3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 64 L (2009–2010) om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (bedre muligheter for å kombinere arbeid med pleie og omsorgsoppgaver).

Komiteen mener at endringene som her er foreslått er viktige, særlig som et supplement til offentlige omsorgsytelser. Det er i dag ingen egen lovbestemt permisjonsrett for yrkesaktive for det formål at de skal yte pleie og omsorg overfor nære, voksne pårørende. For mange kan det ofte være det beste at nære pårørende følger opp, både når det gjelder dagligdagse hendelser som hjelp til besøk hos lege eller tannlege, samt støtte ved innleggelse i sykehjem. For foreldre som har alvorlig syke barn er det viktig at de selv kan ta seg av dem i vanskelige perioder. Økende etterspørsel etter omsorgstjenester og høy grad av arbeidsdeltakelse gjør at det er viktig å legge bedre til rette for å kombinere yrkesaktivitet med omsorgsoppgaver av ulik grad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke viktigheten av en slik tilknytning til arbeidslivet som permisjonsretten gir i en sårbar fase av livet når de nærmeste pårørende rundt blir alvorlig syke.

Ny ordning med permisjonsrett i inntil 10 dager for å kunne ta seg av nære familiemedlemmer over 18 år

Komiteen mener det er viktig for mange arbeidstakere å kunne legge til rette for muligheten til å ta omsorg for sine nære.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i dag er det slik at arbeidstakere i statlige virksomheter, ifølge hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 22, har mulighet til å benytte seg av velferdspermisjon i inntil 12 arbeidsdager med full lønn. Vilkåret er at det foreligger viktige velferdsgrunner. I denne ordningen er det virksomhet/arbeidsgiver som avgjør om det foreligger vektige velferdsgrunner som kan utløse permisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at endringsforslaget i Prop. 64 L (2009–2010) vil bidra til større forutsigbarhet og dermed mulighet for at flere vil utføre omsorgsoppgaver for sine nærmeste. Flere av høringsinstansene peker på at en lovfesting av permisjonsretten vil kunne legitimere fravær og dermed gjøre det mulig for flere å delta i arbeidslivet.

Komiteen vil peke på at med endringsforslaget i Prop. 64 L (2009–2010) vil det bli en større mulighet for at flere vil få rett til å påta seg omsorgsoppgaver for sine nærmeste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at permisjonsretten ikke inneholder en kompensasjonsordning og at enkelte høringsinstanser uttrykker bekymring for at dette kan få uheldige konsekvenser for likestilling mellom kvinner og menn og at færre ville kunne ta i bruk denne velferdsordningen av økonomiske årsaker.

Arbeidsdepartementet varsler en gjennomgang av spørsmål om gradering av pleiepenger fra 50 til 20 pst. og Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta en gjennomgang av omsorgslønnsordningen. I denne sammenheng antar flertallet at det også bør vurderes om mangel på kompensasjon vil kunne ha uheldige utslag.

Flertallet mener at gjennomgangen regjeringen har varslet, som graderingen av pleiepenger og ordningen med omsorgslønn, er viktig. Foreldre som har stått utenfor arbeidslivet over en lengre periode, for å gi omsorg til barn med nedsatt funksjonsevne eller er svært syke, vil kunne ivaretas gjennom kapittel 5A om kvalifisering med tilhørende stønad i sosialtjenesteloven som trådte i kraft 1. november 2007.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at forslaget om utvidet rett til velferdspermisjon ikke medfører innføring av lønnskompensasjon. Disse medlemmer er bekymret for at dette kan utelukke mange fra å ta del i ordningen.

Disse medlemmer mener at man skal ha et system for velferdspermisjoner som gjør at de som er i jobb skal ha bedre mulighet til å følge opp nære pårørende, og at det opprettes en kompensasjonsordning for fravær på jobb i form av pleiepenger. Disse medlemmer anser dette som vesentlig for å kunne gi best mulig omsorg for den enkelte. Disse medlemmer ønsker ikke en ordning der arbeidsgiver blir påført utgiftene til kompensasjon for velferdspermisjoner. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer en ordning med permisjonsrett inntil 10 dager pr. kalenderår med kompensasjon som pleiepenger/omsorgspenger for at man skal kunne ta seg av nære familiemedlemmer over 18 år. Disse medlemmer viser til at dette må medføre at retten til pleiepenger/omsorgspenger utvides slik at pleiepenger/omsorgspenger kobles opp mot permisjonsretten. Det må etter disse medlemmers mening innføres en plikt til å fremlegge legeerklæring/dokumentasjon for behovet for søknad om velferdspermisjonen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-5 nytt fjerde ledd skal lyde:

Arbeidstaker har rett til omsorgspenger for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Det samme gjelder ved nødvendig omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk syke barn fra og med kalenderåret etter at barnet fylte 18 år når arbeidstakeren har hatt slik omsorg for barnet som nevnt i § 9-6 annet ledd.

§ 9-6 syvende ledd skal lyde:

Omsorgspenger etter § 9-5 fjerde ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår.

§ 9-6 syvende ledd blir nytt åttende ledd.

§ 9-7 første ledd skal lyde:

For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring. For å få rett til omsorgspenger etter § 9-5 fjerde ledd må omsorgstilfellet dokumenteres med legeerklæring. Departementet kan gi forskrift om krav til dokumentasjon.»

Utvidelse av rett til permisjon og pleiepenger ved hjemmepleie av nære pårørende i livets sluttfase fra 20 til 60 dager

Komiteen mener ordningen med arbeidstakeres mulighet til å pleie nære pårørende i livets sluttfase er nødvendig og riktig. Etter arbeidsmiljøloven § 12-10 gis det rett til permisjon i 20 dager. Etter folketrygdloven § 9-12 ytes pleiepenger i inntil 20 dager. Etter komiteens syn kan ordningen i mange tilfeller vise seg å være for kort. Etter komiteens syn kan det være stor usikkerhet når det gjelder varigheten av pleie- og omsorgsbehov både medisinsk og planleggingsmessig. De fleste høringsinstansene støtter forslaget og legger vekt på fleksibilitet i forhold til den enkeltes sykdomsutvikling. Komiteen mener at forslaget om en utvidelse av retten til permisjon for å yte omsorg vil legge bedre til rette for de syn som kommer frem i forhold til høringsinstansene samt de utfordringene som har vært ved bare å ha 20 dager. Komiteen støtter forslaget om en utvidelse fra 20 til 60 dager permisjon og pleiepenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert at det er fremkommet ønske fra en høringsinstans om samtykke fra pleiemottaker. Det kan være vanskelig å tenke seg at pårørende ønsker å gi pleie til en som ikke ønsker å motta slik pleie. Likevel har vi kunnskap om at overgrep og vold skjer innen familier, og flertallet ser at dersom det er tilfellet, er den pleietrengende i en svært sårbar situasjon. Flertallet forventer imidlertid at dette forholdet blir en del av den varslede gjennomgangen av permisjonsretten.

Rett til fortsatt ytelse i en overgangsperiode etter at pleie av barn er avsluttet

Komiteen mener at dagens ordning med hjelpestønad til pleiemottaker og pleiepenger til pleieyter er gode tiltak. Men komiteen peker på at bestemmelsen ikke regulerer varigheten av ytelsen på annen måte enn at den er avgrenset til barnet fyller 18 år. Den som har pleiet et sykt barn og mottatt ytelser fra folketrygden vil, slik komiteen ser det, kunne oppleve å stå uten inntekt umiddelbart etter at stønadsforholdet har opphørt. Regjeringens forslag i Prop. 64 L (2009–2010) går ut på at pleieyter som har pleiet barn i minst tre år, fortsatt skal ha rett til pleiepenger og få forhøyet hjelpestønad i en overgangsperiode på tre måneder etter at pleieforholdet er opphørt fordi barnet dør. Komiteen mener forslaget er positivt og fornuftig. Noen av høringsinstansene mener at forslaget om en opparbeidelse av rettigheten på minst tre år er for strengt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslaget i Prop. 64 L (2009–2010) er at rett til fortsatt ytelse skal gis når pleieforholdet opphører fordi barnet dør. Flertallet understreker at pleieyter kan trenge en periode med reorientering mot arbeid etter lengre pleieperiode i en slik situasjon. Flertallet støtter derfor forslaget om at pleieytere skal ha rett til pleiepenger og få forhøyet hjelpestønad i tre måneder etter en pleieperiode på minst tre år i disse tilfellene. Flertallet understreker at etter tre måneder kan aktive tiltak i form av kvalifiseringstiltak og stønad være et godt tilbud for reorientering mot arbeid for noen. For kortere pleieperioder kan dagpenger og tilhørende tiltak sikre oppfølging og økonomi med bakgrunn i inntekt siste tre kalenderår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en rask tilbakevending til arbeidslivet vil kunne være problematisk for den som har utført omsorgsoppgaver for barn over lengre tid. Allerede tidligere enn etter tre år vil tilknytningen til arbeidslivet ha blitt svekket, og det vil ta noe tid innen man igjen kan komme i arbeid.

Disse medlemmer vil derfor støtte at pleieytere skal ha rett til pleiepenger og få forhøyet hjelpestønad i en overgangsperiode på tre måneder etter at pleieforholdet har opphørt fordi barnet dør. Imidlertid mener disse medlemmer at kravet om pleie i minst tre forutgående år er unødig strengt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag;

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygden gjøres følgende endringer:

§ 6-5 nytt fjerde ledd skal lyde:

Foreldre med ansvar for tilsyn og pleie av barn som har mottatt forhøyet hjelpestønad i minst ett år gis rett til stønad med samme sats i tre måneder etter at behovet for tilsyn og pleie har opphørt fordi barnet dør.

§ 9-11 første ledd skal lyde:

Den som har mottatt fulle pleiepenger i minst ett år har rett til fortsatt ytelse i inntil tre måneder etter at pleieforholdet har opphørt fordi barnet dør. Ved eventuell arbeidsinntekt i denne perioden ytes graderte pleiepenger etter reglene i § 9-11a.»

Forrige kapittel
Neste kapittel