Kultur- og kirkedepartementet nedsatte 10. oktober
2007 et utvalg, Løken-utvalget, for å gjennomgå ordningene for tildeling
av statstilskudd til kulturformål. Utvalget har i sin sluttrapport
som ble avgitt 5. juni 2008, bl.a. foreslått nye regler om oppnevning
og sammensetning av Norsk kulturråd.
Kulturrådet har tretten medlemmer med personlige
varamedlemmer hvorav fire medlemmer med varamedlemmer oppnevnes
av Stortinget og ni medlemmer med varamedlemmer oppnevnes av Kongen
etter tilråding av Kultur- og vitenskapsdepartementet. To av de
ni medlemmene med varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra Norske
Kommuners Sentralforbund.
Når det gjelder oppnevning og sammensetning av
Kulturrådet, foreslår Løken-utvalget at rådsmedlemmene i sin helhet
bør oppnevnes av Kultur- og kirkedepartementet, eventuelt av Kongen etter
forslag fra Kultur- og kirkedepartementet. Videre tilrår utvalget
at rådet bør ha 7–9 medlemmer og at rådsleder ikke bør ha andre
posisjoner der vedkommende er underlagt departementet.
Løken-utvalgets forslag om at rådsmedlemmene i
sin helhet bør oppnevnes av departementet, eventuelt av Kongen etter
forslag fra departementet, innebærer en avvikling av Stortingets oppnevning
av fire medlemmer og KS' forslagsrett for to medlemmer. Foruten
forslaget om oppnevningsinstanser, fremmer utvalget forslag om reduksjon
av antall medlemmer, om rullerende oppnevning og at rådsleder ikke
bør ha andre posisjoner der vedkommende er underlagt departementet.
Forslaget om at rådsmedlemmene i sin helhet bør
oppnevnes av departementet, eventuelt av Kongen etter forslag fra
departementet, er begrunnet med at en slik oppnevning gir "mulighet for
en mer helhetlig sammensetning av rådet ut fra en konsistent vurdering
av kulturfaglig bakgrunn".
Departementet vil understreke at rådets beslutninger
er basert på et kunst- og kulturfaglig skjønn. Kulturrådet har i
større grad blitt et fordelingsorgan på grunnlag av et kunstfaglig skjønn.
Dette bør ha innvirkning på hvordan rådet sammensettes.
Løken-utvalget foreslår i sin rapport å dele Norsk
kulturråd i en autonom funksjon hvor rådet som kollegialt organ
og ut fra et kunstfaglig skjønn selvstendig foretar beslutningene
og en forvaltningsfunksjon underlagt departement og Storting og
forvaltet av Kulturrådets direktør. Dette taler for at selve rådskollegiet
i større grad blir et rent kunstfaglig råd hvor den kunstfaglige kompetansen
settes i fokus. Forvaltningsfunksjonen, som vil omfatte tiltak som
mottar fast årlig tilskudd som tiltakene under kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd,
vil i første rekke være underlagt kulturpolitiske vurderinger.
En slik oppnevningsordning som foreslått av Løken-utvalget,
er bedre egnet til å sikre en helhetlig, bred og tung representasjon
av kunst- og kulturfaglig kompetanse i rådet enn dagens oppnevningsordning.
De helhetlige vurderingene og den derav følgende helhetlige representasjonen er
best ivaretatt ved at det er én oppnevningsinstans.
Medlemmene bør være uavhengige og ikke representere
organisasjoner eller institusjoner. De skal arbeide etter prinsippet
om armlengdes avstand både fra politiske myndigheter og ulike interesser.
Rådet bør ha full autonomi i sin kunstfaglige skjønnsutøvelse. Dette
er i tråd med forarbeidene i forbindelse med opprettelsen av Kulturrådet.
Oppnevningene bør derfor ikke være basert på en
forslagsrett for kunstnerorganisasjonene.
Av samme grunn bør KS' forslagsrett avvikles.
Departementet er også av den oppfatning at medlemmene
heller ikke bør representere partiinteresser. Stortingets oppnevning
av kulturrådsmedlemmene er i dag basert på en matematisk beregning
av partipolitisk styrkeforhold (Laguës metode). Rådet omfatter kulturarbeid
som ikke skal vurderes etter partipolitiske synsvinkler, men være
basert på kunst- og kulturfaglig kompetanse.
Stortinget styrer gjennom budsjettvedtak og
ved å gi generelle regler om Kulturrådet, og bør ikke styre gjennom
å oppnevne politikere til rådet.
På denne bakgrunn er departementet enig i Løken-utvalgets
forslag om å avvikle Stortingets oppnevning av fire medlemmer til
Kulturrådet og KS' forslagsrett for to medlemmer. Departementet
mener at rådet i sin helhet bør oppnevnes av Kongen, herunder leder
og nestleder.
Departementet er også enig i at rådet bør ha færre
medlemmer, og mener at 10 medlemmer er et passende antall. Det vil
også bli oppnevnt fire nummeriske varamedlemmer. Dette vil kunne gjøre
rådet noe mer fleksibelt og operativt. Rådet bør ikke være for stort
for å unngå at det blir tungrodd, samtidig som det bør være tilstrekkelig med
medlemmer til å representere den nødvendige innsikt og kompetanse
i de mangeartede kultur- og kunstområder det her gjelder. Derfor har
departementet lagt seg litt i overkant av hva Løken-utvalget foreslo.
Det følger av proposisjonen at forslaget om
rullerende oppnevning er begrunnet med at det vil sikre kontinuitet
og hindre vesentlige brudd i prioriteringer og satsinger hver gang
rådet skiftes ut. Det vil også kunne motvirke at et bestemt kunst-
og kulturfaglig skjønn fester seg i avgjørelsene om tildelinger.
Departementet er enig i disse betraktningene og vil gå inn for en rullerende
oppnevningsordning slik at halvparten av medlemmene oppnevnes hvert
annet år. Det legges til grunn at Kulturrådets oppnevning av fagutvalgene
skjer hvert annet år. For øvrig vil oppnevningsperioden på fire
år bli opprettholdt.
Departementet går inn for at oppnevningene bør gjelde
fra 1. januar etter valgår. Som en overgangsordning vil halvparten
av rådsmedlemmene bli oppnevnt slik at de virker fra 1. juli 2009
til 31. desember 2009, og den andre halvparten fra 1. juli 2009
til 31. desember 2011. Ved oppnevningen skal det tas geografiske
hensyn slik at det blir en god geografisk spredning i sammensetningen
av medlemmene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond
Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til St.prp.
nr. 65 (2008–2009) om endring av reglene om oppnevning og sammensetning
av Norsk kulturråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at departementets konklusjoner tar utgangspunkt i Løken-utvalgets
sluttrapport "Forenklet, samordnet og uavhengig" som ble avgitt
5. juni 2008, og som blant annet hadde som mandat å se på ulike
sider ved Norsk kulturråds sammensetning, arbeidsmåte og funksjon. Flertallet noterer
seg at den foreliggende stortingsproposisjon kun omhandler reglene
for oppnevning og sammensetning av kulturrådet, og ikke øvrige sider
ved rådets virksomhet.
Flertallet er positiv til at
departementet foreslår forenkling og omlegging av regelverket for oppnevning
og sammensetning av Norsk kulturråd.
Flertallet er enig i hovedkonklusjonene
i proposisjonens forslag, som kan oppsummeres i følgende punkter:
antall rådsmedlemmer
i Norsk kulturråd reduseres
oppnevning av rådsmedlemmer må skje ut
fra kunst- og kulturfaglige kriterier
Kongen oppnevner etter forslag fra Kultur-
og kirkedepartementet samtlige medlemmer
rådet må være bredt geografisk sammensatt.
Flertallet slutter seg til departementets
resonnement om at et råd med færre medlemmer kan arbeide mer dynamisk
og effektivt enn et råd på 13 medlemmer, som er det nåværende antall. Flertallet noterer
seg at departementet foreslår 10 medlemmer, et noe høyere antall
enn anbefalt i Løken-rapporten. Flertallet er enig
i at dette kan være passende rådsstørrelse. Flertallet er også
enig i at rådet i sin helhet oppnevnes av Kongen etter forslag fra
Kultur- og kirkedepartementet. Det vil kunne bidra til helhetlig
tenking rundt sammensetning av rådet, slik at dette blir et godt
fungerende kollegium. Flertallet slutter seg til
ideen om at kunst- og kulturfaglig kompetanse må være gjeldende
kriterier for oppnevning av rådet. Dette betyr etter flertallets mening
ikke at annen viktig erfaring fra politikk, organisasjonsarbeid
eller samfunnsliv for øvrig er uinteressant for rådsarbeidet. Men flertallet er
enig med departementet i at rådsmedlemmene ikke skal representere
spesifikke partier eller organisasjoner. Gjennom å legge vekt på
medlemmenes kunst- og kulturfaglige bakgrunn ved oppnevning, vil
Norsk kulturråd kunne utgjøre viktig komplementær kompetanse i forhold
til statlig, regional og lokal kulturforvaltning. Flertallet merker
seg at departementet foreslår rullerende oppnevning av rådet for
å ivareta både kontinuitet og fleksibilitet. Flertallet er
enig i dette.
Flertallet vil spesielt understreke
betydningen av at rådet har bred geografisk representasjon. Det
blir stadig flere profesjonelle frilansere som ønsker å bosette
seg i landets ulike regioner, og det er av stor betydning at Norsk
kulturråds medlemmer har god dialog med, og bred kunnskap om, disse
kulturmiljøene. Dette er etter flertallets mening
et prinsipp som også bør gjelde for sammensetning av kulturrådets
ulike fagutvalg. Flertallet er enig i at fagutvalgene
skal ha en virketid på fire år, men at man har rullerende oppnevning
hvert andre år.
Flertallet merker seg at ca.
en tredjedel av de 57 høringsinstansene som avga uttalelser vedrørende
Løken-utvalgets rapport, kommenterte forslagene som omhandler regelverket
for Norsk kulturråd. Flertallet noterer seg at de
fleste uttalelser er positive til at rådet må være bredt sammensatt,
og til prinsippet om at kunst- og kulturfaglige kriterier må ligge
til grunn for utnevnelsene av rådsmedlemmer til Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener spørsmålet
om oppnevning, og sammensetning, av Norsk kulturråd må sees i sammenheng
med de oppgaver Norsk kulturråd faktisk skal gjøre, og den organisering
Norsk kulturråd skal ha for best mulig å utføre sine oppgaver. Etter
Løken-rapportens avgivelse har ikke Stortinget vært invitert til
å behandle dette i sin fulle bredde. Den fremlagte saken er ikke
en fyldestgjørende fremstilling av disse spørsmålene og hvilken
eventuell endret rolle, eller funksjon, de nye rådsmedlemmene tenkes
å ha er ikke tilstrekkelig satt i sammenheng. Disse medlemmer mener
saken bærer preg av hastverk for å finne en løsning for en isolert problemstilling,
nemlig oppnevnelse av nye rådsmedlemmer til erstatning for eksisterende som
allerede sitter på overtid. Disse medlemmer viser
her til at dagens medlemmer av kulturrådet har fått sin periode
prolongert til 1. juli 2009.
Disse medlemmer mener det fremlagte
forslag viderefører den konsentrasjon av makt om departementet som
Regjeringen har demonstrert gjennom hele inneværende stortingsperiode. Disse
medlemmer er uenig i denne linjen og mener det er nødvendig
å finne ordninger som virker maktspredende i forhold til statens
bruk av midler. Disse medlemmer mener dette dreier
seg om en helhet der rekrutteringen av beslutningstagere må sees
i sammenheng gjennom hele statens engasjement. Norsk kulturråd er
her en av de mest sentrale aktørene.
Disse medlemmer mener det er
riktig nå å foreta en gjennomgang av Norsk kulturråds oppgaver.
Ikke minst gjelder dette i forhold til rendyrking av oppgaver eller
i forhold til arbeidsdeling med andre eksisterende institusjoner,
og eventuelt i lys av behovet for nye.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener imidlertid at man
ikke kan si at kulturrådets utføring av dagens oppgaver er kritikkverdig
eller at systemet er noen stor hemsko for dagens kulturliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kan således ikke
se at det er noen hast med å gjøre endringer av dagens system før
en bredere gjennomgang er foretatt. Disse medlemmer mener
således at den fremlagte saken bør sendes tilbake til Regjeringen
og at dagens ordning for oppnevning av medlemmer til Norsk kulturråd
kan videreføres inntil ny sak er fremmet for Stortinget. Av praktiske
årsaker vil det være naturlig at perioden for de sittende medlemmer
prolongeres ut året slik at et nytt storting etter gammel ordning
kan foreta utnevnelse av nye medlemmer. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at en ny sak fra Regjeringen ikke bare
må være rettet mot den interne organisering av Norsk kulturråd,
men at den også må sette Norsk kulturråd inn i en større sammenheng
der statens makt blir belyst.
Disse medlemmer fremmer i tråd
med dette følgende forslag:
"1. St.prp. nr. 65 (2008–2009)
om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd sendes tilbake
til Regjeringen.
2. Funksjonstiden for det sittende kulturråd
prolongeres til 31. desember 2009.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme sak
om Norsk kulturråds oppgaver og organisering, der rådets posisjon
og statens makt i forhold til norsk kulturliv sees i sammenheng."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter ikke Regjeringens
forslag om at medlemmene og varamedlemmene av Norsk kulturråd skal
oppnevnes av Kongen. Disse medlemmer mener det er
viktig å ivareta ordninger som sikrer en armlengdes avstand mellom
kulturrådet og departementet. Disse medlemmer mener
forslaget fra Regjeringen fører til at kulturrådet i større grad
blir et forvaltningsorgan under Kultur- og kirkedepartementet, noe
som på sikt vil innskrenke kulturrådets politiske handlingsrom og
svekke rådets rolle som kulturpolitisk aktør. Under den rød-grønne
regjeringen har kulturpolitikken blitt stadig mer strømlinjeformet. Disse
medlemmer mener det er viktig at utøvelse av kunst- og
kulturfaglig skjønn spres på flere aktører, og at spredning av makt
er viktig for å styrke hele bredden i norsk kulturliv.
Dersom Regjeringen skal oppnevne hele rådet, svekkes
maktspredningen ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen allerede har gjennomført tiltak som svekker Norsk kulturråds
selvstendige stilling, ved at Norsk kulturråd ikke lenger inviteres
til å være med i hovedfordelingen av midlene, og føringene i budsjettproposisjonene
er mer detaljerte enn de som tidligere har ligget til grunn for
blant annet kulturfondets virksomhet. Disse medlemmer ønsker
ikke en utvikling der makt i for stor grad sentraliseres til politiske
organer, da dette er uheldig i forhold til behovet for et fritt
og uavhengig kulturliv. Disse medlemmer mener bevissthet
om dette er særlig viktig i en periode da staten trapper opp sine
tilskudd. Disse medlemmer mener det i dag er behov
for flere uavhengige beslutningstagere, ikke færre. Disse
medlemmer er kritisk til en utvikling der Norsk kulturråds
selvstendige stilling stadig svekkes.
Disse medlemmer viser til at
en rekke av høringsinstansene som avga uttalelse til Løken-utvalgets
rapport, er bekymret for maktkonsentrasjonen som følger av den løsningen
Regjeringen nå foreslår. Disse medlemmer mener ordningen
med at Stortinget og regjeringen utnevner kulturrådet sørger for
en nødvendig avstand, og at det er en demokratisk styrke at folkevalgte
bidrar til å utnevne medlemmer av rådet.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å redusere antall medlemmer i rådet. Disse medlemmer mener
det er viktig at rådet har kompetanse på et bredt felt, hvilket
best ivaretas av flere medlemmer. Det er viktig at rådet settes sammen
slik at det i størst mulig grad dekker bredden innen kunst- og kulturfeltet,
også slik at rådet kan fange opp nye impulser og den ny-utviklingen
som stadig skjer innen kulturfeltet. Disse medlemmer vil
i den sammenheng peke på betydningen av at kulturrådet har ressurser
og kapasitet til å holde seg faglig oppdatert om prosjekter, tiltak
og utviklingstrekk over hele landet og i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre reagerer på forslaget
om å endre reglene for oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd
gjennom å plassere denne makten hos regjeringen. Etter disse
medlemmers mening trenger norsk kulturliv mindre statlig styring
– ikke mer.
Disse medlemmer konstaterer at
proposisjonen i realiteten legger opp til at den til enhver tid sittende
politiske ledelse i Kultur- og kirkedepartementet gis makt til å
bestemme hvem som skal sitte i Norsk kulturråd. Således strammes det
politiske grepet om en viktig instans i norsk kulturliv. Disse
medlemmer frykter at dette vil gi rådet en uheldig politisk
slagside og gjøre rådet mindre autonomt, selv om det er det stikk motsatte
som er den uttalte hensikten med endringen.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot proposisjonen.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
St.prp. nr. 65 (2008–2009) om oppnevning og sammensetning
av Norsk kulturråd sendes tilbake til Regjeringen.
Forslag 2
Funksjonstiden for det sittende kulturråd prolongeres
til 31. desember 2009.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om Norsk
kulturråds oppgaver og organisering, der rådets posisjon og statens
makt i forhold til norsk kulturliv sees i sammenheng.
Komiteen viser til proposisjonen
og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Medlemmene og varamedlemmene av Norsk kulturråd
oppnevnes av Kongen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 9. juni 2009
May-Helen Molvær Grimstad |
Tove Karoline Knutsen |
leder |
ordfører |