Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
vil vise til Innst. O. nr. 46 (1995–1996), jf. Ot.prp. nr. 64 (1994–1995)
om 1) lov om Den norske kyrkja (kyrkjelova) og 2) lov om kyrkjegardar,
kremasjon og gravferd (gravferdslova).
Komiteen vil videre vise til
Innst. S. nr. 287 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 17 (2007–2008) Om
staten og Den norske kirke – som omhandlet det såkalte kirkeforliket.
Komiteen vil understreke at kirkeloven
av 1996 innebar at kirken fikk økt indre selvstyre og forvaltningsansvar
og at kommunestyrene avga kirkemyndighet og arbeidsgiveransvar til
Kirkelig Fellesråd.
Komiteen har merket seg at en
enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité i 1996 mente at
det var viktig for demokratiseringsprosessen i kirken å øke valgdeltagelsen
i menighetsrådsvalgene. Komiteen viser til at dette samsvarer
med Kirkens eget ønske om økt valgdeltakelse. Komiteen har
videre merket seg at valgdeltagelsen på det tidspunktet var 2,9 prosent.
Komiteen vil vise til odelstingsdebatten
om kirkeloven 21. mars 1996, der det ble uttrykt et ønske om å stimulere
til en indre demokratisering av Kirken gjennom bredere deltakelse
i de kirkelige representative organer. Dette for å videreutvikle
en åpen folkekirke i lokalsamfunnet.
Komiteen mener at Innst. O. nr.
46 (1995–1996) åpnet for en videre prosess for ytterligere selvstyre
av Den norske kirke.
Komiteen vil vise til at Dokument
nr. 12:10 (2007–2008) med grunnlovsforslag som representanter for
samtlige politiske partier i Stortinget står bak, er en oppfølging
av Innst. S. nr. 287 (2007–2008), som enstemmig følger opp den politiske
avtalen som ble inngått 10. april 2008.
Komiteen vil vise til at det
i avtalen heter:
«Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess
hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster
overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte
eller bispedømmeråd.
I samarbeid med Den norske kirke
skal det gjennomføres en demokratireform, slik også kirken har tatt
til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk
legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen gjennomføres med
utgangspunkt i Bakkevig-utvalgets innstilling. Reformen skal inneholde
etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg
samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike
ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget
vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd.
Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra
ovennevnte forhold er gjennomført i Den norske kirke i løpet av
2011.»
Komiteen vil videre peke på at
valgdeltagelse ikke var et av punktene kirkeforliket satte som kriterium
for demokratiseringsreformen.
Komiteen vil understreke at demokratiprosessen
i henhold til forliket og Innst. S. nr. 287 (2007–2008) skal være
gjennomført når de framlagte grunnlovsforslagene i Dokument nr.12:10 (2007–2008)
tas opp til behandling. Det dreier seg om endring i Grunnloven §§ 2,
4, 12, 16, 21, 22 og 27, med sikte på ny organisering av forholdet
mellom staten og Den norske kirke.
Komiteen vil videre vise til
at en del elementer i statskirkeordningen skal videreføres. Komiteen vil
bl.a. vise til at Den norske kirke skal ha særskilt forankring i
Grunnloven § 16, og at kirkens organisering skal hjemles i kirkeloven.
Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret
for biskoper, proster, prester og andre kirkelig ansatte som ikke
lønnes av kommunene. Komiteen har i den forbindelse
merket seg at staten skal sørge for at kommunene plikter å finansiere
den lokale kirkens virksomhet.
Komiteen vil vise til at Stiftelsen
Kirkeforsk-ning (KIFO) har foretatt en evaluering av kirkevalgene
i 2009 og 2011. Rapporten konkluderer bl.a. med at kirkevalgene
er gjennomført samtidig med og i de fleste valgkretser på samme
sted som de offentlige valgene. Valgdeltagelsen ved menighetsrådsvalgene
har økt fra 3-4 prosent før demokratireformen, til ca. 13 prosent
i 2011. Undersøkelsen viser også at det trolig er mobilisert en
bredere gruppe av kirkemedlemmer ved valgene i 2009 og 2011, noe
som tyder på at flere enn tidligere har vært bevisste på at det
var valg til menighetsråd og bispedømmeråd.
Komiteen har merket seg at flere
ikke forsto valgordningen ved bispedømmerådsvalgene, noe som førte
til at 10 prosent av stemmene ble forkastet. Dette kan tyde på at
informasjonen om valget ikke var god nok.
Komiteen mener likevel demokratireformen samlet
sett er tilfredsstillende fulgt opp fra Kirkens side i henhold til
kriteriene slik de er formulert i kirkeforliket.
Komiteen forutsetter at regjeringen
på bakgrunn av Kirkens behandling av forslag til valgordning kommer
tilbake til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske
kirke i løpet av våren 2013.
Komiteen vil også vise til Stortingets
behandling av sak om de endringene av kirkeloven som vil være nødvendig
etter endringer av Grunnloven, jf. Prop. 71 L (2011–2012) Endringer
i kirkeloven m.m.
På denne bakgrunn anbefaler en enstemmig komité at
forslagene i Dokument nr. 12:10 (2007–2008) bifalles.
Komiteen viser til at avtalen
om kirkeforliket hadde følgende formulering:
«Denne avtalen er ikke til hinder for at partiene
i merknader i komitéinnstillingen gir uttrykk for sine primærstandpunkter,
eller at representanter fremmer primære grunnlovsforslag.»
Komiteen viser videre til at
representanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmet Dokument nr. 12:2
(2007–2008) med sine primærforslag. Videre fremmet representanter
fra Senterpartiet Dokument nr. 12: 25 (2007–2008) med sine primærforslag,
og tilsvarende fremmet representanter fra Venstre Dokument nr. 12:20
(2007–2008).
Komiteen viser til
forslagene som er fremsatt i Dokument nr. 12:2 (2007–2008).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, anbefaler
at forslagene ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er prinsipielt galt å favorisere én religion på bekostning av
andre i Grunnloven. Norge er et land med religiøst og livssynsmessig
mangfold, og staten har et overordnet ansvar for å sikre likeverd
for ulik tro og ulike livssyn. Dette bør gjenspeiles i Grunnloven.
Det er på denne bakgrunn Sosialistisk Venstreparti ønsker en fullstendig
oppheving av statskirkeordningen.
Derfor opprettholder dette medlem forslagene
slik de framkommer i Dokument nr. 12:2 (2007–2008).
Dette medlem vil anbefale at
ny § 2 i Grunnloven skal lyde: «Al offentlig Magt i Norge udgaar
fra Folket. Det norske Folkestyre hviler paa Individets frie Meningsdannelse
og almindelig Stemmeret. Denne Gundlov skal sikre Demokrati, Retsstat
og Menneskerettighederne. Den lovgivende og bevilgende Magt er tillagt Storthinget.
Den udøvende Magt er hos Kongen og Regjeringen. Regjeringen må have
Storthingets Tillid. Den dømmende Magt er hos Domstolene» (alternativ
2 i forslaget).
Dette medlem anbefaler videre
at ny § 16 i Grunnloven skal lyde: «Alle Indvaanere af Riget have
fri Religionsøvelse. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes
paa lige Linje.» (alternativ 2 i forslaget).
Dette medlem viser til det brede
forliket som ble inngått om forholdet stat-kirke i Stortinget. Forliket
vil medføre endringer av dagens statskirkeordning som innebærer
noen viktige første skritt i retning av et skille mellom kirke og stat.
Dette er skritt på riktig vei. Samtidig innebærer ikke dette skillet
en fullstendig opphevelse av statskirkeordningen, som er Sosialistisk Venstrepartis
primære mål.
Komiteen viser til
forslagene som er fremsatt i Dokument nr. 12:25 (2007–2008).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, anbefaler at forslagene
ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Den norske kirke er en folkekirke med tusenårige røtter i
landet. Den norske kirke skal være åpen, inkluderende og møte enkeltmennesket
i sin vesle tro og sin store tvil, være et samlingsmerke ved nasjonale
storhendinger eller ulykker, og komme i møte dem som ønsker det
i deres hverdag og ved milepælene i livet. Den norske kirke skal
også favne dem som vil leve et aktivt trosliv.
Dette medlem vil ha ei romslig
og inkluderende folkekirke, tros- og religionsfrihet og vern om
menneskeverdet. Dette er byggesteiner i dagens og framtidas flerkulturelle
Norge. Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget
land og folkeliv i mer enn tusen år, og må fremdeles være verdigrunnlaget
for nasjonen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
var med på det tverrpolitiske kirkeforliket våren 2008, og behandlinga
i Stortinget høsten 2008. Senterpartiet gjorde det klart at resultatene
av kirkelige valg i 2009 og 2011 ville være avgjørende for partiet
ved behandling av grunnlovsforslaga om avvikling av kirkelig statsråd
og utnevning av biskoper.
Dette medlem mener evalueringen
av kirkevalgene i 2009 og 2011 viser at resultatene av demokratireformen
i Den norske kirke ikke er tilfredsstillende på vesentlige punkter,
blant annet avdekker evalueringen store utfordringer spesielt når
det gjelder valg til bispedømmeråd.
Dette medlem mener utnevning
av biskoper i kirkelig statsråd berører selve kjernen i statskirkeordningen.
I Dokument nr. 12:25 (2007–2008) understrekes det at kirkelig statsråd er
et kirkelig organ. Følgelig er utnevning av kirkelige ledere i kirkelig
statsråd en myndighet og funksjon innenfor Kirken. Etter dette
medlems oppfatning er Grunnlovens bestemmelser om utnevning
av biskoper i kirkelig statsråd viktig for å sikre et mangfold i
bispekollegiet og på den måten avspeile den mangfoldige folkekirka.
Dette medlem anbefaler at forslagene
slik de framkommer i Dokument nr. 12:25 (2007–2008), bifalles.
Komiteen viser til
forslagene som er fremsatt i Dokument nr. 12:20 (2007–2008).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, anbefaler at forslagene ikke
bifalles.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at avtalen om ny organisering av forholdet mellom staten og
Den norske kirke åpner for at de enkelte politiske partiene kan
gi uttrykk for sine primærstandpunkter. I avtalen heter det at «(d)enne
avtalen er ikke til hinder for at partiene i merknader i komitéinnstillingen
gir uttrykk for sine primærstandpunkter, …». Dette medlem mener
prinsipielt at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende. Dette
medlem mener et liberalt samfunn må dyrke toleranse og respekt for
andres valg og ytringer på tros- og livssynsområdet. Staten bør,
etter dette medlems syn, verken diskriminere eller
favorisere livssyn. Dette medlem vil derfor skille
stat og kirke. Dokument nr. 12:20 (2007–2008) bygger på dette prinsipielle
synet. Dette medlem mener bekjennelsesplikt for Kongen
og at Kongen er overhode for Den norske kirke ikke er forenlig med
en stat som skal være nøytral med hensyn til tro og livssyn. Dette
medlem ønsker derfor å bifalle Dokument nr. 12:20 (2007–2008)
om å oppheve Grunnloven § 4 og endre § 16 slik at de spesielle henvisningene
til Den norske kirke tas bort. Subsidiært ønsker dette medlem selvsagt
å støtte oppfølging av kirkeforliket.