Jeg viser til representantforslag 1 S (2010–2011) fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja oversendt
18. oktober 2010. Representantene fremmer følgende forslag:
I
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag til endringer i energiloven med tilhørende forskrifter og
retningslinjer som åpner for økt bruk av jord- eller sjøkabel ved
bygging av kraftledninger i verdifulle naturlandskap for bedre å
ivareta miljøhensyn.
II
Stortinget ber regjeringen,
som eier av Statnett SF, sørge for at selskapet utsetter oppstart
av anleggsarbeidet i allerede vedtatte utbygginger av luftledninger
i verdifulle naturlandskap, slik at disse kan vurderes på nytt etter
det nye regelverket.
III
Stortinget ber regjeringen
styrke satsingen på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til
bruk av jord- og, sjøkabel.
Jeg tar sikte på å framlegge en sak for Stortinget om
de overordnede føringene for den fremtidige utbygging og oppgradering
av landets overføringsnett for kraft senere i denne stortingsperioden.
Jeg vil ikke foregripe innholdet nå. Nedenfor kommenteres forslagene
i den rekkefølgen de er framsatt og ut fra hvordan jeg vurderer
disse i dag.
Krav etter naturmangfoldloven ivaretas fullt
ut i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Formålsparagrafen
i energiloven slår fast at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling
og bruk av energi skal foregå på en ”samfunnsmessig rasjonell måte,
herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som
blir berørt”. Hva som er den beste løsning for miljø og samfunn
i den enkelte sak avhenger av mange forhold. Hvis føringer for bruk
av kabel skulle nedfelles i et regelverk, måtte også svært mange
andre hensyn blitt omtalt. Regjeringen har derfor tidligere, med
tilslutning fra Stortinget, kommet til at dette ikke er hensiktsmessig. Dette
er bakgrunnen for vekting av ulike hensyn og føringer for bruk av
avbøtende tiltak i stedet er lagt frem for Stortinget i andre dokument, herunder
St.prp. nr. 19 (2000–2001) og Ot.prp. nr.62 (2008–2009).
Kraftledningsstrategien regjeringen la frem
i Ot.prp. nr.62 (2008–2009) bygger på en grundig gjennomgang av
hvordan kraftledninger planlegges og konsesjonsbehandles, og en
evaluering av hva som kunne gjøres bedre. I strategien ble det konkludert
med at kabling oftere er et samfunnsmessig rasjonelt tiltak på lavere
enn på høyere spenningsnivå. Av den grunn slås det fast at kabel
skal være hovedregel i distribusjonsnettet, mens bruken skal være
gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå.
Distribusjonsnettet er det nettnivået som utgjør flest
kilometer og som generelt går nærmest der folk bor. Norge har i
dag rundt 91 000 km kraftledninger hvorav 28 000 km er lagt i kabel mellom
1–22 kV. Sentralnettet i Norge utgjør til sammenlikning rundt 8 300
km. I dag er andelen kabel i distribusjonsnettet på rundt 30 prosent, men
regjeringen tok gjennom kraftledningsstrategien grep for å øke dette
betraktelig. Det skal heretter som hovedregel benyttes jordkabel
når overføringsforbindelser inntil 22kV bygges, så sant naturgitte
forhold tilsier at dette gir moderate naturinngrep og ekstrakostnader.
Når det gjelder bruk av kabel på regionalnettsnivå
ser vi også allerede resultater av kraftledningsstrategien. NVE
har de siste par årene gitt konsesjon til delstrekninger med kabel i
over tjue anleggskonsesjoner til regionalnett.
Forslagsstillerne ønsker at miljøhensyn skal tillegges
større vekt enn tidligere. Hvis representantene ser hen til debatten
og de vedtakene som har blitt gjort i kraftledningssaker de senere
år, burde det ikke være tvil om at hensynet til natur og visuelle
virkninger tillegges svært stor vekt i disse sakene. Uansett hvor
stor vekt som tillegges hensynet til miljø og lokalsamfunn, kan
ikke konsesjonsmyndighetene likevel se bort fra hensynet til forsyningssikkerhet
og gode systemtekniske løsninger. Det gjøres mye for å bygge kraftledninger
så skånsomt som mulig, men som del av planlegging og konsesjonsbehandling
må det også sikres at nytten og begrunnelsen for å bygge kraftledninger
ivaretas.
Kabling på høyere spenningsnivå er mest aktuelt på
begrensede strekninger av hensyn til systemtekniske og forsyningssikkerhetsmessige
utfordringer, og fordi kostnader tiltar med økende kabellengde.
Dermed endres som oftest balansen mot andre hensyn. Lengden i seg
selv er således ikke et eget hensyn.
Representantene ønsker at regjeringen, som eier av
Statnett SF, skal sørge for at selskapet utsetter oppstart av anleggsarbeidet
i allerede vedtatte utbygginger av luftledninger i verdifulle naturlandskap,
slik at disse kan vurderes på nytt etter nytt regelverk.
Selv om Statnett eier det meste av sentralnettet
i Norge, er foretaket bare ett av flere nettselskaper som bygger
og driver store kraftledninger. Premissene og forutsigbarheten i
forhold til konsesjonsbehandlingen bør ikke påvirkes av eierskapet.
Konsesjonsvilkår for bygging av kraftledninger bør derfor gis gjennom
konsesjonsbehandlingen. Ett unntak fra denne tilnærmingen har jeg
imidlertid gjort når det gjelder anleggsstart for sentralnettsforsterkningen
fra Sima til Samnanger i lys av arbeidet til de eksterne utvalgene
som er nedsatt. Av hensyn til forsyningssikkerheten i bergensregionen
tilsier nødvendig fremdrift at Statnett gjennomfører nå det anleggsarbeidet
som er felles for både den vedtatte ledningen og en eventuell sjøkabel. Dette
innebærer at anleggsarbeidet begrenses til strekningen Samnanger
transformatorstasjon til Kvamskogen/Mødalen.
Jeg legger til grunn at NVE til enhver tid holder seg
oppdatert på teknologiutviklingen og det arbeidet Statnett og andre
nettselskaper gjør i samarbeid med leverandørindustrien, forskningsmiljø
og andre tiltakshavere. Statnett deltar i en rekke kabelutviklingsprosjekter
i samarbeid med både FoU-miljøer og kabelleverandører, og er aktive
i internasjonale fora. Jeg merker meg at Statnett i konkurranse
med andre har blitt valgt ut som leverandør av konsulenttjenester
til eksterne kabelprosjekter i utlandet. Ormen Lange er også et
eksempel på at Statnett og norske miljøer hevder seg innen kabelteknologi.
Her ble verdens første 420 kV plastisolerte (PEX) kabel lagt. Statnett
har også søkt om å benytte PEX for tre av seks kabler mellom Evje
og Teigen i Oslofjorden, bl.a. for å bidra til utvikling av og erfaringer
med denne teknologien.
Utvikling i teknologi for kraftoverføring gir
nye muligheter innen mer skånsom fremføring av kraftledninger. Samtidig
må viktige sentralnettsforsterkninger baseres på teknologi som er tilstrekkelig
kvalifisert og hvor risikoen for feil er akseptabel. Utviklingen
på dette området må gjøres trinnvis og med et langsiktig perspektiv. Jeg
følger med interesse med på utviklingen, og ser også på dette området
fram til å lese tilrådingene fra de eksterne utvalgene som er satt
ned i forbindelse med Sima-Samnanger.