Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til
at så mange som mulig kan få oppleve den trygghet det er å ha et
inntektsgivende arbeid å gå til. Altfor mange mennesker i arbeidsfør
alder står i dag utenfor arbeidslivet. For Høyre er det helt grunnleggende
at alle som kan jobbe, skal jobbe og få oppleve den frihet det gir
å være selvforsørgende. Videre mener disse medlemmer at
de som befinner seg langt utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter
til å greie dette, skal ha en anstendig inntektssikring. Det må
stilles individuelle krav til aktivitet, og det er ikke et velferdssamfunn
verdig å gi opp mennesker. Velferdssystemet, skattesystemet og ansettelsesregelverket
må omformes slik at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp.
Den grunnleggende filosofien i alle velferdsordningene
må være at man skal legge aktivitet til grunn, og at det for alle
parter er "bedre å være på jobb med den friske delen av seg, i stedet
for å sitte passiv hjemme med den syke." Disse medlemmer konstaterer
at det ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2009–2010) ikke
ble flertall for Høyres helhetlige forslag til statsbudsjett, og
at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. På denne bakgrunn
velger disse medlemmer å synliggjøre de prioriteringer
på rammeområde 7 som fremgår av Høyres alternative statsbudsjett
for 2010.
Disse medlemmer viser til at
hovedutfordringen på arbeids- og sosialfeltet er sterkt knyttet
til den eksplosive økningen i folketrygdens utgifter og at 800 000
mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet. På kort sikt
er dette problematisk, ettersom utgiftsøkningene som følger av dette
er at hele budsjettøkningen går med til å dekke regelbundne utgifter.
Det er med andre ord få rom for reformer i fremtiden, om en ikke gjør
regelendringer i ytelsesforvaltningen, at flere går fra trygd til
jobb, eller at man øker bruken av oljepenger. På lang sikt vil dagens
utvikling ikke være bærekraftig, da vi fra 2020 vil ha en langt
større avgang fra arbeidslivet til alderspensjon som følge av at
etterkrigskullene når pensjonsalder. Situasjonen er etter disse medlemmers oppfatning
meget alvorlig, og om ikke utgiftsutviklingen snus og antallet mennesker
i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet reduseres, vil det på et
senere tidspunkt være prekært behov for kraftige innstramninger
i ytelsesforvaltningen.
Ser man samlet på hvilke utgifter det påløper
at nærmere 800 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet,
er utviklingen fra 2009 til 2010 sterkt bekymringsverdig:
Stønad | Saldert budsjett 2009 | Prop. 1 S (2009-2010) |
Ventelønn | 230,0 mill. kroner | 210,0 mill. kroner |
Dagpenger | 5 103,0 mill.
kroner | 13 140,0 mill. kroner |
Statsgaranti,
lønnskrav v. konkurs | 320,0 mill. kroner | 850,0 mill kroner |
Overgangsstønad | 2 310,0 mill.
kroner | 2 722,0 mill kroner |
Sykepenger | 32 615,0 mill.
kroner | 37 513,0 mill. kroner |
Arbeidsavklaringspenger | | 27 579,0 mill. kroner |
Medisinsk rehabilitering | 9 040,0 mill.
kroner | 2 093,0 mill. kroner |
Yrkesrettet attføring | 10 565,0 mill.
kroner | 2 460,0 mill. kroner |
Uføreytelser | 59 267,0 mill.
kroner | 54 909,0 mill. kroner |
Økonomisk sosialhjelp | 4 300,0 mill.
kroner | 4 300,0 mill. kroner |
Avtalefestet pensjon, statens
bidrag | 1 230,0 mill. kroner | 1 415,0 mill. kroner |
Totalt | 124 980,0 mill. kroner | 147 191,0 mill. kroner |
Disse medlemmer mener utviklingen
i folketrygdens utgifter, som følge av utenforskap, utgjør vår tids
største menneskelige og samfunnsøkonomiske utfordring. På bakgrunn av
dette vil disse medlemmer prioritere følgende områder
i Arbeidsdepartementets budsjettområde:
En politikk for at
mennesker skal gå fra forsørging til deltagelse, for å motvirke
trygdeeksplosjonen.
En politikk for et fleksibelt og inkluderende
arbeidsliv, hvor utenforgruppenes mulighet til arbeid skal prioriteres.
Målrettede tiltak for å forebygge fattigdom
og for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative statsbudsjett for 2010 er et budsjett for trygge
jobber og varig velferd. Den globale finanskrisen og den økende
arbeidsledigheten gir økte vansker for husholdningene til å klare sine
økonomiske forpliktelser. I en tid med økonomisk nedgang gjøres
dette i første omgang gjennom å endre Regjeringens profil innenfor skatte-
og næringspolitikken. Regjeringens skattepolitikk er ikke svaret
som næringsliv eller husholdninger trenger i en tid hvor det bør
tilrettelegges for økonomisk vekst, for sysselsetting og for å trygge
husholdningene. Høyre prioriterer derfor i sitt alternative statsbudsjett
å senke skatteregningen til husholdninger og bedrifter.
Disse medlemmer viser videre
til at selv om antallet arbeidsledige dagpengemottakere i Norge
er relativt lavt, sammenlignet med mange av våre naboland, så er
antallet registrerte arbeidssøkere uten jobb, høyt. I 2010 vil det
etter Regjeringens egne beregninger være mer enn 90 000 arbeidssøkere
med nedsatt arbeidsevne, tidligere kalt yrkeshemmede. For denne
gruppen arbeidssøkere har dessverre utviklingen gått i gal retning
fra et allerede høyt nivå under høykonjunkturen. Ventetiden for
en arbeidssøker med nedsatt arbeidsevne før tiltak settes i verk
har økt med 50 dager på ett år, og er nå hele 270 dager. På samme
måte som i forhold til forebygging av langtids sykefravær, vil disse
medlemmer peke på at sannsynligheten for tilbakeføring til arbeid
økes ved rask intervensjon. I den sammenheng er 270 dager i praksis
et helt arbeidsår, noe disse medlemmer mener er uakseptabelt lenge.
I Høyres alternative statsbudsjett for 2010 foretas det derfor en
omprioritering av arbeidsmarkedspolitikken, hvor antallet tiltaksplasser for
arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne økes med 3 000 plasser.
I tillegg foreslås det at Nav kan overlate hoveddelen av arbeidsevnevurderingen
til attførings- og vekstbedrifter.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen gjennom sin første periode har latt en historisk god
økonomisk situasjon komme og forsvinne, uten at mange av de største
utfordringene er tatt tak i. Dette har vært fire tapte år for å
hjelpe flere trygdede ut i arbeid, fire tapte år for å redusere sykefraværet
og gjennom det nå målsettingene i IA-avtalen, fire tapte år for
å styrke de målrettede tiltakene overfor fattige og fire tapte år
for rusmiddelavhengige, som opplever at køene for behandling stadig
blir lengre.
Disse medlemmer vil peke på fattigdomsområdet
som et område hvor Regjeringen i sin første periode har bevist at
fagre løfter kan være vanskelig å innfri. Noe av selve årsaken til
dette ligger ikke i den økonomiske satsingen som sådan, men mer
i forhold til hvilke tiltak som settes inn, på hvilken måte og at
man også måler resultatene av politikken. Kun på den måten kan man
fastslå om de tiltak en gjør i fattigdomsspørsmålene er vellykkede. Disse
medlemmer vil påpeke at fattigdom som sådan ikke er et omfattende
problem i Norge. De aller fleste i Norge nyter godt av det samfunnet
gir av muligheter og sikkerhet, og velstandsutviklingen de siste
40 årene har vært formidabel. Nettopp derfor er Norge også et land
hvor det er vanskelig å være fattig. Fattigdom er imidlertid ikke
et ensartet problem som det finnes enkle løsninger på, tvert imot
kan fattigdom heller karakteriseres som et symptom på andre problemer. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at fattigdomssatsingen i hovedsak er forebyggende, slik
at mennesker i uføre ikke havner i varig fattigdom, og at dette
suppleres med målrettede tiltak for å løfte fattige ut av en vanskelig
situasjon.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen hevder at den øker innsatsen mot fattigdom med 1 mrd.
kroner, men vil samtidig peke på at 650 mill. kroner av disse er
oppfølging av vedtak i Stortinget. Disse medlemmer er
tilfredse med at bostøtteøkningen Høyre tidligere har foreslått, nå
følges opp.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2010, hvor det fremmes en rekke forslag
som skal sikre at velferdsstaten bedre kan lykkes i målet om å nå
dem som er mest utsatt. Samlet innebærer forslagene at fattigdomstiltakene
økes med nesten en halv mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag:
Høyres målrettede tiltak mot
fattigdom | |
Tiltak overfor
bostedsløse Gjeninnføring av ordningen På vei
til egen bolig | 15 mill. kr |
Styrking av barne-
og ungdomstiltak i kommunene | 15 mill. kr |
"Snu i døra",
arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottakere | 15 mill. kr |
Arbeidsrettede
lavterskeltilbud for utsatte grupper Inkl.
"Inn på tunet", prosjektet "Jobben" i regi av Frelsesarmeen, etc. | 10 mill. kr |
Oppgavedifferensiering
i arbeidsmarkedstiltak Gjeninnføre prosjekter
med lokal styring over arbeidsmarkedstiltak. | 20 mill. kr |
NAV-ombud for
å styrke brukernes rettssikkerhet | 5 mill. kr |
Inntektsgradert
barnehagepris | 150 mill. kr |
Tilskuddsordning
for barnevernsbarn med tiltak i bedrift | 15 mill. kr |
Støtteordninger
til betaling av kontingent til deltakelse i fritidsaktiviteter for
barn fra særlig ressurssvake hjem (via Nav) | 15 mill. kr |
Gratis barnehage
på INTRO-ordningen | 25 mill. kr |
Styrket rusbehandling | 100 mill. kr |
Lavterskel tannhelsetiltak
for rusavhengige og andre med dårlige levekår | 5 mill. kr |
Styrke helsestasjonenes arbeid
med utsatte familier | 50 mill. kr |
Totale satsing utover Regjeringens
bevilgninger i budsjettet for 2010 | 445 mill. kr |
Tiltakene som foreslås må også sees i sammenheng
med Høyres arbeid for å skape et mer inkluderende arbeidsmarked
og flere, trygge arbeidsplasser.