsenter i Oslo,
Arendal, Bergen, Trondheim og Bodø. Videre gis det tilskudd til
et kompetansesenter for rock i Bergen (BRAK). Departementet er kjent
med at tilsvarende tiltak for rockområdet er i virksomhet i Kristiansand, Tromsø,
Stavanger og Drammen.
Departementet deler utvalgets vurdering av at regionale
kompetansesentre bør vokse fram nedenfra og at sentrene kan ha ulik
vekting av sjangre innenfor en felles struktur. Samarbeid ut over
det rytmiske musikkfeltet kan være ønskelig, ikke minst med tanke
på å kunne tilby et støtteapparat for utøvere i etableringsfasen uavhengig
av musikkuttrykk. Departementet slutter seg til Løken-utvalgets
innstilling der det heter:
"... Det bør ikke finnes flere regionale kompetansesentre
i hver region som konkurrerer med hverandre, eller nødvendigvis
et regionalt kompetansesenter i hver region."
Det forutsettes at de regionale kompetansesentrene
samhandler med andre aktører innenfor det rytmiske musikkfeltet
i regionen og med fylkesmusikkrådene på områder der dette er naturlig.
Departementet vil støtte drift av eksisterende
kompetansesenter for rytmisk musikk. Tilskuddet til de regionale
jazzsentrene vil bli videreført. Det forutsettes at jazzsentrene
inngår i en helhetlig regional struktur for det rytmiske feltet som
helhet.
Formålet er å bidra til et landsdekkende og
kostnadseffektivt nettverk av kompetansesenter på det rytmiske området.
Den kompetansen som finnes i den enkelte region må styrkes, samordnes
og stilles til rådighet for de ulike regionale aktørene og på det
rytmiske feltet. Det statlige tilskuddet til kompetansesenter skal
nyttes til kompetanseutviklende tiltak.
Departementet anser 60/40-fordeling av tilskuddet
som en mulig modell for offentlig støtte til framtidige regionale
sentra for rytmisk musikk. Støtten vil være driftstøtte.
For å utvikle realiserbare modeller vil departementet
gå inn for at det stilles til rådighet midler til videre utvikling
av kompetansesenter for rytmisk musikk basert på allerede eksisterende
sentra innen jazz, rock og folkemusikk. Ved tildeling av midler
vil departementet legge vekt på følgende kriterier:
Senteret må være
etablert og kunne vise til drift innenfor ett av områdene jazz,
rock eller folkemusikk.
Senteret må dokumentere behov og målgrupper for
tilbudet.
Forpliktende regional økonomisk medvirkning tilsvarende
40 pst. av samlet offentlig tilskudd.
Egeninntekter.
Formålet med virksomheten skal rette seg
mot det profesjonelle musikkfeltet/og overgangen til dette feltet.
Konkrete samarbeidsavtaler med eventuelle
andre regionale aktører med tanke på å kunne tilby kompetanseutviklende
tiltak tilpasset hele det rytmiske feltet i regionen.
En omforent modell for administrativ forankring og
samhandling mellom de regionale aktørene.
Tilbudet skal inneholde tiltak innenfor
bransjerelatert virksomhet som management, managervirksomhet, promotion,
lov og avtaleverk, arrangørkompetanse.
Samarbeid på tvers av og ut over det rytmiske musikkfeltet
vil bli vektlagt.
Når det gjelder tiltak for å fremme norsk musikk i
utlandet uttaler Løken-utvalget at for å nå fram internasjonalt
er det nødvendig med kompetanse og langsiktig innsats. Utvalget
mener det er behov for en samordning av eksisterende tilskuddsordninger
på feltet og en styrking av den statlige innsatsen.
Utvalget foreslår:
"Utvalget er av den oppfatning at norsk musikkbransje
står svakt i internasjonal sammenheng og at internasjonal satsing
innenfor musikkfeltet er lite utviklet i Norge. For å kunne møte
den internasjonale konkurransen burde bransjen derfor samordnes
bedre. Utvalget vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 22
(2004–2005) Kultur og næring og til den handlingsplanen (med samme
overskrift) som ble utarbeidet på bakgrunn av meldingen. Utvalget
støtter konklusjonen i meldingen om at arbeidet med å fremme interessen
for norsk musikk i utlandet bør styrkes. Dersom tilskuddene til
det rytmiske feltet styrkes, mener utvalget at man på sikt bør øke
reise- og prosjektstøtten innenfor den store musikerordningen for
å styrke norsk musikk i utlandet."
Utvalget påpeker bl.a. at:
"en bedre samordning av Musikkinformasjonssenteret
(MIC) og MEN vil kunne bidra til en styrking av den internasjonale
satsingen på norsk musikk. Utvalget mener derfor at Regjeringens
handlingsplan for kultur og næring må følges opp og at ansvars-
og arbeidsdelingen mellom MIC og MEN bør samordnes bedre med basis
i planen."
Utvalget mener at Utenriksdepartementets tilskudd
til internasjonalisering bør samordnes med de andre ordningene på
feltet for å bidra til en helhetlig norsk politikk for fremme av
norsk musikk i utlandet.
Utvalget mener videre at det er ønskelig å legge til
rette for et nordisk samarbeid på feltet både for å utvikle Norden
som marked og for å samarbeide om en felles nordisk innsats i land
utenfor Norden.
Norske musikere, band og ensembler har en omfattende
og internasjonal konsert- og turnévirksomhet. Virksomheten stimuleres
av støtteordninger som Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk,
ad hoc-midler fra sjangerorganisasjoner, Utenriksdepartementets
reisestøtte og formidling av norsk musikk og norske musikere som
ledd i den internasjonale norgesprofileringen.
I St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring pekes
det på viktigheten av å styrke internasjonaliseringsarbeidet og
samtidig se til at bredden i norsk musikk er tilgjengelig og synlig
på hjemmemarkedet. For promoteringsarbeidet internasjonalt heter
det at det er "… grunn til å vurdere tilhøvet mellom Music Export
Norway og Norsk Musikkinformasjons verksemd på dette feltet, med
sikte på å finne fram til best mogelege framtidige ordningar".
Løken-utvalget mener at Utenriksdepartementets
tilskudd til internasjonalisering bør samordnes med de andre ordningene
på feltet, for å bidra til en helhetlig norsk politikk for fremme
av norsk musikk i utlandet.
Departementet slutter seg til at det er ønskelig med
en fornyet og samordnet innsats for å stimulere interessen for norsk
musikk i utlandet gjennom en prioritering av midler til kompetanse-
og nettverksbygging, stimulering av samarbeid innenfor bransjen
og ved samordnet statlig innsats.
Kultur- og kirkedepartementet vil i samarbeid med
Utenriksdepartementet som sentral aktør vurdere muligheter for å
samordne ulike tilskudd for å fremme norsk musikk i utlandet, blant
annet hvordan utenlandsprofileringen av norsk musikk kan samordnes
basert på blant annet utenlandsvirksomhet i Rikskonsertene, MIC Norsk
musikkinformasjon, Music Export Norway, Utenriksdepartementet og
elementer av tilskudd som i dag forvaltes av Norsk kulturråd. Målet
er å samordne og styrke den internasjonale satsingen på musikkkområdet
basert på kompetanse og ordninger som finnes i ulike virksomheter
på nasjonalt og regionalt nivå.
Hovedformålet er
å sikre en høyt kompetent, strategisk og resursmessig effektiv infrastruktur som
kan styrke den kulturelle utvekslingen og den næringsmessige omsetningen
av musikk fra opphavsmenn/kvinner, utøvermiljøer, institusjoner
og bransjeaktører i Norge innenfor et internasjonalisert musikkfelt
preget av endringer. Hovedoppgavene til en slik organisasjon bør være:
Promotering av musikk fra Norge nasjonalt
og internasjonalt gjennom tilrettelegging for både næringsmessig
eksport og internasjonal kulturutveksling. Det er vesentlig at alle
deler av virksomheten inkluderer og omfatter alle sjangre. Finansieringen
bør skje ved hjelp av statlige tilskudd med bidrag fra musikkbransjen
og egeninntekter.
Informasjon og kunnskapsformidling om norsk musikk
internasjonalt.
Departementet viser til litteraturområdet med NORLA
som en mulig modell. Det forutsettes en organisatorisk prosess som
sikrer berørte parter reell innflytelse over en framtidig modell,
som kan videreutvikle et best mulig støtteapparat for eksport av
norsk musikk i nordisk så vel som i internasjonal sammenheng.
Det er også ønskelig å legge til rette for et
styrket nordisk samarbeid, både for å utvikle Norden som marked
og for å samarbeide om en felles nordisk innsats i land utenfor
Norden. Både MIC Norsk musikkinformasjon og Music Export Norway
deltar i nordisk samarbeid. The New Union er et nordisk forum for
svensk og norsk musikkbransje der målet er at musikkbransjen i de
to landene skal møtes for å knytte kontakter med tanke på å utvikle
samarbeidsmuligheter til beste for begge land. Departementet ser
svært positivt på et slikt samarbeid.
Sverige har etablert en årlig musikkeksportpris for
usedvanlig innsats for svensk musikkeksport. Departementet vil vurdere
en tilsvarende pris innen norsk musikkeksport.
Tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet er kulturpolitisk
begrunnet. Styrket innsats og økt målretting vil imidlertid også
øke næringspotensialet innenfor det rytmiske musikkfeltet. Tilsvarende
vil styrking av innkjøp av norsk musikk, nye ordninger for arrangører
og musikere og en bedre koordinering av den statlige satsingen styrke
sjangrenes næringspotensial.
Når det gjelder MIC Norsk musikkinformasjon, vil
gjennomgangen også omfatte de andre virksomhetsområdene som blir
finansiert med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Formålet
er å vurdere hvilke oppgaver MIC bør utføre med statlige midler.
Departementet vil komme tilbake til dette.
De landsomfattende musikkorganisasjonene er viktige
for å sikre et levende musikkliv nasjonalt og lokalt. Departementet
vil peke på at det er nødvendig med et bredt samarbeid om faglige
og administrative oppgaver. For å bidra til det vil departementet
samle statstilskuddet til landsomfattende musikkorganisasjoner til
fordeling av Norsk musikkråd. Norsk musikkråd må lage en god fordelingsordning,
for eksempel gjennom et fordelingsutvalg. Tilskudd skal fordeles
uavhengig av medlemskap i Norsk musikkråd. Departementet legger
opp til en styrking av de landsomfattende musikkorganisasjonene.
Departementet har mottatt flere henvendelser om
knutepunktstatus, og departementet vil vurdere dette som ledd i
det alminnelige budsjettarbeidet.
Statlig tilskudd til musikklokaler innen rock, jazz,
folkemusikk og verdensmusikk forvaltes av Norsk kulturråd under
Tilskudd til musikkverksteder, kap. 320 Allmenne kulturformål, post
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Ordningen administreres
av Norsk musikkråd.
Norsk musikkråd har gjennom ulike informasjonstiltak
bidradd til økt bevissthet om bygningsmessige krav til øvings- og framføringslokaler
for musikk. Det er videre utarbeidet en egen rapport om øvingslokaler
for rytmisk musikk hvor det vises til at det finnes lite systematisert
kunnskap på feltet, og det anbefales utvikling av et kompetansemiljø
i Norsk musikkråd.
Departementet vil bidra til at tilgjengelig
kompetanse i blant annet Norsk musikkråd kommer regionene til gode.
Utredninger utgjør en viktig del av Norsk kulturråds
virksomhet. Formålet med virksomheten er å bidra til forskningsbasert
kunnskap for Norsk kulturråd og for kunst- og kulturfeltet i vid
forstand. Norsk kulturråd har initiert og bidratt til utredninger
også innenfor det rytmiske feltet.
Departementet ser det som viktig å følge de
tendenser og utviklingstrekk som gjør seg gjeldende på det rytmiske
feltet og har blant annet bidratt til kartlegging av norsk musikkeksport. Det
vil bli gitt tilskudd til lignende tiltak også i framtiden.
Det er konsertarrangørens ansvar å ivareta medarbeidernes
og publikums sikkerhet og å ta vare på arrangementets omgivelser
i form av natur, kultur og lokalsamfunn.
Festivaler og andre arrangementer vil normalt sysselsette
personell og bestå av arbeidsplasser. De må på samme måte som andre
virksomheter sikre sine medarbeidere et godt og sikkert arbeidsmiljø
i tillegg til å sørge for publikums sikkerhet.
I denne sammenheng er det viktig å kjenne de lover
og regler som gjelder for virksomheten. Hvis virksomheten sysselsetter
arbeidstakere, vil arbeidsmiljøloven komme til anvendelse. Loven stiller
krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Internkontrollforskriften vil dessuten få anvendelse
på virksomheter det her er tale om, jf. forskrift om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Forskriften har som
formål å fremme forbedringsarbeid innen arbeidsmiljø og sikkerhet,
forebygging av helseskade og miljøforstyrrelser, vern av miljøet
mot forurensning og en bedre behandling av avfall.
Det er et vilkår for statlig tilskudd at lover
og forskrifter vedrørende arbeidsmiljø og sikkerhet skal følges.
Sikkerhet ved konserter er en grunnleggende
del av et vellykket arrangement. Konsertarrangøren har et stort
ansvar når det gjelder å sørge for trygg konsertavvikling og for
å ivareta sikkerheten til artister, medarbeidere og publikum.
Utviklingen av den moderne festivalkulturen med
store menneskemengder i bevegelse, sterke kollektive krefter på
små områder, med midlertidige konstruksjoner av rigger, alkoholkonsum osv.,
gir særlig utfordringer for sikkerhetsarbeidet. Men også når det
gjelder mindre konserter, vil sikkerhetsarbeidet kreve omfattende
planlegging og tilrettelegging.
Meldingen redegjør blant annet for krav til risikoanalyse,
brannsikkerhet, vakt og medisinsk beredskap.
Departementet vil støtte kompetansehevende tiltak
i regi av organisasjonene som kan bidra til at det ved større konserter
og arrangementer foreligger planer for varsling ved personskader og
ulykker.
Lydnivået på konserter behandles særskilt. Departementet
vil støtte tiltak i regi av organisasjonene som gjør det mulig å
håndheve de allmenne miljøhygieniske standarder for støy, fastsatt
av Nasjonalt folkehelseinstitutt for innendørs og utendørs konserter.
Med et stadig større fokus på miljø og forurensning
i samfunnet generelt, har miljøarbeidet fått en mer sentral plass
også ved festivaler og andre store musikkarrangementer. Arrangørene
ser i økende grad sitt ansvar når det gjelder å ta vare på omgivelsene
og velge miljøvennlige alternativer.
Departementet vil oppfordre konsertarrangørene til
å kartlegge miljøbelastningene som følge av sin virksomhet og gjennomføre
tiltak for å redusere belastningen.
Departementet vil støtte tiltak i regi av konsertarrangører
for å kartlegge miljøbelastningene som følger av virksomheten.
Universell utforming innebærer at produkter, byggverk
og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle
mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er
mulig uten spesielle tilpasninger. I tråd med dagens syn om at alle
skal kunne delta også i kulturelle aktiviteter, må det tas hensyn
til variasjoner i funksjonsevne.
Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter
har i dag regler som skal sikre tilgjengelighet og bruk av bygninger
for personer med nedsatt funksjonsevne.
Når det gjelder musikkarrangementer, vil universell
utforming i all hovedsak innebære å gjøre konsertene tilgjengelige
for funksjonshemmede.
En av kulturpolitikkens viktigste oppgaver er
å legge til rette for at alle kan delta i og oppleve et mangfold
av kulturtilbud. For å bidra til gode fysiske rammebetingelser gir
departementet tilskudd til bygging og ombygging av lokaler og bygninger
for kunst og kultur.
Norge har undertegnet FN-konvensjonen om funksjonshemmedes
rettigheter, som fastslår at de alminnelige menneskerettighetene
som sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
også gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne. Staten har
forpliktet seg til å arbeide for å gjennomføre disse rettighetene,
og Regjeringen arbeider aktivt for å sikre at mennesker med funksjonshemming
blir inkludert og kan delta i kulturelle aktiviteter på linje med
alle andre.
Departementet oppfordrer alle arrangører til
å tenke universell utforming utover lovens krav i planleggingen
og gjennomføringen av arrangementet. For øvrig vil departementet
videreføre samarbeidet med interesseorganisasjonene for funksjonshemmede
for å sikre kultur for alle.
1. juli 2007 trådte lov om forbud mot prispåslag ved
videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer i kraft.
Loven forbyr videresalg av billetter til høyere pris enn det som
er påført billetten.
Departementets siktemål er at forbudet mot prispåslag
blir gjort kjent blant forbrukerne i så stor grad at grunnlaget
for organisert annenhåndssalg av billetter faller bort. Departementet har
så langt inntrykk av at forbudet er positivt mottatt både blant
arrangører og billettkjøpere, og at forbudet allerede har hatt en
effekt på billettomsetningen i Norge. Dette skyldes i stor grad
aktiv og god formidling av informasjon fra Forbrukerombudet. Departementet
ser positivt på en videre dialog om erfaringene med lovforbudet.
Hvis erfaringene skulle tilsi det, kan behovet for en straffesanksjonering
vurderes på nytt når forbudet har virket en tid.