Det foreslås bevilget 27 579 mill. kroner for 2010.
Komiteen viser til
at ordningen med arbeidsavklaringspenger etter planen skal erstatte rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars
2010. Arbeidsavklaringspenger skal gis til personer som har
fått sin arbeidsevne redusert med minst halvparten. Det vil samtidig
bli laget overgangsordninger for å sikre at ingen mottakere går
vesentlig ned i ytelse.
Komiteen viser til at Regjeringen
har besluttet at ordningen med arbeidsavklaringspenger skal innføres
fra 1. mars 2010. Komiteen vil understreke at hensynet
til brukerne må ivaretas ved innføringen. Komiteen vil
vise til Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven
og enkelte andre lover, der det kommer frem at arbeidsevnevurderingene
skal legges opp bredt og at etaten skal innhente nødvendig kompetanse
utenfra, som for eksempel ergoterapitjenester. Den endelige vurderingen,
som blant annet skal bygge på innhentet informasjon og avklaring,
skal gjøres av Nav-kontoret.
Komiteen mener det er viktig
med økt fokus på å få flere tilbake til arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reformen om arbeidsavklaringspenger innføres fra 1. mars
2010.
Disse medlemmer har vært kritisk
til at dette tiltaket har blitt utsatt i to anledninger, men er
nå tilfreds med at det endelig ser ut til å komme på plass.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen og direktoratet har lagt til rettet for at etaten er sikret
nødvendig kompetanse slik at brukerne kan føle seg trygge på å få
den hjelp som er nødvendig.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
merknader i Innst. O. nr. 28 (2008–2009) i forbindelse med behandling
av Ot.prp. nr. 4 (2007–2008).
Disse medlemmer viser til at
arbeidsavklaringspenger innføres parallelt med nye arbeidsverktøy
som behovsprøving, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplaner, og disse
medlemmer forutsetter at en slik endring skal føre til en
mer helhetlig og tettere oppfølging av brukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener sammenslåingen av trygdeytelsene til en ny
ordning vil skape en mer fleksibel bruk av ytelse og tiltak for
den som trenger hjelp, og slik vil det følge opp en av hovedintensjonene
i Nav-reformen med større individorientering og mer skreddersøm.
Endringen legger arbeidslinjen til grunn i langt større grad enn
dagens tre ordninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre minner om
at Høyre tidligere har foreslått at vedtakslengde skal inngå i lovteksten
og at reglene for sanksjoner og meldeperiode skulle strammes inn. Disse
medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader i forbindelse
med behandling av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer
i folketrygdloven og enkelte andre lover.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres forslag om å innføre en ordning med skattekreditt for
å sikre at det lønner seg å gå fra trygd til arbeid, samt til Høyres
alternative statsbudsjett for 2010 hvor det foreslås å øke minstefradraget
slik at skatten på lavere inntekter reduseres.