Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2011, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det er regjeringens språk- og kulturpolitiske målsettinger som ligger til grunn for bokbransjens unntak fra konkurranseloven. Disse målsettingene står fast. Flertallet mener det er viktig med forutsigbare rammebetingelser på litteraturfeltet fremover. En videreføring av den frivillige Bokavtalen med bokbransjen er et viktig ledd i arbeidet med å sikre lik og rik tilgang til litteratur over hele landet samt en god bredde og kvalitet i utgivelsene.

Flertallet viser til evalueringen av Bokavtalen som ble gjennomført av Telemarksforskning for Kultur- og kirkedepartementet i 2009. I konklusjonen står det:

«I den turbulente tiden som bokbransjen nå er inne i, vil vi derfor argumentere for at man ikke gjennomfører særlig vidtrekkende endringer i avtaleverket mellom partene i bransjen.»

Flertallet viser til at mange europeiske land har en fastprisregulering for bøker enten gjennom avtaler eller ved lov. Det er viktig at Norge fremover opprettholder en aktiv virkemiddelpolitikk for å sikre sentrale språkpolitiske mål. Bokavtalen har vært på en bred høring, og flertallet legger til grunn at det er de språkpolitiske og kulturpolitiske argumenter som skal veie tyngst i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at papirboken, lydboken og e-boken må behandles likt, tilsvarende digitale og analoge læremidler til skoleverket, og med fortsatt momsfritak. Disse medlemmer mener at for å opprettholde arbeidsplasser i Norge er det viktig at utsalgsprisen på e-bøker ikke blir så høy at de ikke er salgbare i det norske markedet. Disse medlemmer mener at med merverdiavgift vil utsalgsprisen uvilkårlig øke og bli mindre attraktiv for publikum.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke fjerner merverdiavgift på e-bøker, og mener det er grunn til å stille spørsmål ved realismen i dette. Disse medlemmer frykter at dette vil få store negative konsekvenser for utviklingen av gode forretningsmodeller for norsk digitalt innhold og norsk-utviklet teknologi, og etablering av gode lovlige tilbud som kan konkurrere med ulovlig kopiering.

Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke viser ambisjoner om å likestille merverdiavgift på papirbøker, lydbøker og e-bøker. Dette vil bety at e-bøker fortsatt vil tape i konkurransen mot papir på det norske markedet, og at norske e-bøker vil tape i konkurransen med tilbud fra andre land. Disse medlemmer er særlig bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for utbredelsen av digitale læremidler i skolen. I dag vet en at analoge læremidler brukes i mange år med utdatert og feil informasjon i norske skoler, med e-bøker vil informasjon og feil oppdateres og korrigeres fortløpende. Diskriminering av e-bøker er også svært dårlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at e-bøker vil styrke det norske kunnskapssamfunnet, og kan være avgjørende for universell utforming og gir stor tilgjengelighet for alle grupper, for eksempel synshemmede, og vil også nå nye brukere og grupper som leser lite i dag.

Disse medlemmer ser også at det er behov for en gjennomgang av merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene, som går lenger enn å sidestille papirbok og lydbok med e-bok. Disse medlemmer ønsker en utredning som gjennomgår avgiftspolitikken på dette området med tanke på å komme frem til en løsning som er fremtidsrettet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteen merker seg at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 2,2 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining - Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen til Språkrådet er styrket gjennom de to foregående budsjetter, og at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av spesialisert norsk fagterminologi, og ikke minst til å drive et mer aktivt sektorovergripende språkstyrkingsarbeid i tråd med forutsetningene i regjeringens språkmelding. Den budsjettmessige styrkingen må også ses i sammenheng med at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå får et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.

Flertallet vil peke på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.

Flertallet vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

Flertallet viser til den nordiske språkdeklarasjonen der de nordiske landene er enige om å styrke det skandinaviske språkfellesskapet, og arbeide for å bedre språkforståelsen i Norden generelt. Flertallet mener det bør være gode relasjoner mellom det nasjonale språkarbeidet og den nordiske samhandlingen på dette området. Flertallet mener i tråd med dette at Språkrådet må spille en mer aktiv rolle. Flertallet vil også påpeke at styrking av det skandinaviske språkfellesskapet handler om en bredde av virkemidler innenfor flere departementer og at dette bør koordineres i en egen handlingsplan i tråd med språkdeklarasjonens forventninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Disse medlemmer mener dette bør la seg gjøre gjennom effektivisering uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet, da det sentrale i kulturpolitikken må være det tilbudet som til syvende og sist blir tilgjengelig for folk flest. Generelle driftsutgifter gir ikke automatisk forbed-rede tilbud for folk, og utgiftsøkninger er i så måte heller ikke nødvendigvis veien å gå. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at en krone til kultur er bedre enn en krone til en byråkrat, og ønsker generelt sett å kanalisere mest mulig midler direkte til kulturformål. Administrative kostnader er nødvendige, men disse medlemmer vil understreke viktigheten av at disse kostnadene holdes på et minimum for å unngå at de kommer i konflikt med det de faktisk skal benyttes til. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Norsk Visearkiv og Norsk Jazzarkiv

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Nasjonalbiblioteket har et bredt ansvar for å bevare og tilgjengeliggjøre lyd- og bildemedier. Innenfor visse sjangre finnes det i tillegg egne stiftelser, bl.a. NV (Norsk Visearkiv) og NJ (Norsk Jazzarkiv), som er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket. Flertallet mener det vil være hensiktsmessig å sikre en mest mulig helhetlig faglig forvaltning av feltet. Flertallet foreslår derfor at det innledes en prosess med berørte parter der det vurderes om forvaltningsansvaret for tilskudd til NV og NJ blir delegert til Nasjonalbiblioteket.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det i varie-rende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og ønsker primært å avvikle innkjøpsordninger. Disse medlemmer mener derfor denne posten bør reduseres.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgifter i det offentlige, og vil stimulere til at Norsk Litteraturfestival søker inntekter gjennom andre kanaler enn offentlige budsjetter. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Litteraturfestival kan vise til en meget god utvikling gjennom flere år. Festivalen er et viktig møtested for bokbransjen og fyller slik sett rollen som knu-tepunktfestival på en god måte. Disse medlemmer viser til at festivalen har ønsket å styrke sin internasjonale profil. Disse medlemmer mener dette ville bidra til å styrke bokbransjens internasjonale kontaktflate på en god måte. Disse medlemmer mener dette er viktig å få til ut fra en rekke hensyn, både for den litterære interesse generelt sett og for arbeidet med lansering av norske forfattere i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Norsk Litteraturfestival er styrket med 1 mill. kroner.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs Mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Disse medlemmer mener Noregs Mållag kan søke om støtte på ordinær måte, ut fra antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og ikke skal kunne søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at arbeidet med ordboken er betydelig trappet opp siden 2002 og følger en nøyaktig plan for å sikre at verket i tolv bind foreligger komplett i jubileumsåret 2014. Flertallet vil videre vise til at det foreslås et tilskudd på 15,1 mill. kroner til Norsk Ordbok 2014 i 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at det settes av tilstrekkelige bevilgninger for at dokumentasjonsprosjektet Norsk Ordbok 2014 kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte innen jubileumsåret 2014. Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at arbeidet med den oppdaterte og utvidede utgaven av Det Norske Akademis store ordbok lenge har lidt under svak finansiering. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at også majoritetens språkform, bokmål/riksmål, har en godt oppdatert ordbok. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det legges inn 1 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet som gjøres av Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). Flertallet peker på at KABB, ved siden av lydbib-lioteket, også utgir lydaviser rettet mot barn, unge og voksne, arrangerer leirer for medlemmer i alle aldre, tilbyr samtaler, egne skriftlige publikasjoner og er en sentral partner for Den norske kirke i saker som omhandler funksjonshemmedes situasjon i kirke og samfunn.

Flertallet går på denne bakgrunn inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon og over til kap. 326 post 78 for å styrke virksomheten til KABB, som er i tråd med komiteens merknader i bibliotekmeldingen, og prioriteringene i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Tilskudd til Norsk forfatterforenings ytringsfrihetspris 0,212 mill. kroner flyttes fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til «Ymse faste tiltak». Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norsk riksmålforbunds arbeid bør styrkes vesentlig. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddet til denne organisasjonen styrkes med 0,5 mill. kroner.