Oversikt over bevilgningsforslagene
på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S
(2011–2012).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster rammeområde 12
| Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
1800 | | Olje- og energidepartementet | 239 620 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 154 499 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 72 | 67 921 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 10 200 000 |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan
nyttes
under post 21 | 7 000 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | 456 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 232 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 220 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 000 000 |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | 800 250 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 441 150 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 71 500 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under
postene 60 og 72 | 100 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| 60 | Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes
under
postene 22 og 72 | 14 000 000 |
| 70 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres | 15 300 000 |
| 72 | Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes
under
postene 22 og 60 | 32 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 120 000 000 |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | 1 058 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 42 500 000 |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 016 000 000 |
1830 | | Forskning | 758 950 000 |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres | 28 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 718 000 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 12 950 000 |
1832 | | Internasjonalisering | 23 700 000 |
| 70 | Internasjonalisering, kan overføres | 23 700 000 |
1833 | | CO2-håndtering | 2 843 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 996 000 000 |
| 22 | CO2-håndtering, internasjonalt, kan overføres, kan nyttes
under post 73 | 2 000 000 |
| 50 | Overføring til fond for CLIMIT | 80 800 000 |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | 92 000 000 |
| 71 | Forskningstjenester TCM DA, kan overføres | 1 088 000 000 |
| 72 | Lån, TCM DA, kan overføres | 577 000 000 |
| 73 | Tilskudd, CO2-håndtering, internasjonalt, kan overføres,
kan nyttes
under post 22 | 8 000 000 |
1870 | | Petoro AS | 281 200 000 |
| 70 | Administrasjon | 281 200 000 |
|
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 25 000 000 000 |
| 30 | Investeringer | 25 000 000 000 |
2442 | | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | 2 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 300 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | 2 000 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -56 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 49 500 000 |
| | 3 Avskrivninger | 5 400 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 12 | 31 466 520 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | 2 770 000 |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 1 520 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 250 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | 100 800 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 23 700 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 66 400 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 700 000 |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | 150 500 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 65 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 71 500 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 14 000 000 |
4825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | 996 000 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 996 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | 149 400 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 149 400 000 |
4833 | | CO2-håndtering | 804 800 000 |
| 80 | Renter, TCM DA | 101 000 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 91 800 000 |
| 86 | Avdrag, TCM DA | 612 000 000 |
|
Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 135 600 000 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 111 400 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 169 500 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -31 600 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 300 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -17 300 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -6 900 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 17 300 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 6 900 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter
av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg | 500 000 |
| 1 | Salg av utstyr mv. . | 500 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 12 | 137 804 770 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 12 | -106 338 250 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 12. oktober 2011 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2011–2012). Ved Stortingets vedtak 24. november
2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr ‑106 338 250 000,
jf. Innst. 2 S (2011–2012).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen,
Tor-Arne Strøm, Eirin Sund og Karin Yrvin, frå Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, og frå Senterpartiet, leiaren Erling Sande,
meiner vår hovudoppgåve i olje- og energipolitikken er å leggje
til rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk basert
på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane. Noreg skal
framleis vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande
innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.
Fleirtalet deler målsettinga
om at Noreg skal vere leiande i utviklinga av miljøvenleg energi. Ein
stor del av vår verdiskaping og velferd er tufta på utnytting av
våre naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner
det må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette for
utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med regjeringa
si breie energipolitiske satsing.
Fleirtalet vil peike
på verdien av at petro-leums-verksemda i 2010 bidrog med 21 pst.
av den totale verdiskapinga i Noreg. Regjeringas mål for petroleumsverksemda
er å sikre langsiktig forvaltning av og verdiskaping på norsk sokkel,
innanfor tryggleiks-, klima- og miljømessige forsvarlege rammer. Fleirtalet vil
understreke regjeringa si målsetjing om å utvinne ressursane på
sokkelen på ein mest mogleg miljøvenleg måte. Norsk petroleumsverksemd held
ein høg standard med omsyn til miljø og klima.
Fleirtalet noterer seg at langvarig
satsing på økt leiting og aktørmangfald har gitt gode resultat,
ikkje minst illustrert ved lovande funn i modne områder i Nordsjøen
og umodne områder i Barentshavet.
Fleirtalet viser til at aktiviteten
på norsk sokkel er høg og at nye funn tilseier også et høgt aktivitetsnivå
i åra som kjem. I 2010 utgjorde investeringane på kontinentalsokkelen
om lag 130 mrd. norske kroner. Det tilsvarer om lag 26 pst. av dei
samla real-investeringane i landet. Det høge aktivitetsnivået på
norsk sokkel bidreg også til økt verdiskaping og sikrar sysselsetting over
heile landet. I Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida
– om petro-leums-virksomheten angir regjeringa ein politikk for langsiktig
verdiskaping og ressursutnytting på norsk sokkel. Fleirtalet gir
si støtte til denne politikken som gjenspeiles i budsjettet for
2012.
Ein parallell satsing på økt utvinning, utbygging av
drivverdige funn, leiting i opna område og opning av nye område
må gjennomførast for å oppretthalde eit høgt aktivitetsnivå i næringa. Fleirtalet merkar
seg at regjeringa følgjer opp meldinga i årets budsjett. Med utgangspunkt
i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområda rundt Lofoten
gjennomføres kunnskapsinnhenting i det nordaustlege Norskehavet
og åpningsprosesser for petroleumsverksemd ved Jan Mayen og i Barentshavet
søraust. Vidare satsast det på økt utvinning gjennom styrking av Petoro
og vektlegging av økt utvinning i teknologiutviklinga.
Fleirtalet vil peike på at Noreg
skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi
innan olje- og gassindustrien. Tryggleiken på norsk sokkel skal
vere norske styresmakters høgste prioritet. Ulukka på Deepwater Horizon
i Mexicogulfen i 2010 var ei kraftig påminning om det risikopoten-siale
som oljeverksemd fører med seg.
I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa
oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Dei seinaste
åra har vist oss at det framleis er behov for å sikre energiforsyninga. Fleirtalet meiner
at meir av Noreg sine fornybare energiressursar bør takast i bruk
og er difor tilfreds med at ordninga med grøne sertifikat kjem i
gang frå 2012. Fleirtalet meiner at fornybar energi må
bli ei viktigare energikjelde i både samferdslesektoren og for å
redusere utslepp frå industrien. Samtidig vil større mengder energi
kunne opne for ei større satsing for kraftkrevjande industri.
Fleirtalet er særs nøgd med at
utbygginga av elektrisitet basert på fornyeleg energi har auka betydeleg
dei siste åra. I 2010 vart det satt i drift ny vasskraft og vindkraft
med ei årleg produksjonskapasitet tilsvarande 0,9 TWh. Vidare vart det
gitt konsesjonar til vass- og vindkraftanlegg med ei årleg produksjonskapasitet
tilsvarande om lag 1,3 TWh. Det var òg gitt konsesjonar til fjernvarmeprosjekt
med ei potensiell årleg produksjon på om lag 0,9 TWh.
Fleirtalet peikar på at ei effektiv
utnytting av energiressursane er avhengig av eit velfungerande elektrisitetsnett. Fleirtalet er
difor nøgd med at regjeringa legg stor vekt på å få gjennomført
utbyggingar og utbetringar av overføringsforbindelsar. Fleirtalet merkar
seg at Statnett sine investeringar i nettet har auka sterkt i dei
seinare åra, og at det i 2010 utgjorde nærare 1,9 mrd. kroner.
Fleirtalet merkar seg at regjeringa
framleis viser til behovet for større merksemd omkring kraftsituasjonen
i enkelte område, både av omsyn til forsyningstryggleiken, og for
å unngå store, langvarige prisskilnader. Regjeringa arbeider for
ei meir robust kraftforsyning med auka produksjon, ei meir effektiv
energibruk, og ein fortsett styrking av overføringsforbindelsane. Fleirtalet er
særs nøgd med at regjeringa i budsjettforslaget følgjer opp politikken
som er følgt dei seinare åra, med ein høg innsats knytt til innanlands
energiforsyning.
Fleirtalet peikar på at tilskotet
til utjamning av overføringstariffar doblas til 120 mill. kroner. Dette
er viktig for å jamne ut nettkostnadane til forbrukarane, som varierer
i dei ulike delane av landet.
Fleirtalet viser til
at Noreg skal vere i forkant når det gjeld bruk av ny teknologi
som sikrar høg ressursutnytting og minst mogleg klimagass- og miljøutslepp.
Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt til å dekke verda
sin energitrong er viktige årsaker til at regjeringa satsar på fangst
og lagring av CO2. Etter planen kjem Teknologisenteret på Mongstad
(TCM) i drift i starten av 2012. Gassnova skal, jf. Meld. St. 9 (2010–2011),
utføre ei kartlegging av moglegheitene for fullskala C02- handteringsprosjekt
i Noreg utover Mongstad. Fangst og lagring av CO2 handlar ikkje
berre om å få ned klimagassutsleppa i Noreg, men også om at Noreg
skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi, slik at fleire land
kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslepp i forbindelse med
stadig aukande energiproduksjon. I statsbudsjettet for 2012 er om
lag 2,9 mrd. kroner sett av til arbeid med CO2-handtering, det utgjer
ei auke på 9,7 pst.
Fleirtalet strekar
under at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder
som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol-
og bølgjekraft. Fleirtalet peikar på kor viktig fornyeleg
energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå våre klimapolitiske mål.
Overføringa til Energifondet er foreslått auka til over 1 mrd. norske
kroner.
Energiomlegging og energieffektivisering er
òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga sin sårbarheit
for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse i energimarknaden. Fleirtalet har
òg merka seg at meir effektiv energibruk og meir bruk av varme frå
fornybare energikjelder er ein sentral del av regjeringa sin politikk.
Det er òg store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i bygg,
industri samt anna næringsverksemd. ENOVA sine støtteordningar og
aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange andre tiltak, som
til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er og med på å
byggje opp under arbeidet med energiomlegging.
Fleirtalet er svært nøgd med
at ein felles sertifikatmarknad med Sverige for grøne elsertifikat vert
oppretta og trer i kraft i frå 2012. Fleirtalet peiker
på at marknaden vil gje eit løft for energiproduksjon basert på
fornybare energikjelder. Fleirtalet vil likevel peike
på det store potensialet som framleis er innan energieffektivisering
i bygg og næringsliv, fornybar varme, samt at ei leiande rolle internasjonalt
innan fornybar energi vil stille krav om målretta satsing på forsking
og utvilking og demonstrasjon av ny teknologi. Fleirtalet viser
i den forbindelse til ENOVAs viktige rolle for å få til energiomlegging
og dermed viktigheita av at ENOVA sikrast ei stabil og god finansiering
også i åra som kjem.
Fleirtalet peikar
på at regjeringa har styrka arbeidet med å redusere risikoen for
ulykker knytt til flaum, erosjon og skred og foreslår å vidareføre
løyvingane på om lag 150 mill. kroner til flaum- og skredførebygging
i 2012.
Fleirtalet syner til
at mange av miljøutfordringane våre må løysast ved hjelp av betre
teknologi og nye produksjonsmetodar. Det er også naudsynt for å
bidra til ein effektivt el-sertifikatmarknad og i oppfølginga av
fornybardirektivet. I petroleumssektoren bidrar forsking og utvikling
til betre ressursutnytting og meir miljøvennlig og sikker teknologi.
Det ligg store eksportutsikter for Noreg innan miljøteknologi og
petroleumsteknologi. Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi
skal kunne ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for
miljøet, og fleirtalet meiner Noreg bør ha som mål
å bli ein stor eksportør av teknologi og kompetanse også innan produksjon
av fornyeleg energi. Denne eksporten bidrar til sikker og miljøvennlig
produksjon av energi samtidig som det bidrar til sysselsetting og
verdiskaping i Noreg.
Fleirtalet er særs nøgd med at
regjeringa legg grunnlaget for ei langsiktig prioritering for å gjere
havvind til ei ny norsk næring, teknologisk og energimessig. Grovsiling
av potensielle areal for utbygging av havvind blei gjort hausten 2010.
Våren 2011 fastsette OED program for strategiske konsekvensutgreiingar,
og NVE har fått i oppdrag å utføre dei. Fleirtalet vil
peike på kor viktig det er å vidareutvikle den kompetansen Noreg
har bygd seg opp på offshore, slik at denne også skal kunne nyttast
i offshore vind.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Jon Georg Dale og Henning Skumsvoll,
viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer mener
Norge kan legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte
sine muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor
vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god
levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til
gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris.
Disse medlemmer har over flere
år vært bekymret for kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd
i Norge og Norden har utviklet seg under forskjellige regjeringer,
og vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser. Det er dessverre lite som tyder på
noen snarlig løsning med dagens politiske flertall. Disse
medlemmer mener videre det er mulig å rasjonere og effektivisere
byråkratiet i Olje- og energidepartementet.
Disse medlemmer mener
økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre
energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative
energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape
nye arbeidsplasser. Det er bra at regjeringen har gått inn for innføringen
av ett system med grønne sertifikater, men det er kritikkverdig
at småkraftverk bygget mellom 2004 og 2009 ble ekskludert fra overgangsordningen.
Dette er et åpenbart løftebrudd og svekker tilliten mellom næring
og myndigheter.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller
seg positive til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og
omkostninger. Men det er viktig at slike tiltak har reell effekt
og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.
Store mengder vannenergi går årlig til spille. Disse
medlemmer mener at staten må stimulere til opprustning/oppgradering
av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer
i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet
som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen
må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for
utbyggingen. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes
for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.
Disse medlemmer vil
arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning,
industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette
for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med
rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter
arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing. Dette arbeidet
må derimot organiseres slik at prosjektene på Kårstø, Mongstad og
andre steder sees i sammenheng, slik at man utvikler teknologien
og tester gjennom pilotanlegg før man bygger fullskala anlegg. Disse
medlemmer mener at hovedinfrastrukturen for gass bør være
et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere
arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener
petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står
for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både
industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov
for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde
aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren
har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer mener det er
beklagelig at regjeringen har lagt seg på en «vent og se» linje i
petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke
konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet
for leverandørindustrien. Fremskrittspartiet vil gi oljeindustrien
tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.
Disse medlemmer konstaterer med
bekymring at regjeringens «Forvaltningsplan» i stor grad utsetter
beslutninger i viktige, prospektive arealer. Teknologiutvikling
innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for
nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling
har også positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener staten bør
ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at
det bør opprettes et energi- og petroleumsforsk-ningsfond for å
sikre langsiktigheten i denne forsk-ningen. Disse medlemmer foreslår
derfor å sette av 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning,
og viser til Innst. 5 S (2011–2012).
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det legges inn
en økning på 270 mill. kroner til petroleumsforskning, herunder
100 mill. kroner til FME senterne.
Fremskrittspartiets alternative
budsjett. Ramme 12: Energi
Kap. | Post | Navn | Endringer
( i 1000 kr) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | -7 699 |
| 1 | Driftsutgifter | -7 699 |
1810 | | Oljedirektoratet | -11 600 |
| 1 | Driftsutgifter | -11 600 |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | -60 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | -60 000 |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | -320 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | +16 000 |
| 50 | Overføring til Energifondet | -1 016 000 |
| 51 | Overføring til Enova | +660 000 |
| 74 | Naturgass | +20 000 |
1830 | | Forskning | +270 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | +270 000 |
1833 | | CO2-håndtering | -218 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | -218 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 12 | -347 299 |
4825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | +130 000 |
| 2 | Energiforndet, renteinntekter fra foregående år | +130 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 12 | +130 000 |
| | Sum netto rammeområde 12 | -477 299 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til
Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge
31 647 520 000 kroner under rammeområde 12, som er 181 000 000 kroner
mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil føre en fremtidsrettet og
miljøvennlig energipolitikk som sikrer energiforsyningen og legger
til rette for økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Disse medlemmer mener
kunnskap, kompetanse og forskning er viktige forutsetninger for
å øke utnyttelsen av våre naturressurser på en bærekraftig måte. Disse
medlemmer mener at Norge skal være en stormakt innen fornybar
energi i fremtiden. Dette forutsetter store investeringer i nettet
i Norge, økt produksjon av fornybar energi, bedre virkemidler for
energieffektivisering og en betydelig styrking av nettkapasiteten
til utlandet.
Disse medlemmer peker
på at utnyttelsen av fossile energikilder i maskiner, transportmidler og
til oppvarming representerte et av de største gjennombrudd i menneskehetens
historie. Få andre faktorer har bidratt mer til dagens velstand. Et
moderne samfunn kan i dag ikke fungere uten en forutsigbar energiforsyning.
Disse medlemmer viser til at
verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er
en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling
i utviklingslandene – slik det har vært i vår del av verden. Hvis den
fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme
seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser
en forutsetning.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke
har en sikker tilgang på energi. Om lag 1,4 milliarder mennesker
– mer enn 20 pst. av verdens befolkning – har fortsatt ikke tilgang
til elektrisitet. 2,7 milliarder mennesker – om lag 40 pst. av verdens
befolkning – er avhengig av tradisjonell forbrenning av ved og annen
biomasse for matlaging. Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO)
viser at 1,6 millioner mennesker dør hvert år som følge av lunge-
og pustebesvær på grunn av dårlig inneklima forårsaket av innendørs
matlaging over åpen ild. Antall for tidlige dødsfall som følge av
bruk av tradisjonell biomasse i husholdningene er høyere enn antall
dødsfall fra både malaria, tuberkolose og hiv/aids.
Disse medlemmer viser til at
selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle
i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået
(IEA) samtidig fast at olje og gass fortsatt vil være klart viktigste forsyningskilder
i flere tiår fremover.
Disse medlemmer peker på at Norge
med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar
energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.
Disse medlemmer har merket seg
EUs energistrategi der de blant annet ser mot nord og ønsker å utvikle
infrastrukturen slik at Norge og andre nordiske land vil kunne spille
en viktigere rolle for å styrke EUs forsyningssikkerhet. Disse
medlemmer mener at det er viktig at regjeringen, og særlig
olje- og energiministeren, har en aktiv dialog med EU for å styrke
samarbeidet på energiområdet.
Disse medlemmer peker
på at selv om evnen til å utnytte fossile energikilder har vært
den viktigste faktoren til velstandsutviklingen siden den industrielle
revolusjon, er i dag utslippene fra fossil energi den største utfordringen
for menneskenes livsbetingelser i fremtiden. Bruk av fossil energi
er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser som kan føre
til en farlig økning i jordens gjennomsnittstemperatur.
Disse medlemmer tar den globale
klimautfordringen på alvor. Skal vi unngå en økning i de globale
klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte
land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av
fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi,
mer effektiv bruk av energi, samt CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse
medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak
både nasjonalt internasjonalt. Samtidig vil disse medlemmer understreke
at det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best mulig
resultater per investert krone og som gir norsk industri de samme
rammebetingelsene som gjelder innenfor det øvrige EU/EØS-området
slik at vi unngår karbonlekkasje.
Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til
det nasjonale forskningsprogrammet CLIMIT som omfatter forskning,
utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon
med fangst og lagring av CO2, samt øke fondskapitalen i Fond for
CLIMIT. Programmet dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende
grunnforsk-ning til prosjekter som demonstrerer CO2-håndteringsteknologier. Disse
medlemmer mener det bør brukes et betydelig beløp til utvikling
av ny klimavennlig teknologi over de neste ti årene.
Disse medlemmer viser til klimaforliket
fra januar 2008 der et viktig tiltak for å redusere de nasjonale
klimagassutslippene var utfasing av oljefyr. Disse medlemmer viser
til at det i henhold til plan- og bygningsloven er blitt forbud
mot installering av oljekjel i nye bygninger. Disse medlemmer mener
imidlertid at man samtidig må forsterke arbeide med å erstatte eksisterende
oljekjeler i bestående bygg, og foreslår derfor å bevilge midler
til utfasing av oljefyr i bestående bygg, og viser derfor til at
det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 er foreslått å bevilge
midler til utfasing av oljefyr i bestående bygg. Videre er det foreslått
å heve grunnavgiften for mineralolje (normal sats) med 15 øre per
liter utover regjeringens forslag, til 1 149 kroner per liter.
Disse medlemmer viser
til Det internasjonale energibyråets (IEA) rapport, World Energy
Outlook 2011, der det fremgår at verdens energibehov kan øke med
om lag 50 pst. innen 2035. Deler av veksten vil møtes gjennom satsing
på ny fornybar energiproduksjon, men de fossile energikildene olje,
gass og kull vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende
tiårene. I tillegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det
er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst
og lagring av CO2.
Disse medlemmer peker på at dersom teknologi
for fangst og lagring av CO2 skal være et effektivt tiltak for å
redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke denne
teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale
priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at
en vellykket satsing vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til
et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser
til at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra
til 14–19 pst. av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i
verden.
Disse medlemmer viser til at
med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk
klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt,
slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske
kvotemarkedet. Det er derfor helt nødvendig å redusere kostnadene
knyttet til fangst og deponering av CO2 fra fossil kraftproduksjon. Disse
medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig
satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon
fra fossile energikilder.
Disse medlemmer peker på at erfaringene
fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land
viser at utvikling av CO2-fangstteknologi er kostbart. Med tanke
på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at
Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan
bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang
på energi.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av
testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som
formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik
at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette
handler etter disse medlemmers mening om mer enn
å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte våre nasjonale
utslippskrav. Målsettingen må være å bidra til å utvikle teknologi
slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel
til å redusere CO2-utslipp. Disse medlemmer mener
at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering
i Norge må legge denne målsettingen til grunn. Dette innebærer at
Norges første fullskala fangstanlegg for CO2 bør realiseres der
det har størst læringsverdi og lavest kostnader.
Disse medlemmer viser
til at flere deler av landet i 2011 var utsatt for store flom- og
skredulykker som følge av store nedbørmengder. Disse medlemmer peker
på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil
oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor
viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom og skred. Disse
medlemmer mener at de mange flom- og skredulykkene i 2011
viser at det er et behov for å styrke satsingen på flom- og skredforebygging. Disse
medlemmer peker på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent. mot
fremtidige flom- og skred-ulykker, men en styrket satsing på forebyggende
tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av nye flommer og
skred.
Disse medlemmer peker
på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft.
Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi
som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft,
vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne.
Disse medlemmer peker på at selv
om Norge i dag og i forutsigbar fremtid vil være selvforsynt med
elektrisk kraft fra fornybare energikilder, særlig vannkraft, er
det viktig å være med på utviklingen av nye fornybare energikilder.
Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil
det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt
sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse
medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell
utvikling innenfor dette feltet som er viktig for Norge som energinasjon. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke forskningsprogrammet for fornybar energi, RENERGI.
Disse medlemmer peker på at en
viktig forutsetning for å realisere vårt potensial for økt produksjon
av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmer har merket seg at det er inngått en intensjonsavtale med
Sverige om et felles marked for elsertifikater fra 1. januar 2012. Disse medlemmer peker
på at det er viktig å gi forutsigbarhet for at nye prosjekter vil
komme med i et elsertifikatmarked dersom vi ikke fortsatt skal oppleve
stillstand når det gjelder nye prosjekter for fornybar energiproduksjon. Disse
medlemmer mener at det er viktig at et sertifikatmarked
er teknologinøytralt slik at de beste løsningene som gir mest mulig
fornybar energi for hver krone investert blir realisert, og vi har
en reell konkurranse mellom ulike fornybar teknologier.
Disse medlemmer peker på at det
er et betydelig potensial for økt produksjon av fornybar vannkraft
fra mini-, mikro- og småkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) anslår at det er et gjenværende potensial for utbygging av
småkraft i Norge på ca. 18 TWh. Dette er ofte skånsomme utbygginger
med små naturinngrep. Disse medlemmer vil dessuten peke
på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut langt mer skånsomt
enn før. Disse medlemmer vil legge til rette for
økt utnyttelse av potensialet innen småskala vannkraft, og viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å heve
innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 5 MW til 10 MW. Det innebærer
at alle mikro-, mini- og småkraftverk blir fritatt fra grunnrenteskatt. Disse
medlemmer mener videre at det bør åpnes for konsesjonsbehandling av
småskala vannkraft opp til 3 MW i vernede vassdrag.
Disse medlemmer har videre merket
seg at NVE slår fast at det er et potensial for 35–40 TWh innen
økt vannkraftproduksjon tilgjengelig utenom verneplaner. Disse
medlemmer peker her både på opprustning og utvidelser av eksisterende
vannkraftanlegg og miljøvennlig ny vannkraftutbygging.
Videre har disse medlemmer merket
seg at NVE rapporterer at om lag 35–40 TWh ny vindkraftproduksjon
er meldt, søkt eller fått konsesjon.
Disse medlemmer har merket seg
at NVE slår fast at med utnyttelse av potensial for ny fornybar
energiproduksjon innen 2020 vil kraftbalansen i Norden 2020 kunne
vise et overskudd på 30–40 TWh årlig produksjon. Av dette vil Norge
kunne ha et overskudd på opptil 12 TWh.
Havbasert vindkraft har et stort potensial på norsk
sokkel, men disse medlemmer erkjenner at havbasert
vindkraft ennå er i en umoden fase hvor kostnadene så langt ligger
langt over et kommersielt nivå. Disse medlemmer mener
derfor at det ikke er realistisk å se for seg en storstilt utbygging
av havenergi i Norge med det første. Det er likevel viktig at Norge
bidrar til å utvikle konkurranseevnen innen havbasert energi og
at norske selskaper får anledning til å bygge opp kompetanse gjennom
prosjekter ute. Disse medlemmer mener derfor at det
bør etableres et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram som kan
gi industrien nødvendige referanser slik at man kan bli kvalifisert
for å levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt
program være nødvendig for å kommersialisere og industrialisere
FoU-resultatene fra forskningssentrene.
Disse medlemmer peker
på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder
fornybar energi, vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten
for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare
naturområder ivaretas.
Disse medlemmer peker videre
på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet
i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslipp gjennom
å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig
styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa. Dette
vil også være nødvendig for å ha et marked for det kraftoverskudd
som blant annet følger av å innfri Stortingets målsettinger om økt
produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.
Disse medlemmer peker på at en
flaskehals – både for utbygging av ny fornybar energi og en styrking
av overføringsnettet – er lang behandlingstid for konsesjonssaker
både i Norges vassdrags- og energidirektorat og av ankesaker i Olje-
og energidepartementet. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat
for å få en fortgang i behandlingstiden av konsesjonssøknader. Disse
medlemmer peker videre på at Olje- og energidepartementet
innenfor sin budsjettpost må prioritere fortgang i behandling av
ankesaker på konsesjonsvedtak.
Disse medlemmer vil peke på at
etter avtalen med Sverige om et felles marked for elsertifikater,
er Norge forpliktet til å finansiere en kraftproduksjon på 13,2
TWh uavhengig om produksjonen faktisk skjer i Norge eller Sverige. Dersom
lang saksbehandlingstid for ny kraftproduksjon eller manglende nettkapasitet
medfører at det ikke blir etablert tilstrekkelig ny produksjonskapasitet
i Norge, vil el-sertifikatmarkedet medføre at regjeringen vil kjøpe
seg fri fra de norske fornybarforpliktelsene gjennom å finansiere
kraftproduksjon i Sverige for norske strømkunders regning, siden
vi uansett er forpliktet til å finansiere 13,2 TWh ny kraftproduksjon
fra fornybare energikilder. Disse medlemmer peker
på at det derfor er svært viktig at regjeringen legger forholdene
til rette slik at ikke manglende kapasitet i kraftnettet eller lang
saksbehandlingstid hos norske myndigheter gjør at det blir lavere
produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder i Norge
enn det markedsmessige forhold ellers tilsier.
Disse medlemmer peker
på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Disse
medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial
for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer viser til at
EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede
energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder og at
energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as
usual». Disse medlemmer peker på at energieffektivisering
i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt
de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av
EUs bygningsenergidirektiv.
Disse medlemmer peker på at innenfor
energieffektivisering i privatboliger er det et uforløst potensial. Disse
medlemmer viser til at private husholdninger utgjør 68 pst.
av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er det avgjørende
at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Disse
medlemmer viser til at 40 pst. av Norges netto innenlands
stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger
og funksjonalitet for brukerne. En studie fra SINTEF Byggforsk fra
2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer
årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener
derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere
dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak
som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg.
Disse medlemmer peker videre
på at siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan vi ikke
nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom
skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer alene.
Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende
bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til energieffektivisering
i eksisterende boliger gjennom blant annet bruk av skatteincentiver,
samt tilbud om gratis energisjekk.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg
og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles
i salgspris eller leiepris. Disse medlemmer viser
til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom
endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009).
Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til
energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter
disse medlemmers mening gå foran. Disse må være klare forbilder
for landets øvrige brukere.
Disse medlemmer mener at så vel
energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale slik at
man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse
medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger
må basere seg på krav til levert energi i bygningen.
Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk
i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer
anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur.
Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres
og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen kan raskt
og effektivt reguleres til rett temperatur, og medfører derfor et
lavt behov for levert energi til bygget.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en
best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en
teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.
Disse medlemmer peker videre
på at automatisk avlesing av strømmålere vil kunne spille en viktig
rolle for energieffektivisering i private husholdninger. Disse
medlemmer viser til at nettselskap over hele verden skaffer
seg i dag smarte målere for å forbedre energieffektiviseringen.
Smarte målere gir sanntidsinformasjon om energiforbruk og øker forbrukernes
bevissthet rundt eget strømforbruk. En kontinuerlig oppdatert oversikt
over eget strømforbruk per time, dag, uke eller måned, kombinert
med priser, vil gi forbrukerne innsikt i forbruk og resultat av
endring i forbruk. Forbrukeren vil umiddelbart kunne se effekt av
endring i strømforbruk, og dette vil motivere til økt fokus på energieffektivisering.
En slik løsning vil også kunne gi motivasjon til å etablere andre
enøk-tjenester og produkter. Smarte målere vil dessuten styrke effektsituasjonen
gjennom bedre informasjon til forbrukerne slik at forbruket av elektrisk
kraft jevner seg ut, og effekttoppene blir mindre.
Disse medlemmer peker
på at kraftintensiv industri står for en stor del av forbruket av
elektrisk kraft i Norge sammenlignet med andre land. Disse
medlemmer peker på at samtidig som «forurenser betaler»-prinsippet
er et viktig prinsipp i miljøpolitikken, må vi søke å unngå at produksjonen
denne industrien står for flyttes til land med dårligere miljøkrav
enn Norge på grunn av dårligere rammebetingelser innen energi- og
miljøområdet enn det landene rundt oss har.
Disse medlemmer mener derfor
at Norge bør følge det arbeidet som gjøres i EU for å unngå karbonlekkasje,
og legge seg på samme linje som EU når det gjelder tildeling av
vederlagsfrie klimakvoter og i mulighetene for å kompensere industrien
for høye kraftpriser som følge av EUs kvotehandelssystem.
Disse medlemmer vil
peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og
næringsliv, både finansielt og industrielt. Disse medlemmer understreker
avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende offentlige
budsjetter. Disse medlemmer vil her peke på at regjeringen
i sine langtidsprogram også innberegner inntekter fra funn som ennå ikke
er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå er derfor nødvendig
for at regjeringen skal kunne innfri sine planer og løfter om økte
utgifter over offentlige budsjetter og økende velferd her i landet.
Disse medlemmer viser til at
norsk oljeproduksjon har vært fallende siden 2001, mens gassproduksjonen
er ventet å øke enda noen år fremover. Gassproduksjonen vil derfor relativt
sett bli viktigere for Norges petroleumsinntekter i årene fremover.
Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til fremtidige gasspriser.
Økt utvinning av ukonvensjonelle gassressurser som skifergass har
økt tilbudet, og dermed konkurransen for norsk gass, i blant annet
det nord-amerikanske markedet. Mye tyder på at vi her står overfor
et teknologisk gjennombrudd som kan presse prisen på norsk gass
nedover de kommende årene. Samtidig spiller norsk gass en viktig
rolle for å redusere de europeiske klimagassutslippene gjennom å
erstatte kull i den europeiske energiforsyningen.
Disse medlemmer peker på at olje-
og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel er vår viktigste
næringsklynge i forhold til verdiskaping i Norge. Olje- og gassutvinning
til havs er et av de få områder i verden hvor Norge er teknologisk
ledende. Kompetansen i denne næringsklyngen er vårt fremste konkurransefortrinn.
Det er derfor viktig å tilføre miljøene innen petroleumsnæringen
nye utfordringer gjennom blant annet tilgang på nye, lovende lete-area-ler. Det
er gjennom nye, store utfordringer disse miljøene klarer å videreutvikle
sin kompetanse.
Disse medlemmer har merket seg
at 2011 har vært et godt år for norsk petroleumsvirksomhet med viktige
funn både i modent område i Nordsjøen og umodent område i Barentshavet. Disse medlemmer har
også merket seg at aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen vil
være høyt de nærmeste årene. Disse medlemmer mener
imidlertid at skal vi på sikt klare å opprettholde aktiviteten og
videreutvikle den norske petroleumsklyngen, så er det viktig å åpne nye
attraktive områder for leting og utvinning av olje og gass de nærmeste
årene. Disse medlemmer peker her særlig på havområdene
utenfor Lofoten og Vesterålen som geologisk er spesielt lovende
med tanke på nye olje- og gassfunn. Disse medlemmer mener
at det i disse områdene så snart som mulig bør konsekvensutredes
fremtidig olje- og gassvirksomhet.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at økt petroleumsvirksomhet utenfor kysten av Nord-Norge
også medfører økt lokal verdiskaping på land. Disse medlemmer har
merket seg at Statoil i sine industriskisser for utbygging av Nordland
VI og VII anslår at 2 000 varige arbeidsplasser – noe som er halvparten
av alle varige arbeidsplasser i forbindelse med eventuell petroleumsvirksomhet
i dette området – vil kunne havne i regionen dersom det blir bygget
et landanlegg i forbindelse med slik petroleumsvirksomhet. Disse
medlemmer vil legge til rette for å realisere dette potensialet. Disse medlemmer har
merket seg at Statoil sier at det er mulig å øke ringvirkningene
ved utdanning og leverandørutvikling. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig at det lokale næringsliv i Nord-Norge settes
i stand til å konkurrere om leveranser til virksomheten på sokkelen. Disse medlemmer viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å sette
av 200 mill. kroner til å utvikle petroleumsnæringen i Nord-Norge
i forbindelse med en eventuell fremtidig petroleumsvirksomhet utenfor
Lofoten og Vesterålen. Midlene er særlig ment å gå til en styrking
av lokal kompetanse gjennom utdanningsinstitusjonene i regionen,
slik som Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Narvik og Universitetet i
Tromsø.
Disse medlemmer peker på at Norge
har en av verdens mest komplette og avanserte maritime næringsklynger. Disse
medlemmer peker på at det for denne næringen er viktig at nye
områder åpnes for petroleumsaktivitet for å opprettholde og videreutvikle
den maritime offshorenæringen i Norge.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige
miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Disse medlemmer peker
på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har
blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Disse medlemmer mener
mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en
god utvikling i petroleumsnæringen. I dagens situasjon mener disse
medlemmer at det er viktig å styrke Petoro, slik at de kan
holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke
minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende
felt. Disse medlemmer har merket seg at Åm-utvalget
har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende
felt til 70 pst. til å være 7 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig
kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse
medlemmer vil derfor styrke Petoro. Disse medlemmer mener videre
at Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen
fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil
kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til
de viktige oppgaver Petoro har ansvar for. Disse medlemmer mener
videre at det er behov for å styrke Oljedirektoratets arbeid for
en bedre ressursutnyttelse på sokkelen.
Disse medlemmer viser
til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv,
og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede
petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere
tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir
stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene
på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.
Disse medlemmer vil legge til
rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område
for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper
i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen
ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene
til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte
er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling.
Disse medlemmer viser til at
under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet
til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet
for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde
et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning
til 600 mill. kroner årlig innen 2009. Disse medlemmer mener
at dette var et riktig ambisjonsnivå.
Disse medlemmer peker på at dersom
norsk olje- og gassindustri skal hevde seg i internasjonal konkurranse,
er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt
vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen
skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at
petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge
videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren.
Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av
et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.
Disse medlemmer mener at som
stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for
tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik
at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener
at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller
staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles
mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for
å fremme.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens
petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger
av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte nesten 60
pst. av ressursene på sokkelen.
Disse medlemmer viser derfor
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å styrke
bevilgningen til statlig petroleumsforskning over Olje- og energidepartements
budsjett.
Høyres alternative budsjett.
Ramme 12: Energi
Kap. | Post | Navn | Kommentar | Endring
(i 1000 kroner) |
1800 | 1 | Olje- og energidepartementet, Driftsutgifter | | -5000 |
1810 | 1 | Oljedirektoratet | | +10 000 |
1820 | 1 | Norges vassdrags- og energidirektorat,
Driftsutgifter | Konsesjonsbehandling | +10 000 |
1820 | 22 | Norges vassdrags- og energidirektorat, Flom og skredforebygging | | +50 000 |
1820 | 73 | Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilskudd
til utjevning av overføringsutgifter | | -60 000 |
1825 | 70 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon,
Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger | Utskiftning av oljefyr | +40 000 |
1830 | 50 | Forskning, Norges forskningsråd | PETROMAKS, RENERGI, CLIMIT | +100 000 |
1832 | 70 | Internasjonalisering | INTSOK, PETRAD | +3 000 |
1833 | 95 | Kapitalinnskudd | Fond for CLIMIT | +1 000 000 |
1870 | 70 | Petoro AS – Administrasjon | | +33 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås omprioriteringer
innenfor rammen, og slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde
12 settes til 106 338 250 000 kroner.
Dette medlem vil innenfor rammeområde
12 foreslå å øke satsingen på energieffektivisering og energiomlegging,
flom- og rassikring, og forskning innen fornybar energi og CO2-håndtering.
Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en
av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast
at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst.
innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av
global oppvarming. I praksis er klima- og miljøpolitikken flyttet
flere hakk nedover på den politiske dagsorden, og regjeringen har
på nytt valgt å utsette klimameldingen – denne gangen til 2012. Regjeringen
viser i statsbudsjettet for 2012 få tegn til å ta klimautfordringen
på alvor, og er langt unna å realisere målsettingene i klimaforliket.
I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker vi den nasjonale
klima- og miljøsatsingen gjennom en økt satsing på fornybar energi og
energieffektivisering, og gjennom en grønnere og mer klimavennlig
innretning på skatt- og avgiftspolitikken.
Dette medlem vil peke på at det
er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn
det regjeringen legger opp til. Regjeringens egen arbeidsgruppe
for energieffektivisering av bygg, Arnstad-utvalget, har satt som
mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020.
Dette vil kreve en sterkere satsing med langt bedre støtteordninger
og høyere bevilgninger enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet. Dette
medlem foreslår en styrket satsing på energieffektivisering
gjennom å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet
med 70 mill. kroner i 2012. Dette medlem foreslår
samtidig å øke kapitalinnskuddet i Grunnfond for fornybar energi
og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i 2012. Dette vil øke
avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 125 mill. kroner i 2013,
som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom
Energifondet.
Dette medlem viser til at saksbehandlingstiden
for konsesjonssaker i NVE er altfor lang, og at det per i dag ligger
mer enn 700 småkraftsaker på vent hos NVE. Med dagens saksbehandlingstid
risikerer mange vannkraftprosjekter ikke å komme med i det kommende
norsk-svenske elsertifikatmarkedet. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke bevilgningene til saksbehandling i NVE med
2 mill. kroner i 2012.
Dette medlem viser til at 2011
har vært preget av mye ras og flom i store deler av landet med massive
ødeleggelser på sentral infrastruktur og private hus og eiendommer. Dette
medlem viser til at regjeringen til tross for dette ikke
har prioritert å øke bevilgningene til ras- og flomsikring i statsbudsjettet
for 2012. Det er ventet at klimaendringer vil medføre mer og kraftigere nedbør
i årene fremover, og det er ingen grunn til å tro at vi får færre
flom- og rasskader. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene
til flom- og skredforebygging med 50 mill. kroner i 2012.
Dette medlem viser til at regjeringen
har valgt å redusere bevilgningene til forskning på fornybar energi
CO2-fangst via Forskningsrådet i statsbudsjettet for 2012. Dette
medlem viser til at disse kuttene er i strid med intensjonene
i Klimaforliket. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
å øke bevilgningene til RENERGI og CLIMIT med til sammen 8 mill.
kroner i 2012.
Dette medlem er bekymret for
utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst
og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing
av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet
er lagt på is inntil videre. Dette medlem er kritisk
til at regjeringen i statsbudsjettet opprettholder utsettelsen av
fullskala rensing på Mongstad, til tross for at de helsemessige
farene ved aminbasert CO2-fangst, som var begrunnelsen for regjeringens
beslutning om utsettelse, langt på vei er avkreftet av Klima- og
forurensingsdirektoratet. Dette medlem vil påpeke
at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsettingene
i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsettinger
enda vanskeligere.
Dette medlem understreker at
det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger opp
til når det gjelder oljeleting i sårbare områder. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det derfor foreslås
å redusere bevilgningene til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige
Norskehav og konsekvensutredning ved Jan Mayen med 30 mill. kroner,
samt å redusere bevilgningen til geologiske undersøkelser, seismikk
og datainnsamling i det nordøstlige norskehav og ved Jan Mayen med
100 mill. kroner.
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012) i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2011-2012) | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 12 (i hele
tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | 239 620 | 239 620 (0) | 231 921 (-7
699) | 234 620 (-5
000) | 209 620 (-30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 154 499 | 154 499 (0) | 146 800 (-7 699) | 149 499 (-5 000) | 154 499 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 921 | 67 921 (0) | 67 921 (0) | 67 921 (0) | 37 921 (-30 000) |
1810 | | Oljedirektoratet | 456 200 | 456 200 (0) | 444 600 (-11
600) | 466 200 (+10
000) | 356 200 (-100
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 232 100 | 232 100 (0) | 220 500 (-11 600) | 242 100 (+10 000) | 232 100 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 220 100 | 220 100 (0) | 220 100 (0) | 220 100 (0) | 120 100 (-100 000) |
1820 | | Norges vassdrags- og energi-direktorat | 800 250 | 800 250 (0) | 740 250 (-60
000) | 800 250 (0) | 852 250 (+52
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 441 150 | 441 150 (0) | 441 150 (0) | 451 150 (+10 000) | 443 150 (+2 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 100 300 | 100 300 (0) | 100 300 (0) | 150 300 (+50 000) | 150 300 (+50 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av
over-føringstariffer | 120 000 | 120 000 (0) | 60 000 (-60 000) | 60 000 (-60 000) | 120 000 (0) |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | 1 058 500 | 1 058 500 (0) | 738 500 (-320
000) | 1 098 500 (+40
000) | 1 128 500 (+70
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 42 500 | 42 500 (0) | 58 500 (+16 000) | 42 500 (0) | 42 500 (0) |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 016 000 | 1 016 000 (0) | 0 (-1 016 000) | 1 016 000 (0) | 1 086 000 (+70 000) |
| 51 | Overføring til Enova | 0 | 0 (0) | 660 000 (+660 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40 000) | 0 (0) |
| 74 | Naturgass | 0 | 0 (0) | 20 000 (+20 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1830 | | Forskning | 758 950 | 758 950 (0) | 1 028 950 (+270
000) | 858 950 (+100
000) | 766 950 (+8
000) |
| 50 | Norges forskningsråd | 718 000 | 718 000 (0) | 988 000 (+270 000) | 818 000 (+100 000) | 726 000 (+8 000) |
1832 | | Internasjonalisering | 23 700 | 23 700 (0) | 23 700 (0) | 26 700 (+3
000) | 23 700 (0) |
| 70 | Internasjonalisering | 23 700 | 23 700 (0) | 23 700 (0) | 26 700 (+3 000) | 23 700 (0) |
1833 | | CO2-håndtering | 2 843 800 | 2 843 800 (0) | 2 625 800 (-218
000) | 2 843 800 (0) | 2 843 800 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 996 000 | 996 000 (0) | 778 000 (-218 000) | 996 000 (0) | 996 000 (0) |
1870 | | Petoro AS | 281 200 | 281 200 (0) | 281 200 (0) | 314 200 (+33
000) | 281 200 (0) |
| 70 | Administrasjon | 281 200 | 281 200 (0) | 281 200 (0) | 314 200 (+33 000) | 281 200 (0) |
| | Sum utgifter ramme-
område 12 | 31 466 520 | 31 466 520 (0) | 31 119 221 (-347
299) | 31 647 520 (+181
000) | 31 466 520 (0) |
Inntekter rammeområde 12 (i hele
tusen kroner) |
4825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | 996 000 | 996 000 (0) | 1 126 000 (+130
000) | 996 000 (0) | 996 000 (0) |
| 2 | Energiforndet, renteinntekter fra foregående år | 0 | 0 (0) | 130 000 (+130 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum inntekter ramme-
område 12 | 137 804 770 | 137 804 770 (0) | 137 934 770 (+130
000) | 137 804 770 (0) | 137 804 770 (0) |
| | Sum netto ramme-
område 12 | -106 338 250 | -106 338 250 (0) | -106 815 549 (-477
299) | -106 157 250 (+181
000) | -106 338 250 (0) |
For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2011–2012).
Det foreslås bevilget 239,62 mill. kroner på
dette kapitlet for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Dette er en
økning på 19,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.
Komiteen har merket
seg at det er foreslått 239,620 mill. kroner til formåla i kap.
1800 for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Dette er om lag 39 mill.
kroner meir enn i saldert budsjett 2011.
Komiteen viser til at etableringen
av et elsertifikatmarked med Sverige samt en tilslutning til EUs
fornybardirektiv gir en målsetting om en kraftig økning av ny fornybarproduksjon
frem mot 2020. Dette innebærer at vi må stille ytterligere krav
til reduksjon i saksbehandlingstiden for klagesaker for konsesjoner
på ny fornybar energi og infrastruktur. Komiteen viser
til at departementet i 2012 vil prio-ritere å øke ressursinnsatsen
knyttet til konsesjons- og klagebehandling og støtter dette.
Komiteen er videre positiv til
at Norsk Oljemuseum får økt tilskudd, og vil understreke betydningen
av det arbeidet museet gjør i sin formidling av informasjon og kunnskap
om vår petroleumsvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge til
rette for industriell bruk av gass i Norge og ser «Industriarenaen
for gass» som et viktig instrument for å bidra til å sette fokus
på denne muligheten.
Komiteen merker seg
økt innsats for å innhente kunnskap om det nordaustlige Norskehavet,
konsekvensutrede petroleumsverksemd ved Jan Mayen og områda vest
for avgrensingslina i Barentshavet.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av at myndighetene har vært raskt ute med oppstart av
kartlegging av nye havområder etter at delelinjeavtalen med Russland
i Barentshavet ble ratifisert av begge land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil uttrykke full støtte til
det planlagte arbeidet med igangsettelse av åpningsprosess inkludert konsekvensutredning
(KU) og geologisk datainnsamling i Barentshavet sør.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har satt av midler i statsbudsjettet under Olje- og
energidepartementet til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehav.
Dette området omfatter area-ler som hittil ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet
i Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Det er også satt av midler
til gjennomføring av en åpningsprosess inkludert konsekvensutredning
(KU) for havområdene utenfor Jan Mayen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås
å redusere post 1 Driftsutgifter med 7,699 mill. kroner. Dette er
grunnet nødvendigheten for en generell effektivisering, som ville
redusert behovet for midler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis program for inneværende
stortingsperiode, hvor partiet går inn for at det skal opprettes
petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, Mørebankene
og kystnære områder i Skagerak. Dette medlem ser
derfor ingen grunn til å starte opp kunnskapsinnhenting og kartlegging av
petroleumsressurser i disse områdene. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis merknader ved Stortingets
behandling av Meld. St. 10 (2010–2011), Innst. 433 S (2010–2011)
Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i St.meld. nr. 37 (2008–2009) Helhetlig forvaltning
av det marine miljø i Norskehavet, varslet at den ønsker å igangsette
en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, med sikte
på tildeling av utvinningstillatelser. I statsbudsjettet for 2012
foreslås det en bevilgning på 12 mill. kroner til gjennomføring
av åpningsprosessen inkludert konsekvensutredning i området ved
Jan Mayen.
Dette medlem viser til at Jan
Mayen er et sårbart naturområde, og vanskelighetene med å drive
meningsfullt oljevern der er enda større enn tilfellet vil være
utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem viser
samtidig til at oljeindustrien ikke har uttrykt noe sterkt ønske om
å starte petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene
til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehav og til åpningsprosessen
ved Jan Mayen med til sammen 30 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 456,2 mill. kroner på
dette kapitlet for 2012, som er en økning på 40,1 pst. i forhold
til saldert budsjett 2011.
Under post 21 Spesielle driftsutgifter budsjetteres
Undersøkelser med 150 mill. kroner i 2012, som er en økning på 130
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.
Det foreslås at Oljedirektoratet får fullmakt
til overskride bevilgningen for 2012 med inntil 100 mill. kroner
til videre seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger
ved Jan Mayen mot tilsvarende merinntekter fra salg av innsamlede
seismiske data under kap. 4810, jf. Forslag til vedtak III.
Videre foreslås det en fullmakt til å forplikte
for inntil 80 mill. kroner utover forslag til bevilgning for 2012,
blant annet knyttet til videre geologisk kartlegging ved Jan Mayen
i 2013, jf. Forslag til vedtak VII.
Komiteen er kjent
med at Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av
olje- og gassressursene på norsk sokkel, og at direktoratet skal
bidra til størst mulig verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig
ressursforvaltning – med forankring i sikkerhet, beredskap og ytre miljø.
Dette innebærer bl.a. at Oljedirektoratet skal ha en pådriverrolle
for å realisere verdi- og ressurspotensialet på norsk sokkel ved
å legge vekt på langsiktige løsninger, oppsidemuligheter, samdrifts-
og stordriftsfordeler og ikke minst sikre at tidskritiske ressurser
ikke går tapt. Videre har Oljedirektoratet en viktig rådgiverrolle
for Olje- og energidepartementet (OED), samt et ansvar for sammen
med andre myndigheter å sikre at petro-leums-virksomheten følges
opp på en helhetlig, god måte. Oljedirektoratet har en viktig oppgave
i å sørge for at vedtak knyttet til de ulike faser av virksomheten
blir iverksatt på en forutsigbar og kostnadseffektiv måte.
Komiteen viser til at 5,5 milliarder
Sm3 oljeekvivalenter, eller 43 pst. av de totale petroleumsressursene
på norsk sokkel, allerede er produsert og solgt (historisk produksjon).
Det betyr at nesten 60 pst. av de totale norske petroleumsressursene
gjenstår å bli produsert. 4,7 milliarder Sm3 oljeekvivalenter, eller
37 pst. av de totale ressursene, er gjenværende påviste, utvinnbare
ressurser. Dette omfatter både reserver og betingede ressurser.
Det vil si ressurser i funn, ressurser i felt under produksjon og
kjente reserver. Komiteen understreker at det er
viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv
utnyttelse av de gjenværende ressursene.
Komiteen har merket seg at med
de planene som til nå er vedtatt, er den gjennomsnittlige utnyttelsesgraden
på sokkelen 46 pst. for olje. En økning på bare ett prosentpoeng
i denne utvinningsgraden tilsvarer bruttoverdier på om lag 325 mrd.
kroner ved dagens oljepris. Det er altså store verdier å hente gjennom
tiltak for økt utvinning.
Komiteen merker seg at det var
en mindre nedgang i petroleumsproduksjonen i 2010 sammenlignet med
året før, og at det var først og fremst oljeproduksjonen som sank,
mens gassproduksjonen økte noe. Videre viser komiteen til
at mye av innsatsen for å holde oppe produksjonen og øke reserveveksten
er knyttet til boring av utvinningsbrønner, og at det i de siste
årene er blitt boret betydelig færre brønner enn opprinnelig planlagt
av operatørene. Komiteen vil understreke betydningen
av å møte utfordringene knyttet til økende reservoarkompleksitet,
aldrende innretninger, riggkapasitet, behov for riggvedlikehold
og økende behov for brønnvedlikehold på en aktiv og konstruktiv
måte - særlig med tanke på økt ressursutnyttelse i eksisterende
felt.
Komiteen viser til at Oljedirektoratet
har definert fem resultatmål for arbeidet i 2012, nemlig å arbeide
for langsiktig ressurstilgang, ha en effektiv ressursforvaltning
knyttet til utbygging og drift, bidra til at Norge oppfyller sine
miljø- og klimapolitiske målsettinger, være et nasjonalt sokkelbibliotek
og spre fakta og kunnskap, samt være et kompetent, effektivt, fleksibelt
og fremsynt direktorat. Komiteen støtter denne prioriteringen,
og vil særlig påpeke betydningen av fokuset på økt ressursutnyttelse
i eksisterende felt, samt utnyttelse av eksisterende infrastruktur og
gevinstpotensialet ved samordning på tvers av utvinningstillatelser. Komiteen merker
seg videre at Oljedirektoratet vil arbeide for bredere og raskere
teknologiutvikling gjennom tilrettelegging for økt samarbeid i næringen
og synliggjøre behovet for økt satsting på forskning og utvikling.
Komiteen er dessuten opptatt
av de fremtidige mulighetene den norsk-russiske enigheten om en delelinjeavtale
vil kunne gi i det østlige Barentshavet.
Komiteen har merket seg de positive
leteresultatene i allerede åpnede og modne områder den siste tiden.
Aldous/Avaldsnes-strukturen i Nordsjøen kan vise seg å være blant
de største funnene på norsk sokkel noensinne. Det er også gjort
interessante funn i Barentshavet.
Komiteen er opptatt av å utløse
det store potensialet som ligger i økt utvinningsgrad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Petroleumsmeldingen og de regulatoriske grep som tas der gjennom
endring i stemmerettsregler, forlengelse av konsesjonstid og oppfølging
av felt i senfase.
Flertallet er opptatt av Aam-utvalgets
anbefalinger for kostnadskontroll, og viser til at regjeringen følger
opp flere av disse. Flertallet vil understreke at
dette arbeidet ikke må gå på bekostning av våre HMS-standarder,
og at det må skje innenfor rammene av trepartssamarbeidet mellom
myndigheter, industri og fagbevegelse.
Flertallet mener at tilgang til
nye arealer er av stor betydning for langsiktigheten i petroleumsvirksomheten,
og viser i den forbindelse til behandlingen av Meld. St. 10 (2010–2011)
om oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, hvor det ble gitt tilgang til nye områder
i Barentshavet og utenfor Jan Mayen. Åpingsprosessene vil avklare
hvorvidt disse områdene kan åpnes for petroleumsvirksomhet innenfor
miljømessig forsvarlige rammer. Samtidig fortsetter innhenting av
kunnskap om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det departementsoppnevnte
Utvinningsutvalget (Aam-utvalget) i sin rapport, som ble overlevert
22. september 2010, hadde en visjon om å øke oljeutvinningen med
2,5 mrd. Sm3 oljeekvivalenter mer olje gjennom bedre utnyttelse
av ressursene på norsk sokkel. Med dagens oljepris tilsvarer dette
hele 7 000 mrd. kroner. De siste 40 årene har den norske oljeindustrien til
sammenligning gitt inntekter på over 8 000 mrd. kroner. Disse
medlemmer har merket seg at utvalget foreslo 44 ulike tiltak
innenfor fem områder, som utvalget ser på som kritiske for å få
realisert potensialet for økt utvinning.
Disse medlemmer peker på at det
fortsatt er store muligheter på norsk sokkel, og at en av hovedutfordringene
er å påvise nye ressurser, samt å sikre høyest mulig utvinningsgrad.
Åpning av attraktive leteområder, forskning og forpliktende samarbeidsprosjekter
er viktige elementer for å nå disse målene.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å kunne tilby oljeselskapene nye attraktive arealer for
leting og utvinning av petroleumsressurser, både for å utnytte ressurspotensialet
på norsk sokkel, for å bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet
og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at mesteparten av de uutforskede arealene
med potensielle petroleumsreserver ligger i Barentshavet og det
nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil peke på
at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas å være særlig
lovende, det samme gjelder de nye norske områdene i det østlige
Barentshavet.
Disse medlemmer er positive til
at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter,
jf. forvaltningsplanen. Disse medlemmer vil peke
på at en slik aktivitet også kan bidra til positive ringvirkninger
i form av arbeidsplasser og aktivitet for lokalsamfunnene. Det er
derfor svært viktig at også de nye norske områdene i Barentshavet
inkluderes i den forhåpentligvis nært forestående revisjonen av
forvaltningsplanen.
Disse medlemmer vil henvise til
at det fremgår av IEAs World Energy Outlook for de siste 3 årene
at Norge bør opprettholde sin olje- og gassproduksjon så godt som
mulig, selv innen et scenario hvor man forsøker å begrense utslipp av
CO2 til maks 450 ppm/2 graders oppvarming, da særlig gass fremheves
som en del av både energietterspørsel- og klimaløsningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås
å redusere post 1 Driftsutgifter med 11,6 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at en tydeligere politisk ledelse med en
mer forutsigbar og ryddig olje- og energipolitikk ville redusert
behovet for «brannslukningsarbeid» og annet ekstraarbeid i byråkratiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås å
øke post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner. Dette for å styrke
Oljedirektoratets viktige arbeid med økt ressursutnyttelse i eksisterende
felt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at i statsbudsjettet for 2012 får Oljedirektoratet
fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1810 post 21 med
inntil 100 mill. kroner til videre seismikkundersøkelser og andre
geologiske datainnsamlinger ved Jan Mayen, mot tilsvarende inntekter
fra salg av tidligere innsamlede seismiske data som inntektsføres
under kap. 4810 post 4. Videre foreslås det at Oljedirektoratet
får fullmakt til å forplikte for inntil 80 mill. kroner utover forslag
til bevilgning for 2012 under kap. 1810 post 21, blant annet knyttet
til videre geologisk kartlegging ved Jan Mayen i 2013.
Dette medlem viser til at Jan
Mayen er et sårbart naturområde, og at vanskelighetene med å drive
meningsfullt oljevern der er enda større enn tilfellet vil være
utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem viser
samtidig til at oljeindustrien har uttrykt liten interesse for å starte
petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen.
Med dette som bakgrunn viser dette medlem til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere
bevilgningene til kunnskapsinnhenting i det Nordøstlige Norskehav,
og til åpningsprosessen ved Jan Mayen, med til sammen 100 mill.
kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader under kap. 1800 Olje- og energidepartementet.
Det foreslås bevilget 800,25 mill. kroner på
dette kapitlet for 2012, som er en økning på 11,8 pst. i forhold
til saldert budsjett 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til NVEs arbeid med å utføre tilsyn og kontroll innenfor sitt arbeidsområde.
I tillegg er arbeidet med faglig saksbehandling for nye energiprosjekter
svært viktig. NVE har blitt tilført økte midler de senere årene. Fleirtalet har
forventninger om at saksbehandlingstiden skal bli kortere.
Flertallet har merket seg at
innføring av et felles elsertifikatmarked med Sverige vil gi NVE nye
oppgaver.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at NVE har ei viktig
rolle i å forvalte vasskraftressursane og energimarknaden på ein
heilskapleg og framtidsretta måte. I tillegg har NVE ei viktig rolle
i høve til beredskap mot flaum og naturskade.
Desse medlemene er uroa over
den lange handsamingstida på konsesjonssøknader for ny kraftproduksjon,
så vel som nettutbygging. Dette gjeld både førstegangs handsaming
i NVE og ankehandsaminga i Olje- og energidepartementet. Desse
medlemene har merka seg at for større nettutbyggingar har
handsamingstida ved førstegangs handsaming vore 1,5–3 år dei seinare
åra har, medan det for ankehandsaming har vore 1–2,5 år. Desse
medlemene meiner at dette er altfor lang tid.
Desse medlemene meiner at det
er stort behov for systematisk gjennomgang av rutinane slik at handsamingstida
går ned, og at fleire kraftprosjekt og nettutbyggingar kan realiserast raskare.
Det må leggast til rette for enklare bruk av konfliktdempande tiltak
og tidleg medverking i planarbeidet ved nettutbygging. Dette kan
igjen føre til raskare utbygging.
Disse medlemmer viser til at
saksbehandlingstiden for konsesjonssaker i NVE er altfor lang, og
at det per i dag ligger mer enn 600 småkraftsaker på vent. Med dagens
saksbehandlingstid risikerer mange vannkraftprosjekter ikke å komme
med i det kommende norsk-svenske elsertifikatmarkedet.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre ønskjer i tillegg å delegere konsesjonsmyndigheit
ved mindre utbyggingar til kommunane. Det vil også redusere presset
på konsesjonshandsaminga i NVE.
Medlemene i komiteen frå Høgre syner til
Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2012, der det er føreslege
å auke løyvingane til NVE med 10 mill. kroner for å styrkje arbeidet
med å handsame konsesjonssøknader for ny kraftproduksjon og nettutbygging.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningene til saksbehandling i NVE med
2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at NVE utfører et viktig arbeid som ansvarlig instans
når det gjelder forebygging av skred og ras.
Flertallet viser til at NVE har
en viktig rolle i å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet
på en helhetlig og framtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig
rolle i forhold til beredskap mot flom og naturskade.
Flertallet viser til at regjeringa
har varslet en ny stortingsmelding om flom og skred våren 2012.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til NVE sitt ansvar
for førebygging av ras og flaumsikring. I dette arbeidet skal NVE
mellom anna ta omsyn til forventa verknader av klimaendringar. Desse
medlemene viser til at fleire stadar i landet i 2011 var
utsette for store flaum- og skredulykker som følgje av store nedbørmengder
med massive ødeleggelser på sentral infrastruktur og private hus
og eigedommer.
Desse medlemene meiner at dei
mange flaum- og skredulykkene i 2011 viser at det er eit behov for
å styrke satsinga på flaum- og skredførebygging.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti peikar på at klimaendringar vil
føre til at vi kan kome til å oppleve meir nedbør og ekstremver
i åra framover. Det er derfor viktig å etablere førebyggjande tiltak
mot flaum og skred.
Desse medlemene viser til at
regjeringen til tross for dette ikkje har prioritert å øke bevilgningene
til ras- og flomsikring i statsbudsjettet for 2012.
Desse medlemene syner til Høgre
og Kristeleg Folkeparti sine alternative statsbudsjett for 2012,
der det er føreslege å auke løyvingane til dette føremålet med 50
mill. kroner utover regjeringa sitt framlegg for 2012.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at vi aldri kan
sikre oss hundre prosent mot framtidige flaum- og skredulykker,
men styrka satsing på førebyggande tiltak kan redusere skadane og
minske omfanget av nye flaumar og skred.
Desse medlemene meiner at staten
bør vurdere å ta eit større ansvar for ras- og flaumsikring gjennom
auka førebyggande arbeid. Det vil vere god samfunnsøkonomi i å avgrense
omfanget av slike hendingar, og ei unngår at dette arbeidet blir
salderingspost i ein stram kommuneøkonomi.
Desse medlemene har merka seg
at regjeringa har varsla ein stortingsmelding om flaumsikring i
2012, og imøteser dette.
Disse medlemmer mener det er
behov for en oversikt over behovet for flom- og rassikring, med
tilhørende strategi og statlig opptrappingsplan for hvordan situasjonen
skal møtes. Disse medlemmer peker på at det er bedre
samfunnsøkonomi og gir større trygghet for innbyggerne å bruke ressurser
på forebygging, fremfor at erstatninger skal utbetales i etterkant.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en oversikt
over behovet for flom- og rassikring, med tilhørende strategi og
statlig opptrappingsplan for hvordan situasjonen skal møtes.»
Desse medlemene viser til gjeldande
praksis der staten finansierer fullt ut dei krisetiltak som blir
gjennomført for å avverje overhengande fare for menneskeliv eller
skadar på større verdiar umiddelbart før, under og etter ein flaum.
Når det gjeld permanente sikringstiltak som blir gjort etter ein
flaum, blir dette vanlegvis finansiert på same måte som ordinære
tiltak ved at staten dekker 80 pst. av kostnadene og at distriktsandelen
er 20 pst. Dette kravet blir vanlegvis retta mot kommunane, som
igjen kan rette dette mot grunneigarane. Eit problem i denne samanheng kan
være at enkelte grunneigarar blir belasta for tiltak mange har nytte
av, utan at desse deltek i finansieringa.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket
for kompensasjon for flom, ras og naturskade til kommunene med sikte
på at staten tar et større økonomisk ansvar når kommuner rammes
uforholdsmessig hardt.»
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti peiker på at eit resultat av klimaendringane
kan føre til at utgifter til flomskader og naturkatastrofer for
de kommuner som vert ramma, auker. Vi kan stadig oftare få oppleve
tilfeller hvor kommunar rammes uforholdsmessig hardt, med den følgjen
at det kan bli svært krevjande for lokale styresmakter å gjennomføre
naudsynt opprydding og utbetringsoppgåver.
Desse medlemene viser til Stortinget
si handsaming av St.meld. nr. 42 (1996–1997) Tiltak mot flom, jf.
Innst. S. nr. 244 (1996–1997), der eit fleirtal i komiteen mellom
anna uttalte at:
«Med bakgrunn i at tiltak mot flom og erosjon gir
fordeler lokalt, er flertallet enig i at distriktsandelen opprettholdes.
Flertallet viser til at flom- og erosjonssikringstiltak gir varige
fordeler for lokale interesser, og mener derfor at de som oppnår
fordeler også bidrar i finansieringen.»
Desse medlemene viser vidare
til at spørsmålet om staten si dekning av distriktsandel for permanente
sikringstiltak også vart handsama av Stortinget i juni 2004, jf.
Dokument nr. 8:34 (2003–2004) og Innst. S. nr. 252 (2003–2004), og
at den gjeldande ordninga vart oppretthalden ved Stortinget sitt
vedtak av 14. juni 2004. Ein viser i denne samanheng til merknaden
frå komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre
og Kristeleg Folkeparti, der det mellom anna var uttalt at:
«Flertallet vil videre påpeke at kravet om distriktsandel
bidrar til å sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn
for ønskede tiltak, samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til
tiltakene.»
Desse medlemene viser i tillegg
til St.meld. nr. 39 (2003–2004) Om Samfunnssikkerhet og sivilt-militært
samarbeid, der det står følgjande:
«Klimaendringer og økt risiko for naturkatastrofer,
særlig flom og skred, vil kunne gi utfordringer for den statlige
erstatningsordningen ved naturskader. Erstatningsordningen må tilpasses de
krav om erstatning som klimaendringene kan forventes å føre med
seg. Samtidig må erstatningsordningen utformes innenfor de praktiske og
økonomiske rammer som samfunnet ønsker.»
Desse medlemene vil vidare peike
på at kravet om distriktsandel bidreg til å sikre at det er godt
dokumenterte behov som ligg til grunn for ønska tiltak, og at det
bidreg til lokalt ansvar og eigarskap til tiltaka. Desse
medlemene peikar på at det er viktig at kommunane, som ansvarleg
styresmakt for arealplanlegging, også har eit finansielt ansvar
i høve til førebygging av flaum- og skredskader. Desse medlemene vil likevel
peike på at sjølv om distriktsandelen i utgangspunktet skal være
20 pst., bør det kunne være mogleg å avvike dette i enkelte høve
der distriktsandelen vil gje urimeleg store utslag i høve til den
einskilde kommune sin økonomi.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at det er eit stort
potensial for småkraftproduksjon i Noreg, og at desse ressursane
er viktige verkemiddel for verdiskaping i store delar av landet.
Lang handsamingstid på konsesjonssøknader hos NVE er ein alvorleg
flaskehals i forhold til å utløyse potensialet i småkraftproduksjon.
Desse medlemene peikar på at
småskala vasskraft ofte er skånsame utbyggingar med små naturinngrep. Desse
medlemene vil i tillegg peike på at ny teknologi gjer at
vasskraft kan byggjast ut langt meir skånsamt enn tidlegare.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre meiner at det bør opnast opp for konsesjonshandsaming
av småskala vasskraft opp til 3 MW i verna vassdrag.
Desse medlemene vil leggja til
rette for auka utnytting av potensialet innan småskala vasskraft.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til at det i Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2012 er føreslege
å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt frå 5 MW til 10 MW. Det
betyr at alle mikro-, mini- og småkraftverk blir fritekne frå grunnrenteskatt.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti syner til at Europa står framføre
store utfordringar i energisektoren, både med å oppretthalde energiforsyninga
og for å redusere klimagassutslepp. Sikker tilgang på energi er nødvendig
for å sikre vidare økonomisk vekst og utvikling. Etterspørselen
etter energi frå resten av Europa og frå utviklingslanda er venta
å auke raskt i åra framover. På same tid er bruk av energi den viktigaste
kjelda til utslepp av klimagassar.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti meiner at her kan Noreg spele ei
viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålsettingane både i Noreg
og i Europa.
Desse medlemene viser til at
i eit slikt perspektiv kan ikkje viktige utbyggingar stå i kø hos NVE.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti meinar at dersom Noreg dei
kommande åra skal kunne utnytte dei mogelegheitene ein kraftig betra
kraftbalanse vil gje oss, er utbygging av overføringsnettet for
elektrisk straum heilt avgjerande, samtidig som omsynet til sårbare
naturområde vert ivareteke. Eit godt utbygd nett er også ein føresetnad
for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløyst. I fleire
delar av landet er det i dag ikkje mogeleg å realisere elles lønnsame
småkraftprosjekt på grunn av manglande nettkapasitet.
Desse medlemene meiner at ei
kraftig styrking av det innanlandske overføringsnettet for elektrisk
straum er nødvendig, både for å sørgje for ei tilfredsstillende
kraftforsyning i alle deler av landet, og for å kunne realisere
prosjekt som i dag ikkje let seg gjennomføre på grunn av manglande
nettkapasitet.
Desse medlemene viser til dei
store konfliktane som er med utbygging av straumnettet, og meiner
at det er viktig med konfliktdempande og avbøtande tiltak for å
få aksept og tilslutning til naudsynte utbyggingar. Vidare er det
viktig med ei målretta satsing på forsking og teknologiutvikling
for å fremje nye løysingar som betre kan ivareteke både økonomiske,
estetiske og leveringssikre løysingar.
Desse medlemene meiner det er
nødvendig å gjennomføre ein grunnleggjande reform av den økonomiske
reguleringa av nettselskapa for å gje sterkare insentiv for investeringar
og vedlikehald av nettet. Dagens modell med inntektsråmer frå NVE
gjev signal om å halde tilbake investeringar, og ein har over lang
tid sett at det er uheldig.
Desse medlemene har registrert
at regjeringa har signalisert at dei ønskjer ein felles tariffering for
sentralnettet og regionalnettet. Desse medlemene har
imidlertid registrert at mellom anna Norsk Industri i sin høyringsuttale
er imot slik felles tariffering. Desse medlemene er oppteke
av konkurransedyktige priser på energi, og leggjar dette til grunn
når det gjelder tilnærminga til tariffspørsmålet. Desse medlemene ser
det som naturleg at desse spørsmåla blir avklart nærare i den nettmeldinga
som regjeringa har varsla at skal kome i løpet av hausten 2011.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre meiner at det er behov for ei strukturrasjonalisering
og effektivisering av norske nettselskap. Det er i dag 72 eigarar
i regionalnettet der kvart nett er eige tarifferingsområde. Desse
medlemene meinar at det vil vere samfunnsmessig rasjonelt å
sjå det landsomfattande sentralnettet og dei regionale netta i ein
samanheng. Det kan bidra til å redusere forskjellane i nettleige,
skape større likehandsaming av kundegrupper og legge til rette for
effektiv utnytting av nettet.
Desse medlemene viser til at
regjeringa har føreslege å doble løyvinga til utjamning av nettleige,
frå 60 mill. kroner til 120 mill. kroner. Desse medlemene har
merka seg at eit beløp på om lag 60 mill. kroner er tilstrekkeleg
til å jamne ut nettleiga i dei delane av landet der ein har den
høgaste nettleiga. Løyvingar utover dette vil omfatte så mange nettkundar
at det berre vil gje ein marginal nedgang i nettleiga til den einskilde
nettkunde. Desse medlemene meinar at ordninga med
løyvingar til utjamning av nettleige bør vere ei målretta ordning
retta mot dei områda av landet som har ein uforhaldsmessig høg nettleige.
Desse medlemene meiner vidare
at auka tilskot til nettutjamning gjer eit dårlig incitament for
strukturendring i bransjen.
Disse medlemmer mener at den
enorme økningen i tilskudd til utjevning av overføringstariffen
er med på å opprettholde den store andelen små kraftselskap. Økningen
vil fjerne de små selskapenes incitament til å slå seg sammen til
større mer produktive selskaper. Ordningen vil gjøre det mer attraktivt
å drive ineffektivt. I det lange løp vil dette derfor ha lite uttelling
for strømpriser for forbrukerne. Økningen viser i tillegg en manglende
vilje til å satse på nettutbygging som vil komme forbrukerne til
gode.
Desse medlemene viser til partia
sine alternative statsbudsjett der det er føreslege å oppretthalde
løyvinga til utjamning av nettleige på same nivå som i 2011. Det
vil seie 60 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at auka fokus på fornybar energi
i Europa gjev store moglegheiter for norsk energiproduksjon. Norsk
vasskraft vil få auka verdi, ikkje berre ved å forsyne Europa med meir
rein, fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for å
balansere den kraftige satsinga på vindkraft i resten av Europa. Desse medlemene meiner
at dette vil gje norsk vasskraft ein ekstra verdi, og at det gjev
store mogelegheiter for å nytte ut reguleringsevna i norske vassmagasin.
Ikkje minst gjeld dette ved såkalla pumpekraftverk, der vatn kan
pumpast tilbake i magasina når produksjonen av vindkraft er høg.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti peikar på at dersom våre fornybare
energikjelder skal bidra til å betre forsyningstryggleiken i våre
europeiske naboland og til å redusere klimagassutslepp gjennom å
erstatte konvensjonell kolkraft, er det naudsynt med ei kraftig
styrking av overføringskapasiteten mellom Noreg og resten av Europa.
Det er etter desse medlemene si meining avgjerande
at auka norsk kraftproduksjon ikkje blir «innelåst» i Noreg, men
gjennom auka kraftutveksling til våre europeiske naboland bidreg
til reduserte klimagassutslepp og styrka forsyningstryggleik i Europa,
på same tid som det gjev gode forretningsmogelegheiter for norske
selskap. Ei styrking av overføringskapasiteten til utlandet er viktig
både for å styrke vår eigen forsyningstryggleik og for å gje norske
energiprodusentar tilgong til ein større marknad i ein situasjon
der vi ventar ei kraftig auke i produksjon av ny fornybar energi
både i Noreg og Sverige, som følgje av elsertifikatmarknaden og
tilslutning til EU sitt fornybardirektiv.
Desse medlemene meinar derfor
at arbeidet med å byggje ut ny overføringskapasitet for elektrisk
kraft til resten av Europa bør styrkjast.
Desse medlemene meinar vidare
at det er viktig at Noreg har ei aktiv rolle i eit samarbeid med
andre EU/EØS-land om å utvikle eit såkalla «supernett» til havs.
Vi ser at utviklinga av eit offshore nettverk og forbindelser mellom
Norden og kontinental Europa ligg på toppen av tiltakslista i Europakommisjonen
sin «infrastrukturpakke», som vart presentert onsdag 17. november
2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det reviderte kvotedirektivet skal
implementeres i Norge fra 2013. Direktivet gir åpning for kompensasjon for
økte strømkostnader som følge av kvoteregimet. I den forbindelse
vil disse medlemmer understreke at industri i global
konkurranse må skjermes for karbonlekkasje, og Norge må benytte
seg av beslutningen og systemet EU utarbeider, for å finne en løsning
på CO2-smitten for å unngå doble, negative virkemidler som er konkurransevridende.
Komiteen peikar på
at i tillegg til auka investeringar i kraftnettet, er det viktig
å utnytte eksisterande infrastruktur på ein best mogleg måte. Automatisk
måleravlesing vil her kunne spele ei viktig rolle. Nettselskap over
heile verda skaffar seg i dag smarte målarar for å forbetre energieffektiviseringa.
Smarte målarar gjev sanntidsinformasjon om energiforbruk og aukar forbrukarane
sitt medvit rundt eige straumforbruk. Automatisk måleravlesing har
til hensikt å styrke effektsituasjonen, ved at ein gjennom betre
informasjon til forbrukarane kan syte for at forbruket av elektrisk
kraft jamnar seg ut, og effekttoppane blir mindre. Når vi krev ein
robust kraftforsyning for å møte våre behov fullt ut, er det nettopp
effekttoppane som avgjer dimensjoneringa av kraftnettet.
Komiteen peikar på at ved å ta
i bruk automatisk måleravlesing blir det lagt til rette for auka fleksibilitet
hos sluttbrukar. Ein kontinuerleg oppdatert oversikt over eige straumforbruk
per time, dag, veke eller månad, kombinert med prisar, vil gje forbrukaren
innsikt i forbruk og resultat av endring i forbruk. Forbrukaren
vil omgåande sjå effekten av endring i straumforbruk, og dette vil
motivere til auka fokus på energieffektivisering. Ei slik løysing
vil også kunne gje motivasjon til å etablere andre enøk-tenester
og produkt.
Komiteen er difor positiv til
dei varsla regelverksendringar knytt til avanserte måle- og styringssystem
(AMS) for straummåling. Slike nye system vil gje både forbrukar
og industri eit meir bevisst forhold til bruk og sparing av energi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen i årets budsjett ikke bevilger midler til å fremme
bruken av naturgass. Disse medlemmer mener dette
er en feil prioritering av regjeringen, og mener at potensialet
for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass fremstår som stort. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene
bedre til rette for bruk, og økt bruk av gass innenlands. Regjeringens
naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet bruk av naturgass
ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.
Disse medlemmer viser til at
det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet,
på Vestlandet og i Trøndelag. Disse medlemmer vil
peke på at Industrikraft Møre i løpet av 30 måneder vil kunne ha
en gasskraft i drift tilrettelagt for CCS. Dette kan oppnås bl.a. ved
forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters
side.
Disse medlemmer viser for øvrig
til tidligere Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet om statlig
myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass,
samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap
ved behandlingen av gassmeldingen.
Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringen ikke følger opp Arbeiderpartiets forslag i opposisjon
om å opprette og bevilge egenkapital til et statlig infrastrukturselskap. Disse
medlemmer er også skuffet over at prosjektet Skanled er terminert,
og mener dette kunne hatt et stort potensial for frakt og salg av
gass.
Disse medlemmer vil ta i bruk
økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for
naturgass, og mener bevilgningene må økes. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås
å øke post 74 naturgass med 20 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 058,5 mill. kroner på dette
kapitlet for 2012, som er en reduksjon på 0,6 pst. i forhold til
saldert budsjett 2011.
Det foreslås bevilget 1 016 mill. kroner til
post 50 Overføring til Energifondet i 2012, som er en økning på
40 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Av dette kommer
956 mill. kroner fra avkastningen på Grunnfondet.
Tilsagnsfullmakten på post 50 Overføring til
Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført for 2012, jf.
forslag Vedtak VI.
Renteinntektene fra Energifondet anslås til
om lag 130 mill. kroner for 2011, midlene vil bli disponible i 2012.
De samlede inntektene til Energifondet anslås
til omlag 1,93 mrd. kroner i 2012.
(Post 95 Kapitalinnskudd behandles av finanskomiteen
utenfor rammeområdet).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den foreslåtte økningen i Prop. 1
(2011–2012) på dette kapitlet er midler som settes av til en Demopark
for havvindmølleteknologi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor
det foreslås å øke post 21 spesielle driftsutgifter med 16 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere
et fond for klimavennlig teknologi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at Norge har
et stort potensial for fornybar energiproduksjon både innen vann, vind,
bioenergi og andre fornybare kilder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser videre til at energi- og klimautfordringen
må sees i sammenheng, og disse medlemmer vil derfor
understreke at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
er viktig for å nå våre klimapolitiske mål.
Disse medlemmer etterlyser imidlertid
nasjonale måltall for energieffektivisering i bygg, herunder måltall
for eksisterende bygg og nye økonomiske virkemidler for energieffektivisering
i eksisterende bygg. Den mest miljøvennlige energien er den som
ikke blir benyttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med etableringen av et felles elsertifikatmarked med Sverige
fra 1. januar 2012. Dette betyr at Enovas virksomhet vil bli konsentrert
om satsingen på fornybar varme, energieffektivisering i bygg og industri,
samt demonstrasjon av nye energiteknologier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor
det foreslås å be regjeringen redusere overføringen til Enova til 660
mill. kroner, og hvor midlene brukes som følger: varmesatsing –
400 mill. kroner, prosjekt i industrien – 150 mill. kroner, subsidier
for ENØK – 110 mill. kroner. Post 50 Overføring til Energifondet
foreslås der fjernet i sin helhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Olje- og energidepartementet styrer Enova gjennom overordnede
mål, blant annet ved å sette resultatmål for virksomheten. I tråd
med dette skal Olje- og energidepartementet og Enova inngå fireårige
avtaler som blant annet fastsetter resultatmål for anvendelsen av Energifondet,
jf. Energifondets vedtekter. Disse medlemmer peker
på at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for energiomlegging
og energieffektivisering i Norge, og forvalter betydelige midler
bevilget fra Stortinget i dette arbeidet. Innføringen av elsertifikater
fra 1. januar 2012 medfører at Enova ikke lenger skal forvalte investeringsstøtte
for vindkraft.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen legger opp til å trekke ut midler fra Energifondet
som reflekterer satsingen på vindkraft de seneste årene, og varsler
at de bevilgningsmessige konsekvensene av dette skal tas opp i revidert nasjonalbudsjett
for 2012, og imøteser dette.
Disse medlemmer mener at den
nye avtalen med Enova bør legges frem for Stortinget.
Disse medlemmer mener videre
at regjeringen burde ha lagt frem en egen sak for Stortinget om
Enovas rolle fremover.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er bekymret for de signaler som gis i budsjettet
om at regjeringen legger opp til å trekke ut midler fra Energifondet,
som reflekterer satsingen på vindkraft de seneste årene i revidert
budsjett på grunn av oppstart av elsertifikatmarkedet. Markante
kutt i overføringene til Energifondet vil dramatisk redusere mulighetene
til å realisere de enkleste og mest lønnsomme nasjonale klimatiltakene,
som igjen vil gjøre arbeidet med å innfri målsettingene i klimaforliket
vanskeligere.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en styrket satsing
på energieffektivisering gjennom å øke den direkte overføringen
til Energifondet over statsbudsjettet med 70 mill. kroner, samt
å øke kapitalinnskuddet i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner i 2012. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet
med anslagsvis 125 mill. kroner i 2013, som gjøres tilgjengelig
for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er et stort
potensial for energisparing i husholdninger, offentlig sektor, og
næringslivet og industrien. Disse medlemmer mener
at for å redusere utslippet av klimagasser i Norge for å nå målsettingene
i Stortingets klimaforlik fra januar 2008, er det viktig med en
energiomlegging som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi
til oppvarming av bygg.
Disse medlemmer viser til at
det i klimaforliket var enighet om at det var behov for en handlingsplan
for overgang fra fossile energikilder til fornybare energikilder
til oppvarming. Videre var det enighet om at det skulle etableres
en støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme
i regi av Enova. Det var enighet om å vurdere å innføre forbud mot
å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, og å innføre forbud
med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel
i nye bygninger.
Disse medlemmer vil peke på at
innenfor energieffektivisering i privatboliger er det et uforløst
potensial. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av
Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh,
brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne.
Disse medlemmer viser til at
det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle
sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren.
En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12
TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000
boliger. Disse medlemmer mener derfor at det bør
settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet.
Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen
i alle nybygg. Siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt, kan
vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen
gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer
alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering
i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til
energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet
bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.
Disse medlemmer viser til at
EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede
energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder, og at
energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as
usual». Disse medlemmer peker på at energieffektivisering
i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt
de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av
EUs bygningsenergidirektiv.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg
og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles
i salgspris eller leiepris. Disse medlemmer viser
til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom
endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009).
Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til
energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter disse
medlemmers mening gå foran. Disse må være klare forbilder
for landets øvrige brukere.
Disse medlemmer viser til at
private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges
bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare
incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova
har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak
mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte
fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette
at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger og mindre
boligselskaper.
Disse medlemmer vil peke på at
det er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering
enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet for 2012. Regjeringens
egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg, Arnstad-utvalget,
har satt som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år
innen 2020. Utvalget anslo den samfunnsmessige kostnaden til tilskudd
for å utløse dette målet til å være ca. 1,4 mrd. kroner per år i
perioden 2010–2015, øremerket energieffektivisering i bygg. Utvalget anslo
at en slik satsing kan utløse et nytt marked på ca. 80 mrd. kroner,
som igjen vil utgjøre ca 80 000 nye årsverk, og som vil føre til
en momsinntekt til staten på 15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke griper muligheten til å følge opp utvalgets
anbefalinger i statsbudsjettet for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at den enkelte boligeier
bør gis gode incentiver til å effektivisere energibruken i egen bolig.
Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak
gjennom for eksempel skattefradrag for dokumenterte utgifter til
energisparingstiltak i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og
ubyråkratisk modell, som vil utløse betydelig energieffektivisering
i Norge – i segmenter i bygningsmassen som i dag har få eller ingen
offentlige støtteordninger. Disse medlemmer har merket
seg at skattefradrag for energieffektivisering i egen bolig er vedtatt
innført i Sverige og USA.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om incentiver
til energisparing i husholdning og næringsliv. I saken utredes tre
alternative ordninger; skattefradrag (ROT fradrag) og hvite sertifikater
og en utvidet støtteordning».
Disse medlemmer mener det bør
legges til rette for flere plusshus og passivhus i Norge. Bygninger
som oppføres med mer miljøvennlige og energieffektive oppvarmingsløsninger
enn fjernvarme må ikke bli omfattet av tilknytningsplikt for fjernvarme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at så vel energikrav som støtteordninger
må være teknologinøytrale, slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering
for hver investert krone. Disse medlemmer mener derfor
at energikrav og støtteordninger må basere seg på krav til levert energi
i bygningen.
Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk
i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer
anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur.
Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres
og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen medfører
derfor et lavt behov for levert energi til bygninger.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en
best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en
teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.
Disse medlemmer vil styrke arbeidet
med å skifte ut oljefyr med oppvarming basert på fornybare energikilder
og få ytterligere fortgang i dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er
foreslått å bevilge 40 mill. kroner til støtte til utskifting av
oljefyr over kap. 1825 post 70.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår
å heve grunnavgiften for mineralolje (normal sats) med 15 øre utover
regjeringens forslag, til 1,149 kroner per liter mineralolje. Redusert
sats opprettholdes i tråd med regjeringens forslag på 0,126 kroner
per liter mineralolje. Dette vil blant annet motvirke at innføring
av sertifikatplikt for elektrisk kraft vil gjøre det mer lønnsomt
å bruke fyringsolje.
Det budsjetteres med 150,5 mill. kroner på dette kapitlet
for 2012, som er en økning på 4,5 pst. i forhold til saldert budsjett
i 2011. Av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 65
mill. kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten
på 71,5 mill. kroner og 14 mill. kroner i inntekter knyttet til
flom- og skredforebygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet viser
til at det er store investeringsplaner i overføringsnettet i årene
fremover. I den sammenhengen vil disse medlemmer understreke
at utbyggere av ny kraft må ta nettkostnader med i regnestykket
slik at landbasert kraftforedlende industri holdes skadeløse for eventuelle
prisdrivende effekter og nettleieeffekter fra kabler til utlandet
og elektrifisering av sokkelen.
Det foreslås 996,0 mill. kroner for 2012 på
dette kapitlet, som er det samme som i saldert budsjett 2011.
Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2011 ble
post 85 Fondsavkastning redusert med 1,4 mill. kroner, jf. Prop.
120 S og Innst. 420 S (2011–2012).
Det foreslås bevilget 758,95 mill. kroner på
dette kapitlet for 2012, som er en reduksjon på 0,6 pst. i forhold
til saldert budsjett 2011.
Det foreslås bevilget 718 mill. kroner til Norges forskningsråd
over OEDs budsjett i 2012, som er en reduksjon på 4 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett 2011.
Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner foreslås videreført
for 2012, jf. forslag Vedtak VI.
Komiteen mener utvikling
av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en mer robust, fleksibel
og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden. Det er viktig å utvikle/videreutvikle energikilder
og ‑bærere som kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass
og kull. En bredere tilgang til konkurransedyktige energiprodukter
vil gi en mer stabil økonomi og redusere konflikter rundt energitilførsel.
Tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning
for å redusere fattigdom og sikre mate-riell velstand.
Komiteen er positiv til videre
satsing på forsk-ningssentre for miljøvennlig energi (FME) og å styrke
fagmiljøet innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning. Dette
arbeidet må vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter
og næringslivet. Komiteen mener arbeidet rundt FME
kan være et viktig bidrag for å videreutvikle ledende miljøer, og
at man i den forbindelse må stimulere både de gamle, etablerte og
de yngre, spirende forskningsmiljøene rundt i landet til å delta.
Komiteen mener Norge må ha som
mål å være en betydningsfull energinasjon, med en bred tilnærming
både innen teknologiutvikling og energiproduksjon. Satsing på forskning
og utvikling har en sentral rolle for å kunne ta ut det potensialet
energiområdet representerer, både industrielt og som inntektskilde
til bedrifter så vel som til stat og kommuner.
Komiteen vil understreke at myndighetene
bør ha en sterk satsing innen relatert forskning og teknologiutprøving,
dersom Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter
i framtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningene til forskning på fornybare energikilder
og CO2-håndtering ble økt med 600 mill. kroner samlet i budsjettene
for 2009 og 2010, som et resultat av klimaforliket i Stortinget.
Dette førte til en styrking av de meste relevante programmene i
Forskningsrådet, inkludert etablering av forskningssentrene for
fornybar energi (FME).
Flertallet viser til at det de
siste årene har vært en betydelig opptrapping av aktiviteter innenfor Forskningsrådets
RENERGI-program (Fremtidens rene energisystem). Flertallet er
særlig fornøyd med at man gjennom dette programmet har klart å få
på plass finansiering for en rekke pilot- og demonstrasjonsprosjekter
innenfor fornybar energi. Etablering av slike prosjekter er avgjørende
for å kunne ta steget fra forskning til kommersiell energiproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det må
utarbeides stimulansordninger som bidrar til at prosjekter både
tenkes ut og realiseres i Norge. Disse medlemmer er kritisk
til at det kuttes i støtten til Norges Forskningsråd.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har valgt
å redusere bevilgningene til forskning på fornybar energi og miljøvennlig
gasskraftteknologi via Forskningsrådet i statsbudsjettet for 2012.
Disse medlemmer viser til at
disse kuttene er i strid med intensjonene i Klimaforliket. Disse medlemmer mener
Norge som stor energinasjon innen fornybar energi, men også innen
olje- og gassproduksjon, har et spesielt ansvar for å bidra til
utvikling av fremtidens energiteknologier som kan tilfredsstille
verdens etterspørsel etter energi samtidig som den sikrer nødvendig reduksjon
i klimagassutslippene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det er behov for å styrke innsatsen på forsk-ning, utvikling og
demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon
med fangst og lagring av CO2 utover regjeringens forslag. Satsing
på å ut-vik-le teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig
for å redusere klimagassutslippene. Norge har som en stor produsent
av de fossile energikildene olje og gass, et viktig internasjonalt
ansvar for å utvikle denne teknologien.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012, der det er foreslått å øke bevilgningen
til forskningsprogrammet CLIMIT med 15 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Disse medlemmer mener videre
at det er behov for å styrke forskningen på nye fornybare energikilder.
Skal vi løse klimautfordringen, er det nødvendig med en overgang
fra fossile til fornybare energikilder. Mange av disse teknologiene
er imidlertid fortsatt umodne.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012 der det er foreslått å øke bevilgningen
til forskningsprogrammet RENERGI med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningene til RENERGI og CLIMIT med
til sammen 8 mill. kroner utover regjeringens forslag i 2012.
Komiteen viser til
at myndighetene må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert
forskning. Myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar
for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler
det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi-
og kompetanseutvikling slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene
våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten.
Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for
statens inntektsside.
Komiteen peker på at forskning
og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet
på kontinentalsokkelen. Det er også en sentral konkurransefaktor
for norsk leverandørindustri, som stadig øker sin eksport og nå
er landets nest største eksportnæring. Komiteen vil
understreke at denne rollen må opprettholdes dersom norsk olje-
og gassindustri fortsatt skal hevde seg i internasjonal konkurranse.
Dette er spesielt viktig for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien
når petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener
nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor
denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre
utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner
og vekstpotensial.
Komiteen vil peke på at Norge
skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig
teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig
eksportvare.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i klimaforliket ble vedtatt krav om et betydelig klimafokus
i petroleumsforskningen, og er tilfreds med at dette er fulgt opp
gjennom den nasjonale teknologistrategien for olje- og gassvirksomheten
i Norge (OG21-strategien). Satsingen på energieffektivisering i
petro-leumsvirksomheten gjennom PETROMAKS-programmet står i denne
sammenheng sentralt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at petroleumsnæringen
er sentral i norsk økonomi og næringsliv og er en viktig drivkraft i
norsk teknologiutvikling. De uutnyttede petroleumsressursene på
norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet
for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne
finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og
miljøvennlig måte. Disse medlemmer vil derfor understreke
behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen,
og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for
å sikre langsiktigheten i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr.198 (2000–2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for å
ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige
statsbudsjettene, og heller finansiere forskningen med avkastning
av fond. Disse medlemmer mener at forutsigbarhet
og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forsk-ningsprosjekter
bedre kan sikres gjennom fondsavsetning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling
der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet.
Problemstillingen har den rød-grønne regjeringen selv illustrert
gjennom sine budsjettforslag, hvor bevilgningene og innretningen
på petroleumsrelatert forskning har vært svært uforutsigbar.
Disse medlemmer viser til modellen
for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmer foreslår
i sitt alternative budsjett. I Fremskrittspartiets alternative budsjett
foreslås det å sette av 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning.
Avkastningen av dette skal sikre relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Disse
medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre
at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette
i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts
ervervelse for staten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012, og til post 50 Norges forskningsråd,
der det settes av 100 mill. kroner mer til FME-senterne, deriblant
opprettelsen av to nye. Ett av dem er tenkt å styrke Halden-miljøet
som driver med styringssystemer for kjernekraftverk, og det resterende
skal gå til petroleumsforskning. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 50 Norges
forskningsråd foreslås økt med totalt 270 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener utviklingen
innen statlige bidrag til petro-leumsrettet forskning ikke har gått
i riktig retning, og at nivået bør økes. Disse medlemmer har
som mål at statens bidrag skal ligge på minst 600 mill. kroner årlig. Disse medlemmer vil
berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2012 bare
gir en marginal økning til petroleumsrettet forskning. Med det inntektspotensialet
en økt utvinningsgrad fra eksisterende felt representerer, er det
etter disse medlemmers oppfatning kritikkverdig at
regjeringen ikke i større grad retter fokus mot viktige forutsetninger
for å få til økt utvinningsgrad, som blant annet petroleumsforskning
representerer. Programmene Petromaks og Demo 2000 er viktige for
å oppnå bedre utnyttelse av petroleumsressursene og sørge for en
god teknologiutvikling.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012, der det er foreslått å styrke
petroleumsforskningen over post 50 med 75 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 23,7 mill. kroner på dette kapitlet
for 2012, som er det samme som i saldert budsjett 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at den
kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring kan komme norske
interesser til gode ved internasjonaliseringen av næringen. Dette
skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene og næringen selv,
og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom norske bedrifter,
som enten er under etablering eller er etablert i andre land med petroleumsaktivitet.
Disse medlemmer vil understreke
den betydning internasjonalisering av leverandørindustrien har for
verdiskaping og sysselsetting. Den petroleumsrettede leverandørindustrien
er landets nest største eksportnæring, og der finnes sterke næringsklynger
flere steder i landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at stiftelsen INTSOK gjør en viktig jobb med å tilrettelegge
for økt internasjonalisering, og er skuffet over at regjeringen
i budsjettproposisjonen ikke foreslår en økning av bevilgningen
til INTSOK for 2012.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012, der det er foreslått å styrke
bevilgning til INTSOK over post 70 med 2 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteen er tilfreds
med at INTPOW i 2009 ble etablert som et prøveprosjekt etter modell
av INTSOK, og er opptatt av at økt internasjonalt samarbeid innen
den norske energibransjen kan legge grunnlaget for å sikre arbeidsplasser
og øke tilgangen på klimavennlig og fornybar energi. Komiteen er
opptatt av å utnytte det store eksportpotensialet hos norske bedrifter
som leverer ren energi og miljøteknologi, og ser frem til den varslede
evalueringen av INTPOW i 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ber om at støtten for 2012 opprettholdes
på minst samme nivå som i 2011, for at Petrad skal kunne opprettholde
sin virksomhet.
Flertallet viser for øvrig til
svar fra olje- og energiminister Ola Borten Moe til komiteen datert
23. november 2011, der han understreker at Petrad har en sentral
rolle i satsingen under programmet «Olje for utvikling» under Utenriksdepartementets
budsjett, og at Petrad i 2011 er tildelt 2,3 mill. kroner over Olje-
og energidepartementets budsjett. Petrad kan i 2012 søke på prosjektmidlene
under Olje- og energidepartementets budsjett. Rammen som foreslås
til denne budsjettposten er 3,2 mill. kroner, og søknad fra Petrad
i tilknytning til prosjektene i Sørøst-Asia og åtteukerskursene
vil bli prioritert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av
at stiftelsen Petrad inngår som en del av norsk bistandsarbeid når det
gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon
rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika
og tidligere deler av Sovjetunionen.
Disse medlemmer er opptatt av
at Petrad skal fortsette å være en sentral aktør i bistandsprogrammet
«Olje for utvikling», et program for petroleumsforvaltning og godt
styresett. I tillegg ser disse medlemmer positivt
på Petrads arbeid med å dele norske erfaringer med sentrale land
i Asia.
Disse medlemmer vil påpeke den
betydning Petrads arbeid har for kompetanseoppbygging innenfor petroleumsforvaltning
i land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen.
Dette arbeidet er viktig ut fra et bistandsperspektiv, men gir også
nyttige nettverk for norsk forvaltning og næringsliv med tanke på økt
internasjonalisering. Disse medlemmer vil berømme
den innsatsen som legges ned i disse programmene, hvor deltagerne
fra næringslivet i stor grad dekker egne kostnader og arbeider nærmest
etter en dugnadsmodell.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at bevilgningene til Petrad i budsjettproposisjonen for 2012 inngår
under prosjektmidler over post 70 og er ikke lenger synliggjort
som egen organisasjon.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012, der det er foreslått å styrke
bevilgningen til Petrad over post 70 med 1 mill. kroner utover regjeringens
forslag, for å kunne styrke aktiviteten og det høye faglige nivået.
Det foreslås bevilget 2 843,8 mill. kroner på dette
kapitlet for 2012, som er en økning på 9,7 pst. i forhold til saldert
budsjett 2011.
Det foreslås bevilget 996 mill. kroner på post
21 Spesielle driftsutgifter for 2012. Midlene skal bl.a. dekke planlegging
og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Mongstad, utredning
av CO2-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad, og planlegging
og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 og utgifter
knyttet til oppfølgingen av statens eierinteresser i teknologisenteret
på Mongstad. Utgifter til ekstern bistand budsjetteres til 10 mill.
kroner for 2012.
Ny post 17 Forskningstjenester, TCM DA, foreslås
bevilget med 1 088,0 mill. kroner for 2012.
Det foreslås videre bevilget 577 mill. kroner
for 2012 til bygging og forberedelse av teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad på post 72 Lån, TCM DA.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at satsingen på CO2-håndtering er et viktig tiltak i klimapolitikken,
og det foreslås bevilget 2 843,8 mill. kroner til dette arbeidet
i 2012. Dette omfatter arbeidet med prosjektene på Mongstad, forskning
og utvikling, internasjonalt arbeid, Gassnova SF, ekstern bistand
og arbeidet med å kartlegge og analysere mulighetsområdet for fullskala CO2-håndtering
i Norge utover prosjektene på Mongstad.
Flertallet viser til at Teknologisenter
for CO2-fangst på Mongstad er i ferd med å ferdigstilles. Gjennom
samarbeidet ved teknologisenteret skal det vinnes viktig praktisk
erfaring med fangstteknologier knyttet til design, oppskalering
og drift av store CO2-fangstanlegg. Arbeidet knyttet til Mongstad
fullskala skal følge normal industripraksis og er basert på den
reviderte prosjektmodellen, der en først gjennomfører et teknologikvalifiseringsprogram
som er anslått til å ta om lag tre år før en deretter prosjekterer selve
CO2-fangstanlegget. Prosjektering er anslått til om lag to år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av
en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke
at regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser
og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering
av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse
medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig
satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon
fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst
kostnadene før prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ
bruk av de samme ressursene.
Disse medlemmer vil også understreke
at regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og
CO2-rensing som gjør at aktører utover Mongstad og Kårstø vet hvilke
betingelser og kostnadsrammer de kan få fra myndighetene. Regjeringen
har dessverre valgt en snever tilnærming til saken. Disse
medlemmer viser til at en rekke aktører ønsker å bygge gasskraftverk
eller mener de kan bygge CO2-renseanlegg. Regjeringens tilnærming medfører
at disse aktørene blir sittende i et vakuum. Gasskraftutbyggere
har CO2-rensekrav som er umulig å innfri, mens aktører som har mulig CO2-renseteknologi
ikke har noen inntektsside som gjør at de vil ta risiko på å bygge
sine renseanlegg. Disse medlemmer mener debatten rundt
Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen og Sargas tro
på egen teknologi illustrerer dette.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag om en helhetlig CO2-rensestrategi, og håper dagens situasjon
gjør regjeringspartiene mer åpne for en reell behandling av saken.
Disse medlemmer mener at tiltak
for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig
miljø for pengene.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk
fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.
Disse medlemmer vil påpeke at
det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet for lagring av
CO2 og mener dette er et område det bør fokuseres mer på.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post
21 spesielle driftsutgifter med 218 mill. kroner.
Disse medlemmer vil ha gode rammevilkår på
Svalbard som sikrer fortsatt aktivitet, produksjon og tilstedeværelse
av selskaper, som for eksempel Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av en god Svalbard-politikk,
som må innebære satsing på – og tilrettelegging for – næringsliv,
videre satsing på kullproduksjon og annet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at Norge, i lys av landets
rolle som olje- og gassprodusent, har et medansvar for å bidra til
utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp fra fossil energiproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter arbeidet med å utvikle
fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede, og
viser til at et enstemmig storting gjennom flere år har støttet
arbeidet med å utvikle CO2-renseteknologi for kull‑/gasskraftverk.
Dette fremkommer blant annet i Innst. 295 S (2010–2011) fra energi-
og miljøkomiteen om «fullskala CO2-håndtering», Innst. S. nr. 206 (2008–2009)
fra energi- og miljøkomiteen om «investering i teknologisenter for
CO2-håndtering på Mongstad», Innst. S. nr. 205 (2006–2007) fra energi-
og miljøkomiteen om «samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad»,
og Innst. S. nr. 135 (2004–2005) fra energi- og miljøkomiteen om
«innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.»,
behandlet under regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer peker derfor
på at det har vært full enighet om at arbeidet som gjøres på Mongstad
er av stor viktighet. Et enstemmig storting vedtok i mai 2009 prosjektet
med bygging av Testsenteret på Mongstad (TCM).
Disse medlemmer mener Testsenteret
på Mongstad (TCM) har en sentral rolle i Norges bidrag for å utvikle
kommersiell CO2-renseteknologi. Disse medlemmer mener
at dette arbeidet bør fortsette, men vil nok en gang understreke
behovet for sterk kostnadskontroll.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Det internasjonale energibyråets (IEA)
rapport, World Energy Outlook 2011, der det fremgår at verdens energibehov
kan øke med om lag 50 pst. innen 2035. Disse medlemmer viser
til at deler av veksten vil møtes gjennom satsing på ny fornybar
energiproduksjon, men de fossile energikildene olje, gass og kull
vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende tiårene. Det
er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst
og lagring av CO2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at forskning og utvikling
av teknologi for fangst og lagring, og bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg
for slik teknologi, må ha som formål å utvikle fremtidsrettede og
effektive teknologier for CO2-håndtering som kan benyttes nasjonalt
og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening
om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte
landets nasjonale utslippskrav. Disse medlemmer mener
at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering
i Norge må legge til grunn en målsetting om å bidra til å utvikle
teknologi, slik at også andre land kan bruke denne effektivt som
et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at myndighetenes involvering i teknologiutvikling
på Mongstad ikke må medføre at man prematurt forsøker å plukke vinnere,
hvor alle midler innrettes på få aktører – og hvor skattebetalerne
ender opp med all risiko. Disse medlemmer mener det
må åpnes for at aktører, basert på «No Cure, No Pay», gis mulighet
for å demonstrere CO2-renseteknolgi andre steder i Norge enn på
Mongstad.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid,
i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om
å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter
fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags-
og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader
ved fullskala CO2-håndtering. Disse medlemmer viser
også til rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse
rapportene konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi
og kostnader for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Med
dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk
klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt,
slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske
kvotemarkedet.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering
av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse
medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig
satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon
fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst
kostnadene før prosjekter iverksettes – og ikke minst alternativ
bruk av de samme ressursene. Norges første fullskala renseanlegg
bør realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har presentert et foreløpig, grovt investeringsestimat
for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeanlegget
på Mongstad på i størrelsesorden 20–25 mrd. kroner. Blant annet
som følge av mer kunnskap om ulike utfordringer knyttet til realisering
av fullskala CO2-fangst, er kostnadsbildet betydelig endret siden
inngåelsen av gjennomføringsavtalen i 2006. Disse medlemmer mener
at investeringskostnadene må betydelig ned i forhold til dette estimatet
dersom det skal være realistisk å realisere prosjektet. Disse
medlemmer peker på at investeringer i en slik størrelsesorden
er langt høyere enn det man opererer med i anlegg for CO2-fangst
i andre land. Disse medlemmer har også merket seg
at flere teknologileverandører har presentert løsninger for CO2-fangst
med langt lavere investeringer enn det som her presenteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
vil bevilge betydelige økonomiske midler allerede i planleggingsfasen
av fullskalaprosjektet. Disse medlemmer forutsetter
at erfaringene fra drift av TCM legges til grunn for prosjektering
og planlegging av eventuelt fullskala renseprosjekt på Mongstad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at lederen av lavutslippsutvalget,
professor Jørgen Randers, har støttet tanken om å flytte prosjektet
for fullskala fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad
til et nytt prosjekt. Et aktuelt alternativ vil kunne være Industrikraft
Møres planer om et gasskraftverk i Elnesvågen, men også andre alternativer
bør vurderes. Disse medlemmer har merket seg at Industrikraft
Møre og teknologileverandøren Siemens sammen har presentert planer
om et gasskraftverk med CO2-håndtering i Elnesvågen, der gasskraftverket
og renseanlegget bygges parallelt, og der de samlede investeringskostnadene
ligger betydelig under anslagene per i dag for fullskala CO2-håndtering
på Mongstad.
Disse medlemmer peker på at med
et fullskala anlegg for CO2-håndtering ved et gasskraftverk et annet
sted enn på Mongstad, vil man unngå de betydelige ekstrakostnader
og teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge
fullskala anlegg for fangst av CO2 i et «varmt» gasskraftverk i
drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Sintefs konserndirektør Torstein Haarberg i Adresseavisen
13. november 2010 uttalte at regjeringen bør droppe planene om et
fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad, og at prosjektet kan gjøres
bedre og billigere i Midt-Norge. Disse medlemmer viser
til at det ved Sintef forskes på renseteknologiene som skal benyttes videre
ved gasskraftverket på Mongstad. Disse medlemmer har
merket seg at Sintef-sjefen sier at man knapt finner et dyrere sted
å bygge fullskala renseanlegg enn akkurat på Mongstad. Årsaken er
blant annet at anlegget skal bygges ved et oljeraffineri, noe som
gjør at man må ta ekstra hensyn til eksplosjonsfaren. I tillegg
må renseanlegget integreres i et gasskraftverk i drift.
Disse medlemmer viser til at
det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og at det første
fullskala renseanlegget nødvendigvis vil bli dyrt. Det behøver likevel
ikke bli like dyrt som Mongstad, hvis det bygges et annet sted. Disse
medlemmer setter spørsmålstegn ved klokskapen i å bygge
det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et
sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært
teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget
i verden for CO2 fra et gasskraftverk, innebærer i seg selv en betydelig
teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad.
Det bør i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess, der alle
selskaper som leverer ulike renseteknologier, får mulighet til å
delta, og skattebetalernes ansvar og risiko er tydelig avgrenset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti står fast ved ambisjonen om
fullskala CO2-håndtering på Mongstad, men mener samtidig at med
de store utfordringer man har sett på Mongstad, både av teknologisk,
helsemessig og kostnadsmessig art, som igjen har ført til flere utsettelser
og usikkerhet rundt fremdriften i prosjektet, bør det første fullskala
anlegget for CO2-håndtering i Norge fortrinnsvis skje et annet sted
enn på Mongstad.
Disse medlemmer vil understreke
at enhver lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning
for transport og lagring av CO2. Disse medlemmer forutsetter
at ved fremtidig CO2-håndtering av større punktutslipp skal staten
legge til rette for transport og lagring. Det forutsettes også at
det samarbeides med petroleumssektoren for å finne gode lagringsløsninger,
og med EU om å finne gode rammebetingelser for transport og lagring.
Disse medlemmer imøteser det
kartleggingsarbeidet som Gassnova nå skal gjøre vedrørende mulige
CO2-renseprosjekter utover Mongstad. Disse medlemmer mener
dette kan gi muligheter for et større mangfold av aktiviteter innenfor
dette viktige området. Disse medlemmer forutsetter
at dette innebærer mulighetene for å utvikle nye gasskraftverk med CO2-rensing,
så vel som rensing av eksisterende gasskraftverk og industriutslipp.
Disse medlemmer vil videre vektlegge
at selv om Gassnova tildeles en viktig utredningsrolle, så må regjeringen
samtidig stimulere utviklingen av teknologiaktører som opererer uavhengig
av Mongstad. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Innst. S. nr. 205 (2006–2007) hvor en samlet komité uttaler:
«Komiteen anmoder Regjeringen om å legge til rette
for å få frem ytterligere prosjekter for CO2-håndtering, hvor teknologiutvikling,
demonstrasjon og kvalifisering av norsk teknologi kan starte raskt.»
Disse medlemmer peker på at den
norske satsingen på teknologiutvikling på Mongstad, planlegging
av transport og lagring av CO2, forskning gjennom programmet CLIMIT
og et aktivt internasjonalt arbeid, og Gassnovas utredning av fullskala
rensing utover Mongstad, vil stimulere til større bredde og flere
aktører, og hvor summen av dette gjør at man potensielt kan realisere
flere fullskala CO2-renseprosjekter raskere. Dette vil styrke den
norske teknologiklyngen i denne næringen, samt øke sjansen for at man
utvikler en vellykket demonstrasjon av fullskala CO2-renseteknologi.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er bekymret for utviklingen innen regjeringens
prosjekter for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø og Mongstad.
Tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen
2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet er utsatt inntil videre.
Dette medlem er kritisk til at
regjeringen i statsbudsjettet opprettholder utsettelsen av fullskala
rensing på Mongstad, til tross for at de helsemessige farene ved
aminbasert CO2-fangst, som var begrunnelsen for regjeringens beslutning
om utsettelse, langt på vei er avkreftet av Klima- og forurensingsdirektoratet. Dette medlem vil
påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsettingene i
Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse
målsettinger enda vanskeligere.
Det budsjetteres med 281,2 mill. kroner til
drift av Petoro AS for 2012, som er en økning på 6,5 pst. i forhold
til saldert budsjett 2011.
Komiteen viser til
at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE), og at selskapet skal være en aktiv partner som gjennom helhetlige
vurderinger skal maksimere verdien på statens eierandeler på norsk
kontinentalsokkel.
Komiteen vil understreke betydningen
av det arbeidet som utføres av Petoro AS, og viser blant annet til
selskapets fokus på å øke utvinningsgraden i eksisterende felt,
samt deres rolle innenfor infrastrukturutvikling.
Komiteen peker på at store modne
felt utgjør kjernen i SDØEs verdiskapning. I 2009 og 2010 har selskapet
økt sin innsats for å bidra til økt utvinning fra de modne feltene.
Komiteen ser det som svært viktig
at dette arbeidet fortsetter. En styrket innsats fra Petoro vil være
med på å bidra til at flere tiltak for økt utvinning identifiseres
og implementeres. Gjennomføring av tiltak for økt utvinning vil
ha stor verdimessig betydning for statens eierandeler. Innretningene
sin økonomiske levetid utfordres gjennom usikkerhet i reservegrunnlag
og økende kostnader. Det er derfor viktig at de riktige beslutningene
tas til riktig tid for å sikre mest mulig utvinning og best mulig
utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Problemstillingene som selskapene
står overfor er komplekse, og det krever at Petoro nedlegger betydelig
arbeid for at innspillene skal være relevante.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av å tilføre Petoro tilstrekkelige ressurser slik at
selskapet kan bidra med økt verdiskapning til staten, og støtter
bevilgningsøkningen for 2012 på 17,2 mill. kroner.
Flertallet mener at det statlige
budsjetteringssystemet sikrer en samlet og helhetlig vurdering av
statens utgifter til ulike formål. Finansieringen av Petoro bør
på linje med andre formål i statsbudsjettet underlegges dette viktige
prinsippet. Det statlige budsjettsystemet er ikke til hinder for
å styrke Petoro for framtida gjennom økte bevilginger eller å variere
bevilgingene fra år til år i takt med behovet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Petoro i
sitt arbeid skal identifisere områder eller enkeltprosjekter der
selskapet ser at det er verdiskapningsmuligheter som ikke adresseres
av andre aktører, og hvor Petoro kan ha stor gjennomslagskraft.
For å få gjennomslag for sine forslag er Petoro, som andre rettighetshavere,
avhengig av at et flertall i interessentselskapene stiller seg bak
selskapets forslag.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen, der flere uavhengige
miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger,
og peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil
har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Det stilles
betydelige krav til Petoro og selskapets evne til å gjøre mer selvstendige
tekniske og kommersielle analyser. Disse medlemmer mener
mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en
god utvikling i petroleumsnæringen.
I dagens situasjon mener disse medlemmer at det
er viktig å styrke Petoro ut over dagens nivå, slik at de kan holde
et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst
når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende
felt.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse
for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse
medlemmer mener at Petoro i fremtiden bør finansieres direkte
over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet.
Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til
de viktige oppgaver Petoro har ansvar for.
Disse medlemmer mener Stortinget
må ta en grundig debatt om Petoros rolle og organisering. Disse
medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydros
olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige utfordringer
i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel.
Disse medlemmer peker på at Statoil
har fått en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel.
Utfordringene er etter disse medlemmers mening særlig
knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer
for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom
to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt
selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre
funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere
tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige kontrollorganene,
samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor færre valgmuligheter.
Disse medlemmer peker på at det
etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører
i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere
det nødvendige mangfoldet og være en motvekt til Statoil som dominerende
operatør.
Disse medlemmer peker på at Petoro
AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i
petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være
en slik motvekt. Disse medlemmer viser til at ved
behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og Hydro,
St.prp. nr. 60 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007), uttalte stortingsflertallet,
bestående av regjeringspartiene, følgende:
«Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE,
og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser
med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen
i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag,
kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger knyttet
til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener en
konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro.»
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene
fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de påfølgende budsjett
ikke har styrket Petoro i tilstrekkelig grad.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at Petoros driftsbudsjett foreslås økt for å styrke
selskapets kompetanse i oppfølgingen av modne felt. Det ligger store
verdier knyttet til økt utvinningsgrad i eksisterende felt, og det
er viktig at selskapet har tilstrekkelig med ressurser til å kvalitetssikre
operatørenes arbeid i de enkelte lisenser, kunne utforme alternative
forslag samt gjøre eget arbeid knyttet til strategiske problemstillinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår
å styrke Petoro med 33 mill. kroner utover regjeringens forslag.
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2012 å bli om lag 25 000 mill. kroner, som er det
samme som for saldert budsjett 2011.
Det er inngått kontraktsmessige forpliktelser
for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og ved utgangen av
2010 var disse investeringsforpliktelsene på 1,7 mrd. kroner.
Komiteen har merket
seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for
2012 er estimert til om lag 25 000 mill. kroner, som er en videreføring
av saldert budsjett 2011. Komiteen har merket seg
at de største investeringene for SDØE i 2012 knytter seg til Troll,
Gullfaks, Oseberg og Åsgård.
Komiteen har merket seg at det
er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging
av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen
av 2010 var på 1,7 mrd. kroner.
Komiteen har merket
seg at driftsresultatet for SDØE er anslått til 111 400 mill. kroner
i 2012, som er en økning på 8 400 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2011.
Det foreslås bevilget 2,3 mill. kroner for 2012, som
er en reduksjon på 8,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2011.