Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til Dokument nr. 12:6 (2007–2008) med forslag om å gi 16-åringer
allmenn stemmerett.
Komiteen viser til at røysteretten
i tiåra etter 1814 var avgrensa: dels til menn, dels til eit relativt
lite utval av menn – rundt rekna 6–7 prosent av folkesetnaden. Fyrst
i 1898 vart det innført ålmenn røysterett for menn. Sidan dess har
folkestyret vorte utvida i éi retning og Grunnlova vorte endra i
éi lei: Fleire har fått røysterett – fyrst alle kvinner frå og med
1913, dinest stendig yngre kvinner og menn. I 1923 vart røysterettsalderen
senka til 23 år. Så gjekk han ned – til 21 år i 1946, til 20 år
i 1967 og til sist (enn så lenge) ned til 18 år så seint som i 1978.
I dag har om lag 70 prosent av folkesetnaden røysterett ved stortingsval.
Over tid har røysterettsalderen gått ned i alle demokratiske
land. Slik har det representative folkestyret vorte både breiare
og djupare. Døme frå ei rad stabile folkestyre ber bod om at røysterettsalderen
ikkje er skriven i stein. Han er ein pragmatisk storleik og hjå
oss ein konstitusjonell variabel.
Komiteen viser til at spørsmålet
om å senke røysterettsalderen til 16 år ved lokalval vart drøft av
Vallovutvalet. Det kom med tilrådinga si den 30. januar 2001. Eit
fleirtal i utvalet gjekk mot ei slik endring nett av di røysterettsalderen
lyt fylgja myndigalderen (18 år). Dinest tykte utvalet det var
uaktuelt å endra røysterettsalderen ved stortingsval fordi det meinte
røysterettsalderen bør vera lik ved alle val. Denne tankerekkja
fekk fyrst støtte i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002). Under handsaminga
i Stortinget slutta dinest eit breitt stortingsfleirtal seg til
dette synet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre,
legg vekt på at røysterettsalderen på tvers av landegrenser på sett
og vis har konvergert mot 18 år: Den aldersgrensa er no den internasjonale norma.
I Noreg er det òg hevdvunnen skikk at røysterettsalderen fylgjer
myndigsalderen. Og berre myndige norske statsborgarar er valføre ved
stortingsval.
Fleirtalet meiner òg at røysterettsalderen
skal vera lik myndigsalderen, og går mot framlegget om innføring
av røysterettsalder på 16 år. Fleirtalet ynskjer
å hegna om grunnsetninga om at tingmenn bør vera myndige.
Fleirtalet tilrår at forslaget
ikkje vert vedteke.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Venstre er enig i forslagets utgangspunkt, nemlig at
flest mulig bør ha stemmerett i et samfunn som har et demokratisk
styresett som mål. Disse medlemmer peker på at når
borgerne gjennom valg utpeker dem som skal styre landet, understreker
dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår fra folket. Disse
medlemmer viser til at dette var et viktig argument for
at stemmeretten i 1978 ble senket fra 20 til 18 år.
Disse medlemmer understreker
at Norge gjennom FNs barnekonvensjon har forpliktet seg til å øke
ungdommens makt og innflytelse.
Disse medlemmer viser til at
andre land og områder allerede er under utvikling på dette området.
Fem delstater i Tyskland har praktisert stemmerett for denne aldersgruppen
ved kommunevalgene, med positive resultater. I en rapport fra Ungdomsstyrelsen
i Sverige gjennomgås erfaringene fra de delstatsvalgene i Tyskland
der stemmerettsrettsalderen har vært 16 år. Studien viser at gruppen
16–18 år har en større valgdeltakelse enn andre aldersgrupper helt
opp til 45 år. I studien påpekes det at den lavere stemmerettsalderen
veldig raskt ble akseptert som normalt. Det er ikke lenger noen
offentlig debatt om stemmerettsalderen. Den østerrikske nasjonalforsamlingen
vedtok den 5. juni 2007 å innføre stemmerett for 16-åringer for
valg på alle nivåer – fra lokale valg til nasjonale valg og folkeavstemninger.
Det første nasjonale valget der også 16-åringer har stemmerett,
var valget til Europaparlamentet i juni 2009.
Disse medlemmer viser til at
i Norge i dag har 16-åringer plikt til å forstå og følge landets
lover, uttrykt gjennom kriminell lavalder. Disse medlemmer mener
det derfor kan framstå som et paradoks at den som er gammel nok
til å dømmes etter landets lover, ikke har den samme rett som alle
andre til å påvirke gjennom deltakelse i valg hvordan disse lovene
bør være. Disse medlemmer mener derfor at den som
er gammel nok til å dømmes etter landets lover, fastsatt av landets
nasjonalforsamling, bør også ha den rett å være med og velge den.
Disse medlemmer tilrår på denne
bakgrunn at forslaget til endring i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 bifalles.
Disse medlemmer viser til at
lokaldemokratikommisjonen som la fram sin innstilling 4. april 2006,
drøftet spørsmålet om stemmerettsalder ved lokalvalg. Mindretallet
i kommisjonen, representanter fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti,
Kystpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, gikk inn for at stemmerettsalderen ble
satt til 16 år ved lokalvalg. Det står i innstillingen at
«Desse medlemane legg avgjerande vekt på at stemmeretten
er ein demokratisk rett, og at stemmerett for 16-åringar kan medverke
til større politisk engasjement blant ungdom.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har satt i gang et prøveprosjekt med stemmerett for 16-åringer
i rundt 20 kommuner i kommunevalget 2011. Disse medlemmer støtter
dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen trappe opp antall
kommuner som inngår i prøveprosjektet med stemmerett for 16-åringer
i de påfølgende valgene, og inkludere stortingsvalgene i ordningen,
fra og med stortingsvalget 2013.»