Barn som begår lovbrudd stiller samfunnet overfor
spesielle utfordringer. Å investere tid og ressurser i unge lovbrytere
kan forhindre gjentatt kriminalitet. Dette er nødvendig for å sikre
befolkningens trygghet, men også for å ivareta unge mennesker som
er i faresonen for å begå kriminelle handlinger, og å utvikle en
kriminell løpebane.
Regjeringens mål er at barn ikke skal settes
i fengsel. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å øke
bruken av alternative reaksjoner og former for straffegjennomføring.
Satsingen er i samsvar med kravene i barnekonvensjonen som innebærer
at fengsel for barn kun skal benyttes i helt spesielle saker når
alle andre alternativer er vurdert og funnet utilstrekkelige.
For å redusere antall barn i fengsel foreslår regjeringen
å innføre en ny straffereaksjon – ungdomsstraff – for barn mellom
15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Disse
ungdommene er fortsatt barn i henhold til definisjonen i FNs barnekonvensjon,
samtidig er de over den kriminelle lavalder og dermed strafferettslig
ansvarlig. I den nye reaksjonen vil straffegjennomføringen skje
lokalt der domfelte bor. Sosial kontroll skal, gjennom tett oppfølging,
erstatte fengselets fysiske kontroll.
I arbeidet med utvikling av den nye straffereaksjonen
har regjeringen valgt å satse på prosesser som er kjent fra restorative
justice, slik de er utviklet av konfliktrådet. Ungdomsstraffen vil særpreges
av sterk involvering av lovbryter, lovbryters private nettverk,
justissektorens ulike ledd, og andre offentlige instanser, som alle
skal bidra til individuelt tilpasset oppfølging. Også fornærmede
skal kunne involveres etter eget ønske. Formålet er å gi domfelte
økt forståelse av hvilke konsekvenser handlingen har medført for alle
som er berørt, samtidig skal den enkelte unge lovbryter sikres nødvendig
hjelp og støtte. Det sentrale er å styrke den unges ressurser og vilje
til å ta et oppgjør med egen kriminalitet. Reaksjonen er krevende
og forutsetter at den unge lovbryteren reflekterer over sin egen
livssituasjon og sine egne valg.
Regjeringen fremmer i proposisjonen også en
rekke andre lovforslag som vil bidra til en mer helhetlig oppfølging
av barn mellom 15 og 18 år som har begått alvorlige eller gjentatte
kriminelle handlinger.
Å begå lovbrudd som barn er en av risikofaktorene
for å utvikle en kriminell karriere som voksen. Forebyggende arbeid
må derfor skje tidlig og i et bredt perspektiv. Innsatsen fra barnets
nærmeste, som regel foreldrene, er svært viktig for barnets omsorgssituasjon.
Trygghet og forutsigbarhet for familien er grunnlaget for barnets
utvikling. Regjeringen er derfor opptatt av å legge til rette for
gode oppvekstsvilkår generelt, men også å bidra med spesielle målrettede
tiltak overfor utsatte barn og deres familier.
Kriminalitet kan være utslag av mer eller mindre bevisste
valg der alder og modenhet er viktige premisser. Alvorlig kriminalitet
begått av barn er ofte et uttrykk for at forhold rundt barnet har sviktet,
enten på grunn av mangelfull omsorg eller mangelfull bistand fra
offentlige instanser som skole, barnevern eller helsetjeneste. Et
dårlig utgangspunkt fritar ikke barnet for ansvar, men stiller særlige
krav til oppfølgingen. Unge lovbrytere skiller seg fra voksne lovbrytere
ved at de har et lovfestet krav på omsorg. Barn som fortsatt er
i utvikling har dessuten et særskilt potensial for endring. Dette
forutsetter imidlertid at de møtes med koordinerte tiltak som er
tilpasset den enkeltes livssituasjon og som ivaretar deres individuelle
behov, ikke minst for nødvendig omsorg.
Bekjempelse av kriminalitet er et samfunnsansvar
som krever tett samarbeid på tvers av ulike forvaltningsnivåer og
sektorer under hele straffesakens gang; fra politiets inngripen
og frem til oppfølging etter endt straffegjennomføring. Ansvaret
for å ivareta barnets behov for nødvendig hjelp og omsorg i en svært
sårbar situasjon er et fellesanliggende. Alle relevante sektorer,
instanser og profesjoner som har plikter overfor det enkelte barn
er viktige medspillere i dette arbeidet.
Det foreslås:
kortere frist for
overføring fra politiarrest for barn
kortere fremstillingsfrist for barn – barnet
skal fremstilles for retten snarest mulig og senest dagen etter
pågripelsen
plikt for politiet til å varsle kommunens
barneverntjeneste dersom det er aktuelt å begjære fengsling av en
person under 18 år
plikt for barneverntjenesten til å møte
i fengslingsmøter og informere om behovet for, og arbeidet med,
tiltak for barnet
utvidet rett til offentlig oppnevnt forsvarer
at adgangen til varetektsfengsling av barn
begrenses til tilfeller der det er «tvingende nødvendig»
at vilkårene for varetektsfengsling av
barn skal prøves ikke sjeldnere enn hver annen uke
forbud mot fullstendig isolasjon under
varetekt
at adgangen til brev- og besøksforbud overfor barnets
nære familie skal begrenses
utvidet plikt til å foreta personundersøkelse
av mindreårig lovbrytere
Det foreslås:
en ny straffereaksjon
– ungdomsstraff – som et nytt alternativ til ubetinget fengsel og
strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år
at prøvetiden ved påtaleunnlatelse skal
fastsettes individuelt til 6, 12, 18 eller 24 måneder
forbud mot bøtesoning for mindreårige
at lege, sykepleier og bioingeniør, etter
anmodning, skal ta blodprøve eller lignende rusprøver der det er
satt vilkår om dette ved påtaleunnlatelse, betinget dom eller i
ungdomsstraffen
at samfunnsstraff skal kunne benyttes for
unge under 18 år, også når det ellers ville vært idømt fengsel over
ett år
å tydeliggjøre at lav alder skal være et
formildende moment ved straffeutmålingen
at ubetinget fengsel bare kan idømmes mindreårige
når det er «særlig påkrevd»
å lovfeste en maksimumsstraff på 15 år
i gjeldende straffelov, tilsvarende bestemmelsen som er vedtatt
i straffeloven 2005
at forvaring bare kan idømmes lovbrytere
som var mindreårige på handlingstidspunktet når det foreligger «helt
ekstraordinære omstendigheter»
Det foreslås:
prioritering av unge
i soningskøen
særregler for unge innsatte i fengsel
plikt til å vurdere innsettelse i fengsel
med lavere sikkerhetsnivå eller innsettelse i overgangsbolig for
lovbrytere mellom 15 og 18 år, uavhengig av hvor lang straff som
er idømt.
plikt til å vurdere om vilkårene for å
overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel
er oppfylt når halvdelen av straffetiden er gjennomført
plikt for kriminalomsorgen til å vurdere
om vilkårene for å overføre domfelte til gjennomføring av straffen
utenfor fengsel med elektronisk kontroll er tilstede
forbud mot utelukkelse som disiplinærsanksjon for
mindreårige. Fortsatt mulighet for utelukkelse ved skjerming i forebyggende
øyemed, men grunnlaget er betydelig innsnevret. Rapporteringsplikten
er dessuten forslått vesentlig strengere.
For å sette lovforslagene i sammenheng gis det
i kapitlene 1 til 5 en fremstilling av bakgrunnen for lovendringene,
som er opplistet nedenfor i kapittel 1.4. Kapittel 2 angir bakgrunnen
for proposisjonen med gjengivelse av sentrale stortingsdokumenter,
et historisk tilbakeblikk på samfunnets håndtering av unge lovbrytere,
samt relevant statistikk over kriminalitet begått av denne gruppen
i dag. I kapittel 3 gis det en redegjørelse for dagens straffereaksjoner.
Et utvalg av allerede eksisterende tiltak fra flere departementers
ansvarsområder, som direkte eller indirekte har betydning for å
motvirke barne- og ungdomskriminalitet, beskrives i kapittel 4.
Forskning og prosjekterfaringer gjennomgås i kapittel 5, mens nordisk
rett omtales i kapittel 6. De øvrige kapitlene omhandler forslag
til lovendringer samt økonomiske og administrative følger av forslagene.