Jeg viser til brev av 4. oktober 2011, der komiteen
ber om min uttalelse til privat forslag fra representantene Solveig
Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg, Harald T Nesvik og Per Arne Olsen
om å bedre rammebetingelsene for private omsorgsbedrifter.
Det er kommunene som er ansvarlige for å finansiere
og yte nødvendige og forsvarlige omsorgstjenester. I henhold til
både kommunehelsetjenesteloven og ny helse- og omsorgstjenestelov
står den enkelte kommune fritt til å levere tjenestene selv, kjøpe
tjenestene av private eller en kombinasjon av dette. Private må derfor
ha en avtale med kommunen. Private står selvfølgelig fritt til å
etablere og tilby helse- og omsorgstjenester i tillegg til de offentlig
finansierte tjenestene.
Hver dag gjør både ansatte i privat sektor,
ideelle organisasjoner og offentlig sektor en fantastisk innsats
for at eldre skal ha gode dager og få god omsorg. Det skal være
godt å bli gammel i Norge. Eldre skal være trygge på at de får hjelpen
de trenger. Livet skal fortsatt ha innhold og opplevelser. Dét er
vårt mål.
Regjeringens forsvar av gode offentlige felleskapsløsninger
er ikke et angrep på små private aktører. Det er et forsvar av ordninger
som sikrer alle et likeverdig tilbud uavhengig av økonomi og sosial
bakgrunn. Erfaringer fra land med et stort innslag av private viser
oss at når markedet får ansvar for å løse de store oppgavene som
helse og skole, skapes det også skiller mellom de som har råd til
å kjøpe seg bedre tjenester og de som ikke har det. Et slikt skille
vil denne regjeringen motarbeide, og derfor vil vi forbedre, forsterke
og fornye de offentlige velferdsordningene.
Regjeringen mener ikke private er en trussel
mot velferden. På flere viktige samfunnsområder utgjør private et
viktig supplement til offentlige tjenester. I rusomsorgen er innslaget
av ideelle stort, og private utgjør omlag 60 prosent av tjenesteyterne.
Det offentlige skal betale for grunnleggende tjenester. Vi må sikre
at pengene blir brukt på best mulig måte og kommer innbyggerne til
gode, samtidig som ansatte sikres gode arbeidsvilkår, lønn og pensjonsordninger.
Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og
sosialtjenester. Det gis også tilskudd til utbygging og renovering
av fellesareal for å oppnå tilbud om heldøgns tjenester. Regjeringen
har som mål å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 omsorgsplasser i
perioden 2008–2015.
For å gjøre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
mer fleksibel, har regjeringen endret ordningen slik at kommunene
kan bestemme om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner,
boligbyggelag, private omsorgsfirma eller andre. Bakgrunnen for
endringen var begrensninger i regelverket som medførte at bare ideelle
aktører kunne få videretildelt investeringstilskuddet dersom ikke
kommunen sto som eier av bygget. En gjennomgang av regelverket viste
i tillegg at statsstøtteregelverket gjorde ordningen svært krevende
for kommunene og at det var vanskelig å skille mellom ideelle og
kommersielle aktører i forhold til statsstøtte.
Anledningen til å viderefordele tilskuddet til ideelle
aktører er derfor erstattet med en mer generell ordning. Den beste
løsningen, som også er i samsvar med prinsippene nedfelt i kommuneloven
og kommunehelsetjenesteloven, er at kommunene selv kan vurdere hvilke
samarbeidspartnere som lokalt anses å være mest hensiktsmessige.
På samme måte som de også har anledning til å la andre utføre tjenestene
på sine vegne.
Det nye regelverket sikrer økte muligheter for samarbeid
samtidig som kravet om langsiktige avtaler på 30 år også sikrer
at tilskuddet blir forbeholdt formålet som er heldøgns omsorgsplasser.
Det gis fortsatt godt rom for samarbeid med ideelle aktører, samtidig
som boligbyggelag og andre private nå også kan bygge ut omsorgsplasser
dersom kommunene ønsker det.
Frivillige organisasjoner er en kanal for engasjement
og deltakelse og har stor betydning for livskvalitet, fellesskap
og utvikling i samfunnet. Gjennom omfattende frivillig innsats og
tjenesteproduksjon yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet
av økonomisk, menneskelig og samfunnsmessig karakter. Å skape gode
rammevilkår og en sterkere anerkjennelse av frivillig sektor er
et kjernepunkt i regjeringens politikk. Regjeringen fører derfor
en aktiv frivillighetspolitikk. Det eksisterer en rekke ordninger
som støtter opp under sektoren, som for eksempel merverdikompensasjon
og andre statlige tilskudd.
I helse- og omsorgssektoren yter mange ideelle organisasjoner
en viktig innsats som tjenesteleverandører. Disse har høy kompetanse
og stort engasjement, og kan bidra til nye løsninger på velferdsutfordringene.
Staten og kommunene er avhengig av innsatsen til disse leverandørene for
å sikre borgerne gode tjenester. Regjeringen vil ikke privatisere
eller kommersialisere grunnleggende velferdstjenester, men vil videreutvikle samhandlingen
mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har på denne bakgrunn gjennomført flere samråd med de ideelle organisasjonene
for å få bedre kunnskap om hvilke utfordringer de står overfor.
De ideelle organisasjonene er opptatt av gode og forutsigbare rammevilkår
i forbindelse med at det offentlige gjennomfører sine anskaffelser.
De har reist en rekke spørsmål knyttet til blant annet kontraktenes
lengde, bruk av rammeavtaler og fastsettelse av relevante og gode kvalitetskrav
der også de ideelles særtrekk blir tilstrekkelig verdsatt. Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har blant annet på bakgrunn
av disse samtalene og med innspill fra berørte departementer vurdert
ulike tiltak for å møte disse utfordringene.
Det er et offentlig ansvar at vi har helse-
og sosialtjenester av god kvalitet. Disse kan leveres av det offentlige
selv eller kjøpes av leverandører av slike tjenester. Dersom andre
enn det offentlige skal levere slike tjenester, er det viktig at dyktige
aktører, som de ideelle organisasjonene, finner det attraktivt å
levere sine tjenester til det offentlige, og til riktige priser.
Leverandører som bidrar til velferdsproduksjonen til det offentlige,
skal ha forutsigbare avtalevilkår og arbeidsforhold, samtidig som
vi skal stille klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Regelverket
om offentlige anskaffelser er derfor viktig for å ivareta det offentliges
ansvar for helse- og sosialtjenester av god kvalitet og til riktig
pris. Handlingsrommet i lov og forskrift om offentlige anskaffelser
og de rettslige rammene EØS-avtalen setter, må brukes for at ideelle
organisasjoner skal være viktige bidragsytere til offentlige tjenester.
På denne bakgrunnen har regjeringen besluttet
å gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til best mulige anskaffelser
i helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor
gjeldende nasjonale og EØS-rettslige rammer.
Regjeringen vil videreføre dialogen med ideelle organisasjoner
som tjenesteleverandør med sikte på å inngå en samarbeidsavtale
om overordnede prinsipper for et godt samarbeid, og oppfordre kommunene
til å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner. Regjeringen
ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne
ut i etablering av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle
organisasjonene. Kontaktforumet kan møtes en til to ganger i året
og drøfte sentrale spørsmål som berører de ideelle organisasjonenes
rolle og arbeidsvilkår som tjenesteleverandør.
Regjeringen vil videre arbeide for å opprettholde krav
til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
For nærmere omtale at tiltakene henviser jeg
til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon
for 2012 (Prop 1 S (2011–2012)).
I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et
nyskapende og bærekraftig Norge foreslo regjeringen å nedsette et
utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidas
omsorgsutfordringer. Utvalget ble oppnevnt i statsråd 26. juni 2009.
Utvalget fikk som mandat blant annet å vurdere mulighetene
for å utvikle nye eier- og driftsformer og samvirketiltak, basert
på et utvidet samarbeid med brukerorganisasjoner og ideelle virksomheter.
Samtidig skulle utvalget vurdere mulighetene for produktutvikling
gjennom et samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor på omsorgsfeltet,
med spesiell vekt på utvikling av arkitektur og ny teknologi.
Utvalget presenterte sin rapport 16. juni 2011. Utredningen
er nå ute på høring med høringsfrist 15. november 2011.