Sammendrag

Stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham og Lars Myraune fremmet 14. juni 2010 følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden. Politiet må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.

II

Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005).

III

Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp til svensk nivå innen 2020.

IV

Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.

V

Stortinget ber regjeringen om at det foretas en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter med sikte på økt faglig styring av politietaten.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at representantforslaget tek opp ei svært aktuell problemstilling, og er samd i at det er behov for å kartleggje ressursbruken i politiet. Komiteen vil vidare slå fast at det er viktig å oppretthalde nærpolitiet for å førebyggje kriminalitet og sikre at innbyggjarane i heile landet skal kunne kjenne seg trygge.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peike på den store satsinga på politiet som regjeringa har gjennomført sidan 2005. Budsjetta er auka med om lag 2,85 mrd. kroner nominelt i perioden 2006–2010. I tillegg kjem den føreslåtte auka for 2011 med ytterlegare 546,8 mill. kroner.

Fleirtalet merkar seg at det blir fremja forslag i representantforslaget om «en bredt anlagt politistudie (…) for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden». Fleirtalet viser til at Politidirektoratet har gjennomført ein driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten, som inneheld ei rekke framlegg til forbetringar. Analysen dannar grunnlaget for den varsla resultatreforma i politiet.

Fleirtalet vil framheve at regjeringa i si politiske plattform for 2009–2013 slår fast at ho vil oppretthalde ein desentralisert politistruktur og styrke lensmannskontora. Denne målsetjinga ligg til grunn for dei komande endringane i politi- og lensmanns-etaten, og viser at nærpolitiet skal bestå.

Fleirtalet har merka seg at det i rapporten «Politiet mot 2020» er einsemd mellom Politidirektoratet og politiet sine organisasjonar om å tilrå ein auke i politibemanninga med 2 700 polititenestemenn og 1 000 sivile stillingar fram mot 2020. Med denne auken vil ein nå målet om to polititenestemenn pr. 1 000 innbyggjarar. Fleirtalet er fornøgd med at budsjettløyvingane til politi- og lensmannsetaten, herunder Politihøgskolen, er i tråd med denne målsetjinga, og kan ikkje sjå at det er behov for ei norm for bemanning i politidistrikta ut over dette, slik representantforslaget skildrar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at forslaget om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie bygger på behovet for en helhetlig, framtidsrettet og realistisk beskrivelse av hvilket politi vi skal ha for å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Disse medlemmer legger vekt på at det er justissektoren som har ansvaret for den generelle tryggheten i samfunnet, og at politiet har et særskilt ansvar i denne sammenhengen. Disse medlemmer mener derfor grundige analyser av kriminalitetsutviklingen og trender i samfunnet generelt, må danne bakteppe for å drøfte hvilke verktøy myndighetene trenger for å bekjempe dagens og morgendagens kriminalitet. I denne sammenheng er det også naturlig å studere utviklingen i våre naboland Sverige og Danmark, og også se utviklingstrekk internasjonalt.

Disse medlemmer understreker at den foreslåtte politistudien har et mye bredere perspektiv enn den statiske situasjonsbeskrivelsen justisministeren beskriver i vedlagte svarbrev av 5. oktober 2010 vedrørende representantforslaget.

Disse medlemmer henviser til Riksrevisjonen (Dokument 3:10 (2009–2010)) som også pekte på manglende helhetlig innsats, når de rettet sterk kritikk mot innsatsen mot organisert kriminalitet.

Disse medlemmer ønsker en bredest mulig tilnærming i arbeidet med oppgavedefinering og dimensjonering av fremtidig politistyrke, og mener dette kan bidra til å styrke politiets legitimitet. Det er et faktum at politiet alene ikke råder over alle nødvendige ressurser i enhver situasjon, og derfor må løse sine oppgaver i nært samspill med andre aktører, både offentlige og private.

Disse medlemmer understreker at hensikten med politistudien er å gi storting og regjering et mer solid fundament for langsiktige og helhetlige planer for videreutvikling av politi- og lensmannsetaten i Norge.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslagsstillernes begrunnelse og fremmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden. Politiet må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.

II

Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005).

III

Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp til svensk nivå innen 2020.

IV

Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.

V

Stortinget ber regjeringen om at det foretas en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter med sikte på økt faglig styring av politietaten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har lenge vært opptatte av å få en politistudie som er helhetlig og framtidsrettet. Dette vil være et viktig skritt for å gjøre politiet i stand til å utføre sitt oppdrag på en bedre måte. Disse medlemmer ser på de rapporter, analyser og undersøkelser som er gjort som viktige enkelttiltak, men en samlet vurdering av dagens og framtidas situasjon sammen med aktuelle tiltak vil være et godt verktøy mot et felles mål om å bekjempe kriminalitet på best mulig måte.

Disse medlemmer mener en slik studie vil kunne gi bedre forutsetninger for å kunne planlegge og tilrettelegge politiets arbeid. Man må etter disse medlemmers mening blant annet se på politiets oppgaver nå og i framtida, analysere hva slags kriminalitet vi har, hvor vi har den og når, for deretter å se på hva som kan bli utviklingen de nærmeste årene. Dette vil danne grunnlaget for den fremtidige politistrukturen, både når det gjelder antall distrikter, lensmannskontorer, bemanning og utstyr.

Disse medlemmer ser også for seg at studien inneholder en analyse av arbeids- og lønnsforhold i politiet. For å sikre god rekruttering og for å beholde godt personell vil også lønn være en avgjørende faktor.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden. Politiet må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005).

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp til svensk nivå innen 2020.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen om at det foretas en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter med sikte på økt faglig styring av politietaten.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:157 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham og Lars Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 5. oktober 2010

Dokument nr. 8:157 S (2009-2010) forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg – André Oktay Dahl – Anders B. Werp – Linda C. Hofstad Helleland – Sylvi Graham og Lars Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt pol...

Jeg viser til brev datert 15.9.10 vedrørende representantforslag nr. 157 (2009-2010) om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie. Forslagsstillerne tar opp en rekke viktige tema knyttet til politiets oppgaver og ressurser, og fremmer i alt fem forslag.

1. Nærpolitimodellen, politiets ressurser og resultater

Innledningsvis viser forslagsstillerne til Stortingsmelding nr. 42 (2004-2005) som ble behandlet i Stortinget i mai 2006. Stortinget sluttet seg til prinsippene i rollemeldingen og disse ligger til grunn for denne regjeringens satsing på politiet. Politiets brede oppgavespekter, som omfatter både forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie bidrar til et lokalt forankret politi med sivilt preg og bred kontaktflate. Regjeringen står fast på disse prinsippene og vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene og ha mindre administrasjon for å få et mer synlig og tilgjengelig politi.

Forslagsstillerne peker på at et tilstedeværende politi er helt avgjørende for å oppnå trygge lokalsamfunn. Regjeringen er helt enig i at trygghet forutsetter et nært og sterkt politi som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service. For å videreutvikle organiseringen lokalt ble Politidirektoratet bedt om å etablere en prøveordning i to politidistrikt, Hordaland og Follo. Evalueringen i Hordaland politidistrikt foreligger i disse dager og vil bli et viktig bidrag i utredningen av distriktsstrukturen, som jeg vil komme tilbake til i forbindelse med omtale av resultatreformen.

Forslagsstillerne tegner i sin innledning et bilde av det norske samfunn hvor fraværende politi skaper lovtomme rom, hvor politidistriktene varsler om oppsigelser og hvor politiets evne til å bekjempe kriminalitet svekkes. Videre hevdes det at Norge bør ha en høyere politidekning enn land som er mindre i utstrekning.

Jeg kjenner meg ikke igjen i disse beskrivelsene. Riktignok er vi enige om at en styrking av politiets grunnbemanning er nødvendig for å opprettholde et lokalt forankret politi. Og det er denne regjeringen som har tatt tak i disse utfordringene, som har øket politiets budsjetter og opptaket på Politihøgskolen til rekordnivå.

1.1 Politiets bemanning og budsjetter

Bemanningssituasjonen i politiet har vært en utfordring i flere år, først og fremst fordi det tidligere er utdannet for få politifolk. I tillegg kom utfordringen ved at utvidet ferietid fra 2002 ikke ble fulgt opp med nye stillinger. Dette betydde bortfall av vel 200 årsverk og halverte effekten av politireformen. Fra et årskull på 360 studenter i 2005, har regjeringen økt antallet politistudenter til 552 i 2009 og rekordhøye 720 studenter i år. Dette gjør vi for å følge opp behovene som ble avdekket i Politidirektoratets bemanningsrapport "Politiet mot 2020" fra 2008.

Politi- og påtalemyndighetens budsjett er økt fra 8,222 milliarder kroner i 2005 til 11,616 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 3,393 milliarder kroner (41,3 %). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.

I perioden 2005 til 2010 var den registrerte årsveksten i politiet 1698 årsverk, mens veksten i perioden 2001 til 2005 var 777 årsverk. Seneste registrering var 1.3.2010. Den viser en økning på 691 årsverk fra 2009 til 2010 for politiet.

Jeg viser i tillegg til at det er bevilget midler til 106 årsverk fra 1.8.2010 til studenter som gikk ut fra Politihøgskolen i sommer. I forbindelse med RNB 2010 er det også gitt økte bevilgninger innen asyl- og utlendingsfeltet som vil medføre økt bemanning. Som en del av den nye særavtalen om arbeidstidsbestemmelser i politiet, som trådte i kraft 1. oktober 2009, ble det gjort avtale om å øke arbeidstiden med én time for politiansatte. Dette gir en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk som ikke gjenspeiles innrapporteringen fra Statens sentrale tjenestemannsregister.

Forslagsstillerne gjentar i sin innledning påstander om at "svært mange politidistrikt før sommeren 2010 varslet om oppsigelser og at de ikke har anledning til å ansette nyutdannede".

Til dette vil jeg gjøre oppmerksom på at det pr 28.09.2010 var 280 av de 432 uteksaminerte studentene fra Politihøgskolen som var registrert som lønnsmottakere i etaten. Det var på samme tidspunkt 180 ledige og planlagte stillinger i etaten i henhold til opplysninger fra Politidirektoratet. Oversikten over ledige stillinger gjelder alle politistillinger, også stillinger som krever erfaring. Når disse blir besatt, vil det normalt bli ledighet i grunnstilling som de uteksaminerte studentene kan søke på. Det er et mål at denne tilsettingsprosessen skal skje så raskt som mulig. Det vil derfor naturlig nok være slik at enkelte studenter må vente noe tid før de får jobb i etaten, de siste årene har 95 pst av de uteksaminerte politistudentene fått jobb i etaten innen 10 måneder.

1.2 Politiets måloppnåelse

Politiets straffesakstall viser at anmeldte vinningsforbrytelser er det laveste i perioden 2003 – 2010, samtidig som antall registrerte narkotikaanmeldelser ikke har vært høyere. Narkotikaanmeldelsene gjenspeiler først og fremst politiets og tollvesenets egen innsats. Et økt antall narkotikaforbrytelser pr 1. halvår 2010 indikerer derfor at politiets tilstedeværelse og innsats er økt.

Politiets innsats gjenspeiles også i den økte oppklaringsprosenten for forbrytelser. Pr 1. halvår i år var oppklaringsprosenten 40,1 på landsbasis. Dette er det høyeste halvårsresultat siden 2006. Til sammenligning kan opplyses at oppklaringsprosenten var 38,7 pr. 1.7.2008 og 34,9 pr 1.7.2009.

Forslagsstillerne peker på behovet for en gjennomgang av hvordan politiet måles og bruker ressursene. Til dette kan jeg opplyse at Politidirektoratet har igangsatt en gjennomgang av dagens målekriterier. Forslag til nye kriterier skal etter planen forelegges departementet ved årsskiftet.

Forslagstillerne gjentar også sin kritikk av "at Justisdepartementet og politisk ledelse i for stor grad detaljstyrer og hindre nødvendige prioriteringer". Selv om jeg i utgangspunktet er enig i at vi politikere bør være forsiktige med å styre på en måte som kan redusere handlingsrommet til underliggende virksomheter, vil det på enkelte områder være nødvendig å følge opp regjeringserklæringen med klare føringer. Men som det også fremgår i forslagsteksten, dreier dette seg om spesifikke oppgaver og få ressurser.

Når det gjelder omdisponerte midler til IKT-satsing, vil jeg komme tilbake til dette under forslag IV. Disse midlene inngår i politibudsjettet og disponeres av Politidirektoratet etter avtale med politimestrene til felles beste.

2. Forslag om en bredt anlagt politistudie

Forslagsstillerne fremmer på nytt forslaget "om å gjennomføre en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden".

Forslagsstillerne viser også til tidligere forslag fra Høyres representanter (Dokument nr. 8:92 (2007-2008) med et tilsvarende forslag om en politistudie. Som det fremgår av mitt tilsvar da, støtter jeg forslagsstillernes tilnærming om å bruke studier og analyser i arbeidet med å videreutvikle politi- og lensmannsetaten. Når det gjelder forslaget om å gjennomføre en studie etter modell av forsvarsstudien vil jeg igjen fremheve at det er naturlig å tilpasse en slik utredning til etatens og våre behov for plan- og styringsdata. Norsk politi har en desentralisert struktur hvor samvirke med kommuner, etater og virksomheter er en hovedstrategi. Den utvikles ikke gjennom avgrensninger, men gjennom kontinuerlig dialog.

Et eksempel på et slikt tiltak på lokalt nivå er politirådet, som regjeringen tok initiativ til. Gjennom dette samarbeidet kan en omsette kunnskap om lokale problemer til samordnet innsats fra alle berørte. Politiet bidrar med sin kunnskap, samtidig som kommunens representanter kan formidle sine synspunkter på hvordan politiet bør prioritere sin innsats i kommunen og nærmiljøet. Denne satsingen på lokale politiråd har fått mange positive tilbakemeldinger, bl.a. i evalueringen av prøveordningen i Hordaland politidistrikt.

Jeg mener at vår utredningsmodell, med en serie analyser som gir oss en bredt anlagt gjennomgang av politiet og anledning til å drøfte utvikling og utfordringer i et relevant perspektiv, utgjør en politistudie.

Nedenfor vil jeg derfor kort omtale noen av disse:

2.1 Bemanningsrapporten

I forlengelsen av politirollemeldingen og på grunnlag av evaluering av Politireform 2000, fikk Politidirektoratet i oppdrag å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov, både med hensyn til politiutdannet personell og personell med annen utdanning. Utredning baserte seg på en kriminalitetsanalyse, en analyse av forholdet mellom politi og samfunn både nasjonalt og internasjonalt, samt en oversikt over aktører som påvirker politiet arbeid. Samlet sett ga dette et solid grunnlag for å vurdere politiets fremtidige bemannings- og kompetansebehov.

Politidirektoratets bemanningsrapport "Politiet mot 2020" ble presentert i 2008. Den ligger til grunn for regjeringens prioritering av økt bemanning og opptak på Politihøgskolen, og er fulgt opp i de årlige budsjetter hva gjelder rammen til Politihøgskolen og til Politidirektoratet.

2.2 Driftsanalysen

Politidirektoratet ble ved årsskiftet 2008/2009 gitt i oppdrag å gjennomføre en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten. Formålet med analysen var å få mer kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering for å kunne prioritere, disponere og effektivisere bedre.

Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert departementet i månedsskiftet mai/juni 2010. Direktoratet fremmet i sluttrapporten en rekke forbedringsforslag, blant annet forslag om en bred gjennomgang av distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten. Forslagene i direktoratets sluttrapport inngår som en viktig del av resultatreformen

2.3 Resultatreformen

Regjeringen vil i perioden 2010 – 2013 gjennomføre en bredt anlagt resultatreform i politiet. Formålet med resultatreformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennom bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert kriminalitet.

Politidirektoratet ble våren 2010 bl.a. gitt i oppdrag å utrede endringer i distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten, økt bruk av ansatte med annen kompetanse enn politifaglig også på områder som orden og etterforsking, samt en gjennomgang av innkjøpsfunksjonen. Evalueringen av prøveordningen i Hordaland politidistrikt skal inngå i arbeidet med å vurdere ny distriktsstruktur.

For å kunne utnytte personellressursene på en best mulig måte innenfor politiets primæroppgaver, utarbeider Politidirektoratet nå en strategi for bemanning i politietaten. Strategien skal særlig sikre at økte ressurser gir økt politikapasitet og bedre resultater. Strategien vil ta utgangspunkt i bemanningsrapporten og driftsanalysen som nevnt ovenfor. Den vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling, både nasjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings- og befolkningsprognoser. Strategien skal beskrive ressursbehovet knyttet til håndtering av utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet i perioden frem til 2030 og vil ligge til grunn for departementets forslag til planlegging og oppbemanning av politiet i årene fremover.

Av andre tiltak som inngår i reformen kan nevnes en gjennomgang av dagens styringssystem, en gjennomgang og vurdering av dagens ressursfordelingsmodell og dagens målekriterier, en mer målrettet og effektiv utnyttelse av kompetansen i etaten og en vurdering av veilederordningen for politistudenter i praksisåret.

Fornying av IKT-systemen er avgjørende for politiets effektivitet og resultatoppnåelse og departementet vil følge dette arbeidet nøye.

2.4 Stortingsmelding om organisert kriminalitet

Justisdepartementet arbeider nå med en stortingsmelding mot organisert kriminalitet, som skal legge grunnlaget for utvikling av helhetlige strategier for bekjempelse av organisert kriminalitet. Stortingsmeldingen skal legges frem til høsten. Sentrale tema vil være best mulig målretting av innsats og ressursutnyttelsen, best mulig utnyttelse av tilgjengelig teknologi og informasjon, og best mulig samarbeid og samhandling med andre land, andre nasjonale myndighetsorganer og internasjonale organisasjoner (for eksempel EU-organer, Interpol, etc).

3. Øvrige forslag

Forslagsstillerne fremmer i alt fem forslag, hvorav det første er omtalt ovenfor.

3.1 Forslag II.

Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004-2005).

Stortinget vil få seg forelagt resultatreformen på egnet måte. Vi er foreløpig i utredningsfasen og har derfor ikke grunnlag for å anslå eventuelle endringsforslags omfang eller konsekvenser.

3.2 Forslag III.

Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp til svensk nivå innen 2020.

Regjeringen legger Politidirektoratets bemanningsrapport til grunn for sine budsjettforslag.

3.3 Forslag IV.

Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.

Innenfor politi- og lensmannsetatens samlede rammer, vil det være løpende behov for bl.a. investeringer og tiltak av ulik karakter. Det må forutsettes at både politidistriktene og Politidirektoratet budsjetterer og planlegger sine aktiviteter slik at behovene kan håndteres innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.

I 2010 har Politidirektoratet holdt igjen ca 1,6 prosent (ca 180 mill, kr) av tildelingen til politidistriktene og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsing på IKT. Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og sikrere IKT-systemer. IKT-satsing er også en nødvendighet og en forutsetning for godt operativt politiarbeid. Jeg viser i denne forbindelse til Prop. 1 S for Justisdepartementet for 2010, hvor det på side 107 er gitt informasjon om nødvendigheten av å prioritere IKT-systemer i politiet.

For øvrig viser jeg til pkt 1.1 når det gjelder påstanden om oppsigelser m.v.

3.4 Forslag V.

Stortinget ber regjeringen om at det foretas en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter med sikte på økt faglig styring av politietaten.

Politidirektoratet har kontinuerlig fokus på egen organisasjon og kompetanse. Direktoratet foretar interne omorganiseringer med sikte på å styrke tilsyn og kontroll overfor politidistriktene og særorganene. For øvrig er Statskonsults rapport fra 2004 et viktig grunnlag for videre utvikling.

4. Andre utsagn

Forslagstillerne tar også opp Riksrevisjonens rapport og andre representantforslag.

Disse vil bli behandlet separat.