Jeg viser til brev 8. desember fra saksordfører Steinar
Gullvåg i Arbeids- og sosialkomiteen. Steinar Gullvåg har bedt meg
kommentere følgende spørsmål:
1. Flere av høringsinstansene
anser det problematisk at saker både kan fremmes for Arbeidsretten
og for domstolene og tok under høringen til orde for at den som
vil fremme en sak i utgangspunktet må velge domsinstans. Det betyr
i så fall at en sak fremmet for Arbeidsretten ikke kan reises for
domstolene eller omvendt.
2. LO mener at formuleringene som er valgt
i paragraf 17 om plassfratredelsesvarsel, er en skjerpelse av dagens
bestemmelser. Det gjelder da formuleringen om at streik kan iverksettes
for samtlige arbeidstakere som omfattes av plassoppsigelsen ”med
mindre partene er enige om noe annet”. LO foreslår følgende ordlyd:
”Streiker eller lockout iverksettes for arbeidstakere
som omfattes av plassoppsigelsen, eventuelt et begrenset antall
arbeidstakere dersom motparten ikke gjør innsigelser
til et slikt begrenset uttak.”
Først vil jeg påpeke at problemstillingen med
det ”to-sporede system” ved at sak kan reises for både Arbeidsretten
og de ordinære domstoler, ikke har vært en aktuell problemstilling
i prosessen med å modernisere arbeidstvistloven. Problemstillingen
ble ikke tatt opp av partene i referansegruppen, og var heller ikke
omtalt i departementets høringsbrev våren 2009. Det har i tillegg
vært flere runder med partene etter at høringen var ferdig, uten
at departementet er blitt gjort kjent med at det ”to-sporede system”
oppleves som et stort problem i praksis. Enkelte saker kan fremmes
for både Arbeidsretten og de sivile domstoler. Dette vil avhenge
av hvilken påstand som nedlegges i stevningen. Et typisk eksempel
er oppsigelse/omplassering av en tillitsvalgt. Slike disposisjoner
vil kunne rammes/omfattes av bestemmelser både i de ulike hovedavtalene
og etter stillingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven.
Problemstillinger knyttet til det ”to-sporede
system” reiser kompliserte juridiske spørsmål om materiell rettskraft,
rettskraftens negative funksjon osv. Skulle dette vise seg å være
et stort problem, vil departementet måtte se på dette i samråd med
Justisdepartementet.
Departementet har samarbeidet tett med partene om
formuleringen i lovforslaget § 17. Utgangspunktet er at samtlige
arbeidstakere omfattes av et varsel om plassoppsigelse, med mindre partene
er enige om noe annet som følge av hovedtariffavtalebestemmelser
eller bindende praksis.
Jeg er av den oppfatning at bestemmelsen speiler partenes
praksis når det gjelder plassoppsigelse. Lovforslaget har en utforming
som balanser partenes syn, og som de viktigste brukerne av loven
har støttet i prosessen. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for
å endre ordlyden i lovforslaget § 17.