Generelle merknader

Komiteen har merket seg at Norsk Bonde - og Småbrukarlag valgte å bryte forhandlingene om en ny jordbruksavtale, og at avtalen er inngått mellom staten og Norges Bondelag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil fremheve betydningen av at det ble fremforhandlet en jordbruksavtale.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen er en næringsavtale som angir inntektsmuligheter for bøndene som selvstendig næringsdrivende.

Komiteen er opptatt av at landbruket skal produsere trygg mat av høy kvalitet, med bakgrunn i forbrukernes preferanser og samfunnets behov. Landbruket skal produsere varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser, og sikre langsiktig matforsyning.

Komiteen viser til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av landet, og vil legge til rette for at næringen kan utvik-le seg på en god måte framover.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det gjensidige avhengighetsforholdet en har mellom landbruket og næringsmiddelindustrien, og understreker betydningen av at rammevilkårene for hele verdikjeden blir sett i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at de sterke eiendomsreguleringene som hviler på norske landbrukseiendommer ikke har vært vellykkede som virkemidler, og at de virker mot sin hensikt. Disse medlemmer mener hensyn til blant annet økt omsetning, bedre hold av bygninger og kulturminner tilsier at boplikt og priskontroll bør oppheves. Disse medlemmer viser til at delingsforbudet gjør kjøp av jord svært dyrt, fordi denne ikke kan skilles fra bygningsmassen. At det fra bondehold er tatt til orde for å innføre et delingspåbud, illustrerer dette godt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at et viktig formål med jordbruksstøtten er å bevare bosettingsmønsteret. Dette medlem viser til proposisjonen der det fremgår at områdene med spredt bosetting har en nedgang i sysselsettingen på i overkant av 40 prosent. Dette viser at målet om å opprettholde distriktsjordbruket ikke er nådd. Dette medlem mener at det er behov for en bedre innretning av virkemidlene slik at denne utviklingen dempes.

Dette medlem viser til at næringens lønnsomhet også påvirkes av internasjonale forhold, og vil særlig peke på WTO-avtalen. Dette medlem vil understerke viktigheten av at regjeringen arbeider aktivt for en WTO-avtale på landbruksområdet som vil sikre norsk landbruksproduksjon og opprettholde handlingsrom for en aktiv nasjonal landbrukspolitikk.

Komiteen viser til at landbruket, i tillegg til å produsere mat og viktige skogsprodukter, også medvirker til å produsere fellesgoder som livskraftige og levende bygder, og et bredt spekter av miljø- og kulturgoder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av å sikre lønnsomheten i landbruket ved å stimulere til at landbrukseiendommenes totale ressurser blir utnyttet på en optimal måte. Det vil bidra til et aktivt og robust landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet.

Flertallet viser også til Stortingets behandling av St. meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringen – landbruket en del av løsningen, jf. Innst. S. nr. 100 (2009–2010) om landbrukets rolle og tilpasninger til klimautfordringene, og hvor betydningen av et aktivt og bærekraftig skogbruk som tar hensyn til det biologiske mangfoldet, ble understreket sterkt både i næringssammenheng og ikke minst med hensyn til skogbrukets betydning i klimasammenheng.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at skogens rolle i klimasammenheng vektlegges også i årets jordbruksoppgjør, og at den totale avsetningen til skogbruk og bioenergi økes med 15 mill. kroner fra 229 mill. til 244 mill. i 2012. Dette flertallet merker seg at denne økningen må ses i sammenheng med økningen i trygdeavgiften, som også omfatter skogbruket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre til at klimaendringene gjør matproduksjonen i verden mer ustabil, og at denne situasjonen, sammen med matvarekrisen og finanskrisen, bygger opp under verdien av det norske landbruket.

Flertallet viser til at jordbruksavtalen har en klar distriktsprofil med satsing på det grasbaserte husdyrholdet og beitebruk. Den sterke satsingen på kornproduksjon i de mer sentrale og beste jordbruksområdene er en viktig del av kanaliseringspolitikken, som sikrer et aktivt landbruk og en variert bruksstruktur over hele landet, og som også er viktig for å opprettholde innenlands produksjon av korn. Mangfoldet i bruksstørrelse og produksjon over hele landet er et viktig fundament for landbrukets legitimitet i befolkningen. Budsjettoverføringene i jordbruksavtalen kan bare forsvares gjennom at distriktslandbruket blir opprettholdt og at landbruket også i årene framover i stor grad skal dekke innenlands etterspørsel etter de produkter det er naturlig å produsere her i landet.

Komiteen viser videre til at landbruket de siste 10 årene har hatt en gjennomsnittlig arbeidsproduktivitetsfremgang på 6 pst. per år, noe som er betydelig høyere enn andre fastlandsnæringer. Komiteen viser til at dette har sammenheng med den sterke strukturendringen i norsk landbruk ved at mange bruk er lagt ned og/eller innlemmet i nabobruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at selv om tendensen har flatet noe ut i senere år, er det viktig å ha fokus på denne problemstillingen for å hindre at denne utviklingen går for langt. Flertallet forutsetter at den annonserte stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken vil drøfte disse problemstillingene inngående.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at strukturering skjer ukontrollert, slik tilfellet nå er i deler av landet. Disse medlemmer registrerer at de rød-grønne partiene nok en gang peker på den kommende landbruksmeldingen, som svaret på vanskelige spørsmål. Disse medlemmer viser til at meldingen er utsatt ved flere korsveier, og at det etter landbruks- og matminister Brekks tale på Bondetinget 2011 ble kjent at den kommer til Stortinget tidligst høsten 2011. Dette betyr at landbruksnæringen fortsatt må sveve i uvisse om sine rammevilkår. Disse medlemmer mener regjeringen nå må vise ansvar, legge den uverdige kjeklingen til side og levere saken de har lovet Stortinget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de siste 10 årene har jordbruket hatt en gjennomsnittlig arbeidsproduktivitetsframgang på 6 pst. per år. Til sammenligning var den generelle økningen i arbeidsproduktiviteten på 2,4 pst. per år. Dette medlem har merket seg at produktivitetsveksten i jordbruket er svært høy, og denne må komme næringa til gode inntektsmessig. Dette medlem vil påpeke at gevinstene som er oppnådd ved effektivisering, også har ført til harde belastninger på de aktive bøndene. Dette medlem viser til at jordbruket ligger inntektsmessig betydelig under andre yrkesgrupper. Dette medlem vil understreke betydningen av å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i jordbruket for å sikre rekruttering og et grunnlag for optimisme i næringen. Dette medlem viser til at jordbruksavtalen er en næringsavtale, og dette medlem forutsetter at avskrivningsmuligheten bedres, samt at andre ordninger som gir inntektseffekt for næringsutøverne på kort og lang sikt, prioriteres.

Komiteen viser videre til at den kommende landbruksmeldingen skal omfatte hele verdikjeden og forutsetter at den vil belyse den gjensidige avhengigheten som hersker mellom landbruket og næringsmiddelindustrien, og understreker betydningen av forutsigbare rammevilkår både for landbruk og industri. Komiteen forutsetter at meldingen vil gi et godt grunnlag for utmeisling av framtidas landbrukspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at skuffelsen hos bondeorganisasjonene over årets jordbruksoppgjør er betydelig, og at Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte å bryte forhandlingene om en ny jordbruksavtale. Forventningene til årets jordbruksoppgjør var høye som følge av de rød-grønne partienes landsmøter, og regjeringen skuffet landbruket. Disse medlemmer mener debatten knyttet til årets jordbruksoppgjør må ses i lys av landbruksmeldingen som er på trappene. Disse medlemmer viser til at landbruksmeldingen har vært under utarbeidelse siden 2009, og vil understreke betydningen av at landbruksmeldingen gir et godt faglig og analytisk grunnlag for den politiske debatt Stortinget skal ta om norsk landbruks fremtid. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget får se en ærlig landbruksmelding, som belyser ulike sider ved virkemidler som for eksempel kanalisering, tollvern, kvoter, målpriser og markedsordninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at bare 3 pst. av Norges landareal er dyrka jord, og at dette er under konstant press grunnet behov for arealer til veier og andre utbyggingsformål. Flertallet viser videre til at befolkningen i Norge kommer til å øke betydelig, samtidig som en globalt får en befolkningsvekst i størrelsesorden 3 milliarder de neste 40 årene. Dette tilsier at det bør stimuleres til økt matproduksjon på de områder der Norge har naturgitte forutsetninger, noe som er viktig sett i relasjon også til de globale utfordringene. Norsk matjord er en begrenset ressurs, og flertallet vektlegger betydningen av et sterkt jordvern, slik at en også i framtida skal ha mulighet til å produsere tilstrekkelig med mat her i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er bred enighet om at en også i fremtiden må sikre landets langsiktige matforsyning. Disse medlemmer viser imidlertid til at det totalet omfanget av jordbruksareal er relativt stabilt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det dyrkede arealet er kraftig redusert de siste ti årene. Selv om takten i omdisponeringen av dyrket mark er redusert, så er det et stykke igjen til regjeringens egen målsetting om en halvering av omdisponering av dyrket mark til andre formål. Derfor er det fremdeles nødvendig med fokus på jordvern. Dette medlem mener derfor at jordvernet må styrkes gjennom sterkere virkemidler enn i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av å sikre landbruket lønnsomhet og langsiktige stabile rammevilkår, og har merket seg at jordbruksoppgjøret viderefører den kursendringen i landbrukspolitikken som regjeringen startet gjennom avtalen i 2006, bl.a. ved at det ble lagt til rette for en nivåhevning av inntektsmulighetene. Flertallet viser til Soria Moria II som slår fast at regjeringen vil «videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode».

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at årets avtale har en ramme på 1 420 mill. kroner, og at dette finansieres med 860 mill. kroner i økte målpriser, 365 mill. kroner i tilskudd over statsbudsjettet og at resten er 60 mill. kroner i overførte midler fra 2010 og 135 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bøndenes organisasjoner har uttrykt sterk skuffelse over årets oppgjør. Dette bildet forsterkes også ved at Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte å bryte årets jordbruksforhandlinger.

Dette medlem viser til at å legge til rette for samme kronemessige utvikling som andre grupper i 2012 isolert i forhold til 2010, vil kreve nærmere 300 mill. kroner i tillegg til rammen på 1 420 mill. kroner som ligger i den inngåtte avtalen. Dette medlem mener en slik økning ville gitt bøndene et rimelig oppgjør som ville bidratt til rekruttering til yrket og bevaring av en variert bruksstruktur over hele landet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling som andre grupper i samfunnet.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at regjeringen er opptatt av at virkemidlene skal gjøres så enkle og effektive som mulig, og at den har fokus på å sikre at de virker i tråd med formålet, noe flertallet støtter. Det vises i denne forbindelse til at det også er viktig å holde transaksjonskostnadene knyttet til virkemidlene så lave som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at regjeringen er opptatt av at virkemidlene skal være enkle og effektive, og at de virker i tråd med formålet. Disse medlemmer etterlyser hvilke konsekvenser dette målet skal få for den praktiske politikken, på et område som er gjennomregulert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at importvernet er en forutsetning for å kunne sikre avsetningen av norske landbruksvarer, oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen og utnytte ressursene Norge har til matproduksjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen i internasjonale forhandlinger om handel med landbruksvarer har lagt vekt på å sikre handlingsrom for fortsatt å kunne føre en landbrukspolitikk som ivaretar nasjonale mål for landbruket, noe dette flertallet støtter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ett av formålene med Doha-runden i WTO er å sikre bedre handel med u-land, blant annet handel med matvarer. Disse medlemmer deler denne målsettingen og mener dette er en viktig og riktig strategi for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Disse medlemmer viser til at internasjonale endringer krever en omstilling av den norske landbrukspolitikken. Eksportsubsidier og importbarrierer i industriland hindrer utviklingsland i å produsere mat til eget marked og eksportere sine varer til industriland. WTO-forhandlingene og en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet, nødvendiggjør en mer solidarisk landbrukspolitikk.

Disse medlemmer regner selvstendig næringsdrivende bønder som en bærebjelke for verdiskaping og næringsutøvelse mange steder i landet. Disse medlemmer vil arbeide for at bonden skal få utviklingsmuligheter fremover. En robust landbruksnæring bidrar til å nå viktige mål om en fortsatt betydelig norsk matvareproduksjon, en differensiert bosetting og vakkert kulturlandskap. Disse medlemmer mener at landbruket, i likhet med for eksempel reiselivsnæringen og fiskerinæringen, har stor betydning for å sikre en positiv utvikling i mange lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å opprettholde grunnlaget for et aktivt jordbruk over hele landet. Disse medlemmer registrerer at omstillingen i landbruket fortsetter. Det er anslått at over 34 000 gårdsbruk med bolig står tomme, mange står til forfalls. Disse medlemmer mener at omstilling til større og mer effektive enheter er nødvendig for å sikre at jordbruksnæringen blir mer fremtidsrettet og mindre avhengig av overføringer, og mener at jordbrukspolitikken bør legge bedre til rette for dette.

Disse medlemmer mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige avvik som er mellom lovet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling, viser at beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet setter. Disse medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter til å utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen av oppgjøret skal kunne sees i sammenheng med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.

Disse medlemmer ser det som sentralt å styrke bondens eiendomsrett til eget bruk. Disse medlemmer fremmet i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2008–2009) Om lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon og ved erverv av fast eiendom mv., blant annet forslag om å oppheve boplikten. Boplikten er til hindrer for en fremtidsrettet utvikling av jord- og skogbruk i Norge, og det er ikke dokumentert at den bidrar til bosetting. Prisreguleringen gir i mange tilfeller kunstig lave priser, er til hinder for omsetning og øker risikoen knyttet til investeringer på gården. Stor avstand mellom markedspris og regulert pris skaper også et grunnlag for tilfeller der deler av kjøpsvederlag holdes skjult for myndighetene.

Disse medlemmer mener det er et grovt inngrep i eiendomsretten at staten tvinger folk som vil selge gården, til å ta en lavere pris enn det kjøper er villig til å betale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at bo- og driveplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom kan oppheves.»

Komiteens medlemmer fra Høyre forventer at virkemidler som bo- og driveplikt og priskontroll vil bli tema for den kommende landbruksmeldingen. Samtidig registrerer disse medlemmer at meldingen tidligst vil komme til høsten 2011. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tiltak som kan gi bønder større muligheter for å eie arealer de leier, samt fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at boplikt og prisregulering av landbrukseiendommer kan opphøre.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg sterkt kritiske til den landbrukspolitikken som har vært ført i etterkrigstiden og som fortsatt videreføres av den sittende regjeringen. Disse medlemmer kan derfor ikke på noen måte stille seg bak den fremforhandlede jordbruksavtalen fordi den ikke bærer bud om noen ny retning i landbrukspolitikken, dette til tross for at det er et stort behov for en kursomlegging av landbrukspolitikken. Til tross for at den rød-grønne regjeringen varslet en kraftig omlegging av landbrukspolitikken da den kom til makten, har dette ikke skjedd. Også i år var det et stort sprik mellom det kravet som ble fremlagt av bondeorganisasjonene og det tilbudet som kom fra staten. Den fremforhandlede avtalen ligger også på ca. halvparten av det opprinnelige kravet fra organisasjonene. Det må innføres et normalt markedsbasert system for landbruksprodukter som styres av tilbud og etterspørsel. Ved underdekning i markedet vil produsenten kunne ta en høyere pris, mens forbruker kan velge andre produkter dersom prisen på et produkt er for høy. Da vil prisene på produktene variere i takt med markedet, og produsentene må være markedsorientert i sin produksjon. I en situasjon som i dag, hvor forbrukerne etterspør mer enn det norske bønder kan produsere, vil et markedsbasert system bidra til en høyere produksjon. I et markedsbasert system vil det også oppstå konkurranse mellom produsentene, noe som fører til bedre produkter, innovasjon og mer kostnadseffektiv produksjon. Dette vil bidra til bedre inntektsmuligheter for de produsenter som er dyktige, innovative og gode forretningsmenn. Disse medlemmer vil påpeke at markedsbaserte systemer fungerer i alle andre markeder og at det derfor ikke er noe grunn til å unnta landbruket fra dette.

Den kraftige nedgangen i antall bønder og bruk vil fortsette i de kommende årene, og antakeligvis med økt kraft. Aktørene i landbruket har liten fremtidstro, og tilliten til regjeringens landbrukspolitikk er på et lavmål. Den politikken som har vært ført mot landbruket gjennom mange år, er et sosialistisk eksperiment som har bidratt til at den norske bonden er blitt fanget inn i et «nett» og et system som det nå er tilnærmet umulig å komme ut av. Landbrukspolitikken er preget av en sterk iver etter å regulere næringen helt ned til den minste detalj, og hvor offentlige byråkrater og et særdeles detaljert regelverk har tatt over styringen av hvordan utviklingen i landbruket skal skje. Den styringen som den enkelte bonde skal ha over sin egen eiendom og arbeidsplass, er blitt borte. Bøndene er i dag mer å anse som offentlig ansatte og utøvere av en offentlig politikk enn selvstendig næringsdrivende innenfor matproduksjonsbransjen, slik som de burde ha vært. Dette har ført til at kreativitet, satsingsevne og ønske om å ta risiko nærmest er blitt fraværende i store deler av landbruket. Disse medlemmer finner det merkelig at både landbrukets organisasjoner og Senterpartiet støtter opp om en slik politikk som stadig fører til færre bønder og stor misnøye rundt inntektssituasjonen og utviklingsmuligheter blant aktørene i næringen. Disse medlemmer vil også påpeke at jordbruksavtalesystemet er blitt så innviklet og komplisert at få utenom det sentrale byråkratiet i Landbruks- og matdepartementet har mulighet til å sette seg inn alle systemets sider og forstå det fullt ut. Det er heller ikke noen andre land innen OECD-området som har funnet det formålstjenlig å praktisere et system med jordbruksavtale.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Jordbruksoppgjøret for 2011 bifalles ikke.»

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om overføringer til landbruket på linje med andre utgifter som fremmes i statsbudsjettet.»

Disse medlemmer mener det er viktig å få ned de høye avgiftene på mat i Norge og ber regjeringen om å intensivere arbeidet med å redusere disse betraktelig. Det er ingen god grunn til at Norge skal ha avgifter på dette området som er vesentlig høyere enn i våre naboland. Disse medlemmer viser til sine merknader i innstillingen til St.prp. nr. 59 (2007–2008) – jf. Innst.S. nr. 270 (2007–2008)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at det er prinsipielt betenkelig at en enkelt næring forhandler sine egne rammevilkår direkte med staten, uten at dette skjer i forbindelse med de ordinære budsjettprosesser. Disse medlemmer mener at rammevilkårene til næringen må sees i sammenheng med de øvrige budsjettprioriteringer i forbindelse med de årlige budsjetter. Disse medlemmer mener rammevilkårene så langt som mulig bør være forutsigbare over flere år, slik at næringsaktørene kan innrette investeringer og produksjonsplaner mer langsiktig. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og sørge for at de rammevilkårene som ikke kan fastlegges for lengre perioder, kommer inn som en del av den årlige budsjettprosessen. Oppgjøret for 2010 videreføres som en overgangsordning ut budsjettåret 2011 med de endringer som gjøres i revidert nasjonalbudsjett for 2011.»

Viktige politikkområder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil verne om jordbruksavtalen som institutt, slik at organisasjonene også i framtiden skal kunne forhandle med staten om rammebetingelser som er viktige for næringen i tråd med bestemmelsene i hovedavtalen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er opptatt av rekruttering til norsk landbruk, og støtter at det også i årets oppgjør er satt av virkemidler som stimulerer til dette. Tiltak for å gjøre landbruket mer attraktivt også for kvinner, støttes også, og dette flertallet har merket seg at det over årets jordbruksavtale er satt av midler til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser også til at velferdsordningene styrkes, og understreker at det må satses på både økonomiske og sosiale virkemidler for å stimulere flere unge til å satse på norsk landbruk.

Komiteen understreker at det er et stort investeringsetterslep i norsk landbruk, noe som henger sammen med at en generasjon driftsbygninger nå fases ut eller må gjennomgå restaureringstiltak, bl.a. på grunn av nye krav til dyrevelferd. Komiteen forventer at det i forbindelse med stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikk ses videre på hvordan det kan legges til rette for ordninger som kan stimulere til økte investeringer i norsk landbruk i årene som kommer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at behovet for investeringer er stort innen norsk landbruk, og spesielt innenfor melkeproduksjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at årets avtale gir bedre investeringsmuligheter for landbruket, ved at den samlede rammen for investeringsstøtte økes med 28,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at norsk jordbruk opplever det mange betegner som en full investeringstørke. Disse medlemmer vil vise til at dersom driftsapparatet skal opprettholdes, og ikke driftes mot nedleggelse, og viktige kulturminner ivaretas, må det andre og mer dyptgripende endringer til for å få fart på investeringene i næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har lagt stor vekt på bedre avskrivningsordninger, et såkalt investeringsfond (en skattekredittordning for investeringer foretatt av enkeltpersonsforetak) og senking av formuesskatten for arbeidende kapital, noe som kan bedre investeringsevnen i norsk landbruk med 12–14 mrd. kroner over en 10-års periode. En politikk for lavere inntektsskatt, bedre samferdsel og alternativ kraftpolitikk vil åpenbart også ha betydning for investeringsviljen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at velferdsordningene er en viktig bærebjelke for å sikre et levende landbruk. Dette medlem vil også påpeke at Jordbrukets forhandlingsutvalg mente at det var behov for 7 pst. økning i tilskuddssatser til velferdsordninger, blant annet ferie. I den endelige avtalen ble økningen på 4 prosent. Det innebærer at det blir enda vanskeligere for bønder å ta ut ferie. Dette medlem viser til en undersøkelse fra 2008 der det fremgikk at halvparten av de spurte tar ut mindre enn tre ukers ferie. Dette medlem ser med bekymring på utviklingen, og mener at mangel på fritid er en viktig årsak til at flere forlater næringen. Dette medlem mener derfor at velferdsordningene må videreutvikles og styrkes.

Dette medlem viser videre til at det i jordbruksoppgjøret er satt av midler til stimulering av rekrutteringen til norsk landbruk. Dette medlem mener at virkemidler som styrker investeringsmulighetene, har stor effekt på rekrutteringen til landbruket. Dette medlem vil også peke på at bedrede avskrivningsregler og fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital vil bedre økonomien til den enkelte bonde, og at det også vil gi en positiv rekrutteringseffekt.

Dette medlem viser til at gjeldssituasjonen i landbruket er blitt forverret i de senere årene, og at det er stor bekymring for økningen i gjelden i landbruksnæringen som følge av store investeringer på enkeltbruk og høyt kostnadsnivå. Dette medlem mener at rentestøtteordningen gir noe mer forutsigbarhet med hensyn til framtidig renteutvikling, gir realistiske investeringer basert på lånekapital, og gjør at ordningene kan styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt at partene er enige om å følge forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen som har evaluert mottaksplikten knyttet til markedsreguleringen i jordbruket, noe som skal innebære at markedsregulatoren innen de enkelte sektorene skal framlegge sine prisbetingelser rettet mot produsent for avtalepartene i forkant av jordbruksforhandlingene, jf. Prop. 126 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at arbeidsgruppen blant annet har påpekt at Omsetningsrådet skjerper seg når det gjelder at deres regelverk blir etterlevd av markedsregulatorene, at den store prisdifferensiering med tillegg etc. er et problem og at det er indikasjoner på at kalkylene ikke er oppdatert og tar tilstrekkelig hensyn til de effektiviseringer som er foretatt i industrileddet. Dette bør rettes opp. Arbeidsgruppen har også tatt til orde for at bransjen bør etablere mer transparente betingelser for bønder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det sannsynligvis vil bli et redusert importvern i kjølvannet av den internasjonale utviklingen gjennom WTO-forhandlingene. Utviklingen bærer bud om en gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter. Til tross for et høyt tollvern har ikke norske myndigheter lagt noen plan for hvordan det norske landbruket skal møte en slik utvikling. Dette er svært kritisk. Resultatet kan bli at det norske landbruket får seg en «blåmandag» når resultatet fra WTO-forhandlingene blir kjent. Disse medlemmer mener utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier må ha topp-prioritet og må utvikles før importvernet faller. Disse medlemmer vil vise til at den norske næringsmiddelindustrien er under press fra utlandet og at det er viktig at den norske landbrukspolitikken sikrer at industrien får råvarer til en konkurransedyktig pris. For å oppnå dette er det nødvendig med en strukturrasjonalisering av landbruket slik at enhetskostnadene går ned. Industrien er konkurransedyktig i forhold til utenlandske aktører på foredling og industriell produksjon, men råvarekostnadene er for høye i forhold til våre naboland og kan ved økt import true viktige arbeidsplasser og verdiskaping i industrien.

Næringsmiddelindustrien står for om lag 20 pst. av sysselsettingen og verdiskapingen i industrien. Et fellestrekk er at produksjonen gjennomgående er relativt arbeidsintensiv, til tross for at bedriftene har tatt i bruk svært moderne teknologi. Norge må derfor benytte den tiden som ennå er igjen til å tilpasse primærproduksjonsleddet til den nye hverdagen som alle ser vil komme i forholdsvis nær fremtid. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at regjeringen må ha en aktiv holdning til dette, og ikke som i dag forholde seg helt passivt til den utvikling som gradvis skjer. Resultatet av en slik politikk vil gjøre stor skade i næringsmiddelindustrien.

Disse medlemmer viser til at flertallet i det regjeringsoppnevnte Industriutvalget, i NOU 2005:4 uttalte følgende om næringsmiddelindustriens rammevilkår:

«Utvalgets flertall mener det må utvikles et mer effektivt jordbruk som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige vilkår. Utfallet av WTO-forhandlingene er usikkert. Det er ikke mulig å forutsi konsekvensene, fordi forslagene ennå ikke er tallfestet. Retningen er likevel klar, og vi må forvente at en endelig avtale vil få reell og betydelig effekt på norsk jordbruk og tilhørende næringsmiddelproduksjon. Utvalgets flertall mener at myndighetene også av hensyn til næringsmiddelindustrien, allerede nå bør begynne tilpasningen av jordbrukspolitikken til endrede internasjonale rammebetingelser. Jordbrukspolitikken bør i større grad fremme mer effektiv produksjon som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige vilkår. En helhetlig verdikjedetenkning bør ligge til grunn for reguleringer og tiltak. Dette er en forutsetning for at industriselskapene skal kunne ha grunnlag for å legge sine investeringer til Norge.»

Disse medlemmer er av den oppfatning at en så klar uttalelse fra et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde i oppdrag å utrede tiltak å beholde norsk industris konkurransedyktighet, må følges opp i konkret politikk. Regjeringen har her mulighet til å føre en aktiv næringspolitikk rettet direkte mot næringsmiddelindustrien. En aktiv industripolitikk er en viktig del av en nyorientert landbrukspolitikk.

Disse medlemmer mener at den internasjonale situasjonen med økt konkurranse og et svakere tollvern tilsier at norsk landbruk må legges om og at en må begynne med tiltak før det er for sent. En vil i enkelte produksjoner få et volumproduserende landbruk, mens mindre bruk vil konsentrere seg om å produsere kvalitetsprodukter som kan ta ut en høyere pris i markedet. Mange nisjeprodusenter har kommet langt og produserer svært gode varer av høy kvalitet, men fortsatt kan mye gjøres, bl.a. ved å profesjonalisere markedsarbeid og produktutvikling.

Disse medlemmer mener at dette blir avgjørende for at deler av norsk landbruk skal kunne overleve, for eksempel i Sogn og Fjordane. Det er også nødvendig å knytte reiselivsnæringen og landbruket tettere sammen ved at reiselivsbedrifter har et økt fokus på å servere lokalt produsert mat. På den måten kan lokale bønder forsyne lokale reiselivsbedrifter med lokalt produsert mat, noe som vil gi bonden en høyere inntekt enn om produksjonen skal gå gjennom tunge mellomledd som tar store deler av gevinsten. Det er viktig at offentlige verdiskapingsprogrammer og en økt del av midlene over jordbruksoppgjøret går til å utvikle dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at regjeringen ikke tar et oppgjør med det landbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget for landbrukspolitikken, som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer enn 70 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi den ikke har nådd målene knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Antallet bruk i drift og antall aktive bønder synker raskt, og det er påregnet at den samme avgangen vil fortsette også med årets jordbruksavtale.

Nye tall viser at bosettingsutviklingen i distriktene er sterkt synkende. Dette må være et stort nederlag for regjeringen, som har bebudet en ny kurs i landbrukspolitikken. Videre har landbrukspolitikken medført betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Disse medlemmer vil peke på at alle begrensninger og hindringer som er satt gjennom konsesjonsbegrensninger, målpriser, produksjonskvoter og selektive støtteordninger, har vært ødeleggende for bøndene. Disse medlemmer vil derfor prioritere en kraftfull omlegging der deregulering, avbyråkratisering og konkurranse settes i høysetet. Disse medlemmer mener denne prosessen må innledes snarest for å unngå at en senere kan risikere å få en næring i full oppløsning. Disse medlemmer viser til at analyseselskapet Econ i 2004 utarbeidet en rapport på vegne av landbruks- og matdepartementet som konkluderer med at de mange reguleringene i landbruket med fordel kan oppheves da de først og fremst legger en begrensning på utviklingen av næringen og virker negativt med hensyn til verdiskapingen i landbruket. Disse medlemmer er av den oppfatning at de konklusjoner som fremkommer i Econ-rapporten, snarest må gjennomføres slik at ny vekst og optimisme i landbruket kan sikres.

Disse medlemmer mener et ledd i en modernisering vil være at landbrukspolitikken ikke lenger skal være et ledd i distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer at landbrukets ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Disse medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Disse medlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den, i tillegg til egne kostnader, bære en andel av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer registrerer at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. Disse medlemmer mener det derfor er behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.

Disse medlemmer har stor tro på det norske landbruket og på norske bønder. Det er flertallet i Stortinget som har vist en mistillit til den norske bondestanden ved å begrense næringens frihet sterkt. Det er betenkelig at Senterpartiet har vært hærfører for en slik politikk. Disse medlemmer er av den oppfatning at det norske landbruket har store muligheter til å utvikle seg til en konkurransedyktig næring som også kan konkurrere på et internasjonalt marked med spesielle produkter. Norske klimaforhold, genressurser, økologi og kompetanse hos bøndene er særskilte fortrinn som kan utnyttes til Norges fordel i et internasjonalt marked. Betalingsvillige forbrukere i EU og på andre markeder leter etter trygge og sunne matvarer som også har kvalitet og god smak. Disse medlemmer mener at vi har alle forutsetninger for å kunne levere slike produkter her i landet, men at det forutsetter en målrettet satsing og dyrking av gründerkultur, slik man har erfaring fra i andre næringer. Norsk industri og mange andre næringer er blitt internasjonalt ledende innenfor sine segmenter.

Dette har gjort at Norge på mange områder har høy kompetanse på internasjonalisering, markedsføring, produktutvikling, kvalitetssikring og andre elementer som er viktige for å kunne lykkes internasjonalt.

Disse medlemmer mener at regjeringen burde legge en strategi for hvordan landbruket kan trekke veksler på den kompetansen som allerede finnes i landet og i mange bransjer. Ved å koble slik kompetanse med de fordeler norsk landbruk allerede har, vil man kunne skape en vinnernæring som kan lykkes internasjonalt. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at en større del av de offentlige midler som blir avsatt til landbruksformål, bør benyttes til å utvikle nisjeproduksjon som kan ta økte markedsandeler både i Norge og internasjonalt. Flere mindre nisjeprodusenter har allerede lyktes med dette, men har behov for å være knyttet til et apparat som kan bidra med denne formen for kompetanse. Økt internasjonal deltakelse på matmesser og kontakt med internasjonale kokkemiljøer, som for eksempel på Internationale Grüne Woche som årlig går av stabelen i Berlin, vil bidra til økt interesse for og bedre markedsføring av norsk mat.

Disse medlemmer mener at det må foretas en særskilt gjennomgang av hvilke skatter og avgifter som landbruket er ilagt, slik at det kan foretas en reduksjon av disse. Det er nødvendig at den verdiskaping som skapes i næringen forblir hos aktørene i næringen, og ikke slik som i dag hvor staten tar inn store summer i skatter og avgifter for så å fordele noe tilbake i form av overføringer. Disse medlemmer ønsker ikke et system med særskilte skattefradrag, som for eksempel jordbruksfradraget, fordi dette er å begynne i feil ende. Det er kun et fåtall bønder som kan utnytte jordbruksfradraget fullt ut. Fokuset må være å innføre skattelettelse som kommer alle til gode, også små bruk. Dersom staten skal bidra til økte inntekter hos bøndene, må direkte skattelettelser og fjerning av særskilte skatter gjennomføres før man innfører særskilte fradrag. Oppheving av reguleringer og konsesjonsbestemmelser er også tiltak som vil kunne bidra til å øke inntektene hos de bønder som tenker moderne og som ønsker å satse på landbruket som fremtidig levemåte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012 konkretisere hvilke skatter og avgifter landbruket blir ilagt som næring.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner for landbruket.»

Disse medlemmer er bekymret for at den norske landbrukspolitikken bidrar til økt grensehandel ved at handel som kunne ha bidratt til verdiskaping og sysselsetting i Norge, havner i våre naboland. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at grensehandelen nå utgjør i overkant av 10 mrd. kroner per år og er stigende. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen må ha en aktiv holdning til dette og bør gjøre endringer i landbrukspolitikken som bidrar til at nordmenn finner det formålstjenlig å handle i Norge. Det er beklagelig at regjeringen ikke har noen aktiv politikk på dette området.

Avvikling av matproduksjonsavgiften

Komiteen merker seg at årets jordbruksavtale baserer seg på at regjeringen vil fremme forslag om å avvikle matproduksjonsavgiften i statsbudsjettet for 2012, og at den totale avgiftsletten for norskproduserte landbaserte varer vil bli på 280 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at avgiftsbortfallet ikke innebærer at finansieringen av Mattilsynet svekkes.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at avgiftslettelsen vil ha stor betydning for alle i matproduksjonskjeden, fra bonden til næringsmiddelindustrien. Dette flertallet ser dette som et viktig grep for å sikre en bedre økonomi i hele verdikjeden for mat, og viser til at målprisene på råvarene da kan økes tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at regjeringens løfte om å av-vikle matproduksjonsavgiften i statsbudsjettet for 2012 vil få betydning for regjeringens bevilgninger til Mattilsynet. Disse medlemmer vil vise til at dersom Mattilsynet ikke reduserer sitt budsjett tilsvarende, må «friske» midler fra statsbudsjettet tilføres Mattilsynet. Disse medlemmer forutsetter at avviklingen av matproduksjonsavgiften ikke erstattes av en ny avgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at matproduksjonsavgiften fjernes, da konsekvensen av et risikobasert tilsyn er at ansvaret og kostnadene for å sikre at produktene er trygge, allerede er overført bedriftene. Mattilsynets tilsynsfunksjon er derfor utøvelse av kontroll på etterlevelse av regelverk og dekkes naturlig over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at innføring av nye gebyrer på industrien, eller forhøying av satser på eksisterende gebyrer, ikke kan aksepteres for å sikre Mattilsynet nødvendig finan-siering.

Disse medlemmer mener at fjerningen av matproduksjonsavgiften burde vært benyttet til å styrke konkurransekraften til hele verdikjeden av norsk produksjon i stedet for å øremerkes som inntektsvekst i et ledd av verdikjeden.

Trygdeavgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen legger opp til å øke trygdeavgiften på næringsinntekt i jord- og skogbruk til ordinær sats fra 2012, og at det samtidig foreslås å øke jordbruksfradraget, og at bevilgningene til folketrygden fra jordbruksavtalen omdisponeres til inntektsgivende tiltak, slik at jordbruket ikke taper på omlegging av systemet. Flertallet støtter dette, og merker seg at også skogbruket delvis kompenseres gjennom økte avsetninger til skogbruk og bioenergi over jordbruksavtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen hever trygdeavgiften på næringsinntekt i jord- og skogbruk med 3,2 pst. fra 2012, med en samlet skatteøkning på ca. 200 mill. kroner. Jordbruket kompenseres gjennom jordbruksavtalen og økt jordbruksfradrag, mens skogbruket kun får en ren skatteøkning.

Melk

Komiteen er enig med partene om behovet for å styrke økonomien i melkeproduksjonen, blant annet ut fra det store behovet for investeringer i driftsbygninger som følge av nye krav til dyrevelferd, modernisering i forbindelse med rekruttering til næringen og nye driftsformer.

Komiteen er opptatt av å styrke lønnsomheten i melkeproduksjonen for alle typer bruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at partene er enige om å øke målprisen på melk, og at melkeproduksjon og øvrig grasbasert husdyrhold er prioritert gjennom en styrking av de direkte inntektsgivende tilskuddsordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å etablere likeverdige konkurransevilkår mellom markedsregulatoren og monopolisten Tine SA og andre aktører i meierisektoren.

Disse medlemmer minner i den forbindelse om forslag i Dokument nr. 8:53 (2004–2005) og Innst. S. nr. 191 (2004–2005), samt Dokument nr. 8:17 (2006–2007) og Innst. S. nr. 135 (2006–2007) om å etablere et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator og Tine ved at oppgavene som markedsregulator legges til eget offentlig eiet selskap eller Statens landbruksforvaltning. Disse medlemmer viser til at ovennevnte forslag, hvis det ble vedtatt, ville fjerne mye av behovet for etterkontroll fordi Tine-konsernets incentiver til kryssubsidiering ikke lenger ville foreligge. Disse medlemmer mener det innenfor det bestående system, med Tine som markedsregulator, er viktig å styrke og videreføre etterkontrollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortingets flertall i forbindelse med Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret for 2010 omgjorde melketollen fra kronetoll til prosenttoll, noe som har gitt seg utslag i melketoll fra 388 pst. og opp til 436 pst. på meieriprodukt.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen velger å prioritere proteksjonisme fremfor handel. Disse medlemmer viser til at Norge har en åpen økonomi og er avhengig av handel med andre land. Disse medlemmer viser også til at Norge har hatt stor interesse av å bygge ned handelshindringer og fremforhandle frihandelsavtaler på en rekke områder. Fiskeri- og havbruksnæringen uttalte til NRK 7. juni 2010 at markedsadgangen for norsk fisk til EU vil bli vesentlig dårligere etter at jordbruksorganisasjonene i jordbruksoppgjøret fikk hevet tollen for melk. Disse medlemmer mener at større handelshindringer på melk også vil skape problemer for jordbruksnæringen som fremover vil være avhengig av gode eksportmuligheter. Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en av de største og mest ekspansive næringene i Norge. Skal denne næringen få videre vekstmuligheter og bidra til å sikre arbeidsplasser i distriktene, så må handelshindringer fjernes og tollsatser reduseres.

Disse medlemmer ønsker primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked med reell konkurranse uten offentlig fastsatte kvotebegrensninger. Disse medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen med omsettelige produksjonskvoter for melk. Det bør da vektlegges at produksjonssystemet praktiseres på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres til bruk der mulighetene for større og mer rasjonell drift foreligger, vil kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil hevde at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for en ønskelig strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon. Disse medlemmer mener videreføring av ordningen med kvoteleie vil virke strukturrasjonaliserende og bidra til å bygge opp større enheter. Det er imidlertid negativt at dagens ordning er begrenset i omfang.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve alle produksjonsreguleringer, som for eksempel melkekvoter, dersom foredlingen skjer på egen gård.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende.»

Samdrifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at samdrifter er viktig for norsk landbruk og for rekruttering til næringen, ikke minst for melkeproduksjonen. Samdrift er positivt både for å gi bønder mulighet til mer organisert arbeidstid og fritid, og for å medvirke til oppfyllelse av målet om en variert og allsidig bruksstruktur i hele landet.

Disse medlemmer mener at man bør stimulere til samdrift, da samdrift for mange er et godt alternativ i forhold til nedleggelse av gårdsdriften, og har kommet for å bli. For å gjøre samdrift mer lønnsomt og mindre byråkratisk vil disse medlemmer fjerne de geografiske begrensninger og antallsbegrensningene som i dag virker negativt for samdriftsformen.

Disse medlemmer vil også ta til orde for at samdrifter skal kunne leie kvoter og mener at samdrifter skal få leie kvote opp til kvotetaket.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten blir større og at mulighetene for en variert og allsidig bruksstruktur blir bedre.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve de geografiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter, samt kvotetaket.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at samdrifter er viktige for utviklingen av et mer rasjonelt norsk landbruk og for rekrutteringen til næringen, særlig til melkeproduksjonen. Driftsformen gir bønder mulighet til mer organisert arbeidstid og medvirker til å oppfylle målet om en variert og allsidig bruksstruktur i næringen. Disse medlemmer mener at dagens jordbruksavtale diskriminerer samdrifter og større bruk ved at støtte per produsert liter melk reduseres kraftig ved høy produksjon og at det derfor er behov for å lage et flatere system for støttesatser per produsert liter. Disse medlemmer mener også at vekst i kvotene må kunne skje ved kjøp av konsesjoner slik at totalproduksjonen ikke blir påvirket.

Disse medlemmer mener det er viktig å sette søkelyset på samdriftenes situasjon, og forutsetter at samdrifter omtales i full bredde i den kommende landbruksmeldingen.

Disse medlemmer viser til Samdriftenes Kontaktorgan BA som på åpen høring i Stortingets næringskomité uttalte at:

«Dette fungerer ikke lenger! Vi ser at denne politikken nå fører til nedleggelser i stort tempo, men den største utfordringen er imidlertid at de store og rasjonelle utbyggingene ved aktiv bruk av tilskuddsordningene gjøres ulønnsomme.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er realistisk og nødvendig gradvis å redusere overføringsnivået til jordbruket, men at det er viktig at dette skjer samtidig som man fjerner reguleringer som legger hindringer i veien for de som ønsker å satse, samt for de som eier landbrukseiendom. Disse medlemmer mener at for eksempel bedre vilkår for samdrifter vil kunne øke grunnlaget for nye investeringer i jordbruket og redusere behovet for overføringer. Disse medlemmer merker seg at deltagere i samdrifter ikke får delta i ordningen med leie av melkekvote innenfor gjeldende tak på 750 tonn. Disse medlemmer viser også til at da det ble vedtatt et fritak for overproduksjonsavgift for produksjon på inntil 10 pst. utover tildelte kvoter for å øke melkeproduksjonen, gjaldt ikke dette for enkeltbruk som passerte et volum på 408 000 liter eller samdrifter som passerte 750 000 liter. Disse medlemmer mener dette er nok et eksempel på diskriminering av samdrifter og større bruk i Norge.

Disse medlemmer mener at maksimalkvoten for enkeltbruk og samdrifter bør heves og at det bør være en friere omsetning av melkekvoter innenfor dagens geografiske rammer. Videre er det viktig å lette på de politiske restriksjoner som gjelder for samdriftsbruk, en bremsekloss for videre utvikling av landets mest fremtidsrettede melkeprodusenter.

Disse medlemmer mener at det er behov for modernisering av politikken for sauehold, og viser til at mangelen på lammekjøtt her i landet er godt dokumentert.

Et eksempel på at kjøttproduksjonen går ned, finner en i Valle kommune i Setesdal. Der er antallet vinterfôret sau halvert, fra 6 000 til 3 000 de siste 10 årene. En konsekvens er blant annet at kulturlandskapet gror igjen, og generasjonsskifter uteblir. Disse medlemmer mener at det å legge forholdene bedre til rette for samdrift er en måte å få opp produksjonen av lammekjøtt på. Samdrifter har bidratt til en positiv utvikling innen melkeproduksjon. Disse medlemmer mener at tilsvarende er mulig også for sauehold.

Disse medlemmer viser til at sauebønder er avhengige av ulike typer tilskudd. Tilskuddet per dyr er delt opp i fem ulike intervaller. Har bonden over 300 dyr, faller støtten helt bort. Konsekvensen av dette er at bønder som ønsker å slå sammen besetningene, eller enkeltbønder som ønsker å vokse, mister tilskuddet for besetninger som overstiger 300 sau.

Disse medlemmer finner det underlig at støttesystemene er innrettet slik at det ikke er lagt til rette for besetninger over 300 sau. Disse medlemmer mener at enkeltbønder og samdrifter med over 300 sau også bør være omfattet av tilskuddsordningene. Når bøndene får stordriftsfordeler og samler besetningen under samme tak, vil de samlet motta mindre i tilskudd per sau, men likevel kunne komme bedre ut av det økonomisk på grunn av stordriftsfordelene.

Disse medlemmer mener forslaget vil sørge for at både bønder som ønsker å drive i mindre skala, og de som ønsker å samle driften ved større fjøs, vil kunne ha gode rammevilkår.

Kjøtt og egg

Komiteen merker seg at det i henhold til prognosene vil bli en underdekning av storfe- og lammekjøtt i 2011, og at det er et potensial for å øke disse produksjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at partene er enige om å styrke det grovfôrbaserte husdyrholdet gjennom økt produksjonstilskudd, og at målprisen til sau og lam økes i to omganger i avtaleperioden.

Flertallet registrerer videre at det er fastsatt nye offentlige krav om omlegging av konsumeggproduksjonen til nye driftssystemer fra 2012, som medfører store investeringer og høyere produksjonskostnader. For å gjenspeile kostnadene knyttet til denne omleggingen av driftssystemer i produksjonen, økes målprisen på egg, noe flertallet støtter.

Korn

Komiteen merker seg at korn har blitt prioritert i årets oppgjør, ved at det stimuleres til økt produksjon, og arealtilskuddet for korn økes for alle bruk opp til 800 da.

Komiteen viser til at partene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe med mandat å gå igjennom frakttilskuddsordningene for korn og kraftfôr.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre til at det kompenseres for økning i gjødselprisene, målprisen for matkorn og fôrkorn er økt, prisnedskrivingstilskuddet er økt, og bevilgningen til stedsfrakttilskudd for kraftfôr er styrket. Flertallet har videre merket seg at det også er enighet om å innføre et tilskudd for beredskapslagring av såkorn, noe flertallet støtter.

Beitebruk

Komiteen ser det som viktig å stimulere til mer beiting for å ta i bruk norske ressurser til matproduksjon, og viser til at dette bidrar til å vedlikeholde kulturlandskapet ved å holde det åpent. Beitebruk er også positivt for en rekke plantearter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at investeringsstøtte til organisert beitebruk har økt med 5 mill. kroner til 11 mill. kroner i 2011.

Ammeku

Komiteen viser til at storfekjøttproduksjon basert på ammeku er viktig for å opprettholde et tilstrekkelig volum i kjøttproduksjonen, og er kjent med at ammeku nå utgjør om lag 23 pst. av totalt antall kyr i Norge. Komiteen mener at ammeku er viktig for å opprettholde et åpent kulturlandskap, og at den også kan være et alternativ til sau i områder der det er stor fare for tap av beitedyr til rovdyr. Komiteen er opptatt av at det fortsatt må stimuleres til hold av ammeku her i landet.

Økologisk produksjon

Komiteen har merket seg at det ble omsatt økologiske matvarer for nær 1,2 mrd. kroner i 2010. Videre vises det til at det fra 2009 til 2010 var en økning i antall dyr for alle dyreslag, og at det forventes at både omlagt areal og dyretall for økologisk produksjon vil øke også i 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at målene for økologisk produksjon langt fra er nådd. Dersom en målsetting om 15 pst. økologisk forbruk innen 2020 skal oppnås, vil det medføre en total avlingsnedgang på ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at en slik avlingsnedgang ytterligere vil hindre oppnåelse av målene om en økt totalproduksjon i Norge. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen i den nye landbruksmeldingen, som vil vise retning for norsk landbruk frem mot 2020, vil beskrive og drøfte økologisk jordbruk i et helhetlig perspektiv. Det er viktig at de virkemidler og mål som settes, er realistiske.

Disse medlemmer mener tallene tyder på at de målsettinger og de virkemidler som i dag er valgt, ikke er realistiske.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at målet om at 15 pst. av matproduksjon skal være økologisk, langt fra er nådd. Dette medlem mener at det ikke er realistisk å nå denne målsettingen uten sterke og mer målrettede virkemidler.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av virkemidlene til økologisk landbruk. Gjennomgangen skal være ferdig innen neste års jordbruksoppgjør.»

Jordlova

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslag om å oppheve det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom, jf. Innst. O. nr. 43 (2005–2006). Ett mål med å oppheve delingsforbudet er å gi bonden større mulighet til å skape verdier og inntekter på eget bruk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud.»

Landbruksbyråkrati

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er et betydelig potensial for forenkling og avbyråkratisering i jordbrukspolitikken, og viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:43 (2007–2008) om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsatt ikke har gitt en helhetlig oppstilling over landbruksbyråkratiet slik næringskomiteen i flere runder etterlyste i sin behandling av Dokument nr. 8:43 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at antall byråkrater øker mens antall bønder går ned, og til at enkelte anslag peker på totale byråkratikostnader på nærmere 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er sentralt at ressurser avsatt til jordbrukspolitiske formål blir brukt effektivt.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012 komme med en strategi for avbyråkratisering av landbruket.»

Lokal produksjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at å sikre trygg mat, god dyrevelferd og å fremme helse, kvalitet, miljø- og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Et aktivt landbruk i hele landet skaper muligheter for utvikling av matspesialiteter, noe som er viktig også for andre næringer, som næringsmiddelindustrien og reiselivet. Flertallet ser det som viktig at nasjonale og regionale konkurransefortrinn skaper nye muligheter til næringsutvikling med utgangspunkt i landbrukets ressurser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser det derfor som positivt at det også i årets jordbruksavtale settes av midler til lokalmatprogrammet, som har som mål å bidra til økt verdiskaping i primærproduksjonen gjennom å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at satsing på lokal produksjon av mat og drikke vil være avgjørende for fremtidens landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst for levende og aktive bygdesamfunn i hele landet. Regelverket knyttet til produksjon, distribusjon og servering er ofte en hemsko for at produsenter skal lykkes. Disse medlemmer vil stimulere til en renessanse for norsk matkultur, blant annet ved å øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og liberalisering av regelverket for foredling av mat på egen gård, uten at det går ut over mattryggheten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tillate demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve alle produksjonsreguleringer (som for eksempel melkekvoter) dersom foredlingen skjer på egen gård.»

Målpriser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er grunn til å utvise forsiktighet med å velte en for stor del av kostnadene ved jordbruksoppgjørene over på forbruker. Økte priser rammer sosialt ulikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at siden regjeringen Stoltenberg tok over i 2005 og har fremforhandlet jordbruksoppgjørene for årene 2006–2011, har målprisene økt med over 3 600 kroner. Disse medlemmer ser med bekymring at det nok en gang er forbrukeren som må ta regningen for regjeringens mislykkede landbrukspolitikk.

Disse medlemmer stiller seg kritiske til at resultatet av jordbruksoppgjøret foreligger etter at årets lønnsforhandlinger er avklart. Dette medfører at årets lønnsvekst for folk flest i stor grad er spist opp av økte målpriser på mat. Disse medlemmer stiller seg kritiske til den manglende forutsigbarhet dette medfører for forbruker.

Nasjonal matproduksjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens produksjonsbegrensninger er et hinder for å nå regjeringens mål for større nasjonal matproduksjon. Dagens landbrukspolitikk legger opp til en bruksstruktur som landbruks- og matminister Lars Peder Brekk betegnet i Stortingets spørretime 6. april 2011 som alt fra «hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning».

Regjeringens mål om høyere matproduksjon er etter disse medlemmers oppfatning ikke reell, da støtte- og tilskuddssystemet er bygd opp slik at man ikke likebehandler store og små bruk.

Disse medlemmer viser til oppslag i Nationen 6. juni 2011 hvor det fremgår at Danone-gruppens norske avdeling ønsket å produsere egen melk. Danone-gruppen hadde planer om ett melkebruk med en kapasitet på årlig produksjon med rundt 1 000 til 1 200 kyr som i første omgang ville kunne gi 8 mil-lioner liter melk årlig. Dette fikk de ikke gjøre da det ikke er anledning til å bygge opp en slik produksjon innenfor dagens regelverk. Disse medlemmer registrerer at det er skattebetalerne og forbrukerne som må ta regningen for den mislykkete landbrukspolitikken til regjeringen Stoltenberg II.

Frakttilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det ikke er gjort endringer for innfrakttilskuddet for kjøtt, og posten blir stående med ca 130 mill. kroner. Omleggingen av ordningen for innfrakttilskudd for kjøtt medfører at gjennomsnittlig frakttilskudd pr kilo som omfattes av ordningen, vil bli mellom 1,25 -1,50 kr/kg.

Disse medlemmer mener tallene fremstår som urimelig høye som refusjon for deler av transportkostnadene og ber staten i forbindelse med fremleggelsen av neste års statsbudsjett finne en løsning som medfører at hele eller deler av dette beløpet kan utbetales aktuelle bønder direkte.

Disse medlemmer mener det bør tilstrebes en mer ubyråkratisk måte å utligne fraktutgifter på.