Den 15. januar 2010 ble det i Ankara undertegnet
en skatteavtale med tilhørende protokoll mellom Norge og Tyrkia.
Formålet med avtalen er å forhindre dobbeltbeskatning med hensyn
til skatter av inntekt samt å forebygge skatteunndragelse. Samtykke
til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 4. september
2009. Avtalen ble på vegne av Norge undertegnet av ambassadør Cecilie
Landsverk og på vegne av Tyrkia av direktør for inntektsadministrasjon Mehmet
Kilci.
Gjeldende skatteavtale ble undertegnet i Ankara 16.
desember 1971. Behovet for revisjon ble tatt opp fra norsk side
i 2007. Siden er det gjennomført to forhandlingsrunder som ledet
fram til et avtaleutkast med tilhørende protokoll som ble parafert
28. mars 2008 i Oslo. Forhandlingene har fra norsk side vært ledet
av avdelingsdirektør Per Olav Gjesti, Finansdepartementet.
Avtalen vil tre i kraft når begge stater har
gitt hverandre melding om at de nødvendige konstitusjonelle skritt
er tatt for at avtalen kan tre i kraft. Avtalen får virkning i begge
stater fra og med det inntekstsåret som følger etter det året avtalen
trer i kraft. Fra samme tidspunkt opphører gjeldende avtale å ha
virkning.
Avtalen inneholder 30 artikler og en tilhørende protokoll
som utgjør en integrert del av avtalen. Avtalen følger i store trekk
det mønster som er lagt til grunn i de dobbeltbeskatningsavtaler Norge
har inngått med andre land i senere år. Disse avtalene bygger igjen
på det mønster for bilaterale avtaler som er utarbeidet av OECD (OECD-mønsteret).
Avtalen inneholder enkelte avvik fra dette mønsteret, fortrinnsvis
ved at kildestatens beskatningsadgang på visse områder er utvidet
i forhold til OECD-mønsteret. Noen av disse bestemmelsene er basert
på utkastet til bilaterale dobbeltbeskatningsavtaler som FN har
utarbeidet (FN-mønsteret). Enkelte endringer av særlig betydning
i forhold til gjeldende avtale omtales i det følgende. Det vises ellers
til bemerkningene til de enkelte artiklene nedenfor under avsnitt
3 i proposisjonen.
Avtalen får i alminnelighet bare virkning for inntektsskatter,
jf. artikkel 2. Tyrkia utskriver ikke skatt på formue. Da formue
ikke vil bli gjenstand for dobbeltbeskatning er formuesskatt utelatt
fra avtalens alminnelige virkeområde. Dette medfører at personer
som flytter fra Norge og blir bosatt i Tyrkia uten å ha emigrert
fra Norge etter bestemmelsene i lov om skatt av inntekt og formue
(skatteloven) 26. mars 1999 nr. 14, vil være formuesskattepliktig
til Norge etter ordinære regler. Dette representerer en endring
i forhold til gjeldende avtale. Bestemmelsene i artikkel 26 om utveksling
av opplysninger og artikkel 27 om bistand til innfordring av skatter
er imidlertid ikke begrenset til å gjelde inntektsskatter som nevnt
i artikkel 2.
Avtalen inneholder særlige bestemmelser for virksomhet
og arbeid utenfor kysten i tilknytning til undersøkelse eller utnyttelse
av naturressurser på begge staters kontinentalsokler tilsvarende
slike som finnes i de fleste skatteavtaler Norge har inngått de
senere år, jf. artikkel 21. Gjeldende avtale omfattet også aktiviteter
på de respektive staters kontinentalsokler, men hadde ikke særbestemmelser
for dette.
Norge anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning,
jf. artikkel 23. Det er i samsvar med alle skatteavtaler som er
inngått etter 1992. At kreditmetoden brukes betyr at Norge kan skattlegge
personer bosatt i Norge også for inntekter som har kilde i Tyrkia,
og som Tyrkia etter avtalen er gitt adgang til å skattlegge. For
å avverge dobbeltbeskatning må Norge så etter nærmere regler innrømme
et fradrag i norsk skatt for skatt på samme inntekt som er betalt
i Tyrkia. Kreditmetoden sikrer dermed at personer som er bosatt
i Norge blir underlagt norsk skattenivå også på inntekter som er
opptjent i Tyrkia. I gjeldende avtale benyttes (for andre inntekter
enn kapitalinntekter) unntaksmetoden, som ikke har tilsvarende egenskap.
En konsekvens av overgangen til kreditmetoden er
at personer bosatt i Norge som eier fast eiendom i Tyrkia eller
driver virksomhet i Tyrkia, ikke lenger skal ha avkortet sitt gjelds-
og gjeldsrentefradrag ved ligningen i Norge etter reglene i skatteloven
§§ 4-31 og 6-91.
Etter gjeldende avtale kan Tyrkia oppkreve fraktskatt
av norske rederier som går i internasjonal fart på Tyrkia. Etter
den nye avtalen bortfaller denne retten.
I tråd med norske interesser innebærer avtalen sterkere
begrensninger i adgangen til å ilegge kildeskatt på utbytte og renter
enn tilfellet er etter gjeldende avtale. For utbytte er satsene
– forutsatt at visse vilkår er oppfylt – redusert fra 25/20 prosent
til 5 prosent ved utdeling til selskap med 20 prosent eierandel.
I øvrige tilfeller er kildeskattesatsen for utbytte redusert fra
30/25 prosent til 15 prosent.
Avtalen inneholder bestemmelser om utveksling av
skatteopplysninger og bistand til innfordring av skatter som er
i samsvar med de någjeldende OECD-standarder.
Avtalen skal inngås på engelsk, norsk og tyrkisk. Alle
tekstene har lik gyldighet, men ved tolkingstvil skal den engelske
teksten være avgjørende. Som vedlegg til proposisjonen følger avtaleutkastet
på engelsk og på norsk.
Det vises til proposisjonen for merknader til
de enkelte artikler i avtalen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gerd Janne Kristoffersen, Stein Erik Lauvås, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Anita Orlund og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ulf Leirstein, Kenneth
Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Abid Q. Raja, slutter
seg til regjeringens forslag om å sette i kraft en skatteavtale
mellom Norge og Tyrkia, undertegnet i Ankara 15. januar 2010.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til å sette i kraft
en skatteavtale mellom Norge og Tyrkia, undertegnet i Ankara 15. januar
2010.
Oslo, i finanskomiteen, den 26. oktober 2010
Torgeir Micaelsen |
Torfinn Opheim |
leder |
ordfører |