Det globale økonomiske tilbakeslaget har også rammet
mange lavinntektsland hardt, selv om fattige land gjerne har en
lite utbygd finanssektor og dermed i utgangspunktet var mindre utsatt
for den internasjonale finanskrisen enn mer utviklede økonomier.
Eksportinntekter og private overføringer fra utlandet i form av
investeringer og emigranters hjemsending av midler er vesentlig redusert
i mange land. Dette bidrar til å svekke både offentlige budsjetter
og betalingsbalansen overfor utlandet. Samtidig er tilgangen på
kreditt i de internasjonale kapitalmarkedene blitt vanskeligere.
De fattigste landene er i utgangspunktet sårbare, og økonomiske
tilbakeslag kan få store konsekvenser for innbyggerne og sette kampen
mot fattigdom tilbake.
Regjeringen er opptatt av situasjonen i sårbare land
og ønsker å bidra til å sikre deres tilgang på internasjonal finansiering.
Det internasjonale valutafondet (IMF) gir ikke ordinær bistand, men
kan gi kriselån til lavinntektsland på subsidierte vilkår. For disse
landene er det viktig at finansieringen gis på gunstige vilkår.
IMF er avhengig av frivillige bidrag fra medlemslandene for å sikre
at de subsidierte ordningene for lavinntektsland har tilstrekkelig
utlånskapasitet til å møte medlemslandenes behov. Til dette trenger
IMF tilførsel av låne- og subsidiemidler fra medlemslandene. Lånebidrag
forrentes med en markedsrente, mens egne subsidiebidrag fra medlemslandene
finansierer differansen mellom markedsrenten og den subsidierte
renten som lavinntektslandene betaler. Subsidiebidrag bevilges
normalt over bistandsbudsjettet.
Norges Bank og IMF inngikk 6. juli 2009 en avtale
der Norges Bank stiller inntil 3 mrd. SDR, om lag 27 mrd. kroner,
til disposisjon for IMFs generelle låneordninger som alle medlemslandene
kan benytte. Hensikten var å sikre IMF tilstrekkelig utlånskapasitet
under den globale økonomiske krisen. Stortinget ga samtykke til inngåelse
av denne avtalen 15. juni 2009, jf. St.prp. nr. 81 (2008–2009) og
Innst. S. nr. 359 (2008–2009). Under forhandlingene om avtalen tok
IMF også opp spørsmålet om lånemidler til IMFs spesielle ordninger
for lavinntektsland. I nevnte proposisjon la regjeringen opp til
å se dette spørsmålet i sammenheng med en varslet omlegging av disse
ordningene. Finanskomiteen ga sin tilslutning til en slik framgangsmåte.
Komitéflertallet stilte seg også positive til norske bidrag til
eventuelle nye låneordninger for lavinntektsland med subsidiert
rente, gitt at ordningene er fleksible og rettet inn mot kortsiktige betalingsbalanseproblemer,
og at bruken av strukturpolitiske vilkår, som privatisering og konkurranseutsetting,
begrenses.
Den varslede omleggingen av IMFs låneordninger
for lavinntektsland ble vedtatt i organisasjonens styre 29. juli
2009 og var på viktige punkter i tråd med norske synspunkter. Regjeringens
vurdering er at forutsetningene for å bidra med midler nå er oppfylt.
IMFs administrerende direktør, Dominique Strauss-Kahn, sendte 10. august
2009 et brev til Norge der han ba om lånemidler i størrelsesorden
200–400 mill. SDR, basert på Norges kvoteandel og tidligere bidrag til
IMF. Finansdepartementet og Norges Bank har siden den gang forhandlet
fram et utkast til avtale med IMF om et norsk lånebidrag.
Regjeringen ber i denne proposisjonen om Stortingets
samtykke til at den norske staten v/Finansdepartementet inngår en
avtale med IMF om å stille lånemidler til disposisjon for IMFs spesielle
ordninger for lavinntektsland innenfor en ramme på 300 mill. SDR
(2,73 mrd. kroner basert på valutakursen 1. mars 2010). Midlene vil
bli øremerket kortsiktige betalingsbalanselån og vil ikke kunne
benyttes til mer langsiktig utviklingsfinansiering.
Det vises for øvrig til proposisjonen for nærmere redegjørelse
for saken.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at komiteen er positiv til norske bidrag til
nye låneordninger for lavinntektsland med subsidiert rente, gitt
at ordningene er fleksible og rettet inn mot kortsiktige betalingsbalanseproblemer.
Komiteen merker seg at Finansdepartementet vurderer
de nye låneordningene for lavinntektsland med subsidiert rente å
være godt innrettet i tråd med anbefalingene i rapporten om bruken
av strukturkondisjonalitet fra Det uavhengige evalueringskontoret
ved IMF (IEO).
Komiteen har videre merket seg
at den varslete omleggingen av IMFs låneordninger for lavinntektsland,
som ble vedtatt i organisasjonens styre 29. juli 2009, på viktige
punkter er i tråd med norske synspunkter om fleksibilitet og innretning
på ordningen.
Komiteen mener at betingelser
knyttet til godt styresett, korrupsjonsbekjempelse og demokratisk
deltakelse er legitime virkemidler som kan vurderes benyttet både
ved innvilgelse av lån og i eventuelle gjeldsletteforhandlinger.
Slike betingelser kan ha positive virkninger når det gjelder å forhindre
fremtidige gjeldsproblemer i fattige land. Komiteen vil
likeledes understreke viktigheten av at landenes prosedyrer knyttet
til låneprosessen er transparente, og at befolkningen gjennom ulike
demokratiske kanaler fritt kan gi uttrykk for sine synspunkter på
denne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bruken
av strukturpolitiske vilkår, som privatisering og konkurranseutsetting,
er blitt redusert. Flertallet vil videre peke på
viktigheten av at nye lån ikke bidrar til nye gjeldskriser for lavinntektsland
og at IMF gir lavinntektslandene makroøkonomisk handlingsrom til
å føre motkonjunkturpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at bedret finansforvaltning, åpenhet rundt staters
økonomiske disposisjoner, et effektivt og ukorrupt revisjonssystem
og en velfungerende sentralbank, er sentrale elementer når det gjelder
å sikre en stabil og fattigdomsorientert politikk og for å forhindre
at nye gjeldsproblemer oppstår. Disse medlemmer vil
også fremheve det ansvaret som påligger de stater som villig har
belånt regimer som har hatt manglende legitimitet i befolkningen,
og som således er medskyldige i at enkelte stater har havnet i et
slikt gjeldsuføre.
Komiteen viser til proposisjonen
og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til at Finansdepartementet, på
vegne av den norske stat, inngår en avtale med Det internasjonale
valutafondet (IMF) om å stille lånemidler til disposisjon for IMFs
låneordninger for lavinntektsland innenfor en ramme på 300 millioner
SDR.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. mai 2010
Torgeir Micaelsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |