Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om kommunal beredskapsplikt, sivile
beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret
(sivilbeskyttelsesloven)
Kapittel I Formål, virkeområde med mer
§ 1 Formål
Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle
verdier ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig
truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved
uønskede hendelser i fredstid.
§ 2 Lovens stedlige virkeområde
For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det
omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer.
Loven gjelder ikke for virksomhet i sjøområder i forbindelse
med undersøkelser etter, utvinning og utnyttelse av naturforekomster
på havbunnen eller i dens undergrunn i indre norsk farvann, norsk
sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt
norsk statshøyhet.
§ 3 Definisjoner
I denne lov menes med:
a) Uønskedehendelser:
hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller
kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle
verdier.
b) Sivilforsvarets myndigheter: departementet
og den som bemyndiges.
c) Egenbeskyttelsestiltak: tiltak som
personer eller virksomheter iverksetter for sin eiendom eller virksomhet
for beskyttelse av liv, helse, miljø og materielle verdier.
Kapittel II Generelle bestemmelser om
Sivilforsvaret
§ 4 Sivilforsvarets oppgaver
og ansvar
Sivilforsvarets oppgave er å planlegge og iverksette tiltak
for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier.
Sivilforsvaret skal blant annet:
a) etablere og drifte system for varsling av befolkningen,
jf. § 16,
b) forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen,
jf. § 17,
c) ha ansvar for tilfluktsromtjeneste for offentlige tilfluktsrom,
jf. § 22 første ledd,
d) bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell
i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak,
e) lede redningsinnsats på skadestedet og ha ordensmyndighet
når nødetater tillagt slik myndighet ikke er tilstede. Myndighet
etter denne bestemmelse skal så vidt mulig utøves i samråd med politiet,
f) etter godkjennelse fra departementet bistå ved internasjonale
oppdrag i forbindelse med uønskede hendelser, jf. § 10,
g) utføre tilsynsoppgaver der Sivilforsvaret er utpekt som
tilsynsmyndighet, jf. § 29.
Departementet kan gi forskrifter om Sivilforsvarets organisering,
oppgaver og ansvar.
§ 5 Allmennhetens bistandsplikt
i akuttsituasjoner
Enhver plikter, når leder i Sivilforsvarets innsats krever
det, å delta i innsats ved akutt fare for skade på liv, helse, miljø
eller materielle verdier, samt stille eiendom, bygninger og materiell
til disposisjon. Bistand etter denne bestemmelsen omfatter også
plikt til å bistå med opplysninger som anses nødvendige for ivaretakelse
av Sivilforsvarets innsats i akuttsituasjoner.
Inngrep etter denne bestemmelsen kan bare foretas dersom
dette er nødvendig for å sikre liv eller verne verdier som er større
enn det som går tapt eller står i fare for å gå tapt ved inngrepet,
og ikke alene kan håndteres av Sivilforsvaret.
Myndighet etter første ledd skal så vidt mulig utøves i
samråd med politiet.
Staten skal betale erstatning for skade på person som følge
av innsats etter denne bestemmelsen. Lov 16. juni 1989 nr. 65 om
yrkesskadeforsikring gjelder tilsvarende for erstatning etter denne
bestemmelsen. Staten skal også betale erstatning for materielle
skader som følge av bistand etter første ledd.
Departementet kan gi forskrifter om erstatning for skade
på person og materiell som følge av innsats etter denne bestemmelsen.
§ 6 Grader, stillingsbetegnelser
og uniformer mv. i Sivilforsvaret
Ingen må uberettiget bruke Sivilforsvarets grader, stillingsbetegnelser,
uniformer, legitimasjon, merker eller signaler. Det samme gjelder
for grader, stillingsbetegnelser, uniformer, legitimasjon, merker eller
signaler som lett kan forveksles med Sivilforsvarets egne.
Departementet kan gi forskrifter om grader, stillingsbetegnelser
og uniformer mv. i Sivilforsvaret.
Kapittel III Tjeneste i Sivilforsvaret
§ 7 Tjenesteplikt – generelle
regler
Kvinner og menn mellom 18 og 55 år som oppholder seg i
riket, kan pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret.
Vernepliktige kan ikke kalles inn til eller beholdes i
tjeneste i Sivilforsvaret dersom dette hindrer utførelse av militær
tjenesteplikt.
Tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan ikke sies opp fra
stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.
Stortinget fastsetter tjenestetidens varighet, herunder
tjenestetiden ved utdannelse til befalsstillinger og ved annen spesialopplæring
og til ekstraordinære øvelser.
I beredskapssituasjoner kan departementet pålegge tjenestepliktige
å tjenestegjøre så lenge det anses nødvendig.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av
sivilforsvarstjenesten, herunder bestemmelser om godtgjøring for
og fritak fra tjeneste.
§ 8 Plikt til å gi opplysninger
til bruk for tjenestelige forhold mv.
Personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret og
tjenestepliktige, plikter skriftlig å bekrefte mottak av varsel
om og pålegg av tjenesteplikt, og øvrig informasjon gitt av Sivilforsvarets
myndigheter.
Til bruk for tjenestelige forhold plikter offentlige myndigheter
og arbeidsgivere å gi Sivilforsvarets myndigheter, uten hinder av
taushetsplikt, opplysninger, oppgaver og attestasjoner om personer
i tjenestepliktig alder som er knyttet til eller registrert hos dem.
Sivilforsvarets myndigheter kan bestemme i hvilken form opplysningene
skal gis.
Kvinner og menn i tjenestepliktig alder plikter, på oppfordring
fra Sivilforsvarets myndigheter, å gi opplysninger som har betydning
for tjenestelige forhold. Politiattest kan kreves utferdiget og
fremlagt dersom det er av særlig viktighet for Sivilforsvarets myndigheter
å få slike opplysninger på grunn av den tjeneste vedkommende utfører
eller som man overveier å pålegge vedkommende.
Departementet kan gi forskrifter om politiattest, herunder
bestemmelser om behandling av opplysninger innhentet for dette formålet.
Tjenestepliktige og kvinner og menn som vurderes til tjeneste
i Sivilforsvaret plikter å gjennomgå legeundersøkelser og andre
prøver som er nødvendig for tjenestegjøring i Sivilforsvaret.
§ 9 Tjenestepliktens nærmere
innhold
Tjenestepliktige skal delta på de kurs, øvelser og innsatser
som det innkalles til, og rette seg etter de ordre og instrukser
som gjelder for tjenesten. Den tjenestepliktige kan ikke forlate
tjenesten uten tillatelse.
Tjenestepliktige kan pålegges å tjenestegjøre som befal
eller instruktør.
§ 10 Utenlandstjeneste
Disponering av tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret
til tjenestegjøring utenfor landets grenser krever avtale mellom
den enkelte og Sivilforsvarets myndigheter.
§ 11 Disiplinærreaksjoner overfor
tjenestepliktige
Tjenestepliktig personell som overtrer eller forsømmer
tjenesteplikter i Sivilforsvaret kan refses disiplinært. Refselse
kan ilegges for forsettlige og uaktsomme forhold.
Refselsesbøter kan innkreves av Statens Innkrevingssentral.
Innkrevingssentralen kan inndrive bøtene ved trekk i lønn eller
andre lignende ytelser som nevnt i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
§ 2-7.
Departementet kan gi forskrifter om disiplinære forhold
for tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret, herunder hvem som
kan tillegges refselsesmyndighet.
Kapittel IV Kommunale plikter
§ 12 Kommunens plikter
Kommunen skal bidra til gjennomføring av Sivilforsvarets
oppgaver og tiltak.
Videre skal kommunen blant annet:
a) stille rom og kommunal grunn til rådighet ved innsats
eller til utdannings- og øvingsformål for Sivilforsvaret, og sørge
for varme, lys og renhold i slike rom. Kommunen plikter å tillate
forandringer av de rom som stilles til rådighet,
b) stille kommunal grunn til rådighet for bygging av sivilforsvarsanlegg,
c) sørge for innkvartering, bespisning og annen bistand
til Sivilforsvaret når dette er nødvendig,
d) ivareta oppgaver i forbindelse med lagring og vedlikehold
av Sivilforsvarets materiell, jf. § 13,
e) bygge, utstyre, innrede og vedlikeholde offentlige tilfluktsrom,
jf. §§ 20 flg.,
f) ivareta de kommunale beredskapsplikter som fremgår av
§§ 14 og 15,
g) planlegge og bistå ved gjennomføring av evakuering etter
§§ 15, 17 og 18.
Med mindre annet er særskilt bestemt i eller i medhold
av loven, er kommunen ansvarlig for kostnader som påløper etter
denne bestemmelsen.
Departementet kan gi forskrifter om andre oppgaver til
kommunen som er nødvendige for å gjennomføre tiltak etter denne
loven.
§ 13 Anskaffelse, lagring og
vedlikehold av
Sivilforsvarets materiell
Sivilforsvarets myndigheter anskaffer materiell til Sivilforsvaret
og beslutter lokalisering av lager, etter en nasjonal vurdering.
Kommunene skal lagre og vedlikeholde Sivilforsvarets materiell.
Kostnader til lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets
materiell dekkes av kommunene.
Departementet kan gi forskrifter om vedlikehold, lagring
og lokalisering av Sivilforsvarets materiell, herunder bestemmelser
om utgiftsfordeling mellom kommunene.
Kapittel V Kommunal beredskapsplikt
§ 14 Kommunal beredskapsplikt
– risiko- og
sårbarhetsanalyse
Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser
som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse
hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen.
Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en
helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for
kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved
utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging
og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med
revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging
og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd,
og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.
§ 15 Kommunal beredskapsplikt
– beredskapsplan for kommunen
Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter
§ 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke
tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser.
Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse,
varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon
til befolkningen og media.
Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum
én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.
Kapittel VI Sivile beskyttelsestiltak
§ 16 Varsling
Sivilforsvaret kan etablere og drifte system for varsling
av sivilbefolkningen.
Eier eller bruker av eiendom plikter å stille denne til
disposisjon for system for varsling av befolkningen. Sivilforsvaret
kan kreve adgang til eiendom med sikte på etablering og drift av
slike system.
Virksomhet som i den kommunale risiko- og sårbarhetsanalysen
vurderes som en særskilt risiko for omgivelsene, kan pålegges å
etablere og bekoste egne ordninger for varsling av allmennheten.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om varsling etter denne bestemmelsen.
§ 17 Evakuering i krig eller
når krig truer
Når riket er i krig, når krig truer eller rikets selvstendighet
eller sikkerhet er i fare, kan Kongen beslutte evakuering av befolkningen.
Når evakuering er besluttet skal enhver, etter pålegg fra
Sivilforsvarets myndigheter, flytte til den tid og på den måte som
fastsettes. Den enkelte kan pålegges å oppholde seg på et nærmere
angitt sted. Ingen må uten samtykke fra Sivilforsvarets myndigheter
vende tilbake til fraflyttingsområdet. Kongen kan bestemme at også
andre enn Sivilforsvarets myndigheter gis myndighet etter denne
bestemmelsen.
Pålegg om evakuering kan også omfatte varelagre, transportmidler,
husdyr og andre ressurser som anses nødvendig for å dekke befolkningens
grunnleggende behov.
Evakuering skal så vidt mulig utføres i samråd med politiet.
Sivilforsvarets myndigheter kan pålegge berørte kommuner
å medvirke under evakuering besluttet etter denne bestemmelse. Kommunene
kan gis fullmakt til å utøve rekvisisjonsrett etter bestemmelsene i
kapittel VII.
§ 18 Allmennhetens bistand ved
evakuering
Eier eller bruker av transportmiddel eller hus kan pålegges
å bistå myndighetene med transport av evakuerte eller ved å gi evakuerte
husvære. Det som etter myndighetenes skjønn er absolutt nødvendig
for innehaveren selv, dennes husstand eller til utøving av dennes
næringsvirksomhet, kan ikke kreves avgitt.
Vederlag for ytelser etter første ledd fastsettes etter
reglene i § 27.
Ved evakuering etter pålegg betaler staten transportutgifter
ved flyttingen. Fraflyttingskommunen betaler vederlaget for husvære
for de evakuerte, men kan kreve dette refundert fra de evakuerte.
Andre utgifter ved oppholdet betales av de evakuerte.
§ 19 Forskrifter om evakuering
Departementet kan gi forskrifter om evakuering, herunder
bestemmelser om planlegging, iverksetting og gjennomføring av evakuering.
Det kan videre gis forskrifter om evakuerte personers rettsstilling
og om utredning, fordeling og refusjon av utgifter knyttet til evakuering.
§ 20 Etablering av offentlige
og private tilfluktsrom
Kommunen skal bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom
til bruk for befolkningen.
Offentlig eller privat tiltakshaver skal bygge, utstyre
og innrede private tilfluktsrom til bruk for dem som normalt oppholder
seg på den enkelte eiendom.
Krav om bygging av privat tilfluktsrom etter annet ledd
kan etter søknad frafalles mot at det innbetales et beløp som skal
nyttes til å etablere anlegg eller ruste opp offentlige tilfluktsrom.
Sammen med pålegg om innredning av tilfluktsrom etter annet
ledd, kan det i rimelig utstrekning bestemmes at tilfluktsrommet
skal innredes slik at det kan benyttes også av personer som normalt
befinner seg på andre eiendommer. Eier eller bruker av den eller
de øvrige eiendommene plikter i så fall å bidra til dekning av utgiftene
til innredningen.
Eier og bruker av fast eiendom, samt offentlige myndigheter,
kan pålegges å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger om fast
eiendom som vurderes brukt som tilfluktsrom.
Departementet kan gi forskrifter om tilfluktsrom. Det kan
herunder gis bestemmelser om statens tilskudd ved bygging av offentlige
tilfluktsrom og om overføring av ubenyttede midler til bruk i en
annen kommune, jf. tredje ledd.
§ 21 Plikt til å opprettholde
tilfluktsrom
Eier og bruker av offentlig eller privat tilfluktsrom plikter
å holde tilfluktsrommet i forsvarlig stand.
Tilfluktsrom kan i fredstid utnyttes til andre formål hvis
rommets verneevne ikke reduseres og rommet raskt kan klargjøres
som tilfluktsrom ved behov.
Bygningsmessige endringer som kan ha innvirkning på tilfluktsrommets
verneevne skal forelegges Sivilforsvarets myndigheter for godkjenning
før tiltaket iverksettes.
Departementet kan gi forskrifter om nærmere plikter etter
denne bestemmelsen.
§ 22 Tilfluktsromtjeneste i
beredskapssituasjoner
Sivilforsvaret har ansvaret for klargjøring og drift av
offentlige tilfluktsrom (tilfluktsromtjeneste) i beredskapssituasjoner.
Kommunen plikter å bidra til gjennomføring av Sivilforsvarets oppgaver
etter denne bestemmelsen.
Eier og bruker av private tilfluktsrom har ansvaret for
tilfluktsromtjeneste i private tilfluktsrom.
Departementet kan gi forskrifter om tilfluktsromtjeneste.
§ 23 Egenbeskyttelsestiltak
ved virksomheter
Virksomheter kan pålegges å forberede og sette i verk nødvendige
egenbeskyttelsestiltak mot uønskede hendelser.
Egenbeskyttelsestiltak kan pålegges felles for flere virksomheter.
Virksomhet som er pålagt egenbeskyttelsestiltak etter første
ledd, plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet
og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn
til egen beredskap. Virksomhet som yter bistand kan kreve refusjon
av påførte utgifter fra den som mottar bistand.
Den enkelte virksomhet kan pålegges å gi Sivilforsvarets
myndigheter og tilsynsmyndigheten opplysninger av betydning for
egenbeskyttelsestiltak etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi forskrifter om egenbeskyttelse ved
virksomheter.
§ 24 Egenbeskyttelsestiltak
for fast eiendom
Eier og bruker av fast eiendom kan pålegges å forberede
og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for eiendommen.
Departementet kan gi forskrifter om egenbeskyttelse for
fast eiendom.
Kapittel VII Rekvisisjon av fast eiendom, løsøre og rettigheter
§ 25 Rekvisisjon
Departementet kan kreve avstått eiendomsrett, bruksrett
eller annen særlig rådighet over fast eiendom i den grad det er
nødvendig for oppfyllelse av lovens bestemmelser. Det samme gjelder
rettigheter og løsøre av ethvert slag og elektrisk kraft. Avståelse
til bruk omfatter rett til å foreta de endringer ved gjenstanden
eller den faste eiendommen som anses nødvendig.
Eiendomsrett til fast eiendom kan bare kreves avstått når
avståelsens formål ikke kan oppnås gjennom tidsbegrenset bruksrett
eller annen særlig rådighet over eiendommen.
Departementet kan gi tillatelse til at også andre kan kreve
slik avståelse som nevnt i første ledd. Departementet kan bestemme
at den som får slik tillatelse, skal dekke utgiftene ved avståelsen
helt eller delvis.
Departementet kan gi eier eller bruker av løsøre pålegg
om at tingen skal stilles til rådighet på angitt sted.
Krav om avståelse skal fremsettes skriftlig. Når avståelse
har funnet sted, skal det utstedes skriftlig kvittering med angivelse
av det som er avstått, samt tid og sted for avståelsen.
Avståelsen kan kreves gjennomført straks, selv om erstatning
ikke er betalt eller fastsatt. Rekvirerende myndighet skal i så
fall sørge for å innhente de beskrivelser og opplysninger som er
nødvendige for fastsetting av erstatning. Skjønn etter § 27 skal
avholdes så snart som mulig. Når det er nødvendig kan rekvirering
gjennomføres med bistand fra politiet.
Departementet kan gi forskrifter om rekvisisjon.
§ 26 Forberedende tiltak med
sikte på rekvisisjon
Som ledd i forberedende tiltak kan de myndigheter som departementet
bestemmer, peke ut fast eiendom og løsøre som skal avstås etter
§ 25, og gi eier og bruker av løsøre pålegg om at tingen i nærmere angitte
tilfeller skal stilles til rådighet på angitt sted.
Eier og bruker av fast eiendom eller løsøre plikter etter
krav fra myndighetene å erkjenne mottak av melding om tiltak eller
pålegg som nevnt, samt å gi opplysninger og å gi adgang til inspeksjon.
Løsøre kan om nødvendig pålegges brakt til et bestemt sted for inspeksjon.
Slike pålegg skal oppfylles uten erstatning, med mindre annet er
bestemt av departementet.
Fast eiendom og løsøre kan etter avgjørelse av myndigheter
utpekt etter første ledd, utbedres eller på annen måte forandres
for å gjøres tjenlig for det påtenkte formål.
Departementet kan gi forskrifter om forberedende tiltak
etter denne bestemmelsen.
§ 27 Erstatning
Erstatning for avståelse etter § 25 og tap og utgifter
ved å etterkomme pålegg etter § 26 fastsettes i mangel av minnelig
overenskomst ved skjønn etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker, med mindre noe annet bestemmes i eller i medhold
av denne loven.
Departementet kan fastsette takster for bruk av husrom,
lagerrom og driftsbygninger, samt for elektrisk kraft, varer og
annet løsøre. Det samme gjelder utgifter ved å etterkomme pålegg
etter §§ 25 og 26 første ledd, samt for ytelser etter § 18. Takstene
kan fastsettes for hele eller deler av riket.
Ved avståelse av bruksrett til rom inntil to døgn, gis
ingen annen godtgjøring enn erstatning for beviselig voldte skader,
tap eller utgifter oppstått som følge av avståelsen. Avstår samme
besitter i løpet av samme kalenderår flere ganger bruksrett til
rom som ellers er i bruk, skal godtgjøring gis om tidsrommet samlet
utgjør mer enn tre døgn.
Departementet kan gi forskrifter om erstatning ved rekvisisjon.
Slike regler kan gis med virkning for rekvirering som allerede har
funnet sted. Det kan herunder bestemmes at erstatning skal fastsettes
og utbetales etter reglene i lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære
rekvisisjoner. Erstatningsfastsettelsen kan i tilfelle legges til
de organer som opprettes i medhold av nevnte lovgivning.
§ 28 Samordning av rekvisisjoner
Når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter lov
29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner, får § 8 i samme
lov tilsvarende anvendelse for krav om avståelse etter loven her
i den utstrekning departementet bestemmer.
Kapittel VIII Tilsyn, håndheving og sanksjon med mer
§ 29 Tilsyn
Departementet utpeker hvem som skal føre tilsyn med bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov. Det kan herunder bestemmes
at organisasjon eller institusjon skal organisere og føre tilsyn
med egenbeskyttelsestiltak ved bestemte virksomheter, jf. § 23.
Når departementet ved utpeking av tilsynsmyndighet har
åpnet for dette, kan tilsynsmyndigheten la andre offentlige eller
private sakkyndige føre tilsyn på sine vegne.
For tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av
plikter etter §§ 12, 13, 14, 15, 20 og 21 gjelder kapittel 10 A
i lov 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
§ 30 Særlige bestemmelser om
tilsyn med
egenbeskyttelsestiltak ved virksomheter
Utgifter som utpekt tilsynsorgan påføres ved å organisere
og føre tilsyn med egenbeskyttelsestiltak ved bestemte virksomheter,
jf. § 23, kan utliknes og kreves betalt av virksomhetene.
Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med egenbeskyttelsestiltak
ved virksomheter.
§ 31 Tilsynsmyndighetens rett
til opplysninger
Enhver som er underlagt tilsyn etter denne loven skal når
tilsynsmyndigheten krever det, og uten hinder av taushetsplikt,
legge frem de opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet.
Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves fremlagt
fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt
som ellers gjelder.
Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysninger
etter denne bestemmelsen skal gis.
§ 32 Rett til adgang mv.
Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til ethvert
sted og til enhver innretning tilsynsmyndigheten finner nødvendig
for å føre tilsyn etter denne loven. Om nødvendig kan det anmodes
om bistand fra politiet for å sikre slik adgang.
Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med lov
10. februar 1967 nr. 2 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 15,
og om mulig sette seg i kontakt med representant for eier eller
bruker av objektet.
§ 33 Gjennomføring av tilsyn
Den som eier eller bestyrer tilsynsobjektet, har rett til
å være til stede under tilsynet, og kan i rimelig utstrekning også
pålegges å være til stede. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at retten
til å være til stede ikke skal gjelde ved tilsynsmyndighetens intervju med
ansatte ved tilsynsobjektet. Det samme gjelder dersom tilstedeværelse
må antas å kunne medføre at formålet med tilsynet ikke nås.
Tilsynsmyndigheten skal utarbeide en skriftlig rapport
om tilsynet. Rapporten skal gjøres tilgjengelig for den som har
mottatt pålegg om tilsynet. I tilfeller der det antas å kunne skade
en informasjonsgiver om det kommer frem at han eller hun har gitt
opplysninger, kan rapporten unnlate å nevne hvem som har gitt de
aktuelle opplysningene.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av tilsyn.
§ 34 Pålegg og enkeltvedtak
Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten gir de
pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføring
av bestemmelsene i denne loven eller bestemmelser gitt i medhold
av loven. Det skal settes en frist for når pålegg skal være utført.
Dersom pålegg ikke oppfylles innen fastsatt frist kan Sivilforsvarets
myndigheter eller tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten
inntil pålegget er utført.
Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten
og kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks, selv om pålegg
ikke er gitt.
Blir pålegg stadfestet i rettskraftig dom eller ikke etterkommet,
kan tilsynsmyndigheten selv utføre eller få pålegget utført for
regning av den som dommen er rettet mot, uten at det er nødvendig
med kjennelse etter lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse § 13-14.
Ved overhengende fare kan pålegget fullbyrdes etter reglene
i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom kreves.
Når det er nødvendig kan pålegg og tiltak etter denne bestemmelsen
gjennomføres med bistand fra politiet.
§ 35 Tvangsmulkt
I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende
tvangsmulkt for hver dag, uke eller måned som går etter utløpet
av den fristen som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget
er oppfylt.
Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangsmulkt.
Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan frafalle
påløpt tvangsmulkt.
§ 36 Overtredelsesgebyr
Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan ilegge
overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6 første ledd, 7 første
ledd, 8 annet, tredje eller femte ledd, 9, 16 annet eller tredje
ledd, 20 annet, fjerde eller femte ledd, 21 første ledd, 25 første
eller fjerde ledd, 26 første eller annet ledd, 31 første ledd og
32 første ledd.
Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller
utmåles i hvert enkelt tilfelle. Ved fastsetting av gebyret kan
det blant annet tas hensyn til fortjeneste eller potensiell fortjeneste
som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, hvor alvorlig overtredelsen er,
og ekstra kostnader som kontrolltiltak og behandling av saken har
ført til.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere regler om
fastsetting av overtredelsesgebyr herunder om renter og tilleggsgebyr
dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.
Overtredelsesgebyr og straff etter § 37 kan ikke brukes
på samme lovbrudd.
Kapittel IX Straff
§ 37 Straff
Den som forsettlig overtrer §§ 5 første ledd, 20 annet
ledd eller bestemmelser gitt i medhold av disse bestemmelsene, eller
unnlater å etterkomme pålegg gitt med hjemmel i §§ 18 første ledd
første punktum, 22 annet ledd, 25 første eller fjerde ledd, 26 første
eller annet ledd straffes med bot eller fengsel inntil 3 måneder.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelsene
i §§ 7 første eller femte ledd, 8 første, tredje eller femte ledd,
eller § 9 eller bestemmelser gitt i medhold av disse bestemmelsene,
straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel X Avsluttende bestemmelser
§ 38 Forholdet til forvaltningsloven
Når ikke annet er bestemt i medhold av lov 10. februar
1967 nr. 2 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 5 annet ledd,
gjelder forvaltningsloven i fredstid for behandling av saker etter
denne lov. Forhåndsvarsel til sakens parter kan likevel unnlates
dersom antallet parter i saken er stort, eller et stort antall saker
behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes
på en uheldig måte. Tilsvarende gjelder dersom forhåndsvarsel av
hensyn til partene synes upåkrevet.
Forvaltningsloven kapittel IV–VI gjelder ikke for saker
om tjenesteplikten og tjenestens utførelse. Pålegg etter §§ 7 eller
9 kan påklages til departementet.
Direktoratet er klageinstans for vedtak truffet av sivilforsvarsdistriktene
og tilsynsmyndigheter etter denne loven.
Departementet kan bestemme at vedtak etter denne loven
ikke kan kreves grunngitt eller påklages når riket er i krig, krig
truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Det
samme gjelder ved uønskede hendelser i fredstid.
§ 39 Overgangsbestemmelser
Forskrifter gitt med hjemmel i lov 17. juli 1953 nr. 9
om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret
gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
§ 40 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Fra samme dato oppheves lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal
beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.
§ 41 Endringer i andre lover
I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann
(vannressursloven) skal § 40 første ledd første punktum lyde:
Når forholdene i eller utenfor et vassdrag
skaper en særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom,
kan vassdragsmyndigheten pålegge enhver tiltakshaver å innrette
sin virksomhet for å redusere faren.