Jeg viser til brev av 10. desember 2010 fra
Kommunal- og forvaltningskomiteen med representantforslag 50 S fra
stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Geir Jørgen Bekkevold, Knut
Arild Hareide og Rigmor Andersen Eide om å gjøre ”leie før eie ordningen”
til en nasjonal ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet
på boligmarkedet.
I Fræna kommune har man iverksatt et prosjekt som
innebærer at
Kommunen kjøper en ny eller brukt bolig i markedet
Boligen finansieres
med et tilskudd til utleieboliger og lån fra Husbanken som kommunen
tar opp
Det inngås en femårig leiekontrakt med
leietaker, der leien settes til hva husholdningen maksimalt vil
klare å betale i denne femårsperioden
I det sjette året kan husholdningen velge
å kjøpe boligen
Ved kjøp av boligen omgjøres boligtilskuddet som
er gitt til delfinansiering av denne utleieboligen til et individuelt
boligtilskudd til kjøperen
Ordningen er ment å fange opp personer som har for
lav inntekt til å etablere seg i egen eid bolig. Målet er å gi flyktninger,
rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk vanskeligstilte en
mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville hatt.
Fræna kommune rapporterer om gode resultater så
langt, og ønsker å videreføre ”leie før eie” – ordningen. Til tross
for gode resultater er det lagt til grunn at Husbanken i dag ikke
har mulighet til å finansiere en videreføring av ”Fræna-modellen”
fordi boligtilskudd til utleieboliger ikke kan omgjøres til et individuelt
tilskudd.
På bakgrunn av Frænas positive erfaringer mener
forslagsstillerne at ”leie før eie – ordningen” bør gjøres til et
av Husbankens ordinære virkemidler som tilbys kommunene.
Stortinget ber regjeringen gjøre ”leie før eie”
- ordningen mulig å videreføre som et prøveprosjekt i Fræna kommune.
Stortinget ber regjeringen utrede om ”leie før eie”
– ordningen kan gjøres til en nasjonal ordning som kan brukes for
å sikre vankeligstilte en mulighet på boligmarkedet.
Det er kommunene som har ansvar for å bistå vanskeligstilte
på boligmarkedet. Kommunene står fritt til å velge de virkemidler
de anser som best for å løse denne oppgaven. Staten stiller via Husbanken
en rekke virkemidler til rådighet for kommunene i dette arbeidet,
herunder flere tilskudds- og låneordninger.
Denne saken dreier seg derfor om hvorvidt kommuner
som ønsker å bruke ”leie før eie” ordninger som strategi for å hjelpe
vanskeligstilte inn i egen eid bolig, kan få statlige tilskudd til
å finansiere dette.
”Leie før eie” prosjekter kan være en god metode for
bosetting av vanskeligstilte, og et godt supplement til det øvrige
virkemiddelapparatet. Rent økonomisk er det liten forskjell mellom
en ”leie til eie ordning” og det å få kjøpt den samme boligen det
første året, med et individuelt boligtilskudd som er like stort
som utleietilskuddet fra Husbanken (NIBR notat 115/2009).
Likevel har konseptet noen fortrinn som for
eksempel:
Leietaker gjennomgår
en modningsprosess i forhold til å bli huseier
Potensialet til å bli boligeier kan virke
motiverende og bidra til forbedring på andre velferdsområder som
utdanning, helse og arbeid
Det kan oppleves som mindre stigmatiserende
å bo i en leiebolig man kan komme til å eie
Ikke alle i de aktuelle målgruppene ønsker
eller ser seg i stand til å være boligeier fra dag 1
Ordningen kan bidra til stabilitet i boforholdene i
turbulente livsfaser
Kommunene får anledning til å følge leietaker tettere,
for på denne måten å kunne gi mer helhetlig hjelp
Kommunen og leietaker inngår en gjensidig forpliktende
avtale som kan bidra til ansvarliggjøring av leietakeren
Leietakerne, de fremtidige boligeierne,
kan integreres i ”vanlige” nabolag
Leie før eie konsepter kan være en god og langsiktig
måte å bosette vanskeligstilte som befinner seg i en livssituasjon
som gjør at de er i grenseland med tanke på om de bør eie eller
leie. Kommunene vil også ha anledning til å reinvestere salgssummene
i nye kommunale boliger, slik at konseptet ikke nødvendigvis vil
gå ut over omfanget av den kommunale boligmassen.
Den finansieringsmodell som Fræna kommune har
lagt til grunn i sitt prosjekt forutsetter at tilskudd til utleieboliger
må konverteres til et personrettet tilskudd når leietaker kjøper
boligen. Denne praksisen er i strid med gjeldende regelverk. Det
er derfor ikke ønskelig at fremtidige ”leie før eie” prosjekter
finansieres etter denne modellen.
Regjeringen vil legge til rette for ”leie- før
eie” prosjekter i hele landet for å bidra til at flest mulig kan
eie sin egen bolig. Regjeringen foreslår derfor en ny modell for
å finansiere ”Leie til eie” prosjekter slik at alle kommuner kan
tilby ”leie- før eie” løsninger der det er ønskelig. Departements
nye modell er en kombinasjon av dagens låne- og tilskuddsordninger.
Kommunen kjøper boligen
i år 1 ved hjelp av grunnlån og boligtilskudd til utleieboliger
Når leietaker skal kjøpe boligen får husholdet startlån
og boligtilskudd til etablering
Kjøpesummen kan fastsettes etter samme
prinsippene som Fræna kommune har benyttet. Det vil si at man tar
utgangspunkt i den prisen kommunen opprinnelig betalte for boligen,
samtidig som differansen mellom den husleien som er betalt i de
fem årene og boligens driftsutgifter regnes som nedbetaling på lånet
og gir et fradrag i prisen husholdningen skal betale
Dersom kommunen velger å reinvestere det
resterende boligtilskuddet gitt til kjøp av boligen i en ny bolig,
kan kommunen beholde tilskuddet.
For bruker vil resultatet oppleves likt enten
man finansierer boligen etter den modell Fræna kommune la til grunn,
eller modellen beskrevet ovenfor.
Tilskudd til utleieboliger skal normalt ikke
overstige 20 % av kostnadene i prosjektet. Dette innebærer at det
i praksis også må være tilstrekkelig med en utmåling på 20 % tilskudd av
kjøpesummen for at beboer skal kunne betjene sine bokostnader etter
den modellen som er brukt i Fræna kommune. I mange tilfeller, og særlig
i områder med høye boligpriser, ser vi imidlertid at en tilskuddsutmåling
over 20 % av kjøpssum er nødvendig for å etablere vanskeligstile
i eid bolig. Det er ikke satt en øvre grense for utmåling av tilskudd
til etablering. Ved utmåling av dette tilskuddet kan det derfor
innvilges så mye tilskudd som er nødvendig for å etablere en tilstrekkelig
bærekraftig økonomi hos kjøper. Den alternative modellen vil derfor være
langt mer fleksibel og målrettet i forhold til det å ta høyde for
regionale prisforskjeller og ulikheter i den enkelte vanskeligstiltes
økonomi.
For at individrettede boligtilskudd skal kunne inngå
i finansieringen av boligene flere år etter at leieforholdet ble
etablert, må det være tilstrekkelige midler til slike tilskudd på
kjøpstidspunktet. Dette må sikres gjennom de ordinære budsjettprosessene
og styringssignaler til Husbanken.
Regjeringen er opptatt av at kommunene skal
ha et bredt spekter av virkemidler til disposisjon i sitt arbeid
for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen vil støtte
Fræna og andre kommuner slik at ”Leie før eie” - prosjekter kan realiseres
i hele landet.
Det er et mål at flest mulig skal kunne etablere seg
i eid bolig. Dersom det viser seg at denne modellen tas i bruk av
mange kommuner, vil departementet vurdere å følge opp etterspørselen etter
tilskudd i de ordinære budsjettprosessene.
Departementet er opptatt av at de virkemidler Husbanken
stiller til disposisjon for kommunene er utarbeidet på en så hensiktsmessig
måte som mulig. Husbanken er derfor i tildelingsbrev for 2011 bedt
om å se nærmer på hvordan prosjekter av denne typen best kan finansieres.
Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg
som skal drøfte og gi tilrådninger i forhold til hvordan sentrale
oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal møtes i årene fremover.
Utvalget vil blant annet se nærmere på hva som er gode virkemidler
for å bosette vanskeligstilte i eid bolig. Utvalgets innstilling
skal følges opp med en stortingsmelding om den sosiale boligpolitikken, og
da kan det bli aktuelt å foreslå forenklinger eller andre endringer
for enda bedre å tilrettelegge for slike fra leie til eie modeller.