Utenriksdepartementet viser i proposisjonen
til at luftfartskvotedirektivet vil endre direktiv 2003/87/EF om
opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser (kvotedirektivet).
Gjennom luftfartskvotedirektivet utvides EUs kvotesystem til også
å omfatte utslipp av CO2 fra flygninger til og fra EUs flyplasser,
inkludert innenriks flygninger og flygninger til og fra land utenfor
EU.
EU-direktiv 2008/101/EF (luftfartskvotedirektivet)
innebærer at EUs kvotesystem utvides til også å omfatte CO2-utslipp
fra flygninger til og fra EU-lufthavner, inkludert innenriks flygninger
og flygninger til og fra land utenfor EU. Den som driver kvotepliktige
luftfartsaktiviteter skal fra 1. januar 2010 overvåke sine CO2-utslipp
og fra 1. januar 2012 skal det innleveres kvoter tilsvarende utslippene.
Luftfartskvotedirektivet er i praksis en endring av det opprinnelige
kvotedirektivet som kun omfattet stasjonære virksomheter. Luftfartskvotedirektivet
har regler for to ulike perioder, året 2012 og perioden 2013–2020.
Det er den som driver en kvotepliktig luftfartsaktivitet
som er ansvarlig for å overvåke og rapportere sine utslipp, samt
å levere kvoter tilsvarende utslippene. Med luftfartøysoperatør
menes det rettssubjekt som er ansvarlig for operering av et luftfartøy
på det tidspunktet det benyttes til kvotepliktig luftfartsaktivitet.
For å redusere de administrative kostnadene skal luftfartøysoperatørene
som er omfattet av regelverket bare måtte forholde seg til én medlemsstat
med hensyn til praktiske forhold. Dette gjelder uavhengig av hvor
mange forskjellige stater operatørens flygninger går til, og ansvaret
for å administrere de kvotepliktige operatørene fordeles dermed mellom
de ulike medlemsstatene.
Det benyttes i direktivet konseptet «administrerende
medlemsstat», som bestemmer hvilken EU-medlemsstat den enkelte operatør
skal forholde seg til når det gjelder for eksempel utslippsrapportering,
tildeling av vederlagsfrie kvoter og innlevering av kvoter til oppgjør
av kvoteplikten. Operatører som er hjemmehørende i en EU-medlemsstat
vil bli administrert av den medlemsstaten som har utstedt operatørens
lisens og/eller driftstillatelse til den aktuelle operatøren. Luftfartøysoperatører
som ikke har fått utstedt lisens og/eller driftstillatelse fra et
land innenfor EU, inkludert ikke-kommersielle operatører fra EU,
vil bli administrert av den medlemsstaten som har den største andelen
av operatørens utslipp i basisåret.
Departementet viser til at miljøeffekten i kvotesystemet
vil avgjøres av det samlete antall kvoter. Samlet antall kvoter
som gjøres tilgjengelig for luftfartssektoren skal i 2012 tilsvare
97 prosent av luftfartssektorens gjennomsnittlige årlige utslipp
i perioden 2004–2006. I perioden 2013–2020 skal den gjennomsnittlige
årlige kvotemengden reduseres til 95 prosent av luftfartssektorens
gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2004–2006. Samlet kvotemengde
vil dermed bidra til å begrense veksten i utslippene fra sektoren.
Både i 2012 og i 2013–2020 vil 15 prosent av samlet
kvotemengde bli solgt. I perioden 2013–2020 vil tre prosent av den
samlede kvotemengden bli satt av i en kvotereserve forbeholdt nye
operatører og operatører i sterk vekst. Resten av kvotene vil etter
søknad bli tildelt vederlagsfritt til operatørene på grunnlag av
operatørenes andeler av det samlede aktivitetsnivået i 2010. Luftfartøysoperatører
som ønsker vederlagsfri tildeling av kvoter må søke om dette innen 31. mars
2011. Kvotene som tildeles veder-lagsfritt vil bli delt ut til de
kvotepliktige innen 28. februar hvert år, første gang i 2012.
Utenriksdepartementet viser til at en innlemmelse
av direktivet om inkludering av luftfart i EUs kvotehandelssystem
i EØS-avtalen nødvendiggjør endringer i klimakvoteloven, og at Stortingets
samtykke til deltakelse i beslutningen i EØS-komiteen derfor er
nødvendig. For at Norge skal kunne ta del i kvotesystemet fra oppstarten
i 2012, legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før
det treffes beslutning i EØS-komiteen.
Utkast til beslutning i EØS-komiteen og direktiv 2008/101/EF
i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad,
Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser
til at EU gjennom luftfartskvotedirektivet utvider EUs kvotesystem
til også å omfatte utslipp av CO2 fra
flygninger til og fra EUs flyplasser, og er tilfreds med at direktivet
innlemmes i EØS-avtalen. Komiteen viser til St.meld.
nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, der Stortinget ønsker et
bredest mulig kvotesystem med flest mulig deltagende sektorer og
land.
Komiteen merker seg at den enkelte
operatør bare skal forholde seg til én medlemsstat med hensyn til
praktiske forhold uavhengig av hvor mange forskjellige stater operatørens
flyvninger går til. Komiteen registrerer at EU-kommisjonen
vil fastsette harmoniserte regler for hvordan administreringen skal
foregå.
Komiteen er videre oppmerksom
på at kvoter utstedt til luftfart ikke tilsvares av Kyoto-kvoter, og
derfor ikke har den doble identiteten som kvoter tildelt de stasjonære
kvotepliktige virksomhetene innenfor EUs kvotesystem. Luftfartskvoter
kan dermed ikke kjøpes og benyttes til oppgjør for utslipp fra stasjonære
virksomheter.
Komiteen ser at utslippene fra
luftfarten øker raskere enn i noen annen sektor, og er opptatt av at
kvotemengden skal bidra til å begrense utslippsveksten. Komiteen registrerer
at den årlige kvotemengden frem mot 2020 skal reduseres til 95 pst.
av luftfartssektorens årlige utslipp i perioden 2004–2006. Dette
innebærer en reduksjon på 46 pst. sammenlignet med forventet utslippsutvikling
i 2020. Komiteen har merket seg at EU-kommisjonen
7. mars publiserte de historiske dataene som utslippskvotene skal
beregnes ut i fra, og på den måten forbereder full inkludering av
luftfart i kvotesystemet fra 1. januar 2012. Komiteen merker
seg videre at 15 pst. av samlet kvotemengde vil bli solgt, mens resterende
kvotemengde vil bli delt ut gratis. 3 pst. av kvotene vil bli satt
av i en reserve forbeholdt nye operatører og operatører i sterk
vekst.
Komiteen viser til at kvotesalget
skal fordeles mellom medlemsstatene basert på hvert enkelt lands
andel av de totale utslippene i 2010. Komiteen merker
seg i den forbindelse at det oppfordres til at inntektene brukes
til klimarelaterte formål i EU og i tredjeland. Komiteen er
oppmerksom på at EU-kommisjonen arbeider for inngåelse av en global
avtale for å redusere utslipp fra luftfart, og er tilfreds med at
Norge følger opp dette arbeidet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i deltakelse i en
beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv
2008/101/EF av 19. november 2008 om inkludering av luftfart i klimakvotesystemet (luftfartskvotedirektivet).
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 22. mars 2011
Siri A. Meling |
Marianne Marthinsen |
fung. leder |
ordfører |