Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, har merket seg at regjeringens hovedprioriteringer
for Norges deltakelse i Europarådet for 2010 har vært fulgt aktivt
opp. Dette gjelder særlig spørsmålene knyttet til behovet for å
styrke det europeiske menneskerettighetssystemet – støtte til demokratiarbeid
i medlemslandene, utvikle samarbeid mellom EU og OSSE og en videre
reform av Europarådet.
Komiteen registrerer at som følge
av at Russland og flere land i Sentral- og Øst- Europa samt Sør-
Kaukasus nå er blitt medlemmer av Europarådet, er fokus på menneskerettighetsspørsmål
økt betydelig. Komiteen forventer at situasjonen
og konflikter i nye medlemsland, Hviterussland og på Vest-Balkan får
betydelig oppmerksomhet fra Europarådets side fremover.
Komiteen er av den oppfatning
at konflikten mellom Russland og Georgia trenger økt internasjonal
fokus, og er tilfreds med at Europarådet har økt engasjement på
denne konflikten og på Kaukasus-regionen.
Komiteen er tilfreds med det
norske fokus i arbeidet i Europarådets folkerettskomité og mener at
oppmerksomheten rundt menneskerettighetsspørsmål, folkerettslige
spørsmål og korrupsjon må ha en fortsatt høy oppmerksomhetsgrad
i Europarådet, ikke minst som følge av Europarådets nye medlemsland.
Komiteen er videre tilfreds med
at arbeidet med Europarådets reformprogram videreføres, noe som
vil medføre at Europarådets kjerneområder får høyere prioritet.
Reformprogrammet har etter komiteens oppfatning bidratt
til at Europarådet nå spiller en mer aktiv rolle i europeisk politikkutforming.
Komiteen merker seg Europarådets
og regjeringens prioritering for å forebygge økt religiøs ekstremisme,
og støtter dette arbeidet.
Komiteen registrerer også det
betydelige presset Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er
under, og noterer seg at antallet ubehandlede saker øker, på tross
av at domstolen har fått økt kapasitet og at domstolen også behandler
flere saker. Komiteen er likevel bekymret for at
domstolen ikke synes å være i stand til å behandle og fatte vedtak
i saker raskere, slik det orienteres om i meldingen. Komiteen er
derfor opptatt av at domstolens effektivitet og kapasitet styrkes. Komiteen har merket
seg at over 60 pst. av klagene til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
kommer fra Russland, Tyrkia, Romania, Ukraina og Italia, og at Tyrkia
og Russland ligger på topp når det gjelder domfellelser.
Komiteen er fornøyd med at samarbeidet
mellom Europarådet og EU utvikles, særlig med fokus på menneskerettigheter,
rettsstat og godt styresett i de nye medlemslandene. Komiteen merker
seg også at arbeidet med samordning og koordinering mellom Europarådet
og OSSE følges opp, et arbeid som er nødvendig, særlig siden kampen
mot terror har hovedfokus.
Komiteen har også merket seg
det arbeid som Wergelandsenteret i Norge utfører som et europeisk
ressurssenter for opplæring innen flere av Europarådets hovedoppgaver,
særlig med henblikk på kompetanseutvikling blant lærere.