Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til forslaget om profesjonalisering og utvikling av kor- og
vokalmusikken i Norge og statsrådens svarbrev. Komiteen mener
utviklingen av kor- og vokalmusikken er et viktig område innenfor kulturpolitikken.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
om at den utøvende kormusikken bør styrkes og ha en naturlig plass
i Norges internasjonale kultursatsing. Komiteen viser
til svarbrev fra statsråden (vedlegg) hvor det vises til at Music Export
Norway og og stiftelsen MIC musikkinformasjon er gitt i oppdrag
å utarbeide forslag til nye retningslinjer for en ny tilskuddsordning som
har som formål å styrke norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering
på musikkområdet. Fristen for dette arbeidet var 1. desember 2011. Komiteen ser
med interesse frem til hva slags forslag til endringer og tiltak disse
kommer med og statsrådens videre behandling av disse.
Komiteen er enig i at det er
viktig å styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet
i kor og vokalensembler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at den oppbyggingen av det profesjonelle korfeltet som er gjort
de siste årene er viktig, for å løfte frem de profesjonelle vokalensemblene
våre. Og støtter den innretningen som dette har fått. Flertallet støtter
regjeringens ønske om ikke å bygge opp nye institusjoner på vokalfeltet
jf. orkestermodellen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener forslagsstillerne tar
opp viktige momenter når de peker på hvilke gevinster et profesjonelt kor
i Norge kan bidra til. Disse medlemmer en kjent med
at det har vært ulike forsøk på å profesjonalisere kor tidligere
og at Norsk Kulturråd har foreslått opprettelsen av et profesjonelt
kor i Oslo.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter den regionaliseringen
av korfeltet som ble påbegynt i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at NRK kan være
en mulig samarbeidspart for et profesjonelt kor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener et profesjonelt kor bør springe ut av allerede
eksisterende miljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser Kulturløftet II, der det står:
«Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv
til tiltak og støtteordninger som f.eks. kan øke kompetansen og
kvaliteten på norske dirigenter. Dette flertallet vil
understreke at det her ikke er snakk om en dirigentlønnsordning,
men at vi må finne tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte
dirigenter. Dette kan være for eksempel stipendordninger for å ta
dirigentutdannelse, eller støtte til utdanningsinstitusjoner for
å tilrettelegge deltidsstudier for kommende dirigenter. Her kan
det finnes flere løsninger. Dette flertallet vil
også at det vurderes en ordning som kan sikre at studenter som tar
direksjon har øvingskor. Dette kan f.eks. gjøres gjennom at man
en lager en ordning der korene får betalt for slike oppdrag etter
gitte satser. Dette flertallet viser til at regjeringen
vil be Norsk Kulturråd utrede flere muligheter, og regner med at regjeringen
legger opp til nær dialog med alle korforbundene, Norges Korpsforbund
og Norsk Musikkråd, for å komme frem til best mulig tiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener i likhet med
forslagsstillerne at en støtteordning for kordirigenter kan være
et bidrag til å øke kompetansen og styrke utvikingen i korfeltet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er opptatt av at en eventuell ny støtteordning for kordirigenter
skal sees i sammenheng med dirigentutdannelsene ellers. Dette
flertallet vil at Norsk Kulturråd skal utrede hvordan en
slik støtteordning kan organiseres og ber statsråden om at eventuelle
forslag til endringer fremlegges Stortinget på ordinær måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å øke
satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund. Disse
medlemmer er kjent med at de omlag 20 studieforbundene tilbyr
voksenopplæring innen ulike fagområder og at deres arbeid kan bidra
til viktig kompetanseutvikling for de respektive områdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
tanken om å gi ett kor en spesiell rolle, og dette bør også følges
opp med en bevilgning som gjør det mulig å realisere de kunstnerrisker
ambisjonene. Disse medlemmer ser at satsning på de
fem korene Det Norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices,
Vokal Nord og Kor Vest representerer en interessant sjangermessig
og geografisk spredning.
Disse medlemmer ser at økte midler
til internasjonalisering kan være positivt. Men økningen gjør etter disse
medlemmers mening det nødvendig med en gjennomgang av Music
Export Norway og MIC sin virksomhet. Disse medlemmer ser
også at det hersker misnøye i store deler av musikkbransjen. Etter disse
medlemmers mening bør det derfor foretas en gjennomgang
for at de bevilgede midler skal komme hele bransjen til gode.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral
del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største
folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener
det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk
og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene
til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende
etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen
slik at kor får en satsing som gir feltet den statusen det fortjener.
Dette medlem viser til Norsk
Kulturråds rapport «Musikkliv og musikkpolitikk» fra 2002 der det
konkluderes med at den profesjonelle korkunsten har en svakere institusjonell
forankring i Norge enn i andre sammenlignbare land.
Dette medlem viser til at Norge
ligger langt etter på dette området, og minner om at Estland radio
har et profesjonelt mannskor på 55 sangere, Latvisk radio har profesjonelt
kor med sangere ansatt på heltid, Tyskland har flere profesjonelle
kor, Cuba, Kina, Korea og Japan har mange profesjonelle kor, Sverige,
Danmark og Nederland har hatt nasjonale profesjonelle radiokor i
mange år.
Dette medlem viser til at spørsmålet
om et profesjonelt kor har vært drøftet i lang tid, og at Kulturrådet
allerede ved begynnelsen av 1990-tallet nedsatte et utvalg som drøftet
saken, men at satsingen strandet på lokaliseringsdebatt. Dette
medlem mener det nå er på tide å skjære igjennom og etablere
et nytt profesjonelt kor, samtidig som eksisterende ensembler får
et betydelig løft. Dette medlem vil bidra til profesjonalisering
av korfeltet gjennom et styrket engasjement for de eksisterende
ensemblene, samtidig som Dette medlem går inn for
at det opprettes et nytt profesjonelt kor. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2012 der prioriteringen
synliggjøres gjennom de bevilgningsforslag som er fremmet.
Dette medlem viser til at korfeltet
har en sterk historisk forankring i det frivillige musikklivet. Korbevegelsen
er en av de eldste og sterkeste i norsk musikkliv. Samtidig synes
denne bakgrunnen å representere en terskel i profesjonaliseringen
av feltet. De fleste kor har sin opprinnelse i frivillig foreningsvirksomhet
og har utviklet tradisjoner og kunstneriske agendaer fra dette utgangspunktet.
Det har i mange tilfeller vært vanskelig å forsere terskelen over
til en profesjonell virksomhet uten å bryte tradisjonene og dermed kontinuiteten
i arbeidet. Dette medlem viser til at en full omlegging
av det enkelte kor i retning av en rent profesjonell virksomhet
vil innebære en helt ny start, med nye finanser og ny besetning. Dette
medlem vil la eksisterende kor utvikle seg på egne premisser
og ut fra sin egen kunstneriske identitet uten at det offentlige pålegger
definerte krav som forutsetning for økonomisk støtte. På denne bakgrunn
går dette medlem inn for å styrke eksisterende ensembler,
samtidig som det opprettes et nytt profesjonelt kor der definerte
rammer kan settes ut fra de høyeste kunstneriske og organisatoriske
mål og hvor sangerstillinger utlyses i hele EU/EØS-område slik tilfellet
er for andre profesjonelle institusjoner. I tillegg til å etablere
et nytt profesjonelt kor vil dette medlem styrke
korlivet blant annet gjennom økt støtte over kulturdepartementets
kap. 323 post 78, økt aktivitetsstøtte, økt støtte til voksenopplæring,
økning av ensemblestøtten til kor, og ved å etablere nye støtteordninger
som etableringstilskudd og støtteordning for kordirigenter. Dette
medlem mener et nyetablert kor som er fristilt i forhold
til tradisjon og kunstnerisk agenda kan utvikles som et nytt nasjonalt
korprosjekt på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt
spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges
oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner,
og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag.
Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk
korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere
en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske korfeltet. Dette
medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet
selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse
til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det etableres
et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er
enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig
Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:
«Disse medlemmer mener regjeringen
bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som
har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk
virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.
Disse
medlemmer mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning
til NRK er blant alternativene som bør vurderes.»
Dette medlem viser også til følgende
uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd
datert 3. mai 2010:
«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport
av utøvende kormusikk får en naturlig plass i den internasjonale
kultursatsingen.»
«Stortinget ber regjeringen styrke og videreut-vikle
ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder
Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning
for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger
til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til styrket
kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen
på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.»
«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med
etableringsstøtte for kor.»