Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Eva Vinje Aurdal, Lillian Hansen, Arne L. Haugen,
Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, og fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl,
viser til at det i Meld. St. 13 (2010–2011) slås fast at staten
skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier
i norsk næringsliv. Den nye eierskapsmeldingen viderefører hovedtrekkene
i St.meld. nr. 13 (2006–2007), som representerte et nybrottsarbeid
da den ble lagt fram. Flertallet viser til at det
siden forrige eierskapsmelding har skjedd en utvikling knyttet til
bl.a. virkninger av økt globalisering av næringslivet og økte krav
til eiers rolle som nødvendiggjør justering på noen viktige områder. Flertallet er
enig i at eierskapspolitikken skal baseres på ansvarsdelingen mellom
eier og selskap og prinsippene om god eierstyring. Staten skal på
denne bakgrunn søke å bidra til selskapenes vekst og industrielle
utvikling, og til at målsettingene staten har for sitt eierskap,
kan nås.
Flertallet merker seg at statlig
eierskap i norsk næringsliv klargjør viktige politiske skillelinjer. Mens
Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for en dramatisk reduksjon
i det statlige eierskapet, ønsker Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet at et langsiktig, sterkt og profesjonelt
statlig eierskap fortsatt skal kunne bidra til en god og stabil
utvikling i næringslivet. Flertallet vil peke på
at det statlige eierskapet har stått helt sentralt i utviklingen
av viktige næringer i Norge.
Flertallet har merket seg at
regjeringen nådde målet som ble satt om at Norge skulle komme seg
gjennom finanskrisen med den laveste arbeidsledigheten i Europa. Flertallet vil
rose regjeringen for en aktiv næringspolitikk med målrettede tiltakspakker
som stimulerte til høy sysselsetting gjennom økt offentlig forbruk
i stedet for skattelettelser.
Flertallet viser til at investeringspakker
både til offentlige og private bygg og anlegg gjorde mye for å opprettholde
sysselsettingen gjennom finanskrisen. Flertallet understreker
at orden i økonomien er helt avgjørende for industrien og konkurranseutsatte
næringer. Det er også av stor betydning for sysselsettingen, spesielt
innenfor den eksportrettede industrien, at regjeringen holder orden
i økonomien og fører en stram budsjettpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank
Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, har merket seg at regjeringen
gjennom fremleggelsen av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap
– norsk statlig eierskap i en global økonomi, synliggjør hvordan
en har tenkt å utøve det direkte statlige eierskapet i en rekke selskaper
der staten enten er eneeier eller eier selskapene sammen med andre
aksjonærer. Videre varsler regjeringen hvordan den har tenkt å organisere
den statlige eierforvaltningen i departementet. Den fremlagte meldingen
er på de fleste områder en videreføring av de hovedlinjene som ble
dratt opp i forbindelse med behandlingen av den forrige eierskapsmeldingen, St.meld.
nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, som ble fremlagt
for fire år siden. I den tiden som nå er gått siden behandlingen
av forrige eierskapsmelding har det utvilsomt skjedd mye innen både
norsk og internasjonal politikk innen næringsfeltet. Regjeringen
skriver i meldingen at det er skjedd betydelige endringer både nasjonalt
og internasjonalt som tilsier at det er behov for endringer i eierskapspolitikken.
Det henvises i så henseende til internasjonalisering, tøffere konkurranse
og tydeligere forventninger til samfunnsansvar. Når det gjelder
finanskrisen har en fra norsk side kommet relativt godt fra denne.
Det er imidlertid grunn til å ha fokus på at denne krisen fortsatt
ikke er helt over for svært mange land som har store utfordringer
foran seg. Norge som nasjon har bare i liten grad blitt rammet nasjonalt,
men det er helt åpenbart at en del eksportavhengige næringer har
fått merke den krisen som har vært. Disse medlemmer vil vise
til at regjeringen gjennom denne meldingen er innom en hel rekke
av forskjellige typer med utfordringer og forslag til hvordan en
fra statens side vil utøve sin eierskapspolitikk. Disse forskjellige
områdene vil bli omtalt under de enkelte kapitler. I tillegg til
det som omhandles i denne meldingen har også regjeringen fremmet en
egen sak gjennom Prop. 83 S (2010–2011) Rammer for forvaltningen
av eierskapet i enkelte selskap, der det foreslås at regjeringen
får fullmakt til å selge aksjene i Secora AS og SAS AB, samt at
det gis fullmakt til nedsalg i Entra Eiendom AS ned mot 33,4 pst.
Det bes videre om fullmakt til å kunne kjøpe seg opp i Yara International
ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Dette behandles i egen sak.
Disse medlemmer viser til at
det bare på fire år, siden forrige eierskapsmelding, har skjedd
en betydelig utvikling som følge av et globalisert næringsliv som
stiller stadig økte krav til staten som hel eller delvis eier av
selskaper.
Disse medlemmer vil derfor sterkt
understreke regjeringens budskap i meldingen om at staten på samme
måte som private eiere må ha en mer dynamisk tilnærming til hvilke
selskaper det offentlige har behov for å eie og ikke minst hvor mye
det er riktig å eie av de forskjellige selskaper i de enkelte faser
av et selskaps utvikling.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at statens egne prinsipper for godt eierskap, de nasjonale
retningslinjene for godt eierskap og OECDs retningslinjer for statlig
eierskap blir fulgt opp i praksis i statens praktisering av eierskapspolitikken
i alle selskap med helt eller delvis statlig eierskap.
Disse medlemmer viser videre
til at det er helt sentralt at eierskapspolitikken utøves slik fra statens
side, at skillet mellom eier, styre og selskapets ledelse er klart
og at ansvarsdelingen som fremgår av prinsippene for god eierskapsstyring
og av selskapslovgivningen følges nøye. Tilsvarende gjelder skillet
mellom statens roller som politikkutformer, myndighetsutøver, tilsyn
og eier.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti forutsetter at regjeringen ivaretar
disse hensyn i innretningen av hvor og hvordan eierskapet plasseres
mellom de forskjellige departementer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker et redusert statlig eierskap og et økt privat
eierskap i norsk næringsliv og vil åpne for det gjennom reduksjon
av statlige eierposisjoner i flere selskaper. Historien har vist,
ikke minst gjennom delprivatiseringen av Statoil, at økt privat
eierskap i attraktive selskaper gir selskapene økt verdiskaping,
økt offentlig innsyn og bedre utviklingsmuligheter.
Disse medlemmer vil understreke
at ved avvikling av statlig eierskap eller reduksjon av statlig
eierandel i enkeltselskaper, må dette skje gradvis ved å finne et
mest mulig økonomisk optimalt tidspunkt i forhold til konjunkturer, markedsforhold,
selskapets finansielle stilling og generelle fremtidsutsikter.
Disse medlemmer vil understreke
at målsettingen med reduksjon av det statlige eierskapet må være
å skape muligheter for økt interesse for investering i selskapet,
at selskapet kan øke sin verdiskaping og sine verdier, bedre sine
utviklingsmuligheter og skape mer konkurranse i markedet.
Disse medlemmer registrerer at
de rødgrønne partiene hevder at disse partier tar til orde for en dramatisk
reduksjon i det statlige eierskapet. Disse medlemmer deler
ikke de rødgrønne partienes beskrivelse av disse partiers forslag
i forbindelse med denne saken, som har som formål å oppnå en bedre
balanse mellom statlig og privat eierskap. Det er ikke noen diskusjon om
at viktige, store selskaper skal være nasjonalt forankret med en
eierandel som gjør at en sikrer hovedkontor i Norge. Disse
medlemmer undrer seg over at Arbeiderpartiet ikke vil vedkjenne
seg sin egen historie når det gjelder privatisering. Disse
medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet enten selv har
fremmet i regjering, eller stemt for i Stortinget privatisering
i selskapene Televerket, Norsk Jetmotor AS, Sydvaranger ASA, Norsk
Hydro ASA, Cermaq ASA, Kommunalbanken AS, Norsk Vekst ASA, Postbanken,
Statoil ASA, VESO AS, Statens skogplanteskoler AS, Norsk Medisinaldepot ASA,
DnB ASA, Norsas AS, Graminor AS, Grødegaard AS, DnB NOR ASA, BaneTele
AS, Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS og ITAS amb. Arbeiderpartiet
har i regjering fremmet forslag om salg av Moxy Trucks AS, men stemte
mot i Stortinget. Regjeringen Stoltenberg II varsler nå salg av
Secora AS, Entra Eiendom AS og SAS AB. Arbeiderpartiets motstand
har vært begrenset til privatiseringen av Drevsjø trelast AS, Arcus-
Gruppen ASA, A/S Olivin, NOAH Holding AS og SND Invest AS.
Disse medlemmer viser til at
det sett under ett ikke er mangel på kapital til gode prosjekter
i Norge og mener at økt mangfold på eiersiden vil være viktig for
å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Norsk privat kapital
diskrimineres i dag i forhold til statlig og utenlandsk kapital
gjennom formuesskatten og arveavgiften. Disse medlemmer ønsker
over tid å redusere og fjerne disse skattene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at staten fortsatt
bidrar til næringsutvikling i Norge gjennom en betydelig og aktiv
eierposisjon i norsk næringsliv.
Flertallet viser til at det i
meldingen slås fast at det totale omfanget av statens eierskap skal opprettholdes
på om lag samme nivå som i dag, noe flertallet støtter.
Flertallet ser det som viktig
at staten, i likhet med private eiere, har en strategisk og dynamisk tilnærming
til hvilke selskaper den skal eie og hvor stor andel det er riktig
å eie i ulike faser av et selskaps utvikling. Flertallet er
derfor opptatt av at regjeringen legger til rette for en rask og mest
mulig effektiv behandling av eiersaker.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger videre til grunn at en tilrettelegger for kapitaltilgang
til nye og eksisterende virksomheter det vil være strategisk riktig
å satse på i framtida, og viser i den forbindelse til at det i meldingen
varsles at det skal legges til rette for at nytt statlig eierskap
skal kunne etableres med grunnlag i nye såkornfond og ny investeringskapital
i Investinor, og ved å vurdere direkte eierskap i selskaper som
Investinor selger seg ut av. Dette flertallet legger
til grunn at etableringen av slike såkornfond og venturekapital
blir etablert raskt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den norske stat har betydelige eierandeler
i en rekke forskjellige norske selskaper og har gjennom disse selskapene
en betydelig markedsmakt på mange områder. Dette er selskaper av
forskjellig karakter. Noen av selskapene er rene kommersielle bedrifter
som f.eks. Cermaq ASA, Norsk Hydro ASA og Aker Holding AS, mens
andre har helt andre roller som Norsk Tipping AS, NRK, de regionale
helseforetakene, AS Vinmonopolet etc. Når det gjelder statens andel
i de selskaper som omtales i denne meldingen, anslås verdien av statens
eierskap i disse selskapene til om lag 600 mrd. kroner ved utgangen
av 2010. Dersom en isolert sett bare ser på de statlige selskapene
som er børsnotert, er verdien av disse verdsatt til ca. 500 mrd.
kroner, eller ca. 1/3 av verdiene på Oslo børs. Det er med andre
ord svært store verdier som staten skal forvalte på vegne av det
norske folk på en god og profesjonell måte, og som samtidig sikrer
verdiene for fremtiden enten i form av å beholde eierandelene som
de er eller ved å selge andeler for så igjen å kunne bruke de frigjorte
midlene til andre formål. Disse medlemmer vil også
påpeke det ansvaret som staten også har knyttet til det å ikke misbruke
sin eiermakt som den dominerende aktør som staten ofte er i de selskaper
der staten sitter med et direkte eierskap. Det er videre også grunn
til å ha fokus på både hvordan eierskapet utøves overfor de enkelte
selskaper, og viktig å ha fokus på hvordan det store statlige eierskapet
i selskaper ved Oslo børs oppfattes av internasjonale investorer.
I forbindelse med fremleggelsen av forrige eierskapsmelding
fra regjeringen valgte man å kategorisere det statlige eierskapet
i fire kategorier som regjeringen i meldingen har valgt å videreføre.
Disse kategoriene er inndelt på følgende måte:
Kategori 1 – Selskap
med forretningsmessige mål.
Omfatter selskapene Argentum Fondsinvestering AS, Baneservice AS,
Cermaq ASA, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern AS, SAS
AB, Secora AS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO).
Kategori 2 – Selskap med forretningsmessige mål
og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner.
Omfatter selskapene Aker Holding AS, DnB NOR ASA, Kongsberg Gruppen
ASA, Nammo AS, Norsk Hydro ASA, Statoil ASA, Telenor ASA og Yara
International ASA.
Kategori 3 – selskap med forretningsmessige mål
og andre spesifikt definerte mål.
Omfatter selskapene Eksportfinans ASA, Electronic Chart Centre AS,
Kommunalbanken AS, NSB AS, Posten Norge AS, Statkraft SF og Store
Norske Spitsbergen Kulkompani AS.
Kategori 4 – selskap med sektorpolitiske
mål.
Omfatter selskapene Avinor AS, Bjørnøen AS, Eksport-utvalget for
Fisk AS, Enova SF, Gassco AS, Gassnova SF, Innovasjon Norge, Kings
Bay AS, Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH),
Nofima AS, Norfund, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Norsk Helsenett
SF, NRK AS, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS, Norsk Tipping
AS, Petoro AS, Simula Research Laboratory AS, SIVA SF, Statnett
SF, Statskog SF, Uninett AS, Universitetssenteret på Svalbard AS
(UNIS), AS Vinmonopolet og Regionale helseforetak (RHF).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at regjeringen gjennom denne kategoriseringen
av de statlige selskapene klart definerer at den har ulike målsettinger
med de enkelte selskap. Når det gjelder selve forvaltningen av eierskapet
er dette spredt på en hel rekke forskjellige departement. Det fremholdes
i meldingen at selskaper der hovedmålene med det statlige eierskapet
er forretningsmessig drift, i hovedsak skal forvaltes av eierskapsavdelingen
i Nærings- og handelsdepartementet. Dette utgjorde ved utgangen
av 2010 21 selskap. Forvaltningen av de øvrige selskap hvor staten
eier helt eller delvis, fordeler seg over en rekke departement.
I alt er det elleve departement som driver med denne typen forvaltning
av det statlige eierskapet dersom man tar med Finansdepartementet
som har ansvaret knyttet til bl.a. pensjonsfondene.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid å effektivisere og ikke minst profesjonalisere statens
eierskapsforvaltning og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen samle statens eierskapsforvaltning
til Nærings- og handelsdepartementet. I første omgang overføres
alle selskapene i kategori 1–3 og deretter settes det i gang et
arbeid internt i departementene om hvordan en raskt kan overføre
også de selskaper som har sektorpolitiske mål».
Disse medlemmer mener at en i
svært liten grad i meldingen drøfter utfordringene knyttet til at
eierskapet er spredt utover de forskjellige fagdepartement. Det
er viktig at regjeringen klarer å ha et sterkt og profesjonelt nivå
på den eierskapsutøvelsen som skal finne sted fra staten sin side.
Dersom man skal kunne klare å få dette til er det ikke til å unngå
at det statlige eierskapet knyttet til de aller fleste bedrifter
bør samles i ett og samme departement. Det statlige eierskapet bør
med andre ord tillegges Nærings- og handelsdepartementets eieravdeling.
Når det gjelder det såkalte sektoransvaret så vil dette kunne utøves
ved den kommunikasjon som uansett skal skje i forkant av generalforsamlinger
og vedtektsendringer. Der staten selv er eneste aksjonær styres
virksomheten gjennom de vanlige styresignaler og generalforsamling. Disse
medlemmer mener at regjeringen raskt må igangsette et arbeid
for nettopp å samle forvaltningen av eierskapet i de fleste statlige
selskap til ett departement. På denne måten vil det også være lettere
å kunne utøve eierskapet på en mer tydelig måte hva gjelder det
å gi gode og klare signaler til et styre om hva staten som eier
har av forventninger til selskapets utvikling. Det er imidlertid svært
viktig å påpeke at staten, i likhet med alle andre eiere, skal styre
gjennom de lover og regler som fremkommer av selskapslovgivningens bestemmelser. Disse
medlemmer vil videre påpeke at det er viktig at man har
klare mål for det en ønsker å oppnå ved det statlige eierskapet. I
den forbindelse har disse medlemmer merket seg at
departementet har gitt konsulentfirmaet McKinsey & Co i oppdrag
å utarbeide en rapport om generelle trekk når det gjelder den internasjonale
utviklingen innenfor eierskapsutøvelse både for statlige og private
aktører som et utgangspunkt for å videreutvikle statens eieroppfølging.
Denne rapporten er behørig omtalt i meldingen. Det er særlig ett
punkt i denne rapporten som det er grunn til å gi en nærmere omtale,
og det er at rapporten peker blant annet på at eierne må forvente
å måtte ta stilling til større strategiskifter og investeringer
raskere enn før. Det vises videre til at også langsiktige eiere bør
ha en strategi for hva man ønsker å oppnå i hvert enkelt selskap. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at dette blir fulgt
opp på en tilfredsstillende måte. Dette er videre også et viktig
argument for hvorfor en bør samle forvaltningen av det statlige
eierskapet til ett departement.
Disse medlemmer mener videre
at noen av de selskaper som utelukkende har forretningsmessige mål
kan overføres til Pensjonsfond Norge slik at et eventuelt nedsalg
kan skje når dette er markedsmessig fornuftig ut ifra å finne riktig
pris. Når det gjelder å kunne beholde kontrollen over hovedkontor
og mulighet til å kalle inn til generalforsamling vil dette kunne
styres ved at fondet ikke skal kunne selge ut mer enn ned til 33,4
pst. Et selskap som kan være i denne kategorien er f.eks. Cermaq
ASA.
I tillegg til de selskaper med direkte statlig
eierskap som omhandles i denne meldingen, er staten også en betydelig
eier i en rekke selskaper både i Norge og utlandet. Staten har gjennom Statens
Pensjonsfond Utland, styrket sin eierposisjon i en lang rekke selskaper
verden over. Dette medfører at dette statlige norske fondet er en
betydelig aktør på verdens børser. I tillegg kommer den porteføljen
som Pensjonsfond Norge (tidligere Folketrygdfondet) sitter med. Videre
er også staten gjennom diverse selskaper og direktorater medeier
i en rekke mindre selskaper. De siste årene har staten hentet ut
store verdier i utbytte fra de selskaper som både er notert på Oslo
børs og de heleide statlige selskapene som bl.a. Statkraft SF og
Statnett SF. Disse medlemmer har i den forbindelse
også merket seg den diskusjon som i lengre tid verserte knyttet
til en kapitalutvidelse i Statkraft SF og ikke minst den debatt
som har vært knyttet til at noen av de statlige selskapene har måttet
betale ut en svært høy andel av sine resultat som utbytte til staten.
Statkraft-saken fikk sin løsning til slutt etter svært lang tid,
og dette viser hvor viktig det er at man ikke bruker for lang tid
på en prosess som dreier seg om selskapenes videre utvikling og
eventuell vekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til regjeringens klare utsagn i meldingen
om at staten – i likhet med private – skal være en dynamisk eier
som vurderer fortløpende om statlig eierskap er et egnet virkemiddel
for å nå selskapets relevante oppgaver. Disse medlemmer kan
ikke se at det følger av et slikt resonnement at omfanget av statens
eierskap skal opprettholdes slik regjeringen gir uttrykk for og
mener at en bør se på de muligheter som kommer for å redusere det
statlige eierskapet når det kan gagne selskapene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
også advare mot at politikere skal finne de strategisk riktige virksomheter
som statens kapital skal brukes på i fremtiden, slik flertallet
synes å mene. Disse medlemmer støtter at staten bidrar
med såkornkapital for privat etablering av virksomhet, men er uenig
i at hensikten med slike fond og annen offentlig investeringskapital skal
være å etablere nytt statlig eierskap.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det statlige eierskapet i dag er spredt
på elleve ulike departementer. Dette medlem viser
også til at regjeringen foreslår å styrke eierskapsavdelingen i
Nærings- og handelsdepartementet for på den måten å profesjonalisere
statens eierskap ytterligere. Dette medlem ønsker
å samle mest mulig av eierskapsforvaltningen i Nærings- og handelsdepartementet,
men det er det enkelte selskaps formål som må være styrende for
hvilket departement eierskapet skal forvaltes av.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike handlingsalternativer
med sikte på å konsentrere eierskapsforvaltningen til færre departementer enn
i dag.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er opptatt av at staten skal være
en aktiv og profesjonell eier, og at det er god bevissthet rundt
statens ulike roller. I meldingen slås det fast at utøvelsen av
statens eierskap fortsatt skal baseres på rollefordelingene mellom
generalforsamling og styre i selskapslovgivningen og på allment
aksepterte eierstyringsprinsipper, samt i tråd med statens etablerte
prinsipper for godt eierskap. Flertallet merker seg
at regjeringen vil føre en aktiv eierskapspolitikk der det formuleres
klare forventninger til styrene med høye ambisjoner for selskapenes
utvikling, og klarere forventninger til selskapene når det gjelder
oppfølging av samfunnsansvar.
Flertallet viser til at statens
direkte eierskap har en verdi på rundt 600 mrd. kroner, og er kjent med
at utviklingen i det statlige eierskapet medfører et behov for å
videreutvikle og ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen. Dette
vil kreve økt ressursbruk i eierskapsforvaltningen, et tettere samarbeid
mellom de ulike eiermiljøene blant departementene og en styrking
av Nærings- og handelsdepartementets rolle som et kompetanse- og
ressursmiljø. Målsetningen med dette er å oppnå en god avkastning
på statens verdier gjennom lønnsomhet og bærekraftig industriell
utvikling i selskapene. Flertallet ser positivt på
en styrking av statens eierskapsforvaltning. Statens eierskap utgjør store
verdier, og det kreves betydelig kompetanse og ressurser for å være
en god, profesjonell og aktiv eier slik det legges opp til i stortingsmeldingen. Flertallet merker
seg at det er aktuelt å styrke kompetansen i eierskapsforvaltningen
på flere områder, bl.a. på strategisk og økonomisk oppfølging av
selskapene, utvelgelse og evaluering av styrene, eierstyring og
selskapsledelse. Det vises videre til at det i meldingen legges
vekt på selskapenes samfunnsansvar, inkludert miljø- og klimaansvar,
og det er derfor etter flertallets syn naturlig at
eierskapsforvaltningen styrker sin kompetanse også på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg regjeringens syn på hvordan den
har klart å skille statens ulike roller som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver
og statens rolle som eier. Regjeringen viser videre til hvordan
en har organisert størsteparten av statens forretningsmessige eierskap
inn mot Nærings- og handelsdepartementet, dog med et par meget viktige
unntak som Statoil ASA og Posten Norge AS. Dette er det ifølge meldingen
særskilte grunner til at man har gjort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette er et kunstig skille og at det er viktig at også disse selskapene,
sammen med en rekke andre selskaper som ligger innenfor kategori
2-4, legges inn under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
av eierskap. Selv om disse selskapene har en del andre funksjoner enn
de rent forretningsmessige, der de konkurrerer med andre aktører,
har de et like stort behov for å ha et så profesjonelt eierskap
som mulig. Det er også grunn til å nevne at Statoil ASA også er
et selskap med mange små aksjonærer i tillegg til en svært stor
(staten). Disse medlemmer er også av den formening
at en, for å kunne gi Statoil ASA økt konkurranse på norsk sokkel,
bør tilføre Petoro AS økt egenkapital. En annen positiv effekt man
vil kunne få av å samle eierskapsforvaltningen mer enn det som er
tilfelle i dag, er at en ikke lenger kommer i den situasjon at det kan
stilles spørsmål ved hvorvidt det er et godt nok skille mellom det
enkelte departements rolle som eier av selskap, samtidig som det
også er ansvarlig for de tilsyn som skal føre kontroll med de samme
selskaper som departementet har eierskapsforvaltningen av. Det vil
også bli betydelige lettere å kunne skape et godt og profesjonelt eierskapsmiljø
i ett departement, enn det å måtte ha en rekke miljøer knyttet til
de 10 andre departementene som også har deler av eierskapsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også påpeke viktigheten
av å føre streng kontroll med de statlige selskapene slik at en
sikrer at en verken misbruker sin markedsmakt eller treffer beslutninger
som ikke er i tråd med de styringssignaler som er gitt. Disse
medlemmer vil imidlertid i den forbindelse påpeke viktigheten
av at man følger de lover og regler som fremkommer i selskapslovgivningen.
Disse medlemmer vil videre påpeke
viktigheten av at staten som eier i selskap der det også er andre
aksjonærer, skal vise stor varsomhet i sin eierutøvelse slik at
en ikke kommer i en situasjon der staten kan anklages for å misbruke
sin posisjon som eier og myndighetsutøver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil videre påpeke viktigheten av at man ikke lar
seg friste til å forsøke å overkjøre selskapenes styrende organer
ut ifra ønsket om gitte politiske løsninger som ikke behandles i
tråd med den arbeidsdeling det skal være mellom styret og generalforsamling.
Disse medlemmer vil understreke
at det er av avgjørende betydning for statens eierskap, som bl.a.
omfatter store børsnoterte selskaper med betydelige verdier, at
eierskapet utøves og forvaltes i tråd med ansvarsdelingen mellom
staten som eier og styre og ledelse og i tråd med de eierstyringsprinsipper
Stortinget ved flere anledninger har uttrykt bred enighet om. Disse medlemmer viser
til at en slik ansvarsdeling og slike styringsprinsipper betinger
at eierskapsutøvelsen ikke griper inn i strategiske og økonomiske
vurderinger som tilligger styret eller selskapsledelsen. Disse
medlemmer viser til at regjeringen tenker å tilføre kompetanse
om eierskapsspørsmål til departementet. Disse medlemmer forutsetter
at man ikke vil bruke nyervervet kompetanse til selskapsledelse
og til å legge egne strategier slik flertallet i komiteen synes
å mene, men til å drive ordinære eierskapsvurderinger som tilligger
staten etter den ansvarsdeling og de styringsprinsipper som fastslås også
i denne meldingen.
Disse medlemmer mener at det
er grunn til å stille spørsmålstegn ved om hvorvidt staten i enkelte
saker kan ha fått spesialbehandling.
Disse medlemmer vil også vise
til at staten i forbindelse med kjøp av aksjer i Aker Holding AS,
har inngått en avtale om ikke å avhende sine aksjer på minimum ti
år. Dette er en type avtale som det finnes gode grunner til ikke
å inngå, all den tid dette vil kunne binde opp andre fremtidige
regjeringer som kanskje vil kunne ha en annen innretning på sin
eierskapspolitikk. Slike avtaler bør med andre ord unngås i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 163
(2006–2007), s. 8, der det blant annet står:
«Komiteen er nøgd med at Regjeringa har fulgt opp
Eigarskapsutvalet si oppmoding i NOU 2004:7 Statens forretningsmessige
eierskap om å dele opp og presentera dei einskilde statlege eigardelane
etter kva føremål eigarskapet har».
Disse medlemmer mener at kategoriseringen er
et godt hjelpemiddel for å utøve statlig eierskap. En slik kategorisering
må ikke bli statisk, og det bør være en årlig vurdering av selskapsporteføljens
kategoriseringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det i Meld. St. 13 (2010–2011) slås
fast at staten skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar
eier i norsk næringsliv. Statens eierskapsforvaltning skal utøves profesjonelt
og moderne ved at den tar inn over seg de viktige utviklingstrekkene
i norsk og internasjonal økonomi og samfunn.
Flertallet viser til ordningen
med eierdialog som praktiseres i flere selskaper, herunder flere selskaper
omtalt i denne meldingen.
Flertallet mener at slike møter
er et velegnet forum for statens som eier for å gi signaler i ulike saker
og problemstillinger, som for eksempel selskapets utøvelse av samfunnsansvar.
Flertallet viser til at selskapene
gjennom eierskapsdialogen skal redegjøre for sin langsiktige forretningsmessige
strategi for utvikling av virksomhet i Norge, i tillegg til eventuelle
internasjonale satsinger, som kan bidra positivt til lokalsamfunnene
med arbeidsplasser og verdiskaping, blant annet der ressursene tas
ut.
Komiteen viser til
at relevante selskaper skal redegjøre for hvordan de følger opp
ekanlovens forpliktelse om å sikre brukerne i hele landet gode,
rimelige og framtidsrettede tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at staten har ulike roller i samfunnet.
Det er viktig at man ikke blander sammen disse rollene gjennom hvordan en
skal utøve sin eierforvaltning av de statlige selskapene. Dette
er noe en må ha særlig fokus på i de tilfeller staten har et eierskap
i bedrifter de eier sammen med andre eller der statlige selskaper
opererer i konkurranse med private aktører. Noen av de selskap som
staten eier har klare sektorpolitiske mål, og skal nyttes til det
formålet de er ment å gjelde for. Dette kan være det som i meldingen
kalles for naturlige monopoler (Avinor AS og Statnett SF), regulatoriske
monopoler (AS Vinmonopolet, Norsk Tipping AS) eller selskaper som
i sin helhet er finansiert over bevilgninger på statsbudsjettet
(Enova SF, Petoro AS), eller i form av særavgifter (NRK AS).
Disse medlemmer mener det også
kan være grunn til å se på hvorvidt det er hensiktsmessig å vurdere
hvordan disse selskapene skal forvaltes i fremtiden. Disse
medlemmer vil vise til at det finnes klare rammer for hvordan
staten skal kunne opptre som eier i de selskaper en forvalter på
vegne av landets innbyggere. Mens Grunnloven setter de konstitusjonelle
rammer for hvem som har ansvaret for den direkte eierutøvelsen,
så er det selskapslovgivningen som utgjør rammeverket for hvordan
denne utøvelsen skal kunne skje i det daglige. Om statsrådens eiermyndighet
følger det av aksjeloven § 5-1:
«Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den
øverste myndighet i selskapet»
Tilsvarende styringsbestemmelser finnes også
i den øvrige selskapslovgivningen. Dette er det meget viktig at
man tar hensyn til i all sin eierstyring, slik lovgivningen tilsier.
Det er med andre ord svært viktig at man respekterer de enkelte
selskapsstyrers ansvar og selv utøver sin rolle gjennom generalforsamling
eller foretaksmøte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, ser det som positivt at regjeringen
er tydelig på hvorfor staten er eier i ulike selskaper, da dette
tydeliggjør statens ambisjoner med eierskapet og gjør det lettere
for selskapene å forholde seg til statens interesser som aksjonær. Samtidig
gjør klarhet om statens mål det enklere å kommunisere statens forventninger
til selskapene og å følge opp disse i eierskapsforvaltningen. Flertallet viser
til at regjeringen har valgt å videreføre praksisen med å dele selskapene
inn i fire kategorier ut fra statens mål med eierskapet i det enkelte
selskap, og støtter dette.
Flertallet viser videre til at
regjeringen i meldingen slår fast at statens eierskap i norsk næringsliv
skal opprettholdes om lag på dagens nivå, men at staten skal ha
en dynamisk tilnærming til det statlige eierskapet i enkelte selskaper. Flertallet slutter
seg til en slik tilnærming til det statlige eierskapet og understreker
betydningen av at regjeringen gjennom sitt eierskap legger grunnlaget
for et langsiktig og industrielt eierskap.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne sammenheng til Prop. 83 S (2010–2011) Rammer for forvaltningen
av eierskapet i enkelte selskaper, og Innst. 374 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre mener at meldingen gir et godt
innblikk i hvordan lovgivningen er innrettet og ut ifra hvilke prinsipper
regjeringen vil utøve sin fremtidige eierskapspolitikk. Det er imidlertid
grunn til å stille spørsmål ved hvor mye det er naturlig at staten
skal sitte med et direkte eierskap til og innenfor hvilke felt det
er naturlig for staten å engasjere seg. Den norske stat har, som
tidligere beskrevet, en betydelig andel av verdiene ved Oslo børs
(nærmere 1/3 del), og regjeringen skriver i meldingen at en tar
sikte på at staten skal opprettholde sitt eierskap om lag i den
størrelsesorden vi ser i dag, om enn med et noe forskjellig innhold. Disse
medlemmer mener at regjeringen med fordel kan innrette sitt eierskap
på en annerledes måte, og gjerne også åpne for private investorer
i flere selskaper enn det som er dagens situasjon. Det er derfor
positivt at regjeringen i meldingen varsler det som må kalles en
omlegging av eierskapspolitikken i fremtiden. I meldingen fremgår
det følgende:
«Regjeringen ser det som naturlig at etablering av
nytt statlig eierskap i fremtiden normalt skjer på kommersielt grunnlag,
gjerne sammen med private investorer. Dersom det vurderes annen type
eierskap må utgangspunktet være at slikt eierskap skjer ut fra hensyn
til samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller nærmere spesifiserte mål, for
eksempel sektorpolitiske mål».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at regjeringen også bør sette i gang prosesser med å børsnotere
nye selskaper etter den modellen en valgte knyttet til Telenor ASA
og Statoil ASA. Et selskap som kan være modent for en slik endring
av modell, er Statkraft SF. Disse medlemmer vil i
den forbindelse påpeke at det ikke er aktuelt å selge seg ut av
dette selskapet, all den tid dette selskapet er strategisk viktig
for Norge, slik også Statoil ASA og Telenor ASA er. Disse
medlemmer mener det også er grunn til å vurdere en rekke andre
selskaper der staten er inne som eier. Dette vil en komme tilbake
til under omtalen av hvert enkelt selskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i
meldingen også foretar en gjennomgang av sitt eierskap i flere selskaper, og
også hvor en tar sikte på å endre sitt eierskap. I den forbindelse
er det særlig eierskapet i SAS AB, Secora AS og Entra Eiendom AS
som en viser til at en ønsker enten å selge seg ut av, eller foreta
et nedsalg i. Dette har man fremmet en egen sak om i Prop. 83 S
(2010–2011) Rammer for forvaltningen av eierskapet i enkelte selskaper,
og disse medlemmer vil tilkjennegi sitt syn på dette
i innstillingen til denne proposisjonen.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen i meldingen varsler at det statlige eierskapet
i enkelte selskaper med forretningsmessige mål kan reduseres dersom
dette er fornuftig for å fremme en god industriell utvikling for
selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at en allerede nå kan signalisere at man
ønsker å endre statens eierposisjoner i flere selskaper enn det
som fremkommer i meldingen og i Prop. 83 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Meld. St. 13 (2010–2011) omhandler
selskaper som helt eller delvis eies direkte av staten og forvaltes
av departementene. Gjennom sitt eierskap ønsker staten å bidra til
en god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. I meldingen
oppdateres bl.a. regjeringens mål med statens eierskap i det enkelte
selskap. Flertallet vil videre understreke at et
mangfold av eierskap, privat og statlig eierskap, nasjonalt og utenlandsk
eierskap, er viktig for verdiskapingen og tilgangen på kapital og
kompetanse. Nasjonalt eierskap er bl.a. viktig for å sikre at bedriftene har
hovedkontor og forskningsaktiviteter i Norge. Privat eierskap styrkes
gjennom gode og forutsigbare rammevilkår for privat virksomhet, gjennom
å føre en aktiv næringspolitikk og en ansvarlig budsjettpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke den store betydningen av det private
eierskapet. NHO Eierforums årsrapport over privat eierskap 2011 viser
at private norske eiere står bak 40 pst. av verdiskapingen. Samtidig
er det kraftig vekst for de utenlandske eierne, og deres bidrag
til verdiskapingen har økt markant fra 2003. Det offentlige står
bak drøye 20 pst. av verdiskapingen. Lønnsomheten er høyest med
norsk privat eierskap, og privat norsk eierskap dominerer i de fleste
næringene her i landet. Private er størst i nord og vest. Det private
eierskapet er således svært viktig i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer vil vise til
at en i denne meldingen nesten utelukkende diskuterer hvordan den
statlige eierskapspolitikken skal utformes og tar ikke opp i seg
en diskusjon om hvordan denne vil kunne påvirke det private eierskapet.
En har heller ikke i den perioden som er gått siden sist Stortinget
behandlet en eierskapsmelding lagt frem en egen melding om hvordan
det norske private eierskapet kan styrkes. Det var en samlet opposisjon
som da uttrykte følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfredse med at regjeringen
har lagt frem en melding om det statlige eierskapet, men mener det
er et like stort behov for at det legges frem en sak om tiltak for
å styrke det norske private eierskapet. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
'Stortinget ber
regjeringen legge frem en egen melding innen våren 2008 om hvordan
det norske private eierskapet kan styrkes.'»
Disse medlemmer mener dette fortsatt
er og vil være en meget viktig sak og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen melding
om hvordan det norske private eierskapet kan styrkes, innen våren
2012.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er tilfreds med at regjeringen har lagt frem en
melding om det statlige eierskapet. Dette medlem viser
til de mange synergieffektene mellom statlig og privat eierskap,
og ønsker en sak om tiltak som kan styrke synergieffektene mellom
statlig og privat eierskap.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en melding
om hvordan statlig og privat eierskap kan styrke hverandre.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger til grunn at en tilrettelegger for kapitaltilgang til nye
og eksisterende virksomheter det vil være strategisk riktig å satse
på i framtida, og viser i den forbindelse til at det i meldingen
varsles at det skal legges til rette for at nytt statlig eierskap skal
kunne etableres gjennom nye såkornfond og ny investeringskapital
i Investinor. Flertallet legger til grunn at etableringen
av slike såkornfond og venturekapital blir etablert raskt.
I forbindelse med etableringen av de landsdekkende
såkornfondene som varsles, legger flertallet til
grunn at det vektlegges å ha regional forvaltningskompetanse i ulike
deler av landet.
Flertallet viser videre til at
evalueringer som er gjort om såkornfondene viser en sammenheng mellom
hvor forvaltningsmiljøene er plassert og hvilke miljøer som utnytter
såkornkapitalen. Flertallet er opptatt av at man
gjennom etableringen av de varslede landsdekkende såkornfondene
hensyntar at såkornkapitalen må dekke behovene i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at regjeringen
bare i liten grad tar opp problemstillingen knyttet til at mange
av de såkorn- og venturefond som vi i dag har i Norge, ikke har
tilgjengelig kapital til å kunne gå inn i nye og spennende prosjekter.
Regjeringen skriver i meldingen at en vil komme tilbake med forslag
om å etablere nye landsdekkende såkornfond, og disse medlemmer støtter
dette. Regjeringen sier imidlertid ikke når en vil fremme disse
forslagene og hvilken innretning disse fondene vil ha, ei heller
noe om fondenes størrelse. Disse medlemmer mener
at regjeringen burde fremmet forslag om dette allerede i revidert
budsjett for 2011, men så er ikke skjedd.
Disse medlemmer vil videre be
om at regjeringen medvirker til at det også tilføres mer kapital
inn i de allerede etablerte fondene, både de som er landsdekkende
og de regionale. Disse medlemmer mener at det er
viktig at man medvirker til at den gode ideen og forretningsmuligheten
som er knyttet til dette får en mulighet til å kunne realiseres
gjennom muligheten for å kunne fremskaffe den nødvendige kapital
og i mange tilfeller også kunne bli satt i forbindelse med annen
nødvendig kompetanse. Slik vil det som fremstår som en god forretningsidé
og produkt kunne finne veien helt frem til realisering. Der er imidlertid
også i den forbindelse god grunn til å etterlyse den varslede evalueringen
av Innovasjon Norge, all den tid dette selskapet er hovedredskapet
til staten når det gjelder tilførsel av kapital og kompetanse innen
en rekke områder. I den forbindelse er det svært viktig at man også
ser på den innretningen en har, knyttet til den oppdeling og ikke
minst de krav en setter for å kunne motta støtte innen de forskjellige
ordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at regjeringen senest i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2012 fremmer forslag om flere landsdekkende
såkornsfond i tråd med det som er varslet i denne meldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at oppfylling av midler i de eksisterende landsdekkende
såkornfond er et mer ubyråkratisk og mer effektivt virkemiddel for stimulering
av investeringer, enn etablering av nye landsdekkende fond, en prosess
som vil ta lenger tid og være mindre kostnadseffektiv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er mangel på risikovillig kapital,
særlig i Distrikts-Norge. Dette medlem mener at det
må etableres såkornfond som bidrar med risikovillig kapital til
næringsutvikling i Distrikts-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til evalueringen av
Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet, og mener at denne bør komme
som en egen sak til Stortinget senest i løpet av høsten 2011.
Disse medlemmer mener det er
mangel på privat risikokapital til både oppstart og videreutvikling
av selskap i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er selve ideen og dens muligheter til
å kunne realiseres som er det viktigste og ikke om den som har ideen
er mann eller kvinne, bor i den ene eller andre kommunen etc.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at videreutvikling av Argentum-modellen for både oppstart og venturekapital
etter en fond-i-fond-modell er av stor betydning for en styrket
næringsutvikling og muligheter for nye næringer.
Disse medlemmer vil at Argentum
skal styrkes og at det utredes muligheten av å etablere flere fond
etter Argentum-modellen for å styrke risikokapitaltilgangen for
bedrifter i en videreutviklingsfase. Risikokapitaltilgangen i oppstartsfasen
skal etter disse medlemmers mening styrkes ved å
etablere nye såkornfond etter en fond-i-fond-modell.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke Argentum Fondsinvesteringer AS gjennom økt tilgang på kapital.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å etablere flere fond knyttet til både såkorn og vekstfase, bygget
opp etter en fond-i-fond-modell, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.»
Disse medlemmer mener at noe
av den statlige kapitalen som frigjøres gjennom salg av eierandeler
i selskaper, skal brukes aktivt for å bidra til videre vekst og
sysselsetting i Norge gjennom opprettelse av ulike fondskonstruksjoner. Disse
medlemmer mener det er behov for å øke tilgangen på risikokapital
i Norge gjennom fondskonstruksjoner bygget opp etter en fond-i-fond-modell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti er enige i at eierskapspolitikken skal baseres
på ansvarsdelingen mellom eier og selskap og prinsippene om god
eierstyring. Staten skal på denne bakgrunn søke å bidra til selskapenes
vekst og industrielle utvikling, og til at målsettingene staten
har for sitt eierskap kan nås.
Flertallet ser positivt på en
styrking av statens eierskapsforvaltning og mener at det er viktig
for å kunne følge opp målsettingene i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen i meldingen redegjør for
hvordan en i fremtiden vil legge opp selve eierskapsutøvelsen i
de statlige selskapene. I den forbindelse varsler regjeringen at
en vil styrke eierdepartementene slik at en har nok kapasitet til
at staten på en god måte kan forstå både de utfordringer selskapene står
overfor og hvordan staten aktivt kan bidra til å videreutvikle selskapene.
Disse medlemmer finner likevel
grunn til å minne om at det er selskapenes styrer som er ansvarlige
for selskapets drift og utvikling. Det er også, etter disse
medlemmers mening, svært viktig at regjeringen i sin eierskapsutøvelse
knytter til seg kompetanse utenfra i forbindelse med transaksjoner
og avtaleinngåelser innen dette feltet all den tid det ikke er mulig
å kunne sitte på tilstrekkelig egenkompetanse innen alle forretningsområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
også vise til at en først og fremst må sørge for å endre den interne
arbeidsdelingen knyttet til antallet departement som sitter med ansvar
for den statlige eierskapsutøvelsen.
Disse medlemmer vil vise til
at mange norske selskaper har en stor del av sin virksomhet rettet
mot det internasjonale markedet. Selskaper der staten har eierandeler
er heller intet unntak. I den forbindelse er det tilstrekkelig å
vise til Telenor ASA, Statoil ASA, Statkraft SF, Cermaq AS etc.
Dette gjør at man må tilegne seg den kompetanse som trengs inn i
selskapenes styrende organer for å kunne forstå de markeder man
er inne i og den kultur som der finnes når det gjelder forretningsdrift.
Det er derfor viktig at man også i selskapenes styrer har den kompetanse
som skal til for best mulig å kunne møte denne utfordringen. Private
bedrifter har ofte klare strategier på dette feltet når det gjelder
å knytte til seg styremedlemmer med utenlandskompetanse. Disse
medlemmer mener at de utfordringer som en kan møte internasjonalt
kan være av en helt annen karakter enn de utfordringer en er vant
med fra et hjemmemarked. Dette stiller store krav til den kompetanse
de forskjellige styrer i selskapene må inneha. I disse selskapene ville
det være en styrke å kunne inneha utenlandskompetanse for bedre
å forstå de markeder man er inne i. I den forbindelse er det også
viktig at regjeringen sørger for at man har fokus på dette når man
skal utnevne nye styremedlemmer til disse selskapene.
Disse medlemmer viser til at
når man samler det meste av statens eierskapsforvaltning til ett departement,
vil dette medføre en mer effektiv organisering og en kan også på
en mye mer effektiv måte utnytte den samlede kompetanse innen eierskapsforvaltningen
som i dag finnes spredt over flere departementer. Noe kompetanseøkning
er det nok likevel nødvendig å fremskaffe. Dette vil da i særlig
grad knytte seg opp imot hva som skal være den langsiktige strategien
knyttet opp imot eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar regjeringens varslede styrking av bemanningen
i eierdepartementene til orientering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sin merknad under punkt 2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har videre merket seg den omtale som meldingen
gir om fremtidige krav og retningslinjer knyttet til selskap med
et statlig eierskap. En viser i den forbindelse til det som fremkommer
som forventninger til selskapene fra statens side. Dette er blant
annet at man forventer at selskapene har langsiktige strategier
for utviklingen av virksomhet i Norge, i tillegg til internasjonale
satsninger. I tilegg kommer forventninger til utbytte og avkastning,
oppfølgning av selskapenes samfunnsansvar, forskning, utvikling,
innovasjon, kompetanse, lederlønninger osv.
Disse medlemmer vil vise til
at dette er en type tilbakemeldinger som det er fullt mulig å bringe
videre til styret under det enkelte selskaps generalforsamling.
Det er imidlertid viktig, slik disse medlemmer ser
det, at den eierskapsutøvelsen som staten legger opp til ikke blir
for detaljert og omfattende slik at en påvirker selskapets drift
og utvikling i negativ retning i sin iver etter å vise handlekraft
og politisk styring. Dette er et ansvar som påhviler staten særlig
i de tilfeller der en eier selskaper sammen med andre aksjonærer,
og hvor selskapene befinner seg i en konkurransesituasjon med andre
selskaper. Som eksempel kan nevnes Statoil ASA, Telenor ASA, Norsk
Hydro ASA og Yara International ASA m.fl. Dette er selskap som også
opererer i internasjonal konkurranse og dermed trenger rammevilkår
i tråd med dette. Dette vil blant annet være noe en må ta hensyn
til når man ser på hvorvidt det skal utvikles systemer for land
til land rapportering etc. Disse medlemmer mener
det er viktig at man ikke ensidig innfører krav overfor norske selskaper
som svekker deres konkurransesituasjon og resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid påpeke at det
må reageres sterkt overfor selskaper dersom de blir innblandet i
korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet uansett om dette finner
sted i utlandet, og det skal selvfølgelig være slik at den skal
følge de lover og regler som gjelder i de land man opererer i og betaler
skatter og avgifter deretter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har et langsiktig perspektiv
på sitt eierskap i norsk næringsliv, og at det er et mål å bidra
til industriell vekst, sysselsetting og en positiv verdiutvikling.
Et viktig mål er at selskapene oppnår langsiktig avkastning på investert
kapital, og sikrer at avkastningen av naturressursene kommer fellesskapet
til gode.
Flertallet viser videre til at
staten som eier gir uttrykk for synspunkter og forventninger til
selskapenes utbyttepolitikk.
Regjeringen støtter generelt en utbyttepolitikk som
fremmer langsiktig verdiskaping i selskaper som har forretningmessige
mål. Flertallet ser det som viktig at det ved fastsetting
av utbytte tas hensyn til at selskapene skal ha en egenkapital som
er tilpasset virksomhetens mål, strategi og risikoprofil.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg regjeringens mål for hva de forventer av selskapene når
det gjelder fremtidig utbytte og avkastning. Dette innebærer at regjeringen
har spesifikke langsiktige avkastningsmål på sine eierposter. Disse
medlemmer mener det er fornuftig at man har klare målsetninger
for hva man ønsker å oppnå i det enkelte selskap. Det er imidlertid
i den forbindelse viktig at man ikke isolert sett kun tenker størrelse
på utbytte uten å se på om selskapet gjennom sin virksomhets- og
strategiplan har et behov for å kunne øke sin likviditet og egenkapitalsituasjon
for å kunne møte fremtidige utfordringer og investeringer. Et eksempel
på dette er den situasjonen som var knyttet til Statkraft SF der
man i en årrekke har tatt ut svært store utbytter fra selskapet
samtidig som man hadde store behov for å få tilført ny egenkapital. Disse medlemmer mener
det er fornuftig dersom man fra statens side legger seg på en linje
knyttet til utbytte fra de forskjellige selskapene som samsvarer
med aksjelovens bestemmelser.
Disse medlemmer viser til at
det er de forskjellige ansvarlige eierdepartementene som utarbeider
både årlige og langsiktige utbytteforventninger overfor selskaper
med forretningsmessige mål, og kommuniserer dette til styret. Det
er uheldig at man på denne måten vil kunne oppleve at det legges
opp til en ulik utbyttepolitikk departementene imellom. Disse
medlemmer vil vise til sine merknader der en ønsker å samle
eierskapet i disse selskapene til Nærings- og handelsdepartementet.
Dette vil medføre en mer ensrettet og profesjonell styring av eierskapet
også på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen med den nye eierskapsmeldingen
forsterker ytterligere oppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar,
blant annet hva angår etikk og miljø. Det etableres også mer konkrete
forventninger på områdene menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter
og anstendige arbeidsvilkår, og åpenhet om pengestrømmer og korrupsjon.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen i meldingen uttrykker klare forventninger til selskapenes
og styrenes rapportering på samfunnsansvar.
Flertallet er videre opptatt
av at staten som eier forventer at selskapene legger til grunn beste praksis
uavhengig av hvor virksomheten foregår.
Flertallet mener at det bør stilles
konkrete forventninger til selskapenes klima- og miljøansvar, og
at de rapporterer på dette.
Flertallet er tilfreds med at
selskaper der staten er eier, skal være ledende i sin bransje på
lavutslipp og klimareduserende teknologi, samt at selskapene bør
utvikle og ta i bruk best mulig teknologi for å redusere sin miljø-
og klimapåvirkning. Flertallet ser fram til at dette
følges opp gjennom utvikling av målindikatorer og rapportering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at eierskapspolitikken forbedres ytterligere gjennom den
nye eierskapsmeldingen, i tråd med det som ble varslet i Soria Moria
II.
Komiteen understreker
den positive betydning land for land-rapportering (LLR) vil ha for
åpenhet om finansielle strømmer, og i arbeidet mot korrupsjon, kriminalitet
og skattesvindel. Utformingen av et nytt regelverk pågår nå internasjonalt.
USA har allerede vedtatt lovkrav, lignende er gjort for Hong Kong-børsen
og i EU pågår lovprosessen. Det er viktig å følge med på dette,
samtidig som Norge har et selvstendig ansvar for å vurdere hvordan
man kan sikre åpenhet i selskapenes rapportering. Norge har gjennom Extractive
Industries Transparency Initiative (EITI) vært et foregangsland
for finansiell åpenhet innen utvinningsindustrien.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
har hatt en offensiv rolle i dette arbeidet og legger til grunn
at den offensive rollen videreføres ved at regjeringen prioriterer
arbeidet med å vurdere innføring av LLR i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg de forventninger som regjeringen
har til de enkelte selskap de eier selv eller sammen med andre når
det gjelder samfunnsansvar. Det er viktig at en er seg sitt ansvar
bevisst for hvordan virksomheten er innrettet i henhold til de lover
og regler som finnes på de områder der selskapene har sin virksomhet. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at man har en høy standard
knyttet til de virksomheter en er involvert i.
Disse medlemmer mener det er
fornuftig at staten har en politikk på dette området, men denne
må utformes på en slik måte at ikke norske selskaper får en konkurranseulempe
overfor andre selskaper som en følge av at en fra norske myndigheters
side ønsker å bruke det statlige eierskapet til å utøve rene politiske
endringer. Dette kan være forskjellige typer kvoteringsordninger,
rapporteringssystemer etc. Det er etter disse medlemmers mening
viktig å sikre at Norge ikke blir et rent filial-land rent eiermessig. Dette
skal sikres gjennom en kombinasjon av nasjonal lovgivning og eierskap.
I tillegg er det viktig at de rammevilkår en gir norske bedrifter, enten
det gjelder statlige eller private, er konkurransedyktige. Dette
kan være tilgang på risikokapital, muligheter for forskning og utvikling,
skatter og avgifter etc. Men dette gjelder også hvilke spesielle
krav en stiller til bedriftene. Disse medlemmer har
merket seg det som fremkommer i meldingen og er av den oppfatning
at det kan se ut som om man i fremtiden har et ønske om å legge
mer politikk enn butikk inn i sin eierstyring. Dette kan gå utover
selskapenes konkurranseevne i fremtiden. Disse medlemmer vil
i den forbindelse påpeke viktigheten av at norske bedrifter ikke
påføres særskilte krav til miljø- og klimatiltak som ikke andre
selskap har. Disse medlemmer mener at det er naturlig
at også norske selskap skal forholde seg til de lover og regel som
er i de landene en opererer i, og at en ikke får særskilte krav
fordi staten er med som eier i selskapet og at en derigjennom ønsker
å bruke dette i en politisk sammenheng. Staten har også et særskilt
ansvar overfor interessene til øvrige aksjonærer i selskapet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er tilfreds med at meldingen inneholder et eget
kapittel om samfunnsansvar. Dette medlem mener at
regjeringen med fordel kunne stilt enda klarere og sterkere forventninger
til selskaper der staten er dominerende eier.
Dette medlem mener det er nødvendig
å rette et kritisk søkelys på det statlige eierskap når det gjelder
utøvelsen av samfunnsansvar. Dette medlem mener at
regjeringen ikke utnytter det rommet som lovverket gir til aktiv
eierstyring av heleide og deleide statlige selskaper. Dette medlem forventer
at selskaper der staten er hel- eller deleier, skal pålegges rapporteringskrav som
går ut over de lovpålagte. Dette for på den måten å forplikte selskapene
til å prioritere arbeidet med samfunnsansvar enda sterkere.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskapene
der staten er dominerende eier, skal fremme konkrete tiltak for
å styrke kompetansen i selskapene når det gjelder samfunnsansvar,
særlig i forhold til miljø og klima».
Komiteen vil peke
på at de generelle rammevilkårene er viktige både for statlige og
privat eide bedrifter. Flertallet vil framheve gode rammevilkår
for næringslivet som en suksessfaktor både for statlig og privat
eide selskaper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at det legges vekt på forskning, innovasjon og kompetanseutvikling
i selskaper med statlig eierskap. Flere selskaper ligger langt framme
når det gjelder forsk-ningsinnsats. Flertallet viser
til at regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for forskning og utvikling,
og forventer at også statlig eide selskaper har en bevisst holdning
til egen FoU-virksomhet.
Flertallet viser til at selskaper
der staten er eier, bør være blant de ledende i sin bransje innen
forskning og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg regjeringens forventninger knyttet
til forskning, utvikling, innovasjon og kompetanse og tar dette
til etterretning. Disse medlemmer finner likevel
grunn til å påpeke at det i første rekke er gjennom generelle rammevilkår
for hele næringslivet at en best ivaretar disse interessene. Gjennom
forbedringer i ordninger som SkatteFunn, avskrivningsregler, tilgang
på risikokapital og fjerning av formuesskatten vil en kunne klare
å utløse midler og investeringer i stor skala på dette feltet i
næringslivet generelt og ikke konsentrere seg utelukkende om det
som skjer i de statlige selskapene.
Disse medlemmer mener ord må
bli til handling om kunnskap skal bli Norges konkurransefortrinn
i fremtiden. European Innovation Scoreboard 2009 ble offentliggjort
av Europakommisjonen 17. mars 2010, og deler landene inn i grupper
basert på resultater. Norge rangeres i en «tapende» gruppe med blant
annet Tsjekkia, Ungarn og Polen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i forbindelse
med forrige eierskapsmelding lanserte nye retningslinjer for lederlønn,
der målet var å bidra til moderasjon, rimelighet og transparens
i ledernes lønnsvilkår. Dette fikk regjeringen til blant annet ved
å stanse selskapenes aksjeopsjonsprogrammer som til tider ga svært
urimelige utslag. Flertallet viser til at selv om
det har vært økende oppmerksomhet på dette området de siste årene
har utviklingen i lederlønninger i selskapene med statlig eierandel
samlet sett ikke vært i tråd med regjeringens mål om moderasjon. Flertallet er
derfor tilfreds med at det nå strammes ytterligere inn i retningslinjene
for lederlønn ved at de heleide selskapene pålegges å gi eier økt
innsyn i lønnsfastsettelsen gjennom rapporteringskrav og foreleggelse
for generalforsamlingen, slik det i dag gjelder for allmennaksjeselskaper. Flertallet viser
til at det også innføres et «følg eller forklar»-prinsipp der selskapene
må forklare dersom regjeringens retningslinjer fravikes. Det er
etter flertallets syn også positivt at det gjøres
innstramminger knyttet til hvilke pensjonsytelser selskapene bør
ha i sine avtaler med topplederne. Disse grepene vil etter flertallets mening
bidra til moderasjon i ledernes lønnsvilkår, til ytterligere transparens og
til at vilkårene fremstår som rimelige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at man i spørsmålet om lederlønn
klarer å rekruttere gode ledere med høy kompetanse i selskapene,
i tråd med privat virksomhet. Det er åpenbart at lønn er et viktig
virkemiddel dersom en skal kunne klare å rekruttere de rette personene
inn i også de selskaper der staten er inne på eiersiden, enten alene
eller sammen med andre. Dette var også et område som ble grundig
drøftet i forbindelse med behandlingen av forrige eierskapsmelding der
en samlet komité uttrykte følgende:
«Komiteen er samd med regjeringa i at det må vera
eit mål at leiarlønninger i selskap med statleg eigarskap ikkje
hindrar selskapa i å rekruttera dei beste leiarane. Konkurransedyktig løn
er eit verkemiddel for å rekruttera leiarar med dei beste føresetnader
for å nå dei måla som staten og øvrige eigarar har sett for selskapet. Samstundes
er det uheldig om statlege selskap framstår som lønsleiande i sine
respektive bransjar. Komiteen meiner difor at det er fullt legitimt
at staten som eigar, i tråd med retningsliner for god eigarskapstyring,
brukar si eigarmakt til å hindra avløningssystem som kunne gje toppleiarane
ei samla løn, inklusiv insentivbaserte ordningar, som ville vera
unormalt høgt for vedkomande bransje.
Komiteen ser
på insentivbaserte ordningar som eit verkemiddel for å samordna
leiarane og tilsette sine økonomiske interesser med eigarane. Det
er styra si oppgåve å vedta slike ordningar, innan dei rammene som
eigarane har sett i generalforsamlinga. Men komiteen strekar under at
staten som eigar må medverka til at slike insentivordningar er rettferdige,
dvs. at avløninga har samband med forhold som leiarane og selskapet
elles faktisk kan påverka.
Komiteen deler regjeringa
sin skepsis til korleis mange opsjonsordningar for leiarar har vore
utforma. Prinsipielt bør opsjonsordningar handsamast frå eigarhald
som andre insentivordningar. Som eigar må staten sjå til at rammene
for alle insentivordningar er slik at dei vert opplevde som rettferdige,
og ikkje framstår som eit isolert reiskap for å auka leiarlønene.
Dette bør kommuniserast klårt i eigarskapspolitikken.»
Disse medlemmer mener dette fortsatt
er viktig å påpeke. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har utarbeidet retningslinjer for ansettelsesvilkår
for ledere i statlige foretak og selskaper. Disse medlemmer tar
dette til orientering, men vil samtidig minne om at kompetansen
knyttet til fastsettelse av lønn til daglig leder ligger til selskapets
styre.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil føre en aktiv eierskapspolitikk hvor man formulerer
klare forventninger til selskapenes styrer med høye ambisjoner for
selskapenes utvikling. Disse medlemmer vil vise til
at en slik forutsetning om høye styreambisjoner for et selskaps
utvikling også må følges av at styret får mulighet til å rekruttere
den ledelse som er nødvendig for å nå et slikt ambisjonsnivå. I
en slik sammenheng er lederlønninger viktige. Disse medlemmer forutsetter
at styrene i statens selskaper gjennom retningslinjene for lederavlønninger
ikke vil bli hindret i å rekruttere ledere som kan innfri regjeringens
ambisjoner for selskapene, noe som er styrets ansvar.
Komiteen er opptatt
av at staten gjennom sitt eierskap bidrar til godt sammensatte og
kompetente styrer som på en god måte ivaretar ansvaret med å forvalte
selskapet på vegne av fellesskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen vil legge
vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold når staten foreslår
personer valgt inn i styrer og bedriftsforsamlinger. Flertallet har
også merket seg at regjeringen vil vektlegge forskjeller i erfaringsbakgrunn
i styresammensettingen, og slutter seg til at et kompetent og relevant
mangfold gir et bredere beslutningsgrunnlag, noe som hever kvaliteten
på styrearbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er styrets samlede kompetanse som
er det som skal være gjeldende i forbindelse med generalforsamlingens
oppnevnelse av styremedlemmer. Det samme skal være gjeldende når
det gjelder styrets leder. Dette skal skje uavhengig av alder, kjønn,
bosted etc.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forventninger
om at selskapene søker å rekruttere flere kvinner inn i ledende
stillinger i de statlige selskapene, og at staten vil arbeide for
å rekruttere inn flere kvinnelige styreledere. Flertallet ser
det som positivt at selskapene anmodes om å legge konkrete strategier
for hvordan dette skal oppnås.
Flertallet støtter også at selskaper
med statlig eierskap tar ansvar for å rekruttere flere lærlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er selskapene selv som må få bestemme
hvilken kompetanse og arbeidskraft de selv har behov for og hvordan denne
best kommer på plass. All form for påleggelse av kvotering setter
andre hensyn enn kompetanse først. Disse medlemmer mener
at det som fremkommer i meldingen på dette feltet bærer mer preg
av å fremme politiske løsninger fremfor å opptre som en profesjonell
eier. Disse medlemmer mener ansettelseskompetanse
og sammensetning av bedriftens arbeidsstokk skal tilligge selskapet
selv så lenge en følger de lover og regler som gjelder.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er bred politisk enighet i Norge om betydningen av likestilling.
Komiteen støtter at
det skal være knyttet stor åpenhet om det statlige eierskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter regjeringen i at eierskapet
i forretningsmessige selskaper fortsatt bør forvaltes av den sentrale
eierskapsenheten som i dag ligger i Nærings- og handelsdepartementet, når
ikke særlige hensyn taler for andre løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine tidligere merknader der disse medlemmer redegjør
for hvordan organiseringen av det statlige eierskapet bør innrettes
annerledes slik at en kan få til en bedre eierstyring og forvaltning
av de selskaper som staten eier helt eller er betydelig medeier
i.
Disse medlemmer har merket seg
hvordan regjeringen mener at kontakten med selskapene skal finne
sted. I den forbindelse påpekes viktigheten av regelmessige kontaktmøter
med selskapenes ledelse som en viktig del av oppfølgningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at dette nok er viktig i de selskaper som
har rene sektorvise ansvarsområder. Det er imidlertid viktig å påpeke
at en er særlig varsom med å utøve et politisk press overfor selskap
der en har rene forretningsmessige målsettinger, utover det som
en fremlegger på selskapets generalforsamling. Det er her eier skal
utøve sin innflytelse samt legge hovedmålene for selskapets drift
og hvilke forventninger en har til denne.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det statlige eierskapet i dag er spredt
på 11 ulike departementer. Dette medlem viser også
til at regjeringen foreslår å styrke eierskapsavdelingen i Nærings-
og handelsdepartementet for på den måten å profesjonalisere statens
eierskap ytterligere. Dette medlem ønsker å samle
mest mulig av eierskapsforvaltningen i Nærings- og handelsdepartementet,
men det er det enkelte selskaps formål som må være styrende for
hvilket departement eierskapet skal forvaltes av.
Komiteen ser positivt
på at stortingsmeldingen legger vekt på selskapenes miljø- og klimaansvar.
Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar
i offentlige anskaffelser, og den inneholder blant annet miljøpolitikk
for statlige innkjøp. Tilsvarende strategier for innkjøp i selskaper
der staten er eier, vil bidra positivt til selskapenes miljø- og klimaansvar.
Det vises i den sammenheng til avtalen mellom regjeringen og Norsk
Industri om innkjøp av energi- og klimavennlig utstyr.
Komiteen er opptatt av at bedrifter
med statlig eierskap søker å legge til rette for at også små- og mellomstore
bedrifter skal kunne konkurrerer om kontrakter innenfor de rammer
som EØS-avtalen gir.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, forventer at selv om konsernspråket
for mange selskaper er engelsk, skal de statlige norske selskapene
utgi årsberetninger på norsk, og informasjon om selskapene skal
også være tilgjengelig på norsk på selskapenes hjemmesider.
Komiteen er opptatt
av at selskaper der hovedkontor ligger i Norge, også forankrer tilhørende hovedkontorfunksjoner,
som for eksempel FoU-aktiviteter, innovasjon og teknologiutvikling
her i landet. Dette for å bidra til en positiv utvikling og viktig
kompetanse i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det er avgjørende at næringslivet investerer i ny miljø- og klimavennlig
teknologi dersom vi skal nå våre klimamål. Dette gjelder også selskaper
der staten har eierskap. Mye av reduksjonen av verdens klimagassutslipp
må skje ved at det tas i bruk nye klimavennlige produksjonsmetoder
og produkter. Disse medlemmer peker på at klimautfordringene
er en av de største utfordringene verden står overfor i årene fremover.
Derfor må vi intensivere arbeidet med å utvikle ny teknologi som
bidrar til å redusere, rense og lagre utslipp av klimagasser, og
utvikle klimanøytrale teknologier på nye områder. Kvotehandel må
kombineres med offentlig støtte til forskning, teknologiutvikling
og implementering av nye teknologiske løsninger. Disse medlemmer vil
derfor opprette ett eller flere fond der avkastningen skal gå til
økonomisk støtte til og investeringer i utvikling og bruk av ny,
klimavennlig teknologi, og viser til Dokument 8:84 S (2009–2010)
representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helleland,
Nikolai Astrup og Siri A. Meling om opprettelse av et fond og virkemiddelapparat
for utvikling av klimavennlig teknologi.
Komiteen vil bemerke
at formålet med det statlige eierskapet i Argentum Fondsinvesteringer
AS er å fremme tilgangen til kapital for selskaper i en utviklingsfase
gjennom saminvesteringer i slike fond med private investeringer,
og å bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen.
Komiteen vil videre bemerke øvrige
virkemidler som staten har for innovasjon og nyskaping i næringslivet,
og mener at Argentum Fondsinvesteringer AS fyller ut dette virkemiddelapparatet
på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette og har ingen ytterligere
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil oppfordre regjeringen
til å følge opp situasjonen rundt kapitaltilførsel til Argentum Fondsinvesteringer
AS.
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap i Baneservice AS er å bidra til
konkurranse i markedet for jernbanetekniske entreprenørtjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller
som bestiller og utfører av tjenester samtidig som man er forvaltnings-
og tilsynsmyndighet, og viser dessuten til at selskapet opererer
i et marked hvor det er private aktører.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.»
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap er å bidra til utviklingen av et
viktig miljø for oppdrett, fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt. Komiteen viser
til at staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i
videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at selskapet skal ha en
aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og
oppdrettsnæringen.
Flertallet viser videre til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at norsk fiskerinæring i 2010 eksporterte
for over 53 mrd. kroner, hvor oppdrettsnæringen sto for majoriteten
av eksporten. De siste årene har norsk fiskeri- og havbruksnæring
vært i en rivende utvikling. Disse medlemmer er av
den oppfatning at oppdrettsnæringen er i en fase hvor det er flere
store aktører i næringen.
Disse medlemmer viser til at
staten er en betydelig eier i Cermaq ASA, samtidig som staten er
forvaltnings-, konsesjons- og tilsynsmyndighet overfor oppdrettsnæringen.
Cermaq ASA er i direkte konkurranse med mange andre næringsaktører
og selskaper i Norge.
Disse medlemmer mener det er
viktig at norske myndigheter fremstår som uavhengig forvalter av
næringens rammevilkår og at det ikke skal kunne reises spørsmål
fra konkurrentland om subsidiering eller spesialbehandling av enkeltaktører
i næringen.
Disse medlemmer vil bemerke at
siden forrige eierskapsmelding, St.meld. nr. 13 (2006–2007), er
Cermaq ASA oppjustert fra å være et kategori 2-selskap til et kategori
1-selskap.
Disse medlemmer mener staten
skal avvikle sitt eierskap i Cermaq ASA, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til salg
av aksjene i Cermaq ASA.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bemerke at det er tilstrekkelig med en 34
pst. eierandel for å sikre at hovedkontoret blir i Norge. Dette
medlem mener at det kan være andre grunner til at man ønsker
en større statlig eierandel.
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap i Entra Eiendom AS er å bidra til
utviklingen av et konkurransedyktig eiendomsselskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser for øvrig til
sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011) (jf. Prop. 83 S (2010–2011)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den formening at Entra
Eiendom AS og deres forretningsmønster er godt egnet til å drive sin
virksomhet i konkurranse med øvrige næringsaktører i utleiebransjen
for næringseiendommer på det åpne markedet.
Disse medlemmer viser til Prop.
83 S (2010–2011) hvor regjeringen ber om fullmakt til et statlig
nedsalg i Entra Eiendom AS til 33,4 pst.
Disse medlemmer gir sin tilslutning
til å gi en slik fullmakt.
Disse medlemmer er
av den formening at det ikke er en statlig oppgave å ha eierskap
i et eiendomsselskap og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende statlig
eierskap i Entra Eiendom AS.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011), jf. Prop. 83
S (2010–2011).
Komiteen viser til
at statens eierskap i Flytoget AS er å oppnå lønnsom togtrafikk
som bidrar til en høy kollektivandel til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen.
Selskapet fraktet i 2009 5,4 millioner passasjerer til
og fra Oslo Lufthavn Gardermoen, hvilket tilsvarer en markedsandel
på 36 pst. av alle reisende til og fra Oslo Lufthavn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den formening at flytoget i likhet med andre
jernbanestrekninger bør konkurranseutsettes slik at det blir fri konkurranse
på transport av passasjerer på strekningen.
Disse medlemmer er av den formening
at det statlige eierskapet i Flytoget AS ikke er en forutsetning
for fortsatt drift, og at det derfor bør avvikles og strekningen
konkurranseutsettes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i Flytoget AS.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Mesta Konsern AS er å bidra til
industriell og kommersiell utvikling av konsernet.
Komiteen viser til at Mesta Konsern
AS tilbyr tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold
og drift av samferdselsinfrastruktur i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette, og
har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at selskapet driver ordinær kommersiell
virksomhet i åpen konkurranse med små og store næringsaktører.
Disse medlemmer er av den formening
at det ikke foreligger grunner til at staten fortsatt skal eie Mesta
Konsern AS.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i Mesta Konsern AS.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener delvis nedsalg av statlige eierandeler
i Mesta kan være positivt, og ber regjeringen vurdere delvis nedsalg
slik at selskapets virksomhet kan styrkes ved tilførsel av privat
kapital i tillegg til det statlige eierskapet.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere delvis nedsalg
av Mesta Konsern AS sin virksomhet.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i SAS AB er å fremme et godt og
kommersielt rutetilbud for norske flyreisende innenlands og til
og fra landet gjennom et skandinavisk samarbeid.
Komiteen viser til at SAS AB
er i konkurranse med nasjonale og internasjonale aktører i flybransjen
på både innenlands og utenlands flytransport.
Komiteen vil vise til viktigheten
av å opprettholde en god luftfartsinfrastruktur i Distrikts-Norge
ved salg av SAS eller annen løsning. Komiteen vil
understreke at det er betydelige samferdselspolitiske interesser
for befolkningen særlig i Nord-Norge og på Vestlandet knyttet til den
viktige delen av Norges transportinfrastruktur som Widerøes rutenett
og tilbud utgjør.
Komiteen forutsetter derfor at
regjeringen har et høyt fokus på disse sentrale samferdselspolitiske
interessene i den dialog som foregår mellom de nordiske eierne i
selskapet i forkant av de varslede endringer i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine merknader
i forbindelse med Prop. 83 S (2010–2011), jf. Innst. 374 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser for øvrig til
sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011) (jf. Prop. 83 S (2010–2011)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at staten er forvaltnings-,
regulerings- og tilsynsmyndighet innenfor norsk lufttrafikk. For å
unngå å komme i en dobbeltrolle, mener disse medlemmer at
det ikke foreligger grunner til statlig eierskap i SAS AB for å
sikre virksomheten fortsatt drift.
Disse medlemmer viser til Prop.
83 S (2010–2011) hvor regjeringen ber om fullmakt til å selge aksjene
i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning.
Disse medlemmer gir sin tilslutning
til å gi en slik fullmakt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011), jf. Prop. 83
S (2010–2011).
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Secora AS er å bidra til god
industriell og kommersiell utvikling i selskapet. Selskapet driver
utbygging og vedlikehold av fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner langs
Norskekysten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011), jf. Prop.
83 S (2010–2011) og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 83 S (2010–2011)
hvor regjeringen ber om fullmakt til å selge aksjene i Secora AS
eller fusjonere selskapet med en industriell aktør.
Disse medlemmer gir sin tilslutning
til å gi en slik fullmakt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011), jf. Prop. 83
S (2010–2011).
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i VESO er å fremme tilgangen på
kompetanse og tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene og
det veterinærmedisinske fagfelt på forretningsmessig grunnlag. Selskapet har
som formål å bidra til å bedre fiske- og dyrehelse samt bedre utnyttelse
av genetiske ressurser hos fisk ved å tilby varer, tjenester og forsknings-
og forsøksfasiliteter basert på internasjonal høy kompetanse og
kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den formening at aktører i fiskeri- og havbruksnæringen
må ha interesse av de tjenester selskapet tilbyr, samt ha interesse
for eierskap til den forskning og kompetanse selskapet besitter.
Disse medlemmer vil bemerke at
staten er forvaltnings-, konsesjons- og tilsynsmyndighet med fiskeri-
og havbruksnæringen.
Disse medlemmer er av den formening
at staten bør åpne for et større eierskap i selskapet for fiskeri-
og havbruksnæringen.
Disse medlemmer vil bemerke at
siden forrige eierskapsmelding, St.meld. nr. 13 (2006–2007) er VESO
oppjustert fra å være et kategori 3-selskap til et kategori 1-selskap.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge aksjene
i VESO.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet er å bidra til at industriell kompetanse
innenfor petroleumsrelatert virksomhet utvikles og ledes fra Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil bemerke at Aker Holding AS i hovedsak kun forvalter
aksjer i Aker Solutions ASA.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om langsiktig strategi for eierskap i Aker Holding AS.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i DnB NOR ASA er å opprettholde
et stort og kompetent finanskonsern med hovedkontorfunksjoner i
Norge.
Komiteen viser til at DnB NOR
ASA er en viktig partner for norsk næringsliv i utlandet og for store
utenlandske selskaper i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Kongsberg Gruppen ASA er å bidra
til videreutviklingen av en viktig kunnskapsindustri med utgangspunkt
i miljøet på Kongsberg, og å sikre en norsk forankring av selskapet,
blant annet når det gjelder hovedkontorfunksjoner og forsknings-
og utviklingsaktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser videre til at
regjeringen i Prop. 83 S (2010–2011) foreslår at det blir gitt fullmakt
til å delta i en avgrenset egenkapitalutvidelse i Kongsberggruppen. Flertallet støtter dette,
og viser for øvrig til merknader i Innst. 374 S (jf. Prop. 83 S
(2010–2011)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vurderer den kompetansen Kongsberg
Gruppen besitter som viktig i et nasjonalt perspektiv og at det
er viktig at staten opprettholder eierandeler i selskapet.
Disse medlemmer er av den formening
at et eierskap på 34 pst. er med på å sikre at forsknings- og utviklingsmiljøet
blir ivaretatt «ved at hovedkontorfunksjoner ligger i Norge».
Disse medlemmer er av den formening
at det ikke foreligger sterke grunner for at staten fremdeles skal
eie over 50 pst. av Kongsberg Gruppen ASA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg i Kongsberg Gruppen ASA til 34 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.
374 S (2010–2011), jf. Prop. 83 S (2010–2011), og vil være positive
til at staten deltar i emisjoner som opprettholder de eierandeler Stortinget
til enhver har bestemt å ha i Kongsberg Gruppen ASA. Disse
medlemmer mener imidlertid at denne type fullmaktssaker
bør behandles enkeltvis av Stortinget når situasjoner som kan kreve
økt kapital kommer opp og er dokumentert. Disse medlemmer viser
til at slik praksis også ble slått fast av regjeringen Stoltenberg
i St.meld. nr. 13 (2006–2007). Stortinget har senere vist at slike
saker kan behandles tilstrekkelig fort når det er påkrevet.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet er å bidra til å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og kompetansemiljøet på Raufoss og til en god industriell utvikling
i konsernet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er av den formening at en mindre
reduksjon i den statlige eierandel i Nammo AS ikke vil ha noen praktisk konsekvens
for statens evne til å sikre formålet for det statlige eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag.
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg i Nammo AS til 34 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at målet med statens eierskap
i Norsk Hydro er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings-
og utviklingsoppgaver i Norge, som et bidrag til innenlands industri-
og kompetanseutvikling, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Hydro ved oppkjøpet av Vale
har fått tilfredsstillende kontroll over råstoffsituasjonen og mener
dette bør bedre Hydros posisjon som et ledende aluminiumsselskap
i årene som kommer. Dette flertallet legger videre
til grunn at denne posisjonen også bidrar til at Hydro utnytter
produksjonskapasiteten i Norge, blant annet gjennom å investere
i effektive produksjonslinjer og også nye investeringer i Norge.
Dette flertallet viser videre
til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Dette
flertallet støtter dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at statens formål med eierskap i Norsk
Hydro ASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings-
og utviklingsoppgaver i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Hydro ASA er en global leverandør av aluminium, med virksomhet
i hele verdikjeden fra utvinning av råstoff til ferdig produkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at et statlig nedsalg til 34 pst. vil ivareta selskapet
på en god måte med hensyn til å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og nasjonal forankring av forsknings- og utviklingsoppgaver.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg
i Norsk Hydro ASA til 34 pst.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at staten har forretningsmessige mål
med eierskapet i Statoil, med en tilleggdimensjon om nasjonal forankring
av hovedkontorfunksjoner. Flertallet merker seg at
staten med dette ønsker å bidra til at forsknings- og utviklingsoppgaver
skal forbli i Norge, som et bidrag til innenland industri- og kompetanseutvikling
og sikring av viktige kompetansearbeidsplasser. Funksjoner og beslutningskompetanse
som følger av dette skal ha basis i Norge. Flertallet viser
til at Statoil er den viktigste aktøren på norsk sokkel. Etter sammenslåingen
med Hydros petroleumsvirksomhet er denne posisjonen ytterligere
styrket. Flertallet viser videre til at en viktig
målsetting med eierskapet i Statoil er å sikre en langsiktig og
sikker utnyttelse og avkastning av selskapets olje- og gassressurser. Flertallet merker
seg at regjeringen er opptatt av at Statoil som et ledende energiselskap
også kan ha virksomhet innen fornybar energi, og ser positivt på
at selskapet utvikler seg videre på dette området.
Flertallet viser videre til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at statens formål med eierskapet i Statoil
ASA er å sikre nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner samt
at forsknings- og utviklingsoppgaver skal forbli i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Statoil ASA ble delprivatisert og børsnotert i Oslo og New York i
2001. Disse medlemmer viser til den gode utviklingen
selskapet har hatt etter at selskapet ble børsnotert, og disse
medlemmer mener den utviklingen bør fortsette for selskapet.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 198 (2000–2001) om eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning
av SDØE, hvor et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, uttalte følgende:
«Flertallet mener at målet om å bygge opp petroleumskompetanse
er nådd. I dag er ikke statlig eierskap nødvendig for å videreutvikle
kompetansen. Videre mener flertallet at de økonomiske og styringsmessige
begrunnelsene for helstatlig eierskap ikke lenger er relevante.
Dels fordi et for omfattende statlig eierskap kan redusere incentivene
til økt verdiskaping på sokkelen, og dels fordi styring av virksomheten bedre
kan sikres gjennom andre virkemidler enn helstatlig eierskap i selskaper.
Staten kan dessuten sikre sine inntekter på andre måter enn ved eierandeler
i oljeselskaper. Med mindre omfang av direkte eierskap kan staten
utføre sin oppgave som kontrollør og regulator på en mer effektiv måte.
Flertallet viser til at all petroleum i grunnen er statens eiendom
og at det gir staten den forhandlingsposisjon den trenger for å
etablere spille-regler på kontinentalsokkelen. Dette underbygges
også av statens rolle som bærer av norsk suverenitet på kontinentalsokkelen.»
Disse medlemmer mener at disse
argumentene fortsatt er gjeldende, og at delprivatiseringen av Statoil
som flertallet på Stortinget vedtok i 2001, i hovedsak har vært
vellykket. Disse medlemmer kan derfor ikke se at
det er behov for en eierandel på over 51 pst. for å nå målsettingene
med eierskapet. Disse medlemmer vil understreke at
Statoil er et svært viktig selskap i norsk sammenheng, og at en
reduksjon av statlig eierandel må skje gradvis og ved de mest mulig
økonomisk optimale tidspunkter i forhold til konjunkturer, markedsforhold
mv.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg av
statens eierskap i Statoil til en eierandel på 51 pst.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et statlig nedsalg i Statoil ASA til 34 pst. bør vurderes på
lengre sikt. Dette vil også kunne ivareta selskapet på en god måte
med hensyn til å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings-
og utviklingsoppgaver i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at målet med statens eierskap
i Telenor ASA er å bidra til nasjonal forankring av eierskapet,
at hovedkontorfunksjonene og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter
forblir i Norge og sikre en god industriell utvikling av selskapet. Flertallet viser
også til at Telenor er en av verdens ledende leverandører av telekommunikasjonstjenester
og representerer et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og
videreutvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser.
Flertallet viser videre til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at formålet med statens eierskap i Telenor
ASA er å bidra til nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner
og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Disse medlemmer viser til at
Telenor ASA er en av verdens ledende leverandører av telekommunikasjonstjenester
og representerer et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og
videreutvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser.
Disse medlemmer er av den formening
at en mindre reduksjon i den statlige eierandel i Telenor ASA ikke
vil ha noen praktisk konsekvens for statens evne til å sikre formålet
for det statlige eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg i Telenor ASA til 34 pst.»
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte Høyres forslag knyttet til nedsalg i Telenor ASA.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51 pst., og
ned til 34 pst. ved en fusjon- / oppkjøpstransaksjon der selskapets
aksjer blir brukt som oppgjørs – eller byttemiddel.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at målet med statens eierskap
i Yara International ASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge, som et bidrag til innenlands
industri- og kompetanseutvikling og arbeidsplasser i et konsern
som er ledende på sitt marked internasjonalt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i Prop. 83 S (2010–2011) foreslår at det
blir gitt fullmakt til å delta i en avgrenset egenkapitalutvidelse
i Yara. Dette flertallet støtter dette, og viser
for øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011) (jf. Prop.
83 S (2010–2011)).
Dette flertallet viser videre
til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Dette
flertallet støtter dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statens formål
med eierskapet i Yara International ASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og nasjonal forankring av forsknings- og utviklingsoppgaver.
Disse medlemmer er av den formening
at en mindre reduksjon i den statlige eierandelen i Yara International
ASA ikke vil ha noen praktisk konsekvens for statens evne til å
sikre formålet med det statlige eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg i Yara International ASA til 34 pst.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Eksportfinans ASA er å bidra
til å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktig finansiering
i en internasjonal konkurransesituasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i ECC er å bidra til oppfyllelse
av Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner
om sikkerhet til sjøs, samt dekke samfunnets behov for økt sjøsikkerhet
gjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske
sjøkart eiet av sjøkartverkene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Kommunalbanken AS er å legge
til rette for lave lånekostnader for kommunesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Disse medlemmer vil at det skal
ses på samarbeidsmuligheter mellom Kommunalbanken AS og øvrige aktører
i finansbransjen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at statens formål med eierskapet i NSB
AS er å bidra til effektiv, sikker og miljøvennlig transport ved
å øke andelen som reiser kollektivt og få mer gods over på bane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig å legge til rette for at man skal ha en sterk og
velfungerende jernbane der hvor jernbanen har konkurransekraft og -fortrinn
fremfor andre transportformer.
Disse medlemmer kan ikke se at
det i et marked preget av sunn konkurranse mellom flere aktører,
er nødvendig med et omfattende statlig eierskap for å sikre toget
en sterk posisjon i konkurransen med andre transportmidler.
Disse medlemmer mener at det
kan være svært fornuftig for selskapet å kunne få inn private eiere
og at dette kan være med å styrke selskapet med hensyn til fremtidig
konkurranse, samtidig som det kan bidra til ny og økt kompetanse
inn i selskapet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i NSB AS.»
Komiteens medlemmer fra Høyre tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at formålet med statens eierskap i Posten Norge AS knytter seg
til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende tilbud
av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet.
Disse medlemmer er av den formening
at en slik landsomfattende og kvalitetsspesifikk tjeneste i prinsippet
kan drives av private selskaper.
Disse medlemmer vil peke på at
en stadig større del av Posten Norge AS sin virksomhet er på områder
hvor det i dag er full konkurranse, og at kun ca. 12 pst. av selskapets
virksomhet nå er innenfor det tradisjonelle posttjenesteområdet.
Disse medlemmer mener Posten
må få lov til å utvikle seg i et konkurranseutsatt marked slik de
selv har ønsket. Staten bør kun ha ansvar for at en landsomfattende
og spesifisert posttjeneste er tilgjengelig, som en del av en kommunikasjonsinfrastruktur.
Posten Norge AS fremstår i dag som et internasjonalt
post- og logistikkonsern som driver sin hovedvirksomhet i åpen og
økende konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet. Statlig
eierskap er etter disse medlemmers syn verken en
nødvendighet eller en forutsetning for et myndighetsbestemt posttilbud.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å børsnotere
Posten Norge AS og gjøre om selskapet til et folkeaksjeselskap.»
Komiteens medlemmer fra Høyre tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap i Statkraft SF er å bidra til en
lønnsom forvaltning av norske naturressurser og at avkastningen
fra norske kraftressurser best mulig kommer fellesskapet til gode
og at selskapets ressursdisponering bidrar til en samfunnsmessig god
og sikker energiutnyttelse.
Komiteen viser videre til at
statlig eierskap skal bidra til at hovedkontorfunksjoner blir i Norge
og bidrar til utvikling av norsk kompetanse innen fornybar energi.
Eierskapet skal også bidra til at Statkraft kan opprettholde sin posisjon
som en av Europas ledende produsenter av fornybar energi og utnytte
sin kompetanse herfra til også å gjennomføre lønnsomme og bærekraftige
prosjekter innen fornybar energi andre steder i verden.
Komiteen merker seg at det er
et mål at Statkraft innenfor rammene gitt av EØS-regelverket skal
arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning.
Komiteen viser videre til at
Statkraft skal være ledende i Europa innenfor miljøvennlig energi og
selskapet skal fortsatt delta i industriell utvikling i Norge og
Europa. Dette vil etter komiteens syn bidra til å
styrke Norges posisjon som energinasjon og teknologinasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det forventes at selskapet
ligger i front med hensyn til økt utbygging og oppgradering av miljøvennlig
kraftproduksjon i Norge. Og at selskapet skal være blant de først
som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare, energikilder,
når det er bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Flertallet forventer også at
selskapet har høye ambisjoner innen forskning og utvikling.
Flertallet viser til Prop. 24
S (2010–2011) hvor Statkraft SF i forbindelse med saldering av statsbudsjettet
for 2010 fikk tilført egenkapitalen 14 mrd. kroner.
Norsk industri har behov for tilgang på kraft
til vilkår som tilrettelegger for videreføring av eksisterende virksomhet
og nye bærekraftige satsinger. Flertallet merker
seg at Statkraft skal arbeide for å møte industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning, innenfor EØS-regelverkets rammer,
og merker seg at regjeringen forutsetter at selskapet skal utvise
en høy grad av fleksibilitet ved utforming av denne type avtaler. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser til at Statkraft
har inngått flere langsiktige kraftkontrakter med norsk industri, noe flertallet er
særs godt tilfreds med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at staten i de siste årene har tatt ut store utbytter
fra selskapet.
Disse medlemmer viser til Prop.
24 S (2010–2011) hvor Statkraft SF i forbindelse med saldering av
statsbudsjettet for 2010 fikk tilført egenkapital på 14 mrd. kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
at Statkraft SF skal arbeide for å møte industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at staten både er en stor produsent av kraft og samtidig
er forvaltnings-, regulerings- og tilsynsmyndighet. Disse
medlemmer viser til at ca. 88 pst. av vannkraften i Norge
er eid av det offentlige. Disse medlemmer viser til
den positive utviklingen andre heleide statlige selskaper har hatt
etter børsnotering og delprivatisering.
Disse medlemmer vil bemerke at
et nedsalg til 51 pst. hvor det åpnes for private på eiersiden, ikke
vil utløse rettigheter knyttet til hjemfallsrett så lenge staten
sitter med majoriteten i selskapet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å børsnotere
Statkraft SF for deretter å foreta et statlig nedsalg i selskapet
til 51 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Statkraft gjennom kapitaltilførselen fra staten i 2010 har
fått finansiell evne til å gå inn i satsinger i utlandet på opp
mot 100 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at
en slik satsing nødvendigvis vil ha en større risikoeksponering enn
selskapets tradisjonelle kraftproduksjon på norske ressurser.
Disse medlemmer har støttet den
strategi som selskapet har trukket opp, men har gitt uttrykk for
at kapitalbehovet kunne vært løst tidligere og på en annen måte
ved å omgruppere noe av selskapets balanse inn mot denne strategien. Disse
medlemmer mener at det på sikt vil være riktig med en deling
av Statkraft, slik at den risikoutsatte virksomheten, særlig utenlands, skilles
fra eierskapet til særlig de norske vannkraftressursene. Deretter
vil det kunne være riktig for selskapet at noe av den risikoutsatte
delen legges til rette for privat eierskap, noe som kan tilføre
selskapet både kapital og kompetanse, øke verdiskapingen og selskapets
verdier slik vi har sett tidligere i Norge når heleide statsselskaper
åpner delvis for private eiere.
Disse medlemmer har som ambisjon
at selskapet ligger i front med hensyn til økt utbygging og oppgradering
av miljøvennlig kraftproduksjon i Norge, og at selskapet skal være
blant de første som tar i bruk nye miljøvennlige energikilder, når
det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, samt at selskapet har høye ambisjoner innen
forskning og utvikling. Disse medlemmer vil understreke
at selskapet styres i tråd med de eierstyringsprinsipper Stortinget
ved flere anledninger har uttrykt bred enighet om.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles
på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette, og har ingen ytterligere
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statens formål
med eierskapet i Avinor AS er å sikre et landsomfattende nett av lufthavner
og en samlet flysikringstjeneste.
Disse medlemmer vil bemerke at
forholdene innenfor luftfarten har hatt en rivende utvikling de
siste ti årene.
Disse medlemmer har merket seg
at luftfartsspørsmål får liten oppmerksomhet i forbindelse med rulleringer
av Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer mener derfor
det er vil være nyttig og viktig å få fremlagt en egen stortingsmelding
ikke bare om Avinors virksomhet, men om luftfarten generelt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen luftfartsmelding
i løpet av 2011.»
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen er bekymret over den sterke kostnadsutviklingen i
Avinor AS de siste årene. Disse medlemmer forutsetter
at det etableres effektivitetsmål for selskapet, og at slike mål
og målinger gjør det mulig med internasjonale sammenligninger.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Bjørnøen AS er å ivareta norsk
suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i EFF er å bidra til økt verdiskaping
i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt etterspørsel og kunnskap
om norsk sjømat i inn og utland.
Komiteen viser til at det gode
samarbeidet mellom Innovasjon Norge, Eksportutvalget for Fisk og
ulike næringsaktører fra norsk fiskeri- og havbruksnæring ble godt
synliggjort under den europeiske fiskerimessen European Seafood
Exposition som ble arrangert i Brussel 3.–5. mai 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre viser til at statens formål
med eierskapet i Enova SF er å sikre eierskap til et virkemiddel
for å oppnå energipolitiske mål.
Ved innføring av systemet med grønne sertifikater
for å støtte utbygging av fornybar energi, mister Enova sin viktigste
oppgave.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange aktører mener Enova bør fokusere på støtte til utbygging
av varme, energisparing og uttesting av umoden teknologi. Disse
oppgavene kan overføres til andre eksisterende aktører eller løses
gjennom markedsbaserte ordninger eller skatte- og avgiftssystemet. Enovas
rolle kan da reduseres til rådgiving, eller Enova kan legges ned.
Disse medlemmer mener den beslutning
bør tas av Stortinget fremfor regjeringen.
Disse medlemmer er av den formening
at stimulans av fornybar varme kan løses gjennom en ordning tilsvarende
grønne sertifikater, hvor man legger til grunn markedsbaserte mekanismer
fremfor byråkratistyrte subsidier.
Stimulans til energisparing kan skje gjennom såkalte
«hvite sertifikater» eller gjennom skatte/avgiftsstimulans.
Utprøving for ny teknologi bør skje hos de ulike forskningssentrene
(FME) for fornybar energi, CO2-rensing o.l.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil bemerke at Stortinget bør få en egen sak vedrørende
Enovas fremtid.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
egen strategi for Enova SF.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener innføringen
av grønne sertifikater endrer så mye ved Enovas opprinnelige oppgaver
at det er naturlig med en overordnet diskusjon om Enovas rolle fremover. Disse
medlemmer viser til at energiomlegging og energieffektivisering er
viktige satsingsområder fremover, og at det gjennom Grunnfondet
og Energifondet stilles store økonomiske ressurser til disposisjon,
blant annet finansiert av forbrukerne gjennom et påslag på elavgiften. Disse
medlemmer ser det som ønskelig med en overordnet diskusjon
omkring Enovas rolle fremover, i kjølvannet av de endrede forhold
som påvirker organisasjonen etter at elsertifikatmarkedet etableres
fra 1. januar 2012.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om Enovas
fremtidige rolle».
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Gassco AS er å ivareta operatøransvaret for
transport av gass fra den norske kontinentalsokkelen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette, og
har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette, og har ingen ytterligere
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statens formål
med eierskapet i Gassnova SF er å ivareta statens interesser knyttet
til CO2-håndtering.
Disse medlemmer er av den formening
at selskapet bør holdes på statens hender da det aktivt skal ivareta
statens interesser. I praktisering av denne oppgaven har Gassnova
SF jobbet aktivt for å inkludere privat kapital i de konkrete prosjekter
som gjennomføres, hovedsakelig Testsenteret på Mongstad.
Det bør dog vektlegges at ved eventuell gjennomføring
av fullskala CO2-rensing på gasskraftverk i Norge, bør man benytte
prinsippet om negativt anbud fremfor at Gassnova skal velge teknologi
og prise denne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at evalueringen av Innovasjon Norge har vært ute på høring, og
at høringsfristen var 1. februar 2011. Flertallet ser
fram til at Stortinget får saken til behandling.
Flertallet viser til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at statens formål med eierskapet i Innovasjon Norge er å bidra
til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak og
ordninger for økt innovasjon og nyskaping i næringslivet over hele
landet.
Disse medlemmer viser til at
det sommeren 2010 ble utarbeidet en evalueringsrapport om Innovasjon
Norge.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem egen
sak om evaluering av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet Innovasjon
Norge forvalter.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Kings Bay AS er å sørge for at
Ny-Ålesund kan utvikles som et senter for internasjonal arktisk
naturvitenskapelig forskning på Svalbard.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at statens formål med eierskapet i KITH er å beholde et virkemiddel
som bidrar til å nå nasjonale helsepolitiske mål ved hjelp av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Disse medlemmer mener at denne
tjenesten kan drives av private aktører. Selskapets inntekter kommer
delvis ved at selskapet utøver nasjonale oppgaver på vegne av og
finansiert av sentrale myndigheter.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at staten er bestiller og utfører av tjenester og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren AS.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at statens formål med eierskapet i Nofima AS er å bidra til
nasjonal kontroll med viktige forsknings- og innovasjonsmiljøer
knyttet til landbasert matproduksjon og norsk sjømatproduksjon.
Disse medlemmer er av den formening
at det i større grad bør åpnes for private på eiersiden.
Disse medlemmer vil bemerke at
et nedsalg av statens eierandel til 51 pst. ikke vil redusere statens
muligheter for å sikre sine eierinteresser i selskapet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til statlig nedsalg
i Nofima AS til 51 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som driver forskning
og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Disse
medlemmer tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Norfund er å bidra som et viktig
redskap i norsk utviklings- og bistandspolitikk til å finansiere
levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt
som følge av høy økonomisk risiko.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Norsk Eiendomsinformasjon AS
er å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av grunnboken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette, og
har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke
at dette vil gjelde for en overgangsperiode.
Statens mål vil deretter være å bidra til utviklingen
av et lønnsomt IKT-selskap, som ikke lenger skal ha noen enerett
på distribusjon av eiendomsinformasjon.
Når formålet med eierskapet i selskapet endres og
selskapet overføres fra kategori 4 til kategori 1, vil disse
medlemmer vurdere et nedsalg i selskapet til 51 pst.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Norsk Helsenett SF er å sikre
tilgang til nødvendig helseinformasjon på en sikker IKT-plattform
for forvaltning og kommunikasjon av informasjon og bruk av telemedisinske
løsninger i sektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteen viser til
at målet med statens eierskap i NRK er å sørge for god allmennkringkastning
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at allmennkringkastning
er et sentralt virkemiddel i norsk kultur og mediepolitikk. Flertallet viser
til at selskapet har et godt omdømme i befolkningen og et bredt programtilbud. Flertallet viser
videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette, og har ingen
ytterligere merknader.
Flertallet viser til kringkastingsloven
kapittel 6, hvor det kommer frem at staten skal eie alle aksjer
i NRK AS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at dette er et vesentlig fortrinn for NRK i konkurransen
med andre aktører på mediemarkedet. Disse medlemmer fremhever
i tillegg kringkastingsavgiften, som i 2011 er ventet å gi selskapet
mer enn 4,7 mrd. kroner rett på konto, som et sterkt konkurransevridende
element som virker i selskapets favør.
Disse medlemmer mener NRK, gjennom
sin posisjon som dominerende aktør i det norske markedet, er et
attraktivt selskap. Det er imidlertid svært betenkelig at en heleid
offentlig aktør skal ha et så sterkt konkurransefortrinn overfor
private aktører. Disse medlemmer ser at den politikken
som føres på området er sterkt konkurransevridende.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at eierskap i mediebedrifter ikke skal være en offentlig
oppgave. Det offentlige skal, gjennom en liberal og næringsvennlig
politikk, legge til rette for vekst og utvikling også innen kulturnæringer,
og disse medlemmer mener et aktivt eierskap i en
mediebedrift således er feil vei å gå.
Disse medlemmer ser i tillegg
prinsipielle utfordringer ved at staten eier landets største mediebedrift,
da dette stiller medias uavhengighet i en vanskelig situasjon. Media
skal til enhver tid sette søkelys på myndighetenes arbeid, og være en
samfunnskritisk aktør. Dette er etter disse medlemmers syn
en rolle det kan stilles spørsmålstegn ved når en mediebedrift samtidig er
avhengig av faste offentlig fastsatte midler for å opprettholde
sitt virke. Disse medlemmer mener på dette grunnlag
at statens eierandel i NRK må reduseres, og på sikt fjernes i sin
helhet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til del-privatisering
og børsnotering av NRK.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og tar for øvrig selskapets gjennomgang til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i NSD er å sikre dataforvaltning
og tjenesteyting overfor forskningssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den formening at NSD er en viktig prinsippleverandør
for det offentlige ordskiftet. Disse medlemmer mener
at NSD bør være offentlig eid, men samtidig bør uavhengigheten fra
departementet sikres.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet av Norsk Tipping AS er å kanalisere
nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud som
ikke skaper samfunnsmessige problemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at Norsk Tipping skal være en aktør
som bidrar til å utvikle spillemarkedet i en sosialpolitisk forsvarlig
retning.
Flertallet viser videre til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre vil trekke frem den positive
betydningen Norsk Tipping har for kultur, idrett og frivillighet
i Norge, og anerkjenner selskapets betydning for bredden i norsk
idretts- og kulturliv.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at fordelingen av Norsk Tipping AS sine midler fordeles etter
en fastsatt tippenøkkel og ikke ved behandlingen av statsbudsjettet.
Dette for å sikre en forutsigbar og langsiktig fordelingsnøkkel mellom
de ulike kategorier som kvalifiserer for tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at overskuddet som fordeles via tippenøkkelen imidlertid har vist
seg å gi alt for lave overføringer til Idretts-Norge. Som eneeier mener disse
medlemmer at staten bør gjøre de nødvendige justeringer
i tippenøkkelen for å motvirke – og fjerne – det store økonomiske
etterslepet som eksisterer innenfor norsk idrett.
Disse medlemmer er videre kritisk
til monopoldannelser av ethvert slag, så også offentlige. Norsk
Tipping AS har en sterk posisjon over hele landet, men selskapet
virker også på bekostning av øvrige aktører på det attraktive spillmarkedet. Disse
medlemmer er kjent med at også kommersielle aktører ønsker
å bidra med midler til norsk kultur, idrett og frivillighet dersom
de får innpass på det norske markedet, men slike fremstøt blir effektivt
stoppet av myndighetene og dagens lovverk. Disse medlemmer mener
derfor det er riktig å oppheve spillmonopolet i Norge, samtidig
som Norsk Tipping bruker sitt gode omdømme i befolkningen i konkurransen
med øvrige aktører.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og tar for øvrig selskapets gjennomgang til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Petoro AS er å sikre en best
mulig ivaretakelse av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
på norsk sokkel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av mangfold på norsk sokkel, og mener
at flere felt på norsk sokkel bør følges nøye samt at det bør signaliseres
at Petoro AS kan gjøre endringer i porteføljen for å optimalisere
eierstruktur i lisensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Petoro har eierskap i 37 produserende
felt. Dette er en betydelig andel av produksjonen på norsk sokkel.
Over 80 pst. av Petoros produksjon kommer fra felt operert av Statoil.
Petoro sitter dessuten på en betydelig andel av de gjenværende ressursene
på sokkelen. Som en sentral rettighetshaver på norsk sokkel, kan
Petoro i utvalgte lisenser gjennomføre egne utredninger for å etablere
alternative syn og utfordre operatøren i viktige langsiktige beslutninger
med betydning for økt utvinning.
Disse medlemmer peker på at etter
fusjonen mellom Statoil og Hydro er Petoro i flere lisenser størst
blant de andre aktørene. Det er i dag ingen felt der Petoro, men
ikke Statoil, er med. Det er etter disse medlemmers mening
behov for å styrke Petoro. Petoro har i dag om lag 60 ansatte. Med
begrensede ressurser er det viktig at Petoro konsentrerer seg om
få, store felt, og de bør sette bort resten av porteføljen. Petoro
bør selge ut den delen av porteføljen de ikke har ressurser til å
følge opp, og samtidig kjøpe seg opp i felt der de har strategiske
interesser, som Troll og Statfjord, dersom SDØE skal beholde dagens
totale eierandel.
Disse medlemmer mener at staten
må sette Petoro i stand til i større grad å gjennomføre egne utredninger
for å styrke grunnlaget for vedtak i viktige, langsiktige prosjekt
i de modne feltene. Denne styrkingen av staten sitt selskap bør
sikres gjennom en mer fleksibel finansiering enn den som er mulig
gjennom dagens finansieringsordning. Disse medlemmer mener
derfor at Petoro bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra
sokkelen, og ikke som i dag gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Disse
medlemmer peker på at Petoro med økning i egne ressurser,
kombinert med innleie av spisskompetanse, kan gjennomføre utredninger
for å etablere alternative syn i viktige langsiktige beslutninger
som har betydning for utvinning av resterende petroleumsressurser. Dette
kan også stimulere til samarbeid og økt synergi med andre rettighetshavere
og myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at Petoro AS bør styres som i dag, men med fullmakt
til å øke sin tekniske stab for å kunne utfordre Statoil ASA i større
grad.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i SRL er å bidra til grunnleggende
langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at et nedsalg av statens eierandel
i SRL til 34 pst. vil ivareta statens eierinteresser i selskapet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag.
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg
i Simula Research Laboratory AS til 34 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Simula Research Laboratory AS gjør et viktig arbeid
som er av statlig interesse. SRL AS er også avhengig av offentlig
støtte. Det er viktig at SRL AS fortsatt er i statlig eie. Disse
medlemmer kan ikke se at det er noen ytre faktorer som per
dags dato tilsier nedsalg i SRL AS.
Disse medlemmer tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Siva SF er å bidra til innovasjon
og næringsutvikling i alle deler av landet.
Komiteen viser til at SIVA SF
er involvert på eiersiden i nærmere 103 selskap relatert til kunnskapssentre,
-parker og næringshager i kommunene.
Komiteen er kjent med at evalueringen
av SIVA har vært ute på høring og at høringsfristen var 15. november
2010, og komiteen ser fram til at Stortinget får
saken til behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Statnett SF er å bidra til en
samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet
for kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at det er et stort behov for å styrke
overføringsnettet for elektrisk kraft de kommende årene. Dette gjelder
både innenlands og i overføringsforbindelsene til det øvrige Europa.
Disse medlemmer peker på at et tilfredsstillende
utbygd nett er en forutsetning for at potensialet for ny kraftproduksjon
i Norge skal bli utløst. I flere deler av landet er det i dag ikke
mulig å realisere ellers lønnsomme småkraftprosjekter på grunn av
manglende nettkapasitet. Hvis ny kraftproduksjon dessuten blir «innelåst»
på grunn av manglende nettkapasitet ut av regionen, vil lave kraftpriser
føre til at prosjekter ikke blir realisert. En kraftig styrking av
det innenlandske overføringsnettet for elektrisk kraft er derfor
nødvendig, både for å sørge for en tilfredsstillende kraftforsyning
i alle deler av landet og for å utløse prosjekter som i dag ikke
lar seg realisere på grunn av manglende nettkapasitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Statnett SF har signalisert behov for investeringer
på om lag 35 mrd. kroner i perioden 2009–2020.
Disse medlemmer er av den formening
at Statnett SF bør få tilført egenkapital slik at finansieringen
av selskapets investeringsportefølje i mindre grad gjøres gjennom
økt nettleie.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om kapitaltilgang til Statnett SF.»
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at økt fokus på fornybar energi i Europa gir store muligheter for
norsk energiproduksjon. Norsk vannkraft vil få økt verdi, ikke bare
i form av å forsyne Europa med mer ren, fornybar energi, men også
i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsingen
på vindkraft i det øvrige Europa. I dag er overføringskapasiteten fra
Norge til det øvrige Europa, og internt i Norge for å bringe kraften
frem til innmatingspunktet, en betydelig flaskehals når det gjelder å
kunne utnytte Norges fortrinn innen fornybar energiproduksjon. Det
er derfor behov for flere nye kabelforbindelser til Storbritannia
og kontinentet. Disse medlemmer viser til at Norge og
Norden sannsynligvis beveger seg mot et netto kraftoverskudd på
om lag 40 TWh innen 2020, både som følge av elsertifikatmarkedet
og som følge av energieffektivisering. Dermed blir det viktig å
tilrettelegge for muligheter for økt kraftutveksling med det øvrige
Europa.
Disse medlemmer har merket seg
at det i Statnetts nettutviklingsplan for 2010 er foreslått investeringer
for om lag 40 mrd. kroner i sentralnettet innenlands og overføringsforbindelsene
til utlandet i kommende tiårsperiode. Disse medlemmer mener
det er viktig at nødvendige investeringer i kraftnettet realiseres,
både for å styrke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge,
styrke verdiskapingen i kraftnæringen og øke andelen fornybar energi
i Europa.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Statskog SF er å sikre effektiv
ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens
behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre så i forbindelse med behandlingen
av Prop. 11 S (2010–2011) for seg at arronderingssalg lå som en
forutsetning for at Statskog SF skulle få kjøpe de aktuelle eiendommer
Orkla la ut for salg. Disse medlemmer vil bemerke
at det i den nevnte sak ikke ble satt noen tidsfrister eller omfang
av areal som skulle legges ut for salg i denne sammenheng.
Disse medlemmer vil presisere
at Statskog SF må ta et stort økonomisk ansvar i forbindelse med
verdiskaping-, forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen. Dette
vil utløse muligheter for både etablerte og kanskje også nyetablerte næringsaktører
til å utvikle næringsvirksomhet på de eiendommer som selges. På
denne måte vil næringen også bidra til positive ringvirkninger for
tilstøtende næringer samt en positiv utvikling av distrikter som
kanskje sliter med næringsetablering og derav fraflytting.
Disse medlemmer ser på et videresalg
som et meget godt distriktspolitisk tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
for seg en omorganisering av Statskog SF i to avdelinger. For det
første skal Statskog SF sitt forvaltningsmessige ansvar i forhold
til allmennhetens muligheter til bruk av naturen, opprettholdes.
For det andre skal Statskog SF sine forretningsmessige
muligheter til kjøp og salg av eiendommer skilles ut og legges ut
for salg/makeskifte, slik at privat næringsliv eller privatpersoner
har mulighet til å styrke sin næring gjennom oppkjøp.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom statens
eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet å starte med arronderingssalg
av skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier, innen 1. august
2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at avkastningskravet for selskapet og den store kapitaltilførselen
gjør det nødvendig å understøtte selskapets finansielle situasjon
for å møte disse kravene. Et arronderingssalg vil kunne bidra til
dette og til at det statlige eierskapet reduseres. Disse
medlemmer understreker at det først og fremst er styrets
ansvar å gjennomføre denne type beslutninger.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Uninett AS er å sikre drift og
videreutvikling av et nasjonalt elektronisk tjenestenett for informasjonsutveksling
mellom enkeltgrupper og grupper av brukere innen forskning og utdanning
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at Uninett er en viktig støttespiller
til forskningsmiljøene. Det er viktig at Uninett AS er med på å
sikre tilgang til gode løsninger for alle forskningsmiljøer. For
å sikre alle lik tilgang er det viktig at dette drives på en slik
måte at intensjonen blir ivaretatt. Disse medlemmer mener
derfor at det på dette tidspunkt ikke er naturlig å avhende eierskapet
i Uninett AS.
Disse medlemmer tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i UNIS er å medvirke til at senteret
kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning med utgangspunkt
i Svalbards plassering i et høyarktisk område.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette, og
har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i AS Vinmonopolet er å forvalte
ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at ordningen med vinmonopol skal
opphøre, og at alle alkoholholdige drikker skal kunne selges i vanlige
forretninger, basert på overholdelse av alkohollovens bestemmelser.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve ordningen med vinmonopol.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Vinmonopolet
har en berettiget rolle i en alkoholpolitikk som begrenser skadevirkninger
av alkoholmisbruk. Imidlertid er disse medlemmer opptatt
av å understreke at ordningen med et vinmonopol er avhengig av publikums
støtte og tillit. Vinmonopolet må derfor etter disse medlemmers syn
fungere som en moderne og serviceinnstilt bedrift, som både innfrir
folks forventninger og ivaretar en sosialpolitisk funksjon. Etter disse
medlemmers skjønn har Vinmonopolet de senere år vist evne
til å ivareta dette, men disse medlemmer vil understreke at
dette vil være et pågående arbeid.
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap av de regionale helseforetakene
er å ha et instrument for å oppnå nasjonale helsepolitiske mål.
En sentral målsetting er helhetlig styring av
spesialisthelsetjenesten, og bedre ressursutnyttelse for å ivareta
og videreutvikle gode helsetjenester til befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i foretakene. Flertallet støtter dette,
og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens styringsmodell
for helsesektoren ikke er hensiktsmessig, og ønsker at det utarbeides
et alternativ. Slik disse medlemmer ser det, er det
viktig at det sikres en politisk styring av sykehussektoren. Derfor
ønsker disse medlemmer å legge ned de regionale helseforetakene
og gi større frihet og mer ansvar til de lokale helseforetakene
innenfor rammene av en nasjonal helsepolitikk. Disse medlemmer vil at
Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den overordnede
strukturen og trekker opp klare prioriteringer for helsevesenet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
om å legge ned de regionale helseforetakene.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sykehusplan
som en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke lokalsykehusenes
posisjon overfor de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å få på plass en organisering av helseforetakene som ivaretar
en helhetlig og samordnet helsepolitikk for hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om å avvikle de regionale helseforetakene samt fremme forslag om
å opprette et statlig sykehusdirektorat.»