Ved Stortingets vedtak av, 27. november 2012
er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 42 448 891 000,
jf. Innst. 2 S (2012–2013). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf.
Stortingets forretningsorden § 41.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
| | | | |
Utgifter (i hele
tusen kroner) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 627 | 3 627 (-1 000) |
| | Sum utgifter | 43 503 873 | 43 502 873 (-1 000) |
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
| | | | |
| | Sum inntekter | 1 053 982 | 1 053 982 (0) |
| | Sum netto | 42 449 891 | 42 448 891 (-1 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og
Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, og
fra Senterpartiet, Olov Grøtting, vil understreke at målet
for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk og sosial situasjon
for barnefamiliene. De velferdsordningene vi har, skal gjenspeile
de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser
til at folk velger å leve i forskjellige familiekonstellasjoner.
Derfor må familiepolitikken være i takt med tida, og de velferdsordningene
vi har, skal være de som barnefamiliene etterspør.
Flertallet er glad for den barnehagerevolusjonen
som den rød-grønne regjeringen har stått for. Den store utbyggingstakten
innen barnehagesektoren har vært viktig for at det nå ikke er slik
at foreldrene lurer på om de får en barnehageplass, når de ønsker det
for sine barn. Man får nå en barnehageplass, slik loven slår fast.
Det er bare noen ti år siden situasjonen var
annerledes. Tallene taler for seg selv:
Årstall | Antall barn i barnehage |
1963 | 8 516 |
1970 | 12 711 |
1980 | 78 189 |
1990 | 139 350 |
2000 | 189 837 |
2001 | 192 649 |
2002 | 198 262 |
2003 | 205 172 |
2004 | 213 097 |
2005 | 223 501 |
2006 | 234 948 |
2007 | 249 815 |
2008 | 261 886 |
2009 | 270 174 |
2010 | 277 139 |
2011 | 282 737 |
Flertallet har merket seg at
barnehagene scorer høyt på brukerundersøkelser blant småbarnsforeldrene.
Men selv med fornøyde foreldre, kan kvaliteten på tilbudet alltid
bli bedre. Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, at alle
barnehager skal være gode læringsarenaer, og at alle barn skal få
delta aktivt i et inkluderende fellesskap, er høye ambisjoner på
barnas vegne. Flertallet viser til at regjeringen
nå arbeider med å følge opp NOU 2012:1 «Til barnas beste», som har
tatt for seg kvaliteten i barnehagen. Flertallet er
svært fornøyd med at departementet har stort tempo på arbeidet med
stortingsmeldingen.
Flertallet vil understreke at
likestilling er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmodell
er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Kvinners
deltakelse i yrkeslivet har ikke bare bidratt til økonomisk selvstendighet
for den enkelte, men dette har også gjort at Norge har verdens beste politikk
for foreldre og barn.
Flertallet er overbevist om at
Norges gode økonomiske status blant annet er et resultat av målrettet
satsing på ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner
å kombinere yrkesliv og familieliv og opprettholde tilknytningen
til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være
i stadig utvikling for å møte de utfordringene vi står overfor. Flertallet er
derfor glade for at det offentlige utvalget som har sett på likestillingsapparatet
og virkemidlene i likestillingspolitikken har levert sin innstilling,
og vi ser frem til regjeringens oppfølging av dette arbeidet.
Flertallet vil understreke at
for å nå målet om et familievennlig arbeidsliv er det nødvendig
å se familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng.
Det finnes en rekke ordninger rettet mot familien, der formålet
er å styrke fedrenes omsorgsrolle og kvinners deltakelse i yrkeslivet
og gjøre det mulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningen
til arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepengeordning gir mødre
og fedre denne muligheten. Flertallet viser til at
et viktig tiltak er at regjeringen nå øker fedres uttak av foreldrepenger.
I 2013 vil regjeringen utvide fedrekvoten fra 12 til 14 uker.
Flertallet viser til at statsbudsjettet
for 2013 fortsetter vi satsingen på barnevernet. Dette gjøres spesielt
ved å fortsette løftet i det kommunale barnevernet.
Flertallet mener at barnevernet
er en tjeneste som skal sikre alle barn og unge en trygg og god
oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom
aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfellene der foreldrene ikke
klarer å gi nødvendig omsorg og utviklingsmuligheter for barna.
Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre
barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Flertallet viser
til at det er et viktig mål for regjeringen at barnevernet over
hele landet skal kunne gi rett hjelp til rett tid til utsatte barn
og unge.
Flertallet har merket seg et
økende behov for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet
på grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt. Flertallet viser
til at Sjømannskirken er et kjent og viktig kontaktpunkt for nordmenn
i utlandet. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter i mer
enn 80 land. Flertallet har merket seg at man styrker bevilgningene
til Sjømannskirken over Kunnskapsdepartementets budsjett med 1,360
mill. kroner utover regjeringens forslag til bruk blant norske barn
i utlandet. Som følge av kravet om realistisk budsjettering, styrkes
også bevilgningen på KUDs Tilskudd til tros- og livssynssamfunn
med kr 0,140 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Flertallet støtter regjeringen
i at målene for barne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangspunkt
i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet, solidaritet og medansvar
for fellesskapet og hensyn for menneskeverdet. Det er særs viktig
å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig,
slik at vi òg for fremtiden sikrer et kritisk, levende demokrati. Flertallet vil
understreke at målretta innsats og gode fellesskapsløsninger er
avgjørende for utvikling av et godt og inkluderende oppvekstmiljø.
Flertallet mener det er viktig
at regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukernes sterke
stilling i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap
hos den enkelte forbruker. Forbrukerpolitikken skal også bygge opp
under at forbrukerne kan ta etiske og miljøvennlige valg, og slik medvirke
til et mer etisk og miljøvennlig forbruk. Flertallet vil
understreke at sammenliknet med mange andre land har Norge gode
rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Flertallet har
merket seg at regjeringen vil både nasjonalt og internasjonalt arbeide
for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, er opptatt
av å levere et alternativt statsbudsjett hvor familiene gis friheten
til å velge. Friheten til å velge det rette for seg og sine nærmeste.
For disse medlemmer er det en selvfølge at politikere
ikke skal styre familiers indre liv, og det legges derfor opp til
endringer som fremmer valgfriheten. Disse medlemmer synes det
er feil at et valg om å få barn i 2013 skal gi svakere offentlige
ytelser enn et valg om å få barn i 2005. I lys av dagens fattigdomsdebatt
vises det til hvor viktig og verdifull barnetrygden er for barnefamiliene,
særlig for familier med lav inntekt. Disse medlemmer viser
til at barnetrygden ikke har blitt justert på over 16 år, og disse
medlemmer mener slike ytelser må indeksreguleres og legger
inn 300 mill. kroner ekstra for å få til dette.
Det å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering.
For barna, for mor og for far. Dessverre har muligheten til å velge
tid med egne barn blitt kraftig redusert, etter at kontantstøtten
til foreldre med toåringer ble fjernet i 2012. Disse medlemmer mener
politikerne ikke skal legge føringer på hvordan man organiserer
sin omsorg for barn, og foreslår derfor i budsjettet å reversere
endringene i kontantstøtten. Disse medlemmer ønsker
å ha løsninger som styrker familiens valgfrihet. På denne måten
kan foreldre med toåringer igjen få nyte godt av friheten til å
velge tid sammen med egne barn.
Disse medlemmer har alltid stått
fast på barnehageforliket og mener full likebehandling av barnehager
er en forutsetning for at de barna som går i barnehage skal få et
like godt tilbud uavhengig av om de går i en kommunal eller privat
barnehage. Disse medlemmer er bekymret over utfordringene
som har oppstått etter regjeringens overføring av barnehagene til
kommunen og viser til at de private barnehagene har fått en forverret
økonomisk situasjon. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett
prioritert full likebehandling av private og kommunale barnehager
fra august 2013.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen hevder at en i dag har full barnehage dekning. Disse
medlemmer viser til at kun barn som fødes før 1. september
pr. i dag har lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Disse
medlemmer mener en må få på plass løpende barnehageopptak
og har i første omgang lagt inn midler under kommunerammen til å
sikre alle ettåringer som ønsker barnehageplass rett til plass i
2013.
Disse medlemmer er glad for at
Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordning som sikrer
barn en trygg og god start på livet. Disse medlemmer ønsker
å anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi
foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt mellom seg. Disse
medlemmer mener far må få selvstendig opptjeningsrett slik
at alle mødre og fedre får lik mulighet til å ta en del av foreldrene.
For disse medlemmer er det viktig at familiene opplever
at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet og at den
tilpasses hver enkelt families situasjon.
Barna er vår alles fremtid, og for disse
medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg
oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av
livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske
lidelser. Samtidig er disse medlemmer tydelige på
at det er et mål i seg selv at barn skal få vokse opp med sin opprinnelige
familie. Dette stiller krav til hvordan barnevernet fungerer, og
innebærer at det må sikres nok ressurser til å komme inn med hjelpetiltak
på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging av foreldre som helt
eller delvis mister retten til daglig omsorg med sine barn.
Disse medlemmer mener kommunen
som førstelinjetjeneste må styrkes og settes i stand til å gi rask
og god hjelp til de barna som trenger det. Det er avgjørende at
det kommunale barnevern så tidlig som mulig fanger opp barn som
er utsatt for omsorgssvikt eller av andre grunner trenger profesjonell hjelp. Disse
medlemmer styrker på denne bakgrunn det kommunale barnevernet
utover regjeringens satsing i sitt budsjett.
Disse medlemmer mener at et avgjørende element
for å sikre barns trygghet, er å opprettholde et mangfoldig innen
for barnevernet. Da er det etter disse medlemmers syn
avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstvilkår som er best mulig
tilpasset det enkelte barn, når hjelp og oppfølging i familien ikke
lenger er tilstrekkelig. Disse medlemmer er av den
oppfatning at hvert enkelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak
så raskt som mulig. I dag ser vi at regjeringen setter ideologi
foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere statlige tiltak
foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer vil
derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester fordi
de private bidrar til et mangfold av tilbud som er viktig for mangfoldet
og ikke minst viktig for å gi hvert enkelt barn et mest mulig tilpasset
tiltak.
Disse medlemmer mener det er
en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn,
legning eller lignende. Disse medlemmer mener at
det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling.
I forlengelsen av dette er det derfor naturlig å se på all form
for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer
seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.
På samme måte mener disse medlemmer at staten
i dag diskriminerer fedre, ved å gi disse svakere rettigheter enn
mødre i forbindelse med foreldrepermisjon og ved samlivsbrudd. Disse
medlemmer foreslår derfor like uttaksrettigheter for mødre og
fedre, samt at all foreldrepermisjon kun skal ha én del: barnets
tid med foreldre. Hvilken forelder som til enhver tid er hjemme,
må det være opp til hver enkelt familie å bestemme.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 2 |
231 | | Barnehager | 331 316 000 | 316 919 000 (-14 397 000) |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 14 647 000 | 0 (-14 647 000) |
| 51 | Forskning | 8 006 000 | 8 256 000 (+250
000) |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | 168 632 000 | 132 632 000 (-36 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 156 459 000 | 126 459 000 (-30
000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 173 000 | 6 173 000 (-6
000 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 28 676 000 | 26 176 000 (-2 500 000) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 627 000 | 2 127 000 (-2
500 000) |
842 | | Familievern | 369 745 000 | 359 745 000 (-10 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 214 938 000 | 199 938 000 (-15
000 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv. | 138 404 000 | 143 404 000 (+5
000 000) |
843 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | 4 519 000 | 2 019 000 (-2 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 519 000 | 2 019 000 (-2
500 000) |
844 | | Kontantstøtte | 878 000 000 | 1 079 000 000 (+201 000 000) |
| 70 | Tilskudd | 878 000 000 | 1 079 000 000 (+201
000 000) |
845 | | Barnetrygd | 14 985 000 000 | 15 285 000 000 (+300 000 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 985 000 000 | 15 285 000 000 (+300
000 000) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 81 787 000 | 17 024 000 (-64 763 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 135 000 | 9 135 000 (-23
000 000) |
| 60 | Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal
sektor | 1 900 000 | 0 (-1 900 000) |
| 70 | Tilskudd | 20 980 000 | 0 (-20 980 000) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | 10 059 000 | 0 (-10 059 000) |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 824 000 | 0 (-5 824 000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie-
og likestillingsarbeid | 7 966 000 | 4 966 000 (-3
000 000) |
849 | | Likestillings- og
diskrimineringsombudet | 54 140 000 | 26 140 000 (-28 000 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 54 140 000 | 26 140 000 (-28
000 000) |
853 | | Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker | 162 500 000 | 112 500 000 (-50 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 162 500 000 | 112 500 000 (-50
000 000) |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | 1 776 247 000 | 1 466 247 000 (-310 000 000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 464 755 000 | 614 755 000 (+150
000 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 1 100 000 000 | 640 000 000 (-460
000 000) |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | 5 557 187 000 | 5 357 187 000 (-200 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 685 960 000 | 3 185 960 000 (-500
000 000) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 666 047 000 | 1 966 047 000 (+300
000 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 222 525 000 | 217 525 000 (-5 000 000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 3 809 000 | 4 809 000 (+1
000 000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid
mv. | 34 499 000 | 28 499 000 (-6
000 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | 275 615 000 | 225 615 000 (-50 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 224 474 000 | 174 474 000 (-50
000 000) |
862 | | Positiv miljømerking | 6 200 000 | 5 000 000 (-1 200 000) |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse
for positiv miljømerking | 6 200 000 | 5 000 000 (-1
200 000) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 14 385 000 | 12 885 000 (-1 500 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 571 000 | 6 071 000 (-1
500 000) |
2530 | | Foreldrepenger | 18 063 200 000 | 17 933 200 000 (-130 000 000) |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel | 17 200 000 000 | 17 369 150 000 (+169
150 000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 358 200 000 | 58 200 000 (-300
000 000) |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon | 85 000 000 | 85 850 000 (+850
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
2 | 43 503 873 000 | 43 099 013 000 (-404 860 000) |
Inntekter rammeområde
2 |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
2 | 1 053 982 000 | 1 053 982 000 (0) |
| | Sum netto rammeområde
2 | 42 449 891 000 | 42 045 031 000 (-404 860 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda
C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener familien
er det aller viktigste av samfunnets små og store fellesskap. Gode
familier gir trygghet og tilhørighet, og skaper rom for utvikling.
Høyre vil derfor sikre at familien gis mulighet til ansvar og valgfrihet
i oppdragelse, omsorg og utdanning. Det å bidra til at alle barn
får en trygg og god oppvekst er en av samfunnets aller mest grunnleggende
oppgaver. Høyre vil derfor satse særlig på økt kvalitet i barnehage
og barnevern for å sikre at barnets beste står i sentrum for samfunnets
innsats for barn.
Barn er sårbare og har et særlig behov for beskyttelse,
omsorg og stimulering. Barn skal i de første årene utvikle nøkkelferdigheter
som språk, motorikk og sosial kompetanse, og er i sine spesielle
utviklingsprosesser avhengige av ytre stimuleringer som de får gjennom
sine nærmeste relasjoner. Samtidig har barn begrensede muligheter
til å varsle om vold eller overgrep som kan få svært alvorlige konsekvenser
for deres utvikling, helse og livskvalitet. Dette gir samfunnet
et særlig ansvar for å sørge for at barn får en trygg og god oppvekst.
Å gi barn nødvendig hjelp til en harmonisk utvikling på deres egne
premisser bidrar til livskvalitet og selvfølelse, gir økt sosial
mobilitet og arbeidsdeltakelse og gjør at færre faller utenfor senere
i livet. Samtidig som myndighetene skal sørge for et velfungerende
støtteapparat, særlig for de mest utsatte barna, kan ikke dette
erstatte det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle eller
gripe inn overfor barn som på ulike måter trenger hjelp.
Høyres politikk for mangfold og valgfrihet skal gjøre
det mulig å gi barn og unge skreddersydde tilbud som er tilpasset
den enkelte. Dette er Høyres grunnlag for en fremtidsrettet politikk
for varig velferd, til det beste både for barna, familiene og samfunnet.
Disse medlemmer viser til de
største utfordringene på barne- og familiefeltet:
Barnehagesektoren
sliter med lav andel faglærte og dårlig kvalitet.
Langsom opptrapping og komplisert regelverk for
likebehandling går ut over barn i ikke-kommunale barnehager.
Det er avdekket graverende systemsvikt
i barnevernet, barn får ikke nødvendig hjelp og blir ikke hørt.
Kommunene har for liten kapasitet, for små fagmiljøer og for dårlig
kvalitetssikring og internkontroll.
Regjeringen mangler styringsinformasjon
på barnevernsfeltet, har begrenset barnevernsdirektoratet, har ikke
sørget for nødvendig forskning, og har et uttalt mål om å prioritere
statlige tiltak foran bruken av private og ideelle barnevernsinstitusjoner.
Familiene møter et voldsomt og rigid regelverk
i foreldrepermisjonsordningen med statlig detaljstyring av familien.
Disse medlemmer er opptatt av
at familien gis ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanning.
Samtidig er det en av samfunnets aller mest grunnleggende oppgaver
å bidra til at alle barn får en trygg og god oppvekst.
Disse medlemmer mener de viktigste
tiltakene for å få til dette er:
Et kvalitetsløft
i barnehagene med særlig satsing på etter- og videreutdanning.
Økt likebehandling av alle barnehager og
forenkling av finansieringsordningen.
Økt øremerking til det kommunale barnevernet og
en lavterskel klageordning som styrker rettssikkerheten til barn
og pårørende.
Skille styring og utvikling av barnevernssektoren fra
driften av statlige barnevernstiltak, styrke forskning og utvikling
og øke muligheten til å velge private barnevernstjenester.
Mer valgfrihet og fleksibilitet for familiene
ved å forenkle foreldrepermisjonsordningen og gi kontantstøtte også
for toåringer.
Disse medlemmer er opptatt av
at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet. Ni av ti barn går
nå i barnehage. Barnehagen har blitt en vesentlig arena for å fremme
barns utvikling. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og
den viktigste nøkkelen for å gi barna en trygg og stimulerende barnehagehverdag. Disse
medlemmer mener det gjøres mye godt kvalitetsarbeid i barnehagene,
men samtidig har barnehageutbyggingen skjedd svært raskt uten tilstrekkelig
fokus på kvalitetsheving. Andelen faglærte er lav, bare tre av ti
som jobber i barnehage har førskolelærerutdanning, og sektoren har
om lag 40 000 ufaglærte assistenter. Disse medlemmer vil
særlig satse på etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagen
for å sikre at alle barn får et godt barnehagetilbud. Disse
medlemmer er også opptatt av at ansatte i barnehagen får
økt kompetanse til å oppdage og fange opp utsatte barn.
Disse medlemmer mener det viktigste
tiltaket for å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene,
er å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Etter- og
videreutdanning av de som arbeider i barnehagen er etter disse
medlemmers syn en oppgave som nå trenger et nasjonalt løft
for å oppnå ønsket effekt. Disse medlemmer mener
at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet»
for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter-
og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til regjeringens satsing på 20 mill. kroner som etter
departementets beregninger vil rekke til kompetansehevende tiltak
for om lag 1 000 ufaglærte assistenter. Disse medlemmer mener
det må tas grep for å løfte kvaliteten i barnehagene, og foreslår
derfor i Høyres alternative statsbudsjett en vesentlig styrking
av kvalitetsarbeidet utover regjeringens budsjettforslag ved å bevilge
ytterligere 135 mill. kroner til dette arbeidet.
Disse medlemmer mener at man
helt fra regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning
innen utgangen av 2007, burde ha igangsatt umiddelbare tiltak for
å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd
og disse medlemmer er bekymret for at antallet førskolelærere
på dispensasjon fremdeles øker. Disse medlemmer registrerer
at regjeringens måltall for antall nye førskolelærere er det samme
i 2013 som for de foregående år, til tross for det økte behovet som
har oppstått i og med at regjeringen fjernet kontantstøtten for
toåringer.
Disse medlemmer viser til rapport
om «Kvalitet i dagtilbudet» utført av Høgskolen i Hedmark i 2011,
der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel.
En annen rapport utført av Folkehelseinstituttet 2011:5 viser at
foreldrene til nesten halvparten av femåringene er bekymret for
eller ser tegn til skjevutvikling. Disse medlemmer mener
kunnskapsgrunnlaget om kvaliteten i barnehagene og om hva som bidrar
til økt kvalitet må styrkes. Mer forskning på innholdet i barnehagen er
derfor en prioritert oppgave som disse medlemmer i
2013 foreslår å styrke med ytterligere 15 mill. kroner.
Barn født etter 1. september kan risikere å
vente ett år og elleve måneder på å få barnehageplass, fordi retten
til plass først gjelder 1. august året etter at barnet fyller ett
år. Det er særlig i vekstkommuner denne problematikken er størst
da tilfanget av barn er stort og det i utgangspunktet er stort press
på kapasiteten i disse kommunene. Disse medlemmer har
i Dokument 8:172 S (2010–2011) bedt regjeringen komme til Stortinget
med forslag om et mer fleksibelt opptak til barnehagene for å sikre
barn et barnehagetilbud når de trenger det.
Disse medlemmer mener at likeverdig
behandling av alle barnehager er en forutsetning for at de 283 000
barna som går i barnehage får et like godt tilbud uavhengig av om
de går i en kommunal eller en privat barnehage. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og opposisjonens krav
om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse
med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Disse
medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold
i barnehagetilbudet, videreutvikling av barnehagesektoren, større
foreldreinnflytelse og økte krav til effektiv ressursutnyttelse
i sektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å
få på plass full økonomisk likebehandling av barnehagene raskere
enn regjeringen legger opp til og er bekymret for at opptrappingen
går for sakte. Regjeringen har lovet 100 pst. likebehandling i 2014, men
fortsetter likevel forsinket opptrapping med forslaget om kun å
øke likebehandlingen fra 92 til 94 pst. i 2013. Det offentlige stiller
like krav overfor private og offentlige barnehager, da er det også
viktig at de får like vilkår. Disse medlemmer er
bekymret for at barn i private barnehager ikke skal få de samme
mulighetene som barn i kommunale barnehager, og vil derfor styrke
likebehandlingen slik at den økes til 96 pst. i 2013 slik den forventede
opptrappingsplanen la opp til, og setter av 60 mill. kroner til dette
formål.
Disse medlemmer registrerer at
overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 var
en forhastet avgjørelse fra regjeringen. Overføringen har ført til
unødvendig usikkerhet blant foreldre, ansatte, barnehageeiere og
kommunene, både med tanke på uklare økonomiske rammebetingelser
og vilkår for drift. Dette bekreftes av utfordringene som nå melder
seg etter den raske overføringen av barnehagene til kommunene. Disse medlemmer viser
til at flertallet av fylkesmennene har meldt at kommunene har problemer
med å håndtere forskrift om likeverdig behandling ved tildeling
av offentlige tilskudd, en av fylkesmennene har gått så langt som
å uttrykke bekymring for kvaliteten i barnehagene.
Disse medlemmer mener at staten
bør sørge for å ha på plass nødvendige forskrifter og rammebetingelser
før man overfører viktige velferdsoppgaver til andre forvaltningsnivå
for å sikre brukernes trygghet, i dette tilfelle barna. Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013 stimulerer i for liten grad til fortsatt
barnehageutbygging og likebehandling av barnehagene. Disse
medlemmer mener at regjeringens endringer for de private
barnehagene skaper stor usikkerhet. Det kompliserte regelverket
for tilskuddsutmåling til private barnehager kombinert med innføringen
av nye, unødvendige og byråkratiserende regler som pålegger kommunene
unødvendig kontroll av private barnehager, bidrar til en uforutsigbar
fremtid for de private barnehagene. Disse medlemmer ser
på denne utviklingen som uheldig og frykter at mangfoldet av barnehager
vil reduseres i 2013. Disse medlemmer mener at det
er behov for enklere regler og ønsker derfor en gjennomgang av finansieringsordningen
for barnehagesektoren.
Disse medlemmer mener at alle
foreldre som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal ha mulighet
til å velge det uavhengig av egen økonomi. Disse medlemmer viser
til foreldrebetalingsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB),
som viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert
foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen
har vært minst for lavinntektsfamiliene. Disse medlemmer foreslår
derfor en heving av maksprissatsen på kr 200 for å kunne innføre
bedre moderasjonsordninger for lavinntektsfamiliene og sikre at
alle familier kan nyte godt av barnehagetilbudet. Det bevilges 150
mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.
For å sikre at barnehagens tilbud når alle barn som
kan ha nytte av å gå i barnehage vil disse medlemmer fortsatt
tilby gratis barnehageplass for deltakere på introduksjonsprogrammet
for innvandrere. Disse medlemmer foreslår derfor
at det bevilges 125 mill. kroner til kommunene til dette formål
slik at de kan tilby gratis barnehageplass til alle barn av flyktninger
og asylsøkere som deltar på introduksjonsprogrammet.
Disse medlemmer mener et godt
barnevern er et barnevern med stort mangfold av aktører, tiltak og
tilbud, med høy kvalitet og god ressursutnyttelse. Disse
medlemmer ser et behov for å sikre at den samlede kompetansen
i barnevernssektoren kommer barn og unge med ulike utfordringer
til gode. Alle barn som underlegges barnevernets omsorg har krav på
et godt tilpasset tilbud. Når staten overtar foreldreansvaret for
barn, påtar de seg et særlig stort ansvar for å sikre disse en god
og trygg barndom. Disse medlemmer er svært bekymret
for de mange tilfellene der barn sviktes av det offentlige. Disse medlemmer vil
bruke mer penger på det barnevernsarbeidet som foregår i direkte
møte med barna, fremfor barnevernsbyråkrati i det statlige barnevernet,
og vil styrke muligheten til å velge det tiltaket som hjelper barn
best, uavhengig av hvem som gir hjelpen. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til at private og ideelle barnevernstjenester bidrar
til det mangfoldet av tilbud som bidrar til skreddersøm i valg av
tiltak for det enkelte barn.
Disse medlemmer vil vise til
at stadig flere barn trenger hjelp fra barnevernet, som gjør en
viktig jobb. Samtidig har både Riksrevisjonen, Helsetilsynet og
regjeringens egen evaluering avdekket graverende svikt og systemfeil
i både statlig og kommunalt barnevern. Kommunene har for liten kapasitet
og for små fagmiljøer. Sammen med manglende kvalitetssikring og
internkontroll har dette har ført til en rekke fristbrudd, feilaktige
henleggelser av bekymringsmeldinger, vedtak som fattes uten at barnet
blir hørt, og manglende evaluering av tiltak. Tjenester til barn, unge
og familier i sårbare situasjoner samsvarer ikke med fastsatte mål
og regler. Departementet har ikke sikret seg nødvendig styringsinformasjon,
fylkesnemndene har uakseptabelt lang saksbehandlingstid og det eksisterer
ikke tilstrekkelig forskning. Dette er svært alvorlig for mange
barn, som ikke får den hjelpen de trenger.
Disse medlemmer vil øke øremerkingen
av midler til drift og utvikling av det kommunale barnevernet utover
regjeringens forslag for å gi kommunene bedre muligheter til å gi
rask og god hjelp til barn som trenger det. Det er barnevernet ute
i kommunene som først møter barna som trenger hjelp. Det er derfor
avgjørende at det kommunale barnevernet så tidlig som mulig fanger
opp barn som er utsatt for omsorgssvikt eller av andre grunner trenger
profesjonell hjelp.
En grunnleggende forutsetning for et godt barnevern
er at barns rett og innflytelse og medvirkning ivaretas på en god
måte. En helt sentral del av barnevernets arbeid er å informere
barn og foreldre, samt lytte til deres synspunkter. Disse
medlemmer viser til at selv om barn har krav på tilpasset
informasjon om sin nåværende situasjon, sin bakgrunn og fremtid,
er det likevel mange barn som opplever at de ikke får ta del i viktige
avgjørelser omkring eget liv. Disse medlemmer viser
til B. Skauges masteroppgave ved NTNU, 2011, som påviste at man
i 70 pst. av undersøkte barnevernssaker fra Trondheim kommune ikke
kunne finne spor av barnas synspunkter. Det er videre gjennomført
en brukerundersøkelse blant barn over ni år i statlige og private
barnevernstiltak fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2010.
Undersøkelsen viste blant annet at barn i for liten grad blir hørt
og tatt på alvor, at de i liten grad opplever at de deltar i utarbeidelsen
av egen omsorgs- eller tiltaksplan, eller vet hva som skrives om dem.
Dette gjelder i særlig grad barn som bor på institusjon. Disse
medlemmer mener dette bryter med barns menneskerettigheter. Disse
medlemmer viser til forslag fra Høyre i Dokument 8:135 S (2010–2011)
om å styrke barns rettigheter og mulighet til innflytelse i barnevernet.
Disse medlemmer vil trekke frem
kommunene som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle
saker i barnevernet. Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden
og på myndighetssiden gjennom en reell mulighet til å velge tiltak
tilpasset det enkelte barn. Disse medlemmer viser
videre til Barnevernpanelets rapport fra 2011 hvor deres anbefaling
er å la kommunene ta et større ansvar for barnevernstjenesten. Disse
medlemmer vil at kommuner som ønsker å ta ansvar for andrelinjetjenesten
i barnevernet for å bedre ivareta barnas beste skal kunne gjøre
det. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett for 2013 hvor det bevilges 110 mill. kroner mer til det
kommunale barnevernet enn det regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer viser til at
mange barn i det statlige barnevernet ikke går på skole, slik det kom
frem i Barnevernundersøkelsen fra 2010. Disse medlemmer viser
videre til at fylkesmennene tidligere har meldt fra om brudd på
opplæringsloven for barn i barnevernet i samtlige fylker. Disse medlemmer er
bekymret over hvilke konsekvenser dette har for barna og vil derfor
styrke innsatsen for opplæring av barn i barnevernet. Dette kan
være ordninger med utplassering i bedrift eller andre typer ordninger
som sikrer det enkelte barn tilpasset undervisning. Utdanning og
jobb er to av de viktigste arenaene som utvikler oss som mennesker,
her har barn i barnevernet et særlig behov for å bli inkludert. Disse
medlemmer vil derfor styrke innsatsen og fokuset på opplæring
i barnevernet for å sikre alle barn den utdanningen de har krav
på. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett for 2013 hvor det settes av 30 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet
dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem og hjelpetiltak
i hjemmet. Disse medlemmer etterlyser klare funn
som konkluderer med at dette er riktige grep som sikrer at alle
barn og unge får et tilbud tilpasset sine behov. Disse medlemmer vil
understreke at det overordnede målet når barn plasseres utenfor
hjemmet er at den enkelte får et tilpasset tilbud av høy kvalitet
til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på fosterhjem,
og det offentlige klarer ikke å rekruttere nok nye fosterfamilier. Disse
medlemmer viser til forslag fra Høyre i Innst. 312 S (2010–2011)
hvor Høyre ber regjeringen om å utnytte kapasiteten i private virksomheter
for å skaffe fosterhjem til barn som venter i fosterhjemskø.
Rekrutteringsutfordringene for det offentlige
når det kommer til fosterhjem henger etter disse medlemmers syn
sammen med fosterhjemmenes rammebetingelser og oppfølging. Disse
medlemmer mener derfor at oppfølgingen av fosterhjemmene
bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fra Fosterhjemsundersøkelsen
2010. Kun 55 pst. av fosterforeldrene er helt eller delvis enig
i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67
pst. oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av de
største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 pst. melder
om at manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler
i barnevernet. Disse medlemmer mener at en må legge
til rette for at gode erfaringer fra kommuner som lykkes i dette
arbeidet må spres på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner har gode erfaringer med bruk av saksbehandler
II som tar over saker dersom saksbehandler er borte. Interkommunale
samarbeid om en tilgjengelig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid,
mentorordninger og serviceerklæring om hva slags støtte en kan forvente
seg som fosterforeldre er også ordninger som må vurderes. Disse
medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at
fosterhjemmene får nødvendig individuell støtte og oppfølging. Disse medlemmer vil
styrke kapasiteten når det gjelder oppfølging av fosterhjemmene
slik at flere fosterforeldre kan få tilbud om individuell veiledning
tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener at
dette vil gjøre at barnets behov vil blir bedre ivaretatt av fosterforeldrene,
og barnet dermed vil kunne få riktigere og raskere hjelp. Det vises
til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 hvor det er avsatt
16 mill. kroner til utviklingsarbeid i barnevernet.
Private og ideelle barnevernsinstitusjoner sitter på
en bred og variert kompetanse og yter verdifulle bidrag for å gi
barn i barnevernet god hjelp til riktig tid. Mange av de private
institusjonene har vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna
skreddersydde tiltak med godt resultat. Disse medlemmer mener
derfor det er vesentlig å beholde mangfoldet av barnevernskompetanse
som er bygget opp. Bare gjennom en bredde av institusjoner og hjelpetiltak
er det mulig å skreddersy tiltakene etter barnets behov. Disse
medlemmer finner det derfor svært urovekkende at regjeringen
legger opp til at egne statlige tiltak og tiltak i hjemmet skal
benyttes foran private alternativ. Disse medlemmer mener
regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte
mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner.
Fordi alle barn er forskjellige må hensynet til hva som er barnets
beste være avgjørende ved valg av tiltak, ikke hvem som driver tiltaket. Disse
medlemmer er bekymret for situasjonen mange av de private
barnevernsaktørene befinner seg i på grunn av rammebetingelsene
de er stilt overfor. Disse medlemmer mener en i det
statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller og de
som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil
igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig
tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Disse medlemmer mener
det skal være likebehandling av offentlige, ideelle og private tilbydere
av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om
plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret
og offentlig finansiert samt være underlagt offentlig tilsyn og
kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet
for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om
innhold og kvalitet i tilbudet. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig
for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere,
politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang
på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I
dag er det begrenset tilgjengelig informasjon om de tiltak staten
har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig
informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer viser
til forslag fra Høyre om etableringen av en portal med oversikt over
alle godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet, herunder
tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet,
metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon
som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst.
359 S (2009–2010).
Disse medlemmer mener det er
viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet,
både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt
barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn
og deres familier. Derfor ønsker disse medlemmer å
omprioritere deler av midlene fra det statlige barnevernet for å styrke
førstelinjetjenesten i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes
av til sammen 125 mill. kroner til det kommunale barnevernet og
hvor innkjøpet av private barnevernstjenester styrkes med 150 mill.
kroner. Midlene omfordeles fra det statlige barnevernet.
Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger
til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil
også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder
og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskningsmiljøer
før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter
og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning
verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet
med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og
dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse medlemmer mener
det kan være uheldig at enkelte retninger får dominere en bestemt
sektor. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett for 2012 hvor det settes av 20 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til forskning og utvikling i barnevernet.
Disse medlemmer er bekymret over
den økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt,
og mener derfor familiepolitikken må sees i sammenheng med tiltak
knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer
i psykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krisesentrene.
Krisesenterloven tydeliggjorde det offentliges ansvar for å sørge
for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern,
hjelp og oppfølging. Disse medlemmer mener det var
nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for
å sikre utsatte bedre hjelp. Imidlertid ønsket Høyre i statsbudsjettet
for 2011, Innst. 14 S (2010–2011) å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet
i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt
krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), var bedre ivaretatt. Disse
medlemmer foreslår å bevilge ytterligere 3 mill. kroner til
incestsentrene, og å øke bevilgningen for å styrke tiltak mot vold
i nære relasjoner med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
at samfunnet gir muligheter for alle, og vil målrette innsatsen for
å hjelpe de mest utsatte barna. Det er vesentlig å tette hullene
i sikkerhetsnettet slik at flere av barna som faller utenfor fanges
opp. Disse medlemmer vil styrke prosjekter som gir
barn i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og
satse på arbeidstreningsordninger for å få flere ut av varig fattigdom
og inn i jobb.
Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at mennesker
skal havne i negative situasjoner som kan ha store konsekvenser
for hverdagen og videre i livet. Disse medlemmer ønsker
å understreke betydningen av alt det viktige forebyggende arbeidet
som gjøres av frivillige, familievernkontorene og av kommunene.
For å sikre barn og unges oppvekstvilkår er det viktig at familien
fungerer uavhengig av hvordan familien ser ut. Videre understreker disse
medlemmer betydningen av at barn på en god måte skal kunne
opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver
for seg. Disse medlemmer vil vise til at et godt
samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester er viktig for
å ivareta barnas og familienes beste.
Disse medlemmer mener kontantstøtten
er viktig for å sikre at familier som ønsker det kan velge ulike
omsorgsløsninger for barna de første årene etter hva som er best
for hvert enkelt barn. Disse medlemmer vil ha løsninger
som styrker familienes valgfrihet fremfor å begrense dem, og vil
gjøre det mulig for flere å ha samvær med barna i deres første leveår. Disse
medlemmer foreslår derfor å videreføre kontantstøtten for
ettåringer, og gjeninnføre retten til kontantstøtte for barn mellom
to og tre år. Det bevilges 169 mill. kroner til dette formål i Høyres
alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer
barn en trygg og god start på livet. Disse medlemmer mener
det er viktig at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden
sammen med barnet og vil anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner,
ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt
mellom seg. For å sikre mor og far like rettigheter og fleksibilitet
ved uttak av foreldrepermisjon har Høyre i Innst. 299 S (2010–2011) foreslått
å be regjeringen foreta en full gjennomgang av foreldrepermisjonsordningen
for å forenkle dagens ordning, samt gjøre den mer fleksibel for
å likestille mor og far som omsorgspersoner. Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2012–2013) har påvist et uakseptabelt
høyt nivå av feil ved Navs saksbehandling av foreldrepenger. Riksrevisjonen
ser alvorlig på forholdet og påpeker at mange av feilene har sammenheng
med et komplekst og detaljorientert regelverk som ikke er entydig. Disse
medlemmer har foreslått en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og
andre omsorgsordninger for små barn for å forenkle og samordne disse,
og vil i større grad likestille mors og fars rettigheter på dette
området. Disse medlemmer foreslår også at engangsstønaden
ved fødsel oppjusteres for prisvekst for å bedre situasjonen også
for foreldre som ikke har opptjent rett til vanlige foreldrepenger.
Disse medlemmer peker på at for
barn som trenger nye omsorgspersoner er det avgjørende at noen mennesker
velger å adoptere. Fordi adopsjon medfører betydelige kostnader,
ble det i 1992 innført engangsstøtte ved adopsjon av barn fra utlandet. Støtten
skal sikre at adopsjon er mulig uavhengig av adoptivforeldrenes
økonomi. Kostnadene forbundet med adopsjon har økt betydelig de
siste årene, uten at adopsjonsstøtten har økt tilsvarende. Adopsjonsstøtten
er nå 43 880 kroner, disse medlemmer mener at en
nær dobling av adopsjonsstøtten er bedre i samsvar med å dekke noen
av de kostnadene ved en adopsjonsprosess selv om beløpet ikke gjenspeiler
de reelle kostnadene en adopsjon innebærer for søkeren. Disse
medlemmer foreslår derfor en kraftig heving av adopsjonsstøtten
opp til folketrygdens grunnbeløp, 1 G. Dette vil gi flere voksne
som ønsker det mulighet til å hjelpe barn, som av ulike årsaker ikke
har foreldre, til en trygg og god oppvekst. Disse medlemmer bevilger
13 mill. kroner for å heve adopsjonsstøtten til 1 G i Høyres alternative budsjett
for 2013.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet
og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken
er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter.
Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og
et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse
medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige
rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener
det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og
vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til
en bevisst og kritisk holdning til reklame og økonomi.
Høyres familiepolitiske prioriteringer | |
| |
Spesielle driftsutgifter, kvalitet i
barnehagen | 135 mill. kr |
Forskning, kvalitet i barnehagen | 15 mill. kr |
Øke finansieringsgraden i private barnehager
ytterligere fra 94 til 96 pst. | 60 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning, bevilget under kommunal | 150 mill. kr |
Gjeninnføre kontantstøtten for barn mellom
2 og 3 år, prisjustert fra 2011-nivå | 169 mill. kr |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen,
bevilget under kommunal | 125 mill. kr |
Kjøp av private barnevernstjenester | 150 mill. kr |
Kommunalt barnevern | 110 mill. kr |
Tilskuddsordningen for barnevernsbarn
med tiltak i bedrift | 30 mill. kr |
Tilskudd til forskning og utvikling i
barnevernet | 20 mill. kr |
Utvikling og opplysningsarbeid i barnevernet | 16 mill. kr |
Øke adopsjonsstøtten til 1 G | 13 mill. kr |
Øke engangsstønaden ved fødsel iht. prisveksten | 6,8 mill. kr |
Styrking av arbeidet mot incest | 3 mill. kr |
Styrking av arbeidet mot vold i nære
relasjoner | 2 mill. kr |
Ferie og fritidstiltak frivillige organisasjoner | 2 mill. kr |
Harry Benjamin ressurssenter | 1,2 mill. kr |
Forskningsprosjekt for norsk adopsjonshistorie | 0,8 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
Øyvind Håbrekke, viser til at Kristelig Folkeparti i sitt
alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 43 383 991 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 934 100 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst
og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig
for barns oppvekstvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk
bygger på tillit til familien, ønske om mer tid og fleksibilitet:
la hensynet til familielivet gå foran hensynet til arbeidslivet
og produktivitet, ordninger som oppmuntrer til flere fødsler, gode
omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp
for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv
og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold, trygghet
og omsorg. Derfor ønsker dette medlem å støtte opp om
familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser
til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den
arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale
ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap
og toleranse. Dette medlem vil arbeide for å gi familiene
mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik
de selv ønsker. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener at familien ikke trenger sosialistisk ensretting
eller borgerlig frislipp, men god sentrumspolitikk der det ikke
er arbeidslivet og materielle verdier som sitter i høysetet, men
tid, samarbeid og verdier som betyr aller mest for oss alle.
Dette medlem viser til at formålet
med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen
med barna. Dette medlem foreslår å øke kontantstøtten
for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra
1. juli 2013. Dette medlem foreslår også at kontantstøtten
for to-åringer gjeninnføres med 4 000 kroner pr. måned med virkning
fra 1. juli 2013.
Dette medlem foreslår videre
å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 80 000 kroner (1 G)
fra 1. juli 2013, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter
til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet
den første tiden. Dette medlem mener det må legges
bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet, og viser til
at Kristelig Folkeparti har som mål å øke engangsstønaden til 2G
i neste stortingsperiode.
Dette medlem viser til at det
er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til
foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke
en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette
medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner
fra 1. januar 2013.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også
at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette
medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre
får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette
medlem ber derfor regjeringen utrede hvordan det kan sikres
at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre
forelderens aktivitet før og etter fødsel.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke foreldrepermisjonen med to uker til 49/59 uker fra
1. juli 2013. Fra samme tidspunkt innføres tredeling av foreldrepengeordningen
med en lik kvote til hver av foreldrene på 14 uker. Perioden som
er til valgfri fordeling mellom foreldrene vil bli på 18 uker ved
100 pst. dekning, og 28 pst. ved 80 pst. dekning. Dette medlem mener
regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen
for liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning
om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er
forbeholdt hver av foreldrene.
Dette medlem viser til at et
forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt
samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende
for barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor
å styrke bevilgningen til det statlige- og kirkelige familievernet
med 50 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt
klientbehandling og midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår
å styrke bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre Godt Samliv!
med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til
at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke
timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for
barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite
fleksible familiepolitikk griper direkte inn i familieplanleggingen
i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer
mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma
i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn at det innføres to årlige
barnehageopptak, og foreslår å bevilge 360 mill. kroner i 2013 til
å starte opptrappingen mot 9 000 nye barnehageplasser som trengs
for å få dette til.
Dette medlem viser til at mange
foreldre, barnehageansatte, barnehageeier og andre er bekymret for
kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og
vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette
medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen
for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene
overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette
medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like
godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette
medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale
barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår
derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private
og kommunale barnehagene og foreslår å bevilge 59,9 mill. kroner
ekstra til dette formålet i 2013. Videre foreslår dette medlem ytterligere
30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering
av førskolelærere.
Dette medlem viser til at statens
bidrag til barnefamilienes økonomi har blitt kraftig redusert de senere
årene. Noe av årsaken til dette er Stoltenberg I-regjeringens fjerning
av forsørgerfradraget. Fradraget ble fjernet for å finansiere utvidelsen
av barnetrygden fra 16 til 18 år. Tanken var at barnetrygden i årene
etter fjerningen i 2001 skulle øke. Det har den imidlertid i liten
grad gjort. Det har gått ut over barnefamilienes økonomi, særlig
de fattige barnefamiliene. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås
å innføre et nytt skattefradrag for barnefamiliene på 5 000 kroner
pr. barn. Dette gis forsørgere som et direkte fradrag i skatten
pr. barn i alderen 0–18 år. Foreldre som ikke har tilstrekkelig
inntekt til å få fullt utbytte av fradraget får differansen utbetalt
kontant. Det nye barnefradraget er dermed et tiltak som både treffer alle
barnefamilier og et målrettet tiltak i kampen mot barnefattigdom.
Bedre økonomi for barnefamiliene vil gjøre det mer attraktivt å
få barn, noe som også er positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv
i lys av eldrebølgen.
Dette medlem viser til at 264
barn ventet på fosterhjemsplassering pr. 31. august 2012, hvorav 142
barn hadde ventet over seks uker. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette
medlem foreslår å bevilge 30 mill. kroner til rekruttering
av fosterhjem.
Dette medlem foreslår også at
bevilgningen til Røde Kors «Ferie for alle» og «Kors på halsen» styrkes
med ytterligere 2 mill. kroner, og at 1,2 mill. kroner bevilges
til Harry Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering,
kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og
menn.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | KrF |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 166 148 | 166 148 (0) | 196 148 (+30
000) |
| 65 | Tilskudd til private barnehager | 0 | 0 (0) | 59 900 (+59
900) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 627 | 3 627 (-1 000) | 19 627 (+15
000) |
842 | | Familievern | | | |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv. | 138 404 | 138 404 (0) | 188 404 (+50
000) |
844 | | Kontantstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd | 878 000 | 878 000 (0) | 1 359 000 (+481
000) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | | | |
| 70 | Tilskudd | 20 980 | 20 980 (0) | 22 180 (+1 200) |
849 | | Likestillings- og
diskrimineringsombudet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 54 140 | 54 140 (0) | 55 640 (+1 500) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet | 15 865 | 15 865 (0) | 19 365 (+3 500) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | | |
| 71 | Utviklingsarbeid | 3 809 | 3 809 (0) | 5 809 (+2 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 224 474 | 224 474 (0) | 254 474 (+30
000) |
2530 | | Foreldrepenger | | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 358 200 | 358 200 (0) | 618 200 (+260
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
2 | 43 503 873 | 43 502 873 (-1 000) | 44 437 973 (+934 100) |
Inntekter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
| | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
2 | 1 053 982 | 1 053 982 (0) | 1 053 982 (0) |
| | Sum netto rammeområde
2 | 42 449 891 | 42 448 891 (-1 000) | 43 383 991 (+934 100) |
Komiteen viser til at barnehagene
skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra til økt sosial mobilitet
i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre muligheten til å ha
et aktivt yrkesliv. Komiteen er opptatt av å sikre
et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage.
Komiteen viser til at ved utgangen
av 2011 gikk ca. 283 000 barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage.
I 2010 var tilsvarende tall ca. 277 000 barn, og i 2009 270 000.
I tillegg benyttet ca. 5 700 barn åpen barnehage i 2011. Dekningsgraden
for barn i alderen ett til fem år var i 2011 nær 90 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at barnehageløftet er det største velferdsløftet i
Norge på 30 år.
Komiteen viser til at retten
til barnehageplass ble innført i 2009, og at alle barn som er født
før 1. september har rett til barnehageplass innen utgangen av august
året etter. Komiteen merker seg at flere kommuner
har flere opptak i året eller løpende opptak. Det er ei utfordring
at barn uten rett til plass kan få lang ventetid før de får barnehageplass.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det
må være en målsetting å innføre krav om minimum to opptak i året. Flertallet viser
til at regjeringen varsler at problemstillingen vil bli behandlet
i stortingsmeldingen om barnehagen i framtida, som vil legges fram
vinteren 2013.
Komiteen imøteser
at regjeringen varsler at meldinga skal gi en tydelig retning for
barnehagepolitikken, både om kvaliteten og innholdet, kompetansen
til personalet i barnehagen og styringsutfordringene i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at regjeringen hevder at en i dag har
full barnehagedekning. Disse medlemmer mener det
blir feil å snakke om full barnehagedekning når barn født etter
31. august risikerer å vente til de nesten er to år før de får barnehageplass.
Full barnehagedekning får en først når retten gjelder uavhengig
av når på året barnet er født. Disse medlemmer viser
til at foreldrene etterspør større fleksibilitet i systemet slik
at de kan tilpasse barnehagestart til familielivet. Slik systemet virker
i dag utelukkes barn født mellom 1. september og 31. desember retten
til barnehageplass.
Disse medlemmer vil vise til
at 3 av 10 barn fødes i årets siste fire måneder, og finner det
derfor ukorrekt at regjeringen i statsbudsjettet skriver at «Norge
har full barnehagedekning» når dette er basert på en rettighet som
ekskluderer 30 pst. av barna som fødes hvert år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at alle barn som
fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass
som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot
ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas
i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et
helt år på plass. Disse medlemmer viser til at datoregimet
for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av
barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnfødsler
på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite fleksible
familiepolitikk griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen
hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin
vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil
ett år etter at permisjonstiden er gått ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til Innst. 129 S (2011–2012), Dokument 8:168 S (2010–2011),
hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp løpende opptak
for å sikre barnehageplass for ettåringer. Disse medlemmer registrerer
nå at regjeringspartiene mener det må være en målsetting å innføre krav
om minimum to opptak i året, men likevel unngår å ta høyde for flere
opptak i statsbudsjettet for 2013.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommunerammen
tilføres midler for å sikre alle ettåringer født etter 31. august
2012 barnehageplass også etter 31. august 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår
at det innføres to årlige barnehageopptak, og foreslår å bevilge
360 mill. kroner over kap. 571 post 60 til å starte opptrappingen
mot 9 000 nye barnehageplasser som trengs for å få dette til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at flere undersøkelser viser at flertallet av barna
trives i barnehagen. Undersøkelsen fra Høgskolen i Hedmark handler
om danske barn, og resultatene er ikke nødvendigvis representative
for barn i norske barnehager. Funnet fra rapporten Barnepass fra
Folkehelseinstituttet om at foreldrene til fire av ti femåringer rapporterer
om mulig skjevutvikling knytter seg til foreldrenes bekymringer
for barna, og ikke kvaliteten på barnehagetilbudet. Flertallet mener
likevel det er viktig å ta på alvor at et mindretall av barna oppgir
at de ikke trives så godt i barnehagen. Barns trivsel har sammenheng
med barnehagens kvalitet og innhold, samt personalets kompetanse. Flertallet påpeker
at det derfor er viktig å videreføre arbeidet med å øke kvaliteten
på barnehagetilbudet og kompetansen til de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om det er mye
positivt med hensyn til kvaliteten i barnehagesektoren, så er det også
store utfordringer. En undersøkelse utført av Høgskolen i Hedmark
i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn
til mistrivsel og Barnepass-rapporten fra Folkehelseinstituttet
som viser at foreldrene til fire av ti femåringer rapporterer om
mulig skjevutvikling, underbygger denne bekymringen. Disse
medlemmer mener det er viktig å prioritere arbeidet med
å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene gjennom ulike
tiltak, blant annet ved å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Disse
medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett
for 2013 hvor kvaliteten i barnehagen styrkes. Disse medlemmer mener
at mangfoldet av barnehager i Norge er en styrke ved barnehagetilbudet.
Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private
aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling
på linje med kommunale barnehager. Disse medlemmer er
opptatt av å ha et mest mulig fleksibelt opptak til barnehagene.
I dag kan barn risikere å måtte vente frem til de er nesten to år
gamle før de er sikret rett til barnehageplass.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med å styrke kvaliteten i barnehagene går for sakte. Disse medlemmer vil
påpeke at antallet som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning
øker. På grunn av regjeringens kutt i kontantstøtten for to-åringer
fra 2013 vil behovet for pedagoger og antallet dispensasjoner øke
ytterligere. Disse medlemmer vil vise til tidligere
omtalt forskning som viser at kvaliteten i barnehagene ikke er god
nok. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at
nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene
er for lavt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring
av full økonomisk likebehandling mellom kommunale og ikke-kommunale
barnehager. Opptrappingen er et viktig bidrag til mer likeverdig
lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte, og dermed også
en investering i økt kvalitet.
Flertallet viser til at regjeringen
i statsbudsjettet for 2010 startet en opptrappingsplan for å sikre ikke-kommunale
barnehager en like god finansiering som kommunale barnehager. I
2013 øker minimumstilskuddet til 94 pst. Flertallet har
merket seg at regjeringen tar sikte på å nå målet om full likeverdig behandling
i løpet av 2014. Flertallet understreker viktigheten
av å følge opp målet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange foreldre,
barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten
i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om
store endringer i finansieringssystemet. Disse medlemmer viser
til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der disse
partier voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres
til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Disse medlemmer mener
at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud
enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes
ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår derfor å fortsette opptrappingen
mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene
og foreslår å bevilge 59,9 mill. kroner ekstra til dette formålet
i 2013. Videre foreslår disse medlemmer ytterligere
30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering
av førskolelærere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Private barnehagers
landsforbunds (PBL) høringsinnspill til komiteen vedrørende statsbudsjettet
for 2013, hvor det pekes på særskilte utfordringer knyttet til manglende
økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. PBL
erfarer at det særlig er de små barnehagene, barnehager i distriktene
og barnehager med særegne tilbud som blir taperne – og de som først
må vurdere om det i det hele tatt er grunnlag for videre drift av
barnehagen. Disse medlemmer støtter PBLs krav til
regjeringen om å skaffe gode og oppdaterte data om barn med spesielle
behov.
Disse medlemmer viser til at
de ordinære private barnehagene tar ut lite utbytte, og at urimelig uttak
av utbytte ikke er et vesentlig problem i barnehagesektoren da regjeringen
selv har påpekt at dette kun forekommer i enkelttilfeller. Disse
medlemmer er opptatt av at offentlige midler til barnehagene
skal komme barna til gode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dette må sikres gjennom endringer i forskrift
om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til
ikke-kommunale barnehager, heller enn å begrense muligheten for
de private barnehagene til å ta utbytte. Disse medlemmer viser
til at regjeringen selv har et generelt inntrykk av at de ikke-kommunale barnehagene
driver godt, og at eierne er opptatt av å gi et tilbud av god kvalitet
til barna.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen
ikke trapper opp prosentsatsen for likebehandling ved tildeling
av tilskudd til private barnehager slik det var forventet. Disse
medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like
godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes
ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles,
og vil påpeke at dette kan gi private barnehager dårligere mulighet
til å tilby barna et likeverdig tilbud.
Disse medlemmer viser til partienes
respektive alternative budsjett for 2013 hvor likebehandlingen av
de private og kommunale barnehagene økes.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den
enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe
til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering
og likebehandling med de kommunale barnehagene. Disse medlemmer er
opptatt av at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud
enten de går i private eller kommunale barnehager. Disse
medlemmer er bekymret over signaler om at en i mange barnehager
har fått redusert kvaliteten etter at finansieringen gikk over i
kommunerammen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Stortingets vedtak av 31. mai 2012, jf. Innst. 352 L (2011–2012) og
Prop. 98 L (2011–2012) Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling
i ikke-kommunale barnehager), hvor en sikrer at det kommunale tilskuddet
og foreldrebetalingen blir benyttet i samsvar med formålet og kommer
barna til gode, ikke til økt utbytte. Kommunene har gjennom regelverket
fått bedre mulighet til å følge pengebruken i de private barnehagene.
Noe som sikrer at de private barnehagene ikke kan ha vesentlig lavere
personalkostnader enn kommunens, og samtidig drive med overskudd. De
kan heller ikke belaste barnehagen med urimelige høye lønninger
for egen arbeidsinnsats eller ta en urimelig høy husleie for egne
lokaler.
Samtidig vil komiteen understreke
at i spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig
å komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for dem som arbeider i
barnehage. Komiteen viser til at også private må
ha et nivå på lønn, pensjon og arbeidsvilkår som sikrer videre rekruttering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til utvalgsundersøkelsene
Fürst og Høverstad ANS har gjort på oppdrag fra departementet om
kostnadene i barnehagesektoren som viser at om lag 30 pst. av de
ordinære private barnehagene har gått med underskudd hvert år siden
2004.
Disse medlemmer mener at muligheten
til å skape sin egen arbeidsplass og utvikle egne barnehagetilbud
har vært motivasjonen for mange av de som har startet opp barnehager. Disse
medlemmer viser til at mange av de private barnehagene er
etablert av og ledes av kvinner. Barnehagesektoren skiller seg dermed
ut fra andre sektorer med en meget høy andel kvinnelige gründere.
Regjeringen har en nasjonal målsetting om at 4 av 10 gründere skal
være kvinner. Kvinneandelen i 2009 var på 26,8 pst. I barnehagesektoren
er 9 av 10 gründere kvinner. Disse medlemmer mener
at regjeringen ikke verdsetter det viktige arbeidet de private barnehagene
gjør på sektoren og for alle barna og foreldrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil i så måte vise til at det sentrale for alle
barnehager, uansett offentlig eller privat drift, må være at lovverk
følges og at kvaliteten er god nok. Disse medlemmer viser
til sine merknader i Innst. 352 L (2011–2012) og Prop. 98 L (2011–2012)
Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale
barnehager) hvor regjeringen pålegger private barnehager og kommunene
unødvendig og byråkratiserende kontrolltiltak. Disse medlemmer støtter
regjeringens syn om at urimelige uttak av utbytte ikke er et vesentlig
problem i barnehagesektoren, og finner det uheldig at regjeringen
allikevel velger å pålegge nye krav til rapporteringer. Når private
barnehager mottar driftstilskudd fra kommunene innebærer dette en
avtale mellom kommunene og barnehagene, hvor de private barnehagene
skal levere en tjeneste på vegne av det offentlige til en gitt pris,
og disse medlemmer slår fast at det er unødvendig
og urimelig at det offentlige da pålegger barnehagene ytterligere
administrative byrder. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til de årlige undersøkelsene av foreldrenes tilfredshet
med barnehagene, hvor private barnehager også i 2012 scorer høyere
enn kommunale barnehager, og hvor avstanden i tilfredshet mellom
private og kommunale barnehager øker. Dette viser etter disse
medlemmers syn tydelig at private barnehager leverer gode
barnehagetjenester og at regjeringens nye kontrollregime med private
barnehager er uttrykk for en ubegrunnet mistillit. Disse
medlemmer er tydelige på at de offentlige tilskuddene skal
komme barna til gode, og kan, etter at regjeringen i sitt svarbrev
til komiteen ved behandlingen av Prop. 98 L (2011–2012) skriver at
de ikke-kommunale barnehagene i hovedsak drives godt og er lojale
mot formålet i bruken av midlene, ikke se noen vesentlige indikasjoner
på at dette ikke skjer i dag.
Disse medlemmer vil i så måte
vise til at det sentrale for alle barnehager, uansett offentlig
eller privat drift, må være at lovverk følges og at kvaliteten er
god nok. Når private barnehager mottar driftstilskudd fra kommunene
innebærer dette en avtale mellom kommunene og barnehagene, hvor
de private barnehagene skal levere en tjeneste på vegne av det offentlige
til en gitt pris, og disse medlemmer slår fast at
det er urimelig om det offentlige da blander seg ytterligere inn
i barnehagenes prioriteringer. Disse medlemmer er
tydelige på at de offentlige tilskuddene skal komme barna til gode,
men dersom barnehager evner å drive med overskudd etter at alle
forpliktelser angående lønn, kvalitet osv. er innfridde, skal ikke
det offentlige regulere ytterligere hvordan disse midlene disponeres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at full likebehandling
av private og kommunale barnehager er en forutsetning for å sikre alle
barn som går i barnehage like god kvalitet på tilbudet.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen fortsatt ikke følger opp barnehageforliket, ved at ikke-kommunale
barnehager fortsatt forskjellsbehandles økonomisk. Den sittende
regjering har hatt sju år på seg, siden 2005, på å sørge for likebehandling
i sektoren, og disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende
at det fortsatt ikke settes av tilstrekkelig med midler for å sikre
likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer mener
at full likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
er en forutsetning for å sikre alle barn som går i barnehage like god
kvalitet på tilbudet.
Disse medlemmer viser videre
til at overføringene til barnehagesektoren er lagt til kommunenes rammetilskudd,
og er kjente med at denne finansieringen har slått skjevt ut, slik
disse partier advarte mot da den nye finansieringsmodellen ble vedtatt.
I den anledning vises det til Dokument nr. 15:86 (2012–2013), hvor
problemet med fordelingsnøkkelen tas opp. Her kommer det tydelig
frem at kommuner med lavere utdanning blant innbyggerne ikke skal
være i stand til å finansiere et like godt barnehagetilbud som kommuner
med høyere utdannet befolkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at regjeringen snarest mulig må ta initiativ for å gjeninnføre
den vellykkede stykkprisfinansieringen av barnehagesektoren, som
også var den finansieringsmodellen som sikret den store økningen
av antall barnehager, så vel som den generelle kvalitetsøkning i
sektoren.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommunerammen
tilføres midler for å sikre full likebehandling av private og kommunale
barnehager fra 1. august 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til innspill under komiteens
budsjettshøringer, hvor Fagforbundet uttrykte misnøye med regjeringens
forslag om å øke likebehandling til 94 pst. i 2013. Disse
medlemmer viser til at Fagforbundet mener det er viktig
at alle barn uansett barnehage har et godt barnehagetilbud, og at
de påpekte betydningen av en økt likebehandling til 96 pst. i 2013
for å sikre at alle ansatte kan tilbys likeverdige lønns- pensjons-
og arbeidsforhold. Disse medlemmer viser til sin
bevilgning for å øke likebehandlingen til 96 pst. i disse partiers
alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over utfordringene
som har oppstått etter den raske overføringen av barnehagene til
kommunene. Ifølge Utdanningsdirektoratet har flertallet av fylkesmennene
meldt at kommunene har problemer med å håndtere forskrift om likeverdig
behandling ved tildeling av offentlige tilskudd. Det er stor ulikhet
i ressurser og kompetanse mellom kommunene, og fylkesmennene skal
ha fått så mange som 185 klager fra private barnehager over mangel på
likeverdig behandling. En av fylkesmennene har gått så langt som
å uttrykke bekymring for kvaliteten i barnehagene.
Dette bekrefter klart behovet for
enklere regler og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker derfor en full gjennomgang av finansieringsordningen
for barnehagesektoren. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet
for familiene, barnehageeierne og kommunene når det gjelder både
regelverk og finansiering. Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen i denne situasjonen har valgt å øke kommunenes
administrative byrder ved å pålegge dem å kontrollere og vurdere
praksis for utbytte i private barnehager, til tross for at regjeringen
selv har innrømmet at dette ikke er et problem i sektoren.
Komiteen vil vise til at barnehagene
skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. Et trygt
og godt fysisk og psykososialt miljø er en forutsetning for dette.
Med sikte på å få en oversikt over omfanget
av alvorlige ulykker i landets barnehager, og for å vurdere mulighetene
for et overordnet system som kan bidra til å redusere slike ulykker,
registrerer komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Kristelig Folkeparti, at Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag
å utarbeide forslag til et nasjonalt system for registrering og
oppfølging av hendelser og ulykker i landets barnehager. Flertallet imøteser
at kvalitetstiltak og tilsynsordninger med barnehagesektoren blir
omtalt i stortingsmeldingen om framtidens barnehage.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser også til en undersøkelse utført for Kompetansetorget
i 2011, hvor over 1 400 styrere i norske barnehager har svart om skadeomfang
og sikkerhetsopplæring i sin barnehage. I undersøkelsen kommer det
frem at hele 15 000 barnehagebarn i 2011 ble skadet på en måte som krevde
medisinsk kontroll eller oppfølging fra lege eller tannlege. Disse
medlemmer finner det svært alvorlig at det ifølge undersøkelsen
var så mange som 13 000 barnehageansatte som ikke fikk innføring
i barnehagenes egne sikkerhetsprosedyrer i fjor. Samtidig vil disse
medlemmer bemerke at de totale tallene inkluderer småskader
og små uhell, og påpeke at utforskning av risiko og de skader det eventuelt
måtte føre med seg, er en viktig del av barns utvikling. Disse
medlemmer finner det imidlertid bekymringsfullt at det ikke
foreligger noen nasjonal oversikt over alvorlige skader i barnehagen,
og vil påpeke betydningen av at kommunene styrker tilsynsansvaret
rundt sikkerhet og melderutiner i barnehagene.
Disse medlemmer viser også til
en del ulykker som har skjedd i enkelte barnehager, og i den forbindelse
er det viktig at en sikrer at barnehagene har tilfredsstillende
rutiner og at driften av barnehagene skjer på en forskriftsmessig
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å få på plass et uavhengig tilsyn, og på denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette
et uavhengig tilsyn for barnehagene.»
Komiteen vil understreke at maksprisen
er et viktig virkemiddel for sosial utjevning, og for å sikre alle
foreldre og barn reell mulighet til barnehageplass.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, er tilfreds med at regjeringen
legger inn midler til en fortsatt reell reduksjon i maksprisen ved
at denne opprettholdes på 2 330 kroner i 2013.
Komiteen vil påpeke
at redusert foreldrebetaling har vært et viktig tiltak for å sikre
økt deltakelse og et godt barnehagetilbud for de barna og familiene som
trenger og ønsker det.
Videre understreker komiteen betydningen
av at kommunene sørger for friplasser eller gradert foreldrebetaling
for familier med lave inntekter slik at også de har råd til å velge
barnehage for sine barn dersom de ønsker det. I den forbindelse
viser komiteen til Forskrift om foreldrebetaling
i barnehager § 3 tredje ledd hvor det fremgår at kommunene er pålagt
å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilier med lav betalingsevne
en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen holder maksimalprisen på samme kronebeløp
som i 2012 og at regjeringen siden 2005 har redusert prisen reelt
med om lag 33 pst.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer
at barnetilsynsrapporten viser at barnehagedekningen i Norge siden
2002 har økt fra 66 til 90 pst. for alle barn mellom 1 og 5 år.
Dette viser betydningen av gode og rimelige barnehager og hvordan
barnehageløftet har forandret hverdagen for barnefamiliene.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker
seg at Statistisk sentralbyrås (SSB) foreldrebetalingsundersøkelse
viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling
etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst
for lavinntektsfamiliene. Disse medlemmer mener det
er viktig at SSB på bakgrunn av Barnetilsynsundersøkelsen 2011 har
fått i oppdrag å gjennomføre en beregning av provenyeffekten av endringer
i maksimalpris. Disse medlemmer mener at maksimalprisens
uheldige virkninger for familiene med lavest inntekt må korrigeres
i sterkere grad enn det regjeringen legger opp til, og øker bevilgningene
til inntektsgradering av foreldrebetalingen i Høyres alternative
budsjett for 2012 med 150 mill. kroner.
Komiteen vil understreke at barnehagene
skal holde høy kvalitet. Det sikres best ved å styrke kompetansen
til dem som arbeider der og å rekruttere flere førskolelærere. Vi
mangler i dag ca. 4 000 førskolelærere. Komiteen er
derfor glad for den innsatsen som nedlegges gjennom GLØD-prosjektet,
hvor det arbeides både nasjonalt og regionalt for å øke rekrutteringen
til yrket, synliggjøring av det viktige arbeidet som gjøres i barnehagene,
og for å øke verdsettingen og statusen for yrket. Rekrutteringskampanjen
har gitt svært gode resultater, og søkningen til førskolelærerutdanningen
har økt med 18 pst. på ett år. Komiteen mener nasjonale
myndigheter og barnehageeierne må fortsette arbeidet for å øke rekrutteringen
av førskolelærere og kompetansen til de ansatte, slik at antallet
dispensasjoner fra utdanningskravet reduseres. Komiteen ser
også fram til at den varslede kompetansestrategien for barnehagesektoren
blir lagt fram vinteren 2013 sammen med stortingsmeldinga om framtidas
barnehage.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil legge til rette for at alle barn skal ha et
tilbud om en trygg og god barnehageplass. Disse medlemmer er
bekymret for at den raske utbyggingen vi har hatt i Norge kan ha fått
konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet. Antallet dispensasjoner
fra kravet om førskolelærerutdanning øker, og det meldes om få søkere
til ledige stillinger mange steder i landet.
Disse medlemmer viser til at
en fremdeles har en stor utfordring i å få utdannet nok førskolelærere,
og at det ifølge Utdanningsforbundet mangler 6 000 førskolelærere
i barnehagesektoren. Regjeringen har allikevel det samme måltallet
for antall nyutdannede pedagoger i 2013 som for foregående år.
Disse medlemmer foreslår å styrke
arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi»
for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det
er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning
for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST»-partnerskap
for en helhetlig lærersatsing – har vist seg å være en vellykket
ordning, og disse medlemmer mener dette også bør
vurderes for førskolelærerne.
Disse medlemmer mener at etter-
og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» for lærerne
kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter- og videreutdanningsstrategi
for barnehagesektoren. Videre vil disse medlemmer styrke arbeidet
med rekruttering av kompetente barnehageansatte og gjenrekruttering
av førskolelærere som arbeider utenfor barnehagene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak
om rekruttering av førskolelærere til barnehagene i likhet med satsingen
GNIST for lærere.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter sterkt opp om regjeringas satsing på kompetanseutvikling
for alle som arbeider i barnehage.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at kvalitetsbegrepet i barnehagen er tett knyttet til personalets
kunnskap og kompetanse, og til andelen personale som har denne kunnskapen
og kompetansen. Kompetente ansatte er en forutsetning for å gi alle
barn et godt pedagogisk tilbud, slik at barnehagene blir en god
arena for omsorg, lek, læring og danning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor glad for at arbeidet videreføres og styrkes bl.a. med
økte bevilgninger til etter- og videreutdanningstiltak for assistenter.
Videre ser flertallet fram til at regjeringa i den
varslede stortingsmeldinga legger fram kompetansestrategi som skal
gjelde fra 2014.
Komiteen registrerer at det har
vært en svak økning i andelen ansatte med barne- og barnehagefaglig
kompetanse de siste åra. Det er viktig å videreføre og forsterke
denne utviklinga og flertallet er fornøyd med at rekrutteringskampanjen
«Verdens fineste stilling ledig» videreføres i 2013. Formålet er
å rekruttere både flere menn og kvinner til førskolelærerutdanninga,
samt heve statusen for arbeidet i barnehagen. Behovet for flere
kompetente ansatte i barnehagene er stort, og særlig behovet for
å rekruttere flere menn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det de fem siste åra har det blitt ansatt 2 200 flere
menn i basisvirksomheten til barnehagene, sånn at delen mannlige
barnehageansatte i basisvirksomhet har økt med 55 pst. fra 4 032
menn i 2006 til 6 238 menn i 2011. Flertallet påpeker
at det er viktig å fortsette det viktige arbeidet med å rekruttere
flere menn til barnehagen og er glad for at Likestilling 2014 –
regjeringas handlingsplan for likestilling mellom kjønnene, har
et mål om å øke andelen menn ansatt i barnehagen til 20 pst., samt
at barnehagene skal fremme likestilling mellom gutter og jenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre går inn
for å øke bevilgningene til kvalitetstiltak i barnehagen med 135
mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2013. Dette
vil omfatte en vesentlig styrking av tilbudet om etter- og videreutdanning
for de som arbeider i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at alle barn får et barnehagetilbud
av høy kvalitet. Ni av ti barn går nå i barnehagen, som dermed er
blitt en vesentlig arena for å fremme barns utvikling. De ansatte
er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste nøkkelen for
å gi barna en trygg og stimulerende barnehagehverdag. Disse
medlemmer mener det gjøres mye godt kvalitetsarbeid i barnehagene,
men samtidig har barnehageutbyggingen skjedd svært raskt uten tilstrekkelig
fokus på kvalitetsheving. Andelen faglærte er lav, bare tre av ti
som jobber i barnehage har førskolelærerutdanning, og sektoren har om
lag 40 000 ufaglærte assistenter.
Disse medlemmer mener det viktigste
tiltaket for å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene
er å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Etter- og
videreutdanning av de som arbeider i barnehagen er etter disse
medlemmers syn en oppgave som nå trenger et nasjonalt løft
for å oppnå ønsket effekt. Disse medlemmer mener
at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet»
for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter-
og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til regjeringens satsing på 20 mill. kroner som
etter departementets beregninger vil rekke til kompetansehevende
tiltak for om lag 1 000 ufaglærte assistenter og mener det må tas
grep for å løfte kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett og foreslår en vesentlig styrking
av kvalitetsarbeidet utover regjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres hovedprioriteringer i kapittel 2.1.3 Høyres hovedmerknad
og forslag i representantforslag fra Høyre om en bedre barnehage
med mer mangfold og kvalitet (Innst. 73 S (2011–2012), jf. Dokument
8:172 S (2010–2011)) om hvordan kvaliteten i barnehagene kan styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det under kap. 231 post 21 i statsbudsjettet for 2013 foreslås
å videreføre og styrke tiltak for kompetanseheving i barnehagesektoren. Disse
medlemmer støtter denne satsingen, men mener det må gjøres
tiltak for å sikre at midlene faktisk kommer frem til barnehagene,
og at det i tillegg lages ordninger for å dokumentere formålstjenlig
bruk og god effekt av satsingene.
Disse medlemmer mener midler
gitt til kompetanseutvikling i barnehagesektoren bør gis under forutsetning
av at midlene kommer ansatte både i private og kommunale barnehager
til gode.
Disse medlemmer mener også at
mottaker av midler skal kunne dokumentere likebehandling av tilbud
til ansatte i private og kommunale barnehager, ut fra den forholdsmessige
andelen ansatte i den enkelte kommune.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en bør vurdere om kompetansetiltak som tilbys ansatte på tvers
av kommune- og fylkesgrenser, skal kunne gis direkte fra Utdanningsdirektoratet.
Mottaker av slike midler må også kunne dokumentere likebehandling
av tilbud til ansatte i både private og kommunale barnehager. Disse
medlemmer mener disse prinsippene også skal gjelde for midler
kanalisert via fylkesmennene for tiltak overfor kommunene som ikke
utelukkende er koplet til kommunens rolle som myndighetsutøver. Disse
medlemmer viser til at det er viktig at private barnehager
gis mulighet til å delta på slike arrangementer, slik at hele sektoren
involveres i det løpende utviklingsarbeidet som finansieres over
statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Utdanningsforbundet
har karakterisert regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013
som et hvileskjær for kvaliteten i barnehagene, og at de i sine
vurderinger slår fast at det ikke er lagt inn rekrutteringstiltak
som vil kunne ha noen effekt som sikrer barnehagekvaliteten på landsbasis. Disse
medlemmer viser til at Utdanningsforbundet stadig er bekymret
for kvaliteten i hele barnehagesektoren, og at Utdanningsforbundet
mener kvaliteten i barnehagesektoren fortsatt er under sterkt press, blant
annet på bakgrunn av finansieringssystemets uheldige insentivvirkninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, registrerer med tilfredshet at
forsøkskommunene som har hatt forsøk med gratis kjernetid i barnehager
i områder med høy andel barn med innvandrerbakgrunn rapporterer
at barnehagedeltakelsen har økt og at skoler i Oslo melder om at
skolestartere mestrer norsk bedre enn tidligere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det er viktig å fortsette denne satsingen og støtter forslag om
øremerket tilskudd til kommunene til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
ordningen med gratis kjernetid i barnehage er lite målrettet, da
alle beboere i de utvalgte områdene tilbys gratis kjernetid i barnehage
uavhengig av betalingsevne. Disse medlemmer mener
det å tilby gratis barnehage til alle barn av flyktninger og asylsøkere
som går på introduksjonsprogrammet er en bedre og mer målrettet
ordning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
statsbudsjett hvor det bevilges 125 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke er en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell
kulturell eller etnisk tilknytning, og disse medlemmer foreslår
derfor at støtten avvikles. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for økt kunnskap og forskning på barnehagefeltet, og
ønsker å styrke denne posten utover regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2013 der denne posten økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er behov for økt kunnskap om barnehagen
som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det en utfordring at man
har forholdsvis lite innsikt i og forskning på hvilke konsekvenser
ulike omsorgstilbud i barns første leveår har for senere utvikling
av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og styrker denne posten
med 15 mill. kroner.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret
over den negative utviklingen i midler til særskilte tiltak for
språkstimulering, og mener budsjettmålet om at minoritetsspråklige
barn i førskolealder skal få bedre språkforståelse står i fare for
å bli svekket. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
bekrefter at antallet minoritetsspråklige barn i barnehage har vært
stigende de siste årene og at regjeringen bekrefter at antallet
kan stige også i 2013. Disse medlemmer merker seg
at tildelte midler har sunket fra 5 233 kroner per barn i 2008 til
3 902 kroner per barn i 2012, i tillegg til at andelen minoritetsspråklige
barn som mottar språkstimulering har sunket. Disse medlemmer merker
seg videre at regjeringen samtidig mener at en videreføring av bevilgningen
på 2012-nivå ikke antas å påvirke tilbudet om språkstimulering i
vesentlig grad. Disse medlemmer er bekymret for at
denne utviklingen skal gå utover språkforståelsen til minoritetsspråklige barn
i førskolealder.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig
administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte
i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert
i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial
i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er
behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å redusere virksomhet på en del områder, hvilket vil medføre redusert
behov for midler i departementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 800 post
1 er redusert med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utgifter på denne posten hovedsakelig er for å dekke utgifter
til tjenestemenn som er lånt ut til europakommisjons arbeid, og
viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der
denne posen reduseres.
Komiteen understreker at krisesenterloven slår
fast at kommunene har plikt til å gi et tilbud til voldsutsatte.
Vold og overgrep mot kvinner og barn og vold i nære relasjoner er
et alvorlig og omfattende samfunnsproblem, og komiteen viser
til regjeringens arbeid både for å forebygge vold og for å sikre tilbud
til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Komiteen imøteser
regjeringens varslede stortingsmelding om vold i nære relasjoner
og etterfølgende handlingsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å tette hullene
i sikkerhetsnettet slik at flere utsatte barn fanges opp. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til rapporten «Forebygging av fysiske og
seksuelle overgrep mot barn» utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om
vold og traumatisk stress i 2010. Rapporten viser til at evalueringen
av forebyggende tiltak på samfunnsnivå er mangelfull, at det er
behov for mer forskning på effekten av programmer som kan bidra
til å redusere forekomsten av fysiske overgrep, at det er behov
for å utvide fokus for forebygging av seksuelle overgrep mot barn
til også å prøve ut tiltak rettet mot foreldrene, profesjonelle
(lærere, helsearbeidere og forskere/klinikere) og befolkningen generelt,
og at det er stort behov for å koordinere det forebyggende arbeidet
som blir iverksatt og for å systematisk evaluere utfallet og langtidseffekten
av disse tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett og styrker bevilgningen med
5 mill. kroner for å bedre forskning på og evaluering av tiltak
for å forebygge fysiske og seksuelle overgrep mot barn.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor denne posten økes med
2 mill. kroner for å bedre forskning på og evaluering av tiltak
for å forebygge seksuelle overgrep mot barn.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor denne posten økes med
3 mill. kroner for å bedre forskning på og evaluering av tiltak
for å forebygge vold i nære relasjoner.
Komiteen er opptatt av å sikre
at hensynet til barnas og familiens beste alltid skal ligge til
grunn for tiltak iverksatt av det offentlige. Komiteen understreker
betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær
kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Komiteen vil særlig
vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt
samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester for å ivareta
barnas og familienes beste.
Komiteen er opptatt av at barn
som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig
hjelp, da dette oppleves svært vanskelig for disse barna.
Komiteen viser til at familien
er en grunnleggende sosial enhet i samfunnet. Familien er viktig
for hver enkelt av oss og for samfunnet og utgjør et grunnleggende
fellesskap. Komiteen viser til at familien er rammen
rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de
første relasjonene og lærer om den nødvendige samhandlingen mellom mennesker.
Ethvert individ har behov for å være en del av et slikt nært fellesskap. Komiteen vil
understreke at også samfunnet trenger familien som en grunnleggende
enhet. Komiteen mener samfunnet har ansvar for å
ta vare på og beskytte familien. Komiteen vil peke
på at det er mange utfordringer som møter familier, barn og foreldre. Komiteen vil
videre peke på at familie- og samlivsmønsteret har endret seg mye
i løpet av de siste årene. Det har blitt et større mangfold av samlivsformer,
og komiteen mener det derfor er viktig at familiebegrepet
er bredt og inkluderende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at familien
er viktig i seg selv, og at familien ikke bare må benyttes som en
arena for å nå andre mål. Disse medlemmer mener samfunnet
skal tilrettelegge for familienes behov og sikre at familien har
gode vilkår.
Komiteen vil understreke
at familien har en veldig viktig forebyggende rolle, og at det foregår mye
viktig læring i familien. Komiteen vil peke på at
en velfungerende og stabil familie vil forebygge problemer som ellers
kan oppstå. Unger som vokser opp i en trygg familie har store fordeler
framfor dem som ikke gjør det. Komiteen vil i denne
sammenheng peke på den stadige økningen i bekymringsmeldinger og
saker i barnevernet. Komiteen vil understreke at
for å forebygge noen av de sakene som senere blir barnevernssaker,
er det viktig å se på tiltak som retter seg mot familien som helhet.
Komiteen viser til at et økende
antall barn opplever at foreldre velger å gå fra hverandre, og flere
unger vokser opp i familier med høyt konfliktnivå. Komiteen mener
at dersom samliv og ekteskap kan berges med mer støtte og veiledning
i en tidligere fase, er det viktig at det offentlige retter innsatsen mot
en slik tidlig innsats. Komiteen viser til at tidlig
innsats vil kunne spare samfunnet for store utgifter, og at dette
vil vise seg å være velinvesterte midler som ville gitt flere barn
en bedre oppvekst og hindret konflikter og større kostnader på et
senere tidspunkt.
Komiteen mener familievernets
ressurssituasjon krever økt oppmerksomhet i tiden fremover. Komiteen vil
understreke betydningen av at støtte til samlivskurs, videreføring
av et sterkt familievern og arbeid mot vold i nære relasjoner fortsatt
prioriteres.
Komiteen mener samlivstiltak
og samlivskurs er en viktig del av en aktiv og forebyggende familiepolitikk.
Slike kurs kan lære foreldre om kommunikasjon, konflikthåndtering
og samarbeid i parforhold. Kursene kan sette foreldrene bedre i
stand til å takle samlivsproblemer og dermed bidra til å øke kvaliteten
og varigheten på samlivet. Dette er ikke minst viktig for barnas
skyld.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 1 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det gjennomføres mange gode samlivskurs, men mener det er
vanskelig å se at disse lokale kursene i offentlig regi gir tilstrekkelig effekt
i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer viser
også til at det er mange gode samlivskurs i privat regi som bidrar. Disse
medlemmer mener derfor at generelle samlivstiltak ikke er
en prioritert oppgave for det offentlige, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at forpliktende foreldreskap,
forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene
også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Disse medlemmer viser
til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi
av frivillige organisasjoner og menigheter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår
å styrke bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre Godt
Samliv! med 15 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset
Godt Samliv!
Komiteen mener et godt faglig
familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Det er
viktig å ha gode og tilgjengelige familievernkontor over hele landet.
Komiteen viser til at familievernet
får stadig flere og større utfordringer. Familievernet arbeider med
flere saker enn før. De fleste henvendelsene handler om å styrke
parforholdet. Komiteen vil påpeke verdien av familievernets
forebyggende arbeid. Familievernet har et behov for å spre kunnskap til
flere, jobbe mer forebyggende og ikke minst jobbe mer utadrettet. Komiteen vil
vise til at familievernet ifølge egne opplysninger møter større
utfordringer enn tidligere, fordi man har flere kompliserte familie-
og relasjonssystemer, mange ulike samværsformer, og de parene som
søker hjelp i familievernet, har et større behov for profesjonell
hjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at til tross for at familien skal være det sikreste og
tryggeste stedet et barn skal være, kan familien i enkelte tilfeller
være det farligste stedet for et barn å være. Flertallet setter
alltid barnets beste først og er opptatt av kompetanseheving for
å sikre at flest mulig av disse tilfellene avdekkes, og at det der
blir satt i verk tiltak gjennom barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred oppslutning
om videreføringen av det tosporede familievernet, og at Stortinget
ønsker å gi private ideelle organisasjoner like gode rammebetingelser
som offentlige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Sjømannskirken, gjennom Familieveiviseren i Spania, står
i fare for å miste den ene stillingen de har, som ivaretar norske
barn med behov for akutt krisehjelp i Spania. Denne stillingen har
også samarbeidet med spansk barnevern. Bortfall av TV-aksjonsmidler
fører til at Sjømannskirken ikke lenger er i stand til å opprettholde
stillingen. Disse medlemmer mener det arbeidet Sjømannskirken
gjør for å ivareta norske barn er svært viktig og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der kap. 1590 Kirkelig administrasjon, post
71 er styrket for å opprettholde og videreføre dette viktige arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Kirkens Familievern som en viktig ideell aktør innen familievernet. Flertallet viser
til at midlene skal finansiere de kirkelige familievernkontorene.
Kap. 847 post 70 dekker de oppgavene de kirkelig eide familievernkontorene
har i sammenheng med samlivstaket «Hva med oss?». Flertallet har
merket seg at stiftelsen Kirkens familievern ønsker å tilby de kirkelige
familievernkontorene tjenester som bl.a. regnskapsførsel og lønnskjøring
mot betaling. Dagens regelverk åpner for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er viktig
å bruke ideelle organisasjoner i familievernet.
Disse medlemmer viser til det
gode arbeidet som utføres innen familievernet av private, frivillige
organisasjoner. Mange slike organisasjoner har en fleksibilitet
og et fundament som løser slike oppgaver på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er mulig å effektivisere den statlige delen av familievernet
og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne
posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Kirkens familieverntjeneste
har en viktig rolle ved siden av de statlige kontorene. Disse
medlemmer ser på den oppgaven som Kirkens familieverntjeneste
gjør med hensyn til forebygging innen familier som trenger hjelp
fra barnevernet som svært viktig, og ønsker å styrke dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne
posten styrkes i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forpliktende
foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom
foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår
derfor å styrke bevilgningen til det statlige og kirkelige familievernet
med 50 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt
klientbehandling og midler til kompetanseheving.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener de kirkelige familievernkontorene må
gis anledning til å bruke av sine midler til sentral administrasjon
ved Stiftelsen Kirkens Familievern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet
er et feilgrep. På sikt mener disse medlemmer nåværende
virksomhetene må reduseres eller avvikles. Det er altså disse
medlemmers syn at bevilgningene til dette formål på sikt
må avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige
arbeid mot diskriminering, og for likestilling, føres på feil grunnlag. Disse
medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på
spesielle tiltak kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har
full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag,
tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk
som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse
medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet
og evne til å ta egne beslutninger, og disse medlemmer vil
understreke at Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling
av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.
Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid
i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen
skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det har vært sterk vekst i offentlig administrasjon de senere
år, og en sterk vekst i antall ansatte i både departementer og underliggende
etater. En rekke rapporter presentert i perioden 2001 til 2012 viser
et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Disse
medlemmer mener det er behov for å anvende skattebetalernes
penger på en mest mulig effektiv måte, og viser til Høyres alternative
statsbudsjett for 2013, hvor kap. 843 post 1 er redusert med 1 mill.
kroner.
Komiteen mener det er viktig
at det blir ført en familiepolitikk som er tilpasset familienes
ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har
mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at det de siste årene er blitt gjennomført et løft
for nettopp å kunne gi familiene, og ikke minst både mor og far, en
reell valgmulighet hva gjelder omsorg og arbeid. Flertallet peker
på at småbarnsfamilienes situasjon er helt en annen i dag enn for
få år siden gjennom omleggingen av kontantstøtteordningen, den store
utbygging av barnehageplasser og gjennom reduksjonen av foreldrebetaling
i barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støttet ikke i 2012 regjeringens
omlegging av kontantstøtten. Disse medlemmer mener
regjeringen med endringen svekket familienes valgfrihet. Disse
medlemmer viser også til at flere kommuner det siste året
har innført lokal kontantstøtte for å ivareta de familiene som ønsker
kontantstøtte i stedet for barnehage for sine barn. Disse
medlemmer registrerer også at flere familier fikk beskjed
om at allerede vedtatt kontantstøtte ble trukket tilbake, og flere
familier mistet på denne bakgrunn kontantstøtte og hadde heller
ingen mulighet til å søke barnehageplass.
Disse medlemmer mener kontantstøtten
er viktig for å sikre at familier som ønsker det kan velge ulike
omsorgsløsninger for barna de første årene etter hva som er best
for hvert enkelt barn. Disse medlemmer vil ha løsninger
som styrker familienes valgfrihet fremfor å begrense dem, og vil
gjøre det mulig for flere å ha samvær med barna i deres første leveår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag fra Fremskrittspartiet under behandling av revidert
nasjonal budsjett 2012 om å innføre en overgangsordning til de familiene
som ble berørt.
Disse medlemmer ønsker å gi familiene
en valgfrihet innenfor barnepass og ønsker å gjeninnføre kontantstøtte
også for toåringer til samme nivå som 2011. Det vises til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å videreføre kontantstøtten for ettåringer, og gjeninnføre retten
til kontantstøtte for barn mellom to og tre år. Det bevilges 169
mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag hvor kontantstøtten blir videreført
uten endringer for ettåringer i 2013.
Flertallet er meget fornøyd med
hvordan omleggingen av kontantstøtten er blitt mottatt av småbarnsfamilier.
Flertallet peker på at kontantstøtten
for barn fra 13–18 md. fikk en betydelig økning i statsbudsjettet
for 2012, noe som har ført til større valgmulighet for foreldre
med små barn til å forlenge permisjonstida dersom de ønsker det. Flertallet mener
at ordningen nå er blitt mer treffsikker i forhold til disse familienes
behov enn den var tidligere. Flertallet peker på
at sammen med den store satsingen på barnehager har småbarnsfamiliene
de siste årene fått et formidabelt løft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at trygghet
og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Formålet med kontantstøtten
er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Kontantstøtten
har siden den ble innført vært en viktig ordning for å sikre barnefamilier
fleksibilitet og frihet til å bestemme over sin egen hverdag. Disse
medlemmer ønsker å styrke familien som barnas viktigste
fellesskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der Fremskrittspartiet
øker denne posten.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned
med virkning fra 1. juli 2013. Kristelig Folkeparti foreslår også
at kontantstøtten for toåringer gjeninnføres med 4 000 kroner pr.
måned med virkning fra 1. juli 2013. Økt kontantstøtte kombinert
med et annet forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
– innføring av to hovedopptak i barnehagene, vil til sammen gi økt
reell valgfrihet for barnefamiliene, også for dem som ønsker å være
hjemme litt lenger med de minste barna.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnetrygden er
et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell støtteordning,
og at både utformingen av ordningen og satsene videreføres uendret
for 2013.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på det enorme løftet som staten har gjort for småbarnsfamiliene
de siste årene gjennom utbygging av barnehageplasser og gjennom
reduksjonen i av foreldrebetaling i barnehager. Dette flertallet viser
til at bare ordningen med maksimalpris i barnehagen utgjør en reduksjon
på 1 150 2012-kroner i reell verdi pr. barnehageplass pr. måned. Dette
flertallet viser til at denne satsingen sammen med en omlegging
av kontantstøtteordningen har gitt småbarnsfamiliene en reell valgmulighet
i forhold til hvordan de ønsker å organisere sin hverdag med hensyn
til jobb og familie. Dette flertallet peker på at
mens dette enormt store løftet for barnefamiliene er blitt gjennomført, har
barnetrygden blitt videreført uendret, hvilket den også gjør for
2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom
en universell støtteordning som må indeksreguleres hvert år. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen foreslår
å svekke barnetrygden ved ikke å indeksregulere ordningen. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ikke tar signalene
på alvor, og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse
medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden
ikke skal svekkes ytterligere, og viser videre til at barnetrygden
i 16 år har vært unntatt fra slik justering. Disse medlemmer vil
bemerke at satsene på barnetrygd har vært nominelt uendret i perioden
2004–2012. Målt i faste kroner har utbetalt barnetrygd derfor hatt
en nedgang på nesten 10 pst. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) pekte
på at barnetrygdens omfordelende effekt har blitt betydelig svekket
i løpet av de siste 10–12 årene, fordi beløpet ikke har blitt justert
i takt med prisstigningen eller lønnsveksten.
Disse medlemmer viser til at
flere faginstanser har tatt til orde for å justere opp satsene på barnetrygden
som et ledd i fattigdomsbekjempelse. Selv om barnetrygden gis til
alle barnefamilier, og bidrar til at færre familier lever under
EUs lavinntektsgrense, så har fattigdommen blant småbarnsfamilier økt
de siste årene og en justering av satsene ville hjulpet flere familier.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at statens bidrag til barnefamilienes økonomi har blitt kraftig
redusert de senere årene. Noe av årsaken til dette er Stoltenberg
I-regjeringens fjerning av forsørgerfradraget. Fradraget ble fjernet
for å finansiere utvidelsen av barnetrygden fra 16 til 18 år. Tanken
var at barnetrygden i årene etter fjerningen i 2001 skulle øke.
Det har den imidlertid i liten grad gjort. Det har gått ut over
barnefamilienes økonomi, særlig de fattige barnefamiliene. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås
å innføre et nytt skattefradrag for barnefamiliene på 5 000 kroner
pr. barn. Dette gis forsørgere som et direkte fradrag i skatten
pr. barn i alderen 0–18 år. Foreldre som ikke har tilstrekkelig
inntekt til å få fullt utbytte av fradraget får differansen utbetalt.
Det nye barnefradraget er dermed et tiltak som både treffer alle
barnefamilier og et målrettet tiltak i kampen mot barnefattigdom. Bedre
økonomi for barnefamiliene vil gjøre det mer attraktivt å få barn,
noe som også er positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv i lys
av eldrebølgen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 hvor en går
inn for at ordningen økes i tråd med forventet prisvekst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for
familie- og likestillingspolitikken.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg og støtter at det blant annet er satt av midler til gjennomføring av
handlingsplanene: Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre
etnisk diskriminering og Likestilling 2014. Dette flertallet merker
seg også at det er satt av midler til drift av LHBT-senteret, og
til arbeidet med 100-års jubileet for allmenn stemmerett i 2013,
og støtter dette.
Komiteen vil understreke
betydningen av tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonene som
kan supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske
arbeidet. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert det positive arbeidet for seksuell og reproduktiv
helse og rettigheter over lang tid. Flertallet registrerer
videre at Sex og politikk i over to år har avviklet kampanjen Uke
Sex, hvor alle grunnskoler i klassetrinn 7.–10. får gratis materiale
og nettside til seksualundervisning for disse klassetrinnene. Flertallet ber
regjeringen legge til rette for at Sex og Politikk gjennom Uke Sex
fortsatt kan tilby skolene materiale som fremmer likestilling og
aksept for mangfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av å arbeide for universell likestilling
i hele samfunnet. Disse medlemmer mener det er vesentlig
å inkludere alle aspekter ved likestilling i likestillingsarbeidet, slik
at alder, religion, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet og seksuell
orientering likestilles med kjønn i likestillingsarbeidet. Disse
medlemmer ser på hvert enkelt menneske som unikt, og ikke
først og fremst som medlem av en gruppe. Disse medlemmer er
derfor skeptiske til tiltak som tillegger mennesker kvaliteter og
egenskaper utelukkende i kraft av å tilhøre en gruppe.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i begge de nylig forelagte utredningene Struktur
for likestilling (NOU 2011:18) og Politikk for likestilling (NOU
2012:15) bevisst har begrenset det nedsatte likestillingsutvalgets
mandat til kun å behandle kjønnslikestilling. Disse medlemmer mener
det er uheldig at regjeringen har valgt å avgrense og oppdele likestillingsarbeidet
på en måte som hindrer en helhetlig gjennomgang av nødvendige tiltak
på likestillingsfeltet. Disse medlemmer mener på
denne bakgrunn det ikke er formålstjenlig å støtte regjeringens
forslag om opprettelse av et eget forskningskonsortium på kjønnslikestillingsfeltet,
og støtter derfor ikke forslaget om å bevilge 4 mill. kroner til
dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at under denne posten settes det av en god del midler til diverse
handlingsplaner og administrasjon innen et felt som angår den private
sfære. Disse medlemmer ønsker å redusere denne virksomheten
og mener det er rom for effektivisering. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til høringsinnspill til komiteen
fra Foreningen Adopterte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2013. Av foreningens innspill fremgår det at det ble adoptert bort
3 til 4 ganger så mange norske barn i tiden fra 1945 til rundt 1965
som før krigen. Dette skjedde til tross for at det i store deler
av perioden ble født færre barn utenfor ekteskap enn i 1930-årene.
Det dreier seg anslagsvis om et antall mellom 15 000 og 30 000 adopsjoner,
med hovedtyngden på 1950-tallet. På tross av det høye antallet adopsjoner,
påpeker foreningen at det knapt finnes forskning innfor feltet,
verken med henblikk på hvordan det har gått med alle barna som ble
adoptert bort i denne perioden, eller på norsk adopsjonshistorie
generelt. I Adopsjonsutvalgets rapport 29. september 2009 (NOU 2009:21),
ble det vist til at mangelen på forskning ble påpekt allerede i
1977, men ingen ting har skjedd etter dette. Foreningen mener derfor
det bør være en prioritert oppgave å sørge for at denne forskningen
blir gjort. Barna som ble adoptert bort i denne perioden begynner
å nå en viss alder, og forskningen må skje mens det ennå finnes
et tilstrekkelig antall informanter. Foreningen ber derfor om forskningsmidler
avsatt og øremerket via statsbudsjettet. Disse medlemmer støtter
foreningens ønske om forskning på dette området, og mener staten
bør bidra til å sikre at slik forskning iverksettes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
iverksettes forskning om norsk adopsjonshistorie i etterkrigstiden.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det av naturlige årsaker er behov for en rask igangsettelse
av forskningsarbeidet om norsk adopsjonshistorie, og foreslår derfor
en bevilgning på 0,8 mill. kroner for å starte arbeidet allerede
i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at målet med regjeringens forslag om
likestillingsarbeid i kommunal sektor er effektiv lokal politikk
som fremmer likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener
alle aspekter ved likestilling må tas med i likestillingsarbeidet,
slik at alder, religion, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet
og seksuell orientering inkluderes i likestillingsarbeidet på lik linje
med kjønn. Disse medlemmer vil videre vise til en
rekke rapporter presentert i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig
effektiviseringspotensial i offentlig sektor, og mener andre virkemidler
kan tas i bruk i kommunenes universelle likestillingsarbeid uten
at det er behov for å bevilge ekstra midler til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bevilgningen under denne posten er forbeholdt tiltak som
skal fremme likestilling i kommunen. Disse medlemmer mener
dette ikke er en prioritert oppgave og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013 der denne post avvikles.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 der posten avvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at denne posten utgjør en del tilskudd og prosjekter for likestilling,
mangfold og kjønnsforskning, områder som hører til innenfor den
private sfære. Disse medlemmer ønsker å redusere
denne posten, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013 og til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) gjør når det
gjelder informasjonsarbeid og kunnskap om mennesker med transseksualisme. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
der støtten til Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) økes. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Helse-
og omsorgskomiteens budsjettinnstilling, Innst. 11 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers alternative
budsjett hvor det foreslås å bevilge 1,2 mill. kroner til Harry
Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling
og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
betydelige reduksjoner innenfor denne posten og er av den oppfatning
at egne offentlige tiltak for lesbiske og homofile er å anse som
klart diskriminerende. Disse medlemmer mener det
er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne
mennesker kun på basis av deres seksuelle legning, og viser for
øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der
denne post avvikles, og viser til sine merknader under kap. 849.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne
posten avvikles og viser til sine merknader under kap. 849.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne
posten reduseres.
Komiteen understreker viktigheten
av å arbeide for et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering
for alle. Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som
rammer både den enkelte og hele samfunnet. Likestilling innebærer
at alle skal ha like rettigheter, plikter og muligheter på alle
områder i livet, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion,
seksuell orientering og funksjonsevne.
Komiteen viser til at mange grupper
og individer fremdeles opplever diskriminering, for eksempel i arbeidslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
Likestillings- og diskrimineringsombudet er et viktig verktøy i
kampen mot diskriminering i samfunnet. Ombudet skal fremme likestilling
og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet,
religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet
håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og
er en pådriver for likestilling og mangfold. Alle som mener seg
diskriminert har rett til å fremme saken sin for ombudet.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at ombudet arbeider proaktivt i kampen mot all diskriminering
i samfunnet og at ombudet har en fri rolle.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til likestillingsutvalgets innstilling, Struktur for Likestilling
2011:18, der utvalget har vurdert Likestillings- og diskrimineringsombudets
virksomhet generelt og tilsynet med FNs kvinnediskrimineringskonvensjon
(KDK) og FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK) spesielt.
Dette flertallet har merket seg
utvalgets konklusjon som er at en ikke finner grunnlag for å foreslå
vesentlige endringer i ombudets kompetanse med hensyn til veiledning
i diskrimineringssaker og behandling av klagesaker. Utvalget peker
imidlertid på noen svakheter i lavterskeltilbudet; det er en stor utfordring
for ombudet å nå bredere ut og gjøre sitt tilbud kjent og tilgjengelig
for alle lag av befolkningen.
Dette flertallet har også merket
seg at ombudet pr. dags dato ikke har mandat til å håndheve forbudet
om seksuell trakassering og at utvalget foreslår at dette unntaket
oppheves.
Likestillingsutvalgets innstilling konkluderer også
med at LDO har et godt utgangspunkt for å arbeide for at statens
plikter etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) og FNs rasediskrimineringskonvensjon
(RDK) etterleves og anbefaler at LDOs tilsyn med konvensjonene styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion,
kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å
fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer
likestilling. I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet
å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er
ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte
egenskaper ved mennesker. Disse medlemmer tar den
sanne likestillingen på alvor og ønsker derfor at nettopp egenskaper
som religion, kjønn, legning eller lignende ikke skal være relevante
ved tildelinger, ansettelser osv.
Disse medlemmer viser til at
diskriminering er dessverre fortsatt vanlig i Norge. Blant annet er
diskriminering innen familier en kjent utfordring som vi står overfor.
Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket fratar ektefeller
muligheten til å foreta gode og veloverveide valg angående organiseringen
av deres hverdag. Minst like ille er det også at fedre stiller svakere
rettighetsmessig enn mødre når det gjelder å få utbetalt foreldrepenger.
Situasjonen har riktignok blitt marginalt forbedret i det siste
gjennom rett til uttak når mor er ufør, men fortsatt er situasjonen
den at fedre ikke har selvstendig uttaksrett til foreldrepenger.
I tillegg ser vi en diskriminering i forhold til fedre når det gjelder
rettigheter etter samlivsbrudd. En slik statlig diskriminering er
etter disse medlemmers syn ikke heldig. At det er
betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre
gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange
fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller
en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner,
nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener
at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Det forutsettes selvfølgelig
at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens
regler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring
av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene
og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser
i loven.»
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig
administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte
i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert
i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial
i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne
posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig
effektiv måte, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for
2013, hvor kap. 849 post 50 er redusert med 6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har
foreslått å ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne som etter planen skal tre i kraft 1. juni
2013, jf. Prop. 106 S (2011–2012) og at det foreslås at Likestillings-
og diskrimineringsombudet i den forbindelse skal ha tilsynsansvaret
med oppfølgingen av konvensjonen, jf. Prop. 105 L (2011–2012). Arbeids-
og sosialkomiteens behandling av sakene er nå i sluttfasen, og flertallet er
glad for at konvensjonen nå endelig ratifiseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at for at tilsynet av konvensjonen skal bli utført på en god
og tilfredsstillende måte er det viktig at Likestillings- og diskrimineringsombudet
får de ressursene som trengs. Disse medlemmer viser
derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 der bevilgningen
til kap. 849 post 50 økes med 1,5 mill. kroner for å styrke Likestillings-
og diskrimineringsombudets tilsyn med FN-konvensjonen om rettighetene
til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen vil peke på Barneombudets
viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige
og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Komiteen viser
til regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker
seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2013. Komiteen merker
seg at ombudet vil ha et særlig fokus på barns rettssikkerhet på
alle samfunnsområder, at ombudet vil arbeide særskilt for at styresmaktene
retter seg etter anbefalingene fra FNs komite for barns rettigheter,
og at Barneombudet skal bli bedre kjent i barnebefolkningen. Komiteen merker
seg også at ombudet vil fortsette å rette søkelys på skolemiljøet. Komiteen vil
understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig
for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig
grunnlag. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner Barneombodet
utgjer ei svært viktig rolle og har vore ein viktig pådrivar for
mange saker som sikrar barn. Fleirtalet vil vise
til at det har kome fleire lovendringar og forslag som er i tråd
med ynskje frå Barneombodet.
Fleirtalet vil vise til at regjeringa
har fremma forslag om å endra utlendingsforskrifta § 17-1a slik at
«det beste for barnet»-vurderinga skal kome tydelegare fram i vedtak,
barn som treng hjelp frå fleire tenester, og barn har no rett til
å få ein koordinator før dei får utarbeidd individuell plan. Fleirtalet vil også
understreke viktigheita av regjeringas arbeid med vold i nære relasjonar,
og at dette er eit arbeid som har vore viktig for fleire departement
og eit arbeid som Barneombodet har vore opptatt av. Fleirtalet vil
i den samanheng vise til at prøveprosjektet med Alarmtelefon for
barn og unge no er etablert som eit permanent tiltak. Fleirtalet vil
også vise til at det er blitt betre undervisning i skulen om vald og
seksuelle overgrep. Det har òg kome eit nytt besøksrom for barn
med foreldre i fengsel ved Oslo fengsel. Fleirtalet meiner
arbeidet Barneombodet gjer er av stor verdi for politikkutforminga
på områder som gjeld barn og unge, og vil elles vise til tiltaka og
forslaga som er omtala i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet som
Foreningen Adopterte gjør. Disse medlemmer viser
til at foreningen representerer vår nære historie innen adopsjonsfeltet. Disse
medlemmer viser til behovet for mer forskning og kunnskap
på feltet. Dette er arbeid som bør utføres innen kort tid da informantene
er i ferd med å bli gamle. Disse medlemmer vil videre
vise til at foreningen driver et viktig arbeid for å sikre kontakt mellom
mennesker med felles historie og skjebne. Disse medlemmer håper
dette kan tas i betraktning og at regjeringen vil legge bedre til
rette for foreningens arbeid.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon
knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har
merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 45 330 kroner
pr. barn i 2013.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise vedtaket om felles ekteskapslov frå 2009, som gjev homofile moglegheit
til å gifte seg på line med heterofile, samt søkje om adopsjon. Fleirtalet er
svært glad for dette vedtaket. Fleirtalet vil vise
til at det pr. i dag berre er eitt av Noregs samarbeidsland, Brasil,
som adopterer barn til homofile. Fleirtalet har tillit
til at regjeringa vil arbeide for å skaffe Noreg fleire samarbeidsland,
blant anna for å gje homofile par ein større reell moglegheit til
adopsjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke
at det er avgjørende for barn som trenger nye omsorgspersoner at
noen mennesker velger å adoptere. Fordi adopsjon medfører betydelige
kostnader, ble det i 1992 innført engangsstøtte ved adopsjon av barn
fra utlandet. Støtten skal sikre at adopsjon er mulig uavhengig
av adoptivforeldrenes økonomi. Kostnadene forbundet med adopsjon
har økt betydelig de siste årene, uten at adopsjonsstøtten har økt
tilsvarende. Adopsjonsstøtten er nå 43 880 kroner, disse
medlemmer mener at en nær dobling av adopsjonsstøtten er
bedre i samsvar med å dekke noen av de kostnadene ved en adopsjonsprosess
selv om beløpet ikke gjenspeiler de reelle kostnadene en adopsjon
innebærer for søkeren. Disse medlemmer foreslår derfor
en kraftig heving av adopsjonsstøtten opp til folketrygdens grunnbeløp,
1 G, som per 1. mai 2012 utgjør 82 122 kroner. Dette vil gi flere
voksne som ønsker det mulighet til å hjelpe barn, som av ulike årsaker
ikke har foreldre, til en trygg og god oppvekst. Disse medlemmer bevilger
13 mill. kroner for å heve adopsjonsstøtten til 1 G i Høyres alternative
budsjett for 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og
at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment
å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet
til foreldrenes økonomi.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke adopsjonsstøtten
med 10 000 kroner fra 1. januar 2013.
Komiteen viser til at fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker har avgjerdsmakt i dei såkalla tvangssakene
i barnevernslova, sosialtenestelova og smittevernslova. Vidare viser komiteen til
at over 90 pst. av sakene er saker etter barnevernslova.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at eit av hovudmåla for politikkområdet innan barn,
likestilling og inkludering er likestilling mellom kvinner og menn
i familie-, arbeids-, og samfunnsliv. Fleirtalet er
kjent med at det pr. desember 2011 var 106 tilsette i fylkesnemndene.
36 av 61 fylkesnemdsleiarar var kvinner. Fleirtalet meiner
det er positivt med ein høg kvinneandel blant fylkesnemndsleiarane,
og merkar seg at kvinneandelen dei siste åra har vore stigande. Fleirtalet meiner
dette er ein positiv konsekvens av at regjeringa arbeider aktivt
med likestilling innanfor alle sektorar og departement.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, merkar seg at regjeringa
satsar på å styrkje sakshandsamingskapasiteten og meiner det er
svært viktig at det blir foreslått ein auke i løyvingane til fylkesnemndene
på 20 mill. kroner og støttar dette. Dette fleirtalet merkar
seg at midlane skal nyttast til å styrkje sakshandsamingskapasiteten
og den administrative styringa av verksemda. Dette fleirtalet viser
til målet om at barnevernet over heile landet skal gje rett hjelp
til utsette barn og unge tidleg, og vil streke under at denne styrkinga
av sakshandsamingskapasiteten i fylkesnemndene er viktig. Dette
fleirtalet er kjent med at det har vore for lang ventetid
på sakshandsaminga i fylkesnemndene, og viser til at regjeringa
gjennom denne avsetninga tar grep for å betre denne situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter spørsmålstegn
ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en hel families fremtid
skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse medlemmer vil
påpeke at barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barn som
er under barnevernets ansvar, og det er derfor av stor betydning at
inngripende vedtak gjøres av et mest mulig kompetent organ. Disse
medlemmer viser også til den senere tids kritikk av fylkesnemndene,
hvor det kommer frem at ventelistene er lange og at tidsfrister ikke
overholdes. Disse medlemmer ser alvorlig på at Riksrevisjonen
siden 2008 har hatt merknader til urovekkende lang saksbehandlingstid
i vedtak om plassering av barn og unge utenfor hjemmet, uten at det
ser ut som om regjeringen har tatt dette innover seg. Disse
medlemmer ser alvorlig på at det ikke har vært noen forbedringer
og mener den lange saksbehandlingstiden over flere år er uakseptabel.
I tillegg er dette ødeleggende overfor barn som har et ekstra behov
for omsorg og innebærer i tillegg en unødig belastning for foreldre
som fratas sine barn.
Disse medlemmer mener at fylkesnemndene
bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Disse
medlemmer er i tillegg bekymret over at fagkyndige i dag
opptrer som både sakkyndige i sakene og fatter vedtak, og mener det
er store prinsipielle betenkeligheter knyttet til et system hvor
fagprofesjoner får en så stor makt på siden av rettssystemet.
Disse medlemmer viser i den anledning
til Dokument 8:169 S (2010–2011), jf. Innst. 765 (2010–2011), hvor
Fremskrittspartiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre land
ved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak som omsorgsovertakelser
utgjør, samt foreslår å overføre fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet
for å sikre rettssikkerheten til folk flest. Disse medlemmer viser
også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, og spesielt
merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre
oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene
og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, hvor det overføres midler
fra fylkesnemndene til domstolene.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til at målet
med løyvinga på 20 mill. kroner er å redusere restanse og sakshandsamingstida. Fleirtalet merkar
seg at regjeringa òg foreslår ei auke på kap. 470 post 70 Fri sakførsel
på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett med 20 mill. kroner. Fleirtalet viser
til at forslaget inneber ei løyving på 162,5 mill. kroner i 2013
og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, og spesielt
merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre
oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene
og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, hvor det da overføres
midler fra fylkesnemndene til domstolene.
Komiteen meiner det
er eit hovudmål at alle barn og unge sikrast likeverdige tilbod
og at det vert lagt til rette for at alle barn og unge har like
gode moglegheiter til å utvikle seg, utan omsyn til foreldra sin bakgrunn
og livssituasjon og kvar i landet dei bur. Komiteen vil
vise til at barn og unges rettar, slik dei kjem til utrykk i FNs
konvensjon om barnerettane, skal ligge til grunn for utforminga
av politikken på området.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at det har vore ei kraftig satsing på barne- og ungdomsvernet
dei siste åra. Fleirtalet meiner årets statsbudsjett
viser at regjeringa vidarefører barnevernsløftet.
Fleirtalet vil peike på at aldri
før har fleire motteke hjelp frå barnevernet, og talet på bekymringsmeldingar
aldri har vore høgare. Fleirtalet meiner dette blant
anna handlar om eit avgjerande ressursløft og eit styrka samarbeid
mellom barnevern, barnehage, skule, helseteneste og politi. Fleirtalet merkar
seg at tilliten til barnevernet er styrkt og at terskelen for å
melde ifrå om bekymringsfulle forhold er lågare enn før. Fleirtalet vil vise
til at NOVA meiner auka i talet på småbarn i barnevernet langt på
veg kjem som resultat av at ressurstilgangen til barnevernet har
auka.
Komiteen registrerer
at flere barn trenger hjelp fra barnevernet og mener det fremdeles
er et behov for å øke kapasiteten i barnevernstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det også er et
stort behov for å sikre at alle barn får et mer likeverdig tilbud
uavhengig av hvor en bor. Disse medlemmer konstaterer
at fremdeles står barnevernet overfor vesentlige utfordringer. Disse
medlemmer registrerer også at Riksrevisjonen og Helsetilsynet
dette året har avdekket svikt i både statlig og kommunalt barnevern.
Disse medlemmer mener mange kommuner
har for liten kapasitet og for små fagmiljøer. I tillegg til manglende
kvalitetssikring og internkontroll har dette ført til en rekke tidsbrudd,
feilaktige henleggelser av bekymringsmeldinger, vedtak som fattes uten
at barn blir hørt og manglende evaluering av tiltak. Disse
medlemmer mener dette er svært alvorlig for mange barn som
ikke får den hjelpen de trenger og arbeidet med å sikre barna må
intensiveres, og barna må ha like rettigheter uansett hvor i landet
de bor. Disse medlemmer vil trekke frem kommunen
som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet,
og vil igjen trekke frem Trondheim kommune som fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk
i forbindelse med den statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale
oppgavene innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen over lengre
tid hadde jobbet med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn. Disse medlemmer viser
til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne
vise til gode resultater. Disse medlemmer mener det
er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlingssiden
og når det gjelder muligheten til å velge riktig tiltak og kunne
gi gode tilbud og behandling. Forsøket fra Trondheim og fra kommuner
som har fått til interkommunalt samarbeid har vist at når kommunene
får et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet, blir resultatet
for barna også bedre noe disse medlemmer mener er
nøkkelen for å lykkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har også i flere år etterlyst en grundig gjennomgang
av barnevernet. Etter 7 år i regjering og 5 statsråder er Stortinget
endelig lovet en sak til neste år. Dette er noe disse medlemmer ser
frem til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener en står overfor store
utfordringer innen barnevernet og ser flere barn med sammensatte vansker.
Barn og unge med større psykiske vansker blir kommunens ansvar og
da må vi sette det kommunale barnevern i stand til å gi disse barna
faglig god hjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at barnevernet har en stor utfordring
i forhold til den flerkulturelle delen av barnevernet. I Oslo er
over halvparten av sakene til barnevernet fra minoritetsfamilier, og
barnevernet står overfor en stor utfordring. Disse medlemmer viser
til at disse saker ofte kjennetegnes ved store levekårsutfordringer,
voldelige oppdragelsesmetoder og konflikter mellom innvandrerungdom
og foreldre. Disse medlemmer mener barnevernet må
få styrket sin kompetanse i slike saker og en må få på plass målrettet
informasjon og dialog overfor innvandrerorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:21 (2009–2010),
jf. Innst. 186 S (2009–2010) hvor disse partier foreslår en opptrappingsplan
for full barnevernsdekning. En av hovedutfordringene for barnevernet
er at det aldri er blitt definert som et politisk satsingsområde
på linje med for eksempel barnehageutbygging og eldreomsorg. Disse
medlemmer vil også vise til at en hovedutfordring er at
mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets omsorg.
Det er alvorlig når myndighetene tar over ansvaret for et barn og
ikke kan tilby stabilitet og mulighet for tilknytning. Disse
medlemmer viser til at den sterke veksten i antall saker
og antall barn i barnevernet stiller samfunnet overfor store utfordringer. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til rapporten fra Rambøll som oppsummerer
de fire rapportene som departementet har bestilt i forbindelse med gjennomgangen
av barnevernet. Der sies det følgende:
«I en situasjon med kontinuerlig aktivitets- og kostnadsutvikling,
med et statlig tiltaksapparat som ikke dekker behovene, og med et
vanskelig samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern, vurderer
Rambøll at det er behov for en bred prinsipiell debatt om barnevernet.
Debatten må adressere hvilke målsettinger, målgrupper og strategier
som skal prioriteres, slik at en både imøtekommer og forebygger behov
for tiltak i og utenfor hjemmet, og må legge premisser for hvordan
barnevernet bør organiseres og finansieres.»
Disse medlemmer deler denne analysen. Dette
viser behovet for at når Stortinget nå får en sak til behandling,
så må det stilles grunnleggende spørsmål ved hvordan vi organiserer
tjenesten, og man må i større grad enn før se på hele tiltaksapparatet
under ett, på tvers av sektorer, enten det er helsestasjoner, psykisk
helsevern, PP-tjeneste, skoler og barnehager, familievern og barnevern,
og spørre hvordan vi kan sette sammen hele dette apparatet for å
gi utsatte barn og unge den hjelpen de trenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil igjen påpeke at ordningen
med familieråd må brukes i mye større grad i barnevernssaker. Målet
med et familieråd er å drøfte seg fram til en plan som skal bedre
barnets livssituasjon.
Disse medlemmer mener dette tilbudet
med fokus på barns beste er så viktig at en må gjøre flere kommuner
kjent med dette.
Komiteen vil vise til at posten
dekkjer utgifter til ulike førebyggjande tiltak, mellom anna kjøp
av tenester innanfor utvikling og implementering av nye metodar
i barnevernet, evaluering av barnevernsreforma, adopsjon, arbeid
retta mot barn av rusmisbrukande og psykisk sjuke foreldre, familierådslag
og liknande tiltak.
Komiteen merkar seg at løyvinga
under posten er foreslått redusert med 0,6 mill. kroner som følgje
av at enkelte tiltak blir avslutta i 2012. Vidare viser komiteen til
at det blir foreslått å flytte 15,4 mill. kroner til kap. 854 post
50; 19,3 mill. kroner til kap. 854 post 61; 11,2 mill. kroner til
kap. 854 post 71 og 0,5 mill. kroner til kap. 857 post 21. Komiteen merkar
seg at flyttinga ikkje påverkar bruken av midlane, men gjer postbruken
korrekt. Komiteen viser elles til dei øvrige flyttingane
og støtter dette.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, meiner den kraftige satsinga
på å styrkje det kommunale barnevernet har vore svært viktig. Fleirtalet viser
til at det i samband med satsinga er sett av midlar til kompetansehevande
tiltak, tilsyn og administrasjon av ordninga. Fleirtalet viser
til at forslaget om å setje av 40 mill. kroner til dette er viktig
og støttar dette. Fleirtalet viser elles til at det
er foreslått ei løyving på 70,8 mill. kroner under posten og støttar
dette.
Komiteen viser til regjeringas
forslag og støtter dette.
Komiteen meiner det framleis
er eit behov for å auke kapasiteten i barnevernstenesta. Det er
også eit behov for å jamne ut forskjellar mellom kommunane for å
sikre alle barn eit likeverdig tilbod uavhengig av bustad.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner regjeringas satsing på det kommunale barnevernet over fleire
år vil bidra sterkt til dette.
Fleirtalet vil vise til at regjeringas
kraftige satsing på det kommunale barnevernet dei siste åra har
gjeve resultat gjennom at fleire born får hjelp. Fleirtalet merkar
seg at barnevernet mottar fleire bekymringsmeldingar enn tidlegare,
noko som tyder på at terskelen for å melde ifrå er lågare.
Fleirtalet viser til at dei ekstra
løyvingane til det kommunale barnevernet dei siste åra har ført
til ei viktig styrking av tenesta. Fleirtalet meiner
det er svært positivt at det kommunale barnevernet er betre dimensjonert,
og at samarbeidet mellom barnehage, skule, helseteneste og politi
er betra. Fleirtalet understreker at arbeidet med
å styrkje dette samarbeidet vidare er viktig, slik at ein kan halde
fram med den gode utviklinga og hjelpe fleire born.
Komiteen meiner det
er spesielt viktig å styrkje samarbeidet mellom barnevernet og barnehagesektoren,
då det er få meldingar til barnevernet som kjem ifrå barnehagen. Komiteen viser
også til at styrkja samarbeid mellom ulike aktørar som har med barn
å gjere er viktig også medan ei sak pågår i barnevernet. Komiteen er
opptatt av at både dei tilsette og borna får den naudsynte informasjonen
og moglegheit til å medverke.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til regjeringa si satsing på å styrke barns medverknad,
og viser til forslag som skal styrkje denne som er sendt på høyring
i samband med den varsla barnevernsproposisjonen.
Fleirtalet vil vise til at regjeringa
samla føreslår å auke løyvingane til det kommunale barnevernet med
205 mill. kroner i 2013, der 165 mill. kroner er avsett for å dekkje
utgifter til nye stillingar i barnevernet slik det kjem fram av
post 60. Fleirtalet merkar seg at resten av midlane
kan nyttast til kompetanse- og samhandlingstiltak i kommunane. Fleirtalet viser
vidare til at regjeringa føreset at fleire barn som treng hjelp
kan få hjelp lokalt som følgje av den store satsinga på barnevernet
gjennom øyremerking, samstundes som dei frie inntektene til kommunane
har auka. Fleirtalet merkar seg at dei auka løyvingane
for 2013 vil kunne gje barnevernstenesta 270 nye stillingar. Fleirtalet er
svært tilfreds med at regjeringa følgjer opp barnevernsløftet, og
viser til at ein i budsjettet for 2011 løyvde 240 mill. kroner øyremerka
til det kommunale barnevernet, trappa vidare opp i 2012 og auka
løyvingane med 50 mill. kroner og at ein no for 2013 aukar løyvingane med
205 mill. kroner. Fleirtalet meiner at dette viser
at regjeringa tar satsinga på dei mest utsette borna på alvor.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil vise til at det kommunale barnevernet
har vore underprioritert sidan midten av 1990-talet, og at regjeringa
gjennom si satsing har endra denne prioriteringa.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeike at regjeringas kraftige satsing på det kommunale barnevernet,
spesielt frå 2010, byrjar å gje resultat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at både Riksrevisjonen,
Helsetilsynet og regjeringens egen evaluering avdekket graverende
svikt og systemfeil i både statlig og kommunalt barnevern. Kommunene
har for liten kapasitet og for små fagmiljøer. Sammen med manglende
kvalitetssikring og internkontroll har dette ført til en rekke fristbrudd,
feilaktige henleggelser av bekymringsmeldinger, vedtak som fattes
uten at barnet blir hørt, og manglende evaluering av tiltak. Tjenester
til barn, unge og familier i sårbare situasjoner samsvarer ikke med
fastsatte mål og regler. Departementet har ikke sikret seg nødvendig
styringsinformasjon, fylkesnemndene har uakseptabelt lang saksbehandlingstid og
det eksisterer ikke tilstrekkelig forskning. Dette er svært alvorlig
for mange barn, som ikke får den hjelpen de trenger.
Disse medlemmer vil trekke frem
kommunene som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle
saker i barnevernet. Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden
og på myndighetssiden gjennom en reell mulighet til å velge tiltak
tilpasset det enkelte barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil øke øremerkingen av midler til drift og utvikling
av det kommunale barnevernet utover regjeringens forslag for å gi
kommunene bedre muligheter til å gi rask og god hjelp til barn som
trenger det. Det er barnevernet ute i kommunene som først møter
barna som trenger hjelp. Det er derfor avgjørende at det kommunale
barnevernet så tidlig som mulig fanger opp barn som er utsatt for omsorgssvikt
eller av andre grunner trenger profesjonell hjelp. Disse
medlemmer vil at kommuner som ønsker å ta ansvar for andrelinjetjenesten
i barnevernet for å bedre ivareta barnas beste skal kunne gjøre
det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det
bevilges 150. mill. kroner mer til det kommunale barnevern enn det
regjeringen legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor det bevilges 110 mill.
kroner mer til det kommunale barnevernet enn det regjeringen legger
opp til.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, er kjent med rapportane frå Helsetilsynet som
har vist svikt og manglar på fleire områder, spesielt når det gjeld
tilsyn, planar og fristbrot.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at ein no ser ei auke i talet på barn med tiltaks-
og omsorgsplanar, fleire tilsyn gjennomførast og det er færre fristbrot. Fleirtalet er
glad for denne positive utviklinga som betyr at fleire barn får
betre hjelp til rett tid og av betre kvalitet.
Fleirtalet vil understreke viktigheita
av at denne satsinga vidareførast, og vil vise til det viktige arbeidet
med den varsla barnevernsproposisjonen og stortingsmeldinga om barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til Kommunal Rapports avsløringer om at
det ble nesten 1 000 flere fristbrudd i barnevernet i fjor, bare
22 av 429 kommuner klarte å undersøke alle barnevernssaker i løpet
av tre måneder. Disse medlemmer vil videre vise til
at Helsetilsynet ved sitt landsomfattende tilsyn fant lovbrudd og
feil i 40 av 44 undersøkte kommuner. Disse medlemmer finner
det på denne bakgrunn bemerkelsesverdig at regjeringen samtidig
i statsbudsjettet skriver at rapportering fra kommunene viser at
den negative utviklingen kan være i ferd med å snu og videre at
de siste rapporteringene for 2011 viser en nedgang i andelen fristbrudd. Disse
medlemmer finner utviklingen bekymringsfull og har derfor
gått inn for en ytterligere styrking av det kommunale barnevernet.
Komiteen vil vise
til at løyvinga blir fordelt av fylkesmennene etter søknad frå kommunane.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til regjeringas arbeid med barnevernsløftet. Fleirtalet viser
til at barnevernsløftet består av fire delar: ressursløft, vidareutvikle
organiseringa, styrke barns medverknad og rettigheiter og nye prioriteringar
(om prinsipp, verdigrunnlag og kompetanse). Fleirtalet er
svært tilfreds med at regjeringa gjennom dei to siste åra har utført
eit omfattande utgreiingsarbeid som gjev gode føresetnader for å
utvikle barnevernet vidare. Fleirtalet vil understreke
at denne viktige dokumentasjonen no gjev regjeringa ein unik muligheit
til å gjere ein forskjell for utsette barn og unge gjennom å skape
eit betre barnevern. Fleirtalet viser i den samanheng
til den varsla barnevernsproposisjonen og stortingsmeldinga om barnevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor Fremskrittspartiet foreslår
å omprioritere fra kap. 855 post 1, for å øke denne posten med ytterligere
150 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer konstaterer at
barnevernet står overfor vesentlige utfordringer, og mener det ikke
kan aksepteres at tilbudet til en av våre mest sårbare grupper har
en så kraftig variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer påpeker
at dette arbeidet må gjennomføres etter prinsippet om like rettigheter,
og mener dette tvinger frem et fokus på at også tilsynet i barnevernet
må være godt rustet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013 og den omprioriteringen som gjøres
ved å redusere kap. 855/01 Driftsutgifter med 500 mill. kroner for
å øke bevilgningene til Kap 854/60 Kommunalt barnevern med 150 mill. kroner
og kap. 855/22 Kjøp av private barnevernstjenester med 300 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommuner
kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.»
Komiteen vil vise til at posten
dekkjer tilskot til prosjekt og program i regi av kommunar og fylkeskommunar.
Vidare viser komiteen til at prisen til Årets barne-
og ungdomskommune er òg løyvd over posten. Komiteen merkar
seg at nokre mottakarar får ei øyremerkt løyving i 2013.
Komiteen meiner desse midlane
er viktige og viser til at målet med midlane er at dei skal nyttast
til prosjekt og tiltak for å betre samarbeid mellom dei enkelte
aktørane og utvikle tenestene i barne- og ungdomsvernet. Komiteen merkar
seg at løyvinga blir retta inn mot kommunar som driv utviklingsarbeid, førebyggjande
arbeid og arbeid som skal hindre problemutvikling, ekskludering
og marginalisering av barn og unge. Komiteen viser
til at noka av løyvinga blir fordelt etter avtaler medan andre blir
fordelt etter søknadar frå kommunar og fylkeskommunar i tråd med
utlysning av prosjektmidlar. Komiteen ser det som
svært positivt at regjeringa ved dette styrkjar det førebyggjande
arbeidet og samarbeid mellom enkelte aktørar i barne- og ungdomsvernet.
Komiteen viser til at ei rekkje
postar vert flytta til denne posten for å gjere postbruken korrekt. Komiteen viser
vidare til forslaget om ei løyving på 26,4 mill. kroner under posten
og støttar dette.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, viser til regjeringa
sitt forslag om ei løyving på 1 100 mill. kroner i 2013 og støttar
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Riksrevisjonens
undersøkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler,
Dokument 3:15 (2011?2012) som ble overlevert Stortinget 14. juni
2012. Disse medlemmer finner innholdet i rapporten
svært alvorlig. Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange bekymringsmeldinger
er feilaktig henlagt. Meldingene burde enten ha vært fulgt opp med
en undersøkelse, eller barnevernstjenesten burde ha innhentet mer
informasjon fra melder før meldingen ble henlagt. Disse medlemmer viser
videre til at rapporten avdekker at gjennomsnittlig 17 pst. av undersøkelsene
tok for lang tid i 2011, men med store forskjeller. Noen kommuner
holder barnevernlovens frist i alle saker, mens andre kommuner bryter
fristen i et flertall av sakene. Disse medlemmer finner
det alarmerende at mange undersøkelser gjennomføres uten at barnevernstjenesten
har snakket med barnet eller vært på hjemmebesøk. Disse medlemmer viser videre
til at selv om det har vært en økning i andelen barn med hjelpetiltak
som har tiltaksplan, har mange av planene vesentlige svakheter.
Riksrevisjonen beskriver at det i mange tilfeller kan pågå tiltak
i lang tid uten at barnevernstjenesten har vurdert om tiltaket fungerer
etter hensikten. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens
vurdering av at departementet ikke i tilstrekkelig grad har gjort
rede for når det kan forventes at fremlagte tiltak vil bidra til
forbedret måloppnåelse, og at det er viktig med en mer forpliktende
tidsplan for de nødvendige forbedringene. Riksrevisjonen mener videre
at det for å sikre god kvalitet på barnevernstjenestenes arbeid
er behov for å forbedre rutiner og arbeidsprosesser, og at det er nødvendig
å styrke fagmiljøene og øke kompetansen om ledelse og internkontroll
i kommunene. Riksrevisjonen påpeker også at de kommunale barnevernstjenestene
har et økt behov for nødvendig faglig støtte.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
på denne bakgrunn å styrke utviklingsarbeidet i kommunene med 16
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative politikk vil gi umiddelbar
reduksjon i antall asylsøkere og flyktninger, og at dette også vil
gjenspeile seg på denne posten. På lengre sikt vil et estimat på
antall enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger med barnevernstiltak
ligge på 500–750 individer, men for å operere med estimater som
er mer realistiske på kort sikt har disse medlemmer valgt
å øke anslaget til 1 000 individer. Disse medlemmer viser
med dette at det er fullt mulig å skjerpe inn på dette området,
innen realistiske og forsvarlige rammer, og legger regjeringens
estimat for kostnad pr. individ til grunn for å endre denne posten i
tråd med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteen viser til
at målet for løyvinga under denne posten er eit betre barne- og
ungdomsvern. Vidare viser komiteen til at løyvinga
på posten blir nytta til dei to tilskottsordningane Tilskot til
organisasjonar i barne- og ungdomsvernet og Tilskot til utvikling-
og samhandlingsprosjekt i barne- og ungdomsvernet. Komiteen merkar
seg at nokre enkeltmottakarar i tillegg får ei øyremerkt løyving
frå posten, og at prisen «Årets forbilde» blir tildelt under denne
posten.
Komiteen meiner tilskotsordningane
under denne posten har stor verdi og er retta mot eit viktig arbeid
i barne- og ungdomsvernet. Komiteen viser til at
ordninga Tilskot til organisasjonar i barne- og ungdomsvernet skal
stimulere brukar- og interesseorganisasjonar til å engasjere seg
og vise medansvar for utsette barn og unge og familiane deira. Komiteen viser
vidare til ordninga med Tilskott til utviklings- og samhandlingsprosjekt
i barne- og ungdomsvernet, og at denne ordninga har som mål å førebyggje
problemutvikling og medverke til at utsette barn og unge får betre
hjelp gjennom kunnskapsutvikling, spreiing av informasjon og utprøving
av modellar og samhandlingsprosjekt. Komiteen merkar seg
at tilskottsordninga også kan nyttast til tiltak innanfor oppfølging
av handlingsplanar på området, som tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap
og kjønnslemlesting. Komiteen merkar seg vidare at det
også kan vere aktuelt å lyse ut midlar innanfor Handlingsplan mot
vald i nære relasjonar. Komiteen meiner arbeidet
regjeringa gjer innanfor båe desse handlingsplanane er av stor verdi
og ynskjer å understreke viktigheita av dette arbeidet. Komiteen meiner
det er viktig at regjeringa lagar gode handlingsplanar som går på
tvers av departementa, då til dømes arbeidet med vald i nære relasjonar
er ein av vår tid store samfunnsutfordringar og støttar dette arbeidet.
Komiteen vil vise til regjeringa
sitt forslag om ei løyving på 31,6 mill. kroner under posten og
støttar dette.
Komiteen vil vise til at midlane
under denne posten blir nytta til forsking og utvikling på nye metodar
retta mot barn og unge med alvorlege åtferdsvanskar og implementering
av desse. Komiteen merkar seg at største delen av
løyvinga dekkjer departemtentets tilskot til Atferdssenteret.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, viser elles til omtale av postflyttingar
og forslag om ei løyving på 57,5 mill. kroner og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er vesentlig at heterogene fagmiljøer
med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse
medlemmer vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer,
metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige
forskningsmiljøer før implementering. Evaluering av igangsatte nye
metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere
uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Det
politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god
forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger
som tas.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens siste
undersøkelse om det kommunale barnevernet som viser at det mangler
tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om hjelpetiltakene i barnevernet,
og at det i liten grad vært gjennomført forskning om hjelpetiltak
til tross for at slike tiltak gis til ?re av fem barn som får hjelp
fra barnevernet. Undersøkelsen viser at det er behov for forskning
som kan øke kunnskapen om virkningene av hjelpetiltakene, og forskning
som kan bidra til å utvikle nye hjelpetiltak, slik at barn som trenger
det kan få best mulig hjelp fra barnevernet. Riksrevisjonen påpeker
videre at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bør bidra
til å styrke de kommunale barnevernstjenestenes muligheter til å
ta i bruk hjelpetiltak som kan bidra til endring for det enkelte
barn ved å øke kunnskapen om virkninger av ulike typer hjelpetiltak
og sørge for at de kommunale barnevernstjenestene kan få mer faglig
støtte.
Komiteens medlemmer fra Høyre synes
det er uheldig at enkelte retninger får dominere en bestemt sektor
og viser til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor det settes
av 20 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og
utvikling i barnevernet.
Komiteen vil vise til at Bufetat
blei oppretta mellom anna for å utvikle eit betre barnevern og familievern
med god økonomisk kontroll. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) skal sikre at regionane utnyttar ressursane godt, og er
ansvarleg for at regionane når sine mål. Vidare vil komiteen vise
til at det er direktoratet si oppgåve å nå måla med reforma frå
2004 med dei ressursane som står til disposisjon.
Komiteen mener det aller viktigste
er at barn som trenger fosterhjem får et fosterhjem som er tilpasset
barnets behov. Det er barnets beste som må være det styrende prinsippet
og derfor avgjørende for valg av fosterhjem. Komiteen vil
påpeke at fosterhjem i nær slekt ofte kan være å foretrekke når
barn må flytte ut fra sine biologiske foreldre. Komiteen registrerer
at altfor mange barn venter på fosterhjemsplassering.
Dette er en helt uakseptabel situasjon,
og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti er bekymret over at nedbygging av institusjonsplasser
til fordel for fosterhjem har gått for langt. Det er, slik disse
medlemmer ser det, viktig å ha på plass fosterhjem før en
bygger ned tiltak. I tillegg er det foruroligende mange flyttinger
mellom fosterhjem. Dette er ikke akseptabelt.
Komiteen vil vise
til at forslag til nye regler i barnevernsloven om at barn som er
utsatt for menneskehandel kan plasseres foreløpig i institusjon
uten samtykke, er vedtatt i Stortinget.
Komiteen vil fremheve at god
kvalitet er et ufravikelig krav til barnevernsinstitusjoner enten
de er statlige, ideelle eller kommersielle.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at det må vere eit mål å ha høg utnytting av kapasiteten
i dei offentlege institusjonane. Difor må Bufetat framleis prioritere
utnyttinga av den statlege kapasiteten fyrst. Fleirtalet vil
også her vise til at ved bruk av private institusjonar må ideelle
prioriterast framfor dei kommersielle aktørane og at praksisen ein
har i dag med eigne anbodsrundar der berre ideelle aktørar har høve
til å delta må vidareførast og sikrast. Fleirtalet meiner
at ved bruk av ideelle og private aktørar bør etaten legge vekt
på at tilsette blir tilbydt tilsvarande lønns- og arbeidsvilkår
som det som følgjer av gjeldande landsomfattande tariffavtale eller
det som elles er normalt for vedkommande sted og yrke. Fleirtalet vil
vidare peike på at for på lengre sikt å kunne redusere bruken av
private institusjonar ytterlegare, må Bufetat omstille fleire av
sine omsorgsplassar til åtferds- og rusplassar der etterspørselen
for plassar er høg.
Fleirtalet merkar seg difor at
ein aukar løyvinga på posten med 1,5 mill. kroner til meirutgifter i
2013 som følgje av lovendringa og støttar dette.
Komiteen vil vise
til at Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett 2012 vedtok
ein auke i løyvinga på posten med 50 mill. kroner, og at ein i statsbudsjettet
for 2013 foreslår å vidareføre utgiftsnivået og aukar posten med
50 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2012. Komiteen merkar
seg at dei samla budsjettrammene føreset gjennomføring av omstillingstiltak
samanlikna med revidert nasjonalbudsjett 2012. Komiteen støttar
regjeringa i at etaten må leggje auka vekt på å redusere utgifter
gjennom effektiviseringstiltak og redusere dei administrative kostnadane. Komiteen meiner det
er viktig og støttar også at det statlege barnevernet i liten grad
skal finansiere ikkje-lovpålagte oppgåver.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at delen barn med behov for plass i fosterheim har i gjennom
mange år auka meir enn for institusjon, og at ein føreset at denne
utviklinga vil halde fram. Fleirtalet støttar regjeringa
i at det er avgjerande å betre utnyttinga av kapasiteten i eige
tiltaksapparat for å nytta ressursane best mogleg.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det er et paradoks at vi i dette landet har sikret alle barn
som oppfyller kriteriene en barnehageplass, men ikke har sikret
alle barn et hjem. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 30 mill. kroner
til rekruttering og veiledning av fosterhjem.
Komiteen understreker
viktigheita av at ein også i dette arbeidet framleis skal tilby
tenester av høg kvalitet som er tilpassa barna sine behov og at det
i denne samanhengen betyr god rettstryggleik og medverknad for barn
som må bli høyrd om sin eigen situasjon. Komiteen er
svært opptatt av barns rettstryggleik og moglegheit for å medverke
om sin eigen situasjon, og viser til at det kan vere viktig for å
hindre utilsikta flyttingar i fosterheim og institusjon. Komiteen vil
vise til regjeringas arbeid med å styrke barns rettstryggleik og
medverknad i barnevernet blant anna gjennom ei rekke tiltak som
er sendt på høyring i samband med den varsla barnevernsproposisjonen
og barnevernsmeldinga som er venta våren 2013.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringas forslag om ei løyving på posten på 3 686 mill. kroner
for 2013 og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at det kommunale og statlige barnevernet
fremdeles har samarbeidsproblemer, og mener at Barne-, ungdoms- og
familieetaten (Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende
organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest
sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer vil understreke
at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig koloss,
er økonomisk dyrt og tungrodd. Disse medlemmer mener
det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i budsjettet
ut over regjeringens satsing og har i den forbindelse redusert bevilgningene
til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet,
for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp
av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser også
til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de
statlige institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
økt samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og
viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013,
og sine egne merknader under kap. 854 post 60 og kap. 855 post 22.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor 260 mill.
kroner fra denne posten omprioriteres til andre barnevernstiltak.
Komiteen viser til regjeringas
forslag og støttar dette.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at ein føreset at etaten i større grad utnyttar sitt
eige tiltaksapparat, og at kjøp av private tenester blir redusert.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil likevel vise
til at offentlege, kommersielle og ideelle aktørar er gjensidig
avhengig av kvarandre. Dette fleirtalet meiner at utan
ein velfungerande stat fungerer ikkje privat sektor, og ideelle
og kommersielle aktørar utgjer ein viktig del av velferdssamfunnet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, meiner
også at private kommersielle institusjonar skal vere eit supplement
til statlege institusjonar. Fleirtalet vil likevel
peike på at ideelle aktørar vil bli prioritert framfor andre private
aktørar. Fleirtalet er glad for denne prioriteringa,
og viser til at det er lyst ut eigne konkurransar for dei ideelle
aktørane. Fleirtalet viser til regjeringas forslag
og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringens nedbygging
av velfungerende institusjoner har gått for langt. For disse medlemmer er
barnas behov viktigst, og hvert enkelt barn må få et best mulig
tilpasset tiltak så raskt som mulig. Mange av barna har sammensatte
utfordringer og trenger ekstra tilsyn og hjelpetiltak. I den senere
tid har en også sett alt for mange utforutsatte flyttinger av barn,
noe som er svært uheldig. I tillegg ser en at regjeringens nedbygging
av institusjonsplasser til fordel for fosterhjem er en stor utfordring, da
en ikke har klart å rekruttere nok fosterhjem. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig at vi har tilstrekkelige hjelpetiltak til
de barna som trenger hjelp fra staten og derfor er det viktig å
ha et mangfold innenfor barnevernet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at private barnevernsinstitusjoner sitter på mye
og variert kompetanse. De private institusjonene har vist seg å
være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde tiltak med
gode resultat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er svært urovekkende at regjeringen legger
opp til at egne tiltak og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private
alternativ. Disse medlemmer mener regjeringen setter
ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere
statlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets
beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som
driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for
situasjonen mange av de private barnevernsaktørene befinner seg
i på grunn av rammebetingelse de er stilt ovenfor. Disse
medlemmer mener en i det statlige barnevernet burde skille
mellom de som bestiller og de som utfører barnevernstjenester. Disse
medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass
et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige
og private institusjoner. Disse medlemmer mener alle
barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i
rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling
av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle
tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig
godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og
de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre
at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn,
er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i
det tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig
for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere,
politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang
på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I
dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten har
inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon
om statens egne plasser. Disse medlemmer har foreslått
at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barnevernstiltak,
deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet,
kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser
og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109
S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra
til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag
for en likebehandling av offentlige og private.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013,
hvor Fremskrittspartiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester
med 300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor Høyre øker midlene
til kjøp av private barnevernstjenester med 150 mill. kroner.
Komiteen viser til regjeringas
forslag og støttar dette.
Komiteen vil vise til at posten
dekkjer utgifter til drift av omsorgsentra for barn og unge og eventuelt
til kjøp av plassar i private tiltak og arbeidet med busetjing av
einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år.
Komiteen meiner det er viktig
med gode omsorgstilbod for mindreårige asylsøkjarar og flyktningar. Komiteen vil
vise til at det er svingingar i talet på einslege, mindreårige asylsøkjarar
som kjem til Norge. Komiteen merkar seg at i saldert
budsjett for 2012 dekte løyvinga 120 plassar, medan prognosane no
tyder på at det i gjennomsnitt vil vere 70 barn i omsorgssentra
for 2013.
Komiteen vil vise til at erfaringane
viser store svingingar i framkomsttala, og ein slik kapasitet gjer rom
for svigningar i talet på barn i omsorgsentra gjennom året. Komiteen viser
med det til at løyvinga for 2013 skal finansiere 89 plassar. Komiteen merkar
seg at for å redusere talet på plassar og unngå at staten driftar
fleire plassar enn nødvendig, føreslår regjeringa å leggje ned Skiptvedt
omsorgssenter. Dette tilsvarar ei nedskalering av kapasiteten til
89 plassar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke at Skiptvedt vert lagt ned som følje av lengre tid
med svært låg kapasitetsutnytting då talet på mindreårige asylsøkjarar
har gått kraftig ned, samtidig som prognosane for 2013 tilseier
at talet vil reduserast ytterlegare. Fleirtalet har
registrert at tilsette ved Skiptvedt omsorgssenter er opptatt av
at deira rettar ved avviklinga vert ivaretatt på ein god måte. Fleirtalet meiner
dette er viktig, slik det er i alle andre tilsvarande prosessar.
Fleirtalet vil framheve at god
kvalitet er eit ufråvikeleg krav til barnevernsinstitusjonar anten
dei er statlege, ideelle eller kommersielle. Fleirtalet vil
understreke at det må vere eit mål å ha høg utnytting av kapasiteten
i dei offentlege institusjonane. Difor må Bufetat framleis prioritere
utnyttinga av den statlege kapasiteten fyrst. Fleirtalet vil
også her vise til at ved bruk av private institusjonar må ideelle prioriterast
framfor dei kommersielle aktørane og at praksisen ein har i dag
med eigne anbodsrundar der berre ideelle aktørar har høve til å
delta må vidareførast og sikrast. Fleirtalet meiner
at ved bruk av ideelle og private aktørar må etaten legge vekt på
at tilsette blir tilbydt tilsvarande lønns- og arbeidsvilkår som
følgjer av gjeldande landsomfattande tariffavtale, eller det som
elles er normalt for vedkommande stad og yrke. Fleirtalet vil
vidare peike på at for på lengre sikt å kunne redusere bruken av
private institusjonar ytterlegare, må Bufetat omstille fleire av sine
omsorgsplassar til åtferds- og rusplassar der etterspørselen for
plassar er høg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen
av grunnløse flyktninger reduseres sterkt, og det ville bli langt
færre enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne
posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Meld. St. 27 (2011–2012)
Barn på flukt og Innst. 57 S (2012–2013). I innstillingen uttrykker disse
partier skuffelse over at regjeringen i meldingen ikke følger opp
sitt eget mål i Soria Moria-erklæringen om at omsorgsansvaret for
også enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skal overføres
til barnevernet. Disse medlemmer mener enslige, mindreårige
asylsøkere i altfor lang tid har blitt møtt med et tilbud som verken
ivaretar barnas rettssikkerhet eller deres omsorgsbehov. Disse medlemmer viser
til at FNs barnekomité i januar 2010 anbefalte å utvide ansvarsområdet
for barnevernet til å omfatte også barn på 15, 16 og 17 år. Disse
medlemmer viser til at barnekomiteen blant annet «uttrykker
bekymring over at enslige mindreårige asylsøkere ikke blir fulgt
opp på et betryggende vis av barnevernet». Barnekomiteen uttrykker
også følgende:
«Komiteen er også betenkt over at parten har begrenset
barnevernets ansvarsområde til barn under 15 år, noe som innebærer
at eldre barn får mindre hjelp».
Disse medlemmer viser til komiteens
følgende konkrete anbefaling:
«å utvide ansvarsområdet for barnevernet til å omfatte
også barn på 15, 16 og 17 år, som planlagt».
Disse medlemmer uttrykker bekymring over
at det bare i perioden fra 2005 til 2012 er registrert så mange
som 453 forsvinninger av barn fra norske mottak, og uten at det
i de registrerte tilfellene er oppgitt nytt oppholdssted. Enslige,
mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar og utsatt gruppe for
blant annet organisert kriminalitet og menneskehandel. Disse
medlemmer mener at å overføre omsorgsansvaret for enslige,
mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet er et
viktig tiltak for å motvirke forsvinninger av enslige, mindreårige asylsøkere.
I tillegg er det avgjørende for å gi et mer helhetlig og bedre behandlingstilbud
til denne gruppen. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at det er uheldig at regjeringen i statsbudsjettet
velger å legge ned Skiptvedt mottakssenter og nedskalere kapasiteten
for mottak av enslige, mindreårige asylsøkere fordi en venter nedgang
i tilstrømming av barn under 15 år. Disse medlemmer viser
til at prognosen for tilstrømning av enslige, mindreårige asylsøkere
i alderen 15–18 år ifølge departementet er 750 personer i 2013,
og at kapasiteten ved Skiptvedt kunne vært brukt til å hjelpe disse.
Komiteen mener det er viktig
å fremme tiltak som fremmer medvirkning og deltaking for barn og unge
på ulike områder i samfunnet. Det er et overordnet mål for komiteen å
sikre at alle barn og unge har en god og trygg oppvekst.
Komiteen er av den oppfatning
at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner spiller en viktig rolle,
både som en arena for læring av demokrati og som tilbyder av verdifulle
aktivitetstilbud for barn og unge. Det er derfor viktig med god
dialog og samarbeid mellom frivillig sektor og styresmakter. Komiteen vil
også påpeke viktigheten av at tverretatlig samarbeid om en gjennomgående
politikk for barn og unge videreføres og prioriteres.
Komiteen er glad for at en oppfordrer
kommunene gjennom tilskuddsordninger til å styrke samspillet med
barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor, og mener kåringen av
årets barne- og ungdomskommune bidrar til å få satt barn og unge
på dagsorden i kommunene (jf. kap. 854 post 61). Komiteen vil også
vise til det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomspolitikken
som blir ført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det
arbeides langsiktig og helhetlig i det forebyggende arbeidet for
å styrke barn og ungdoms oppvekstmiljø. Disse medlemmer mener
barn og unge må møte det forebyggende arbeidet på flere arenaer
enn i skolen og finner det derfor viktig å sikre stabile rammevilkår
for de mange organisasjonene som arbeider forebyggende. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng påpeke betydningen av at
tilskuddsordningene for forebyggende arbeid ikke defineres så smalt
at organisasjoner som for eksempel MOT som arbeider forebyggende
i et helhetlig og langsiktig perspektiv, faller utenfor.
Komiteen er glad for at innsatsen
gjennom Losprosjektet (jf. kap. 854 post 61) blir videreført. Det
er viktig å satse på arbeid rettet mot ungdom som står i fare for
å falle utenfor opplæring og arbeidsliv.
Komiteen registrerer at selv
om de aller fleste barn og unge klarer seg bra, så er delen som
er rammet av fattigdom og dårlig oppvekst- og levekår høyere i storbyene
enn på landsbasis. Komiteen mener derfor det er behov
for en særlig satsing rettet mot barn og unge i større byer som
er rammet av fattigdomsproblemer og er glad for at denne satsingen
videreføres. Det er viktig at kommuner tilrettelegger for aktiviteter
til barn og unge som faller utenfor. Derfor er samhandling mellom
offentlige aktører og frivillig sektor viktig. Komiteen er
av den oppfatning at det er viktig å legge til rette for lett tilgjengelig
informasjon til barn og unge, og viser i den forbindelse til nettstedet
ung.no. Komiteen mener også det er viktig å arbeide
for å motvirke vold, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering
i barne- og ungdomsmiljøene og er positiv til at dette arbeidet blir
videreført. Komiteen vil særlig trekke frem arbeidet
mot mobbing og trakassering via digitale medier og mot de organiserte
fritidsmiljøene. Komiteen mener også det er viktig
å styrke den forebyggende innsatsen rettet mot barn og unge som
står i fare for å bli rusavhengige.
Komiteen mener de frivillige
organisasjonene er viktige aktører i ungdomspolitikken. De er viktige sosiale
møteplasser for barn og unge, og de bidrar til å skape trygge og
inkluderende oppvekstmiljø.
Komiteen mener det er viktig
å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser og en forutsigbarhet
i deres arbeid. Komiteen mener også det er viktig
at tilfanget av nye organisasjoner ikke svekker økonomien til allerede
eksisterende organisasjoner. Komiteen understreker
at kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene er viktig
for å lykkes.
Komiteen viser til mange positive
tiltak som kommunene har satt i gang gjennom storbymidlene og viser
spesielt til prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors. Komiteen registrerer
at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig
økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Med denne bevilgningen
som Røde Kors har fått de senere årene, så har en hatt mulighet
til å utvide tilbudet og flere barn har fått anledning til å delta
i dette prosjektet.
Komiteen er glad for at deler
av bevilgningen er øremerket tilskudd til Ferie for alle i regi
av Røde Kors. Komiteen mener dette tilbudet er viktig,
og vil vise til at en gjennom denne ordningen når de mest utsatte
barna. Komiteen mener det er en stor styrke at Røde
Kors samarbeider med skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten, sosialtjenesten
og andre offentlige instanser for å få oversikt over hvilke barnefamilier
som har størst behov for ferieopphold. Komiteen er
kjent med at Røde Kors hadde rundt 1 100 deltakere på ferieopphold
over hele landet i 2012 og mener dette viser hvor viktig tilbudet
er og at det har vært viktig med tilskuddene regjeringen har bevilget
Ferie for alle i de senere årene slik at en har utvidet tilbudet.
Komiteen er kjent med at noen
kommuner har satt av kommunale midler til tiltaket i dag. Komiteen vil
oppfordre flere kommuner til å gjøre dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er likevel bekymret over at
ikke flere barn får muligheten til å delta. Disse medlemmer mener
alle har behov for gode fritidsaktiviteter og vil fremheve alle
de flotte leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører
rundt om i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne
posten økes slik at flere barn får mulighet til å være med på prosjektet «Ferie
for alle» i regi av Røde Kors.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke denne bevilgningen med 2 mill. kroner i 2013 for å gi flere
barn muligheten til å delta på aktiviteter i regi av frivillige
aktører.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
at bevilgningen til Røde Kors «Ferie for alle» og «Kors på halsen»
styrkes med ytterligere 2 mill. kroner.
Komiteen viser til tiltak som
stimulerer til internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet,
og vil spesielt trekke frem deltagelse i EU-programmene Sikrere
Internett og DAPHNE III. Komiteen mener det er viktig
å ha fokus på å forebygge og nedkjempe alle former for vold både
innenfor det offentlige og private mot barn, unge og kvinner, inkludert
seksuell utnytting og menneskehandel.
Komiteen viser også til samarbeid
om barne- og ungdomspolitikk i nærområder, særlig samarbeid innenfor
rammene av Norges deltaking i Barentsrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er mulig å effektivisere denne posten og viser videre til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2013 der denne posten reduseres.
Komiteen viser til at hovedoppgaven
til etaten er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte,
tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Komiteen vil
understreke viktigheten av likeverdighet i tiltaksapparatet for
barn og unge som mottar tiltak i de ulike regionene. Komiteen mener
hjelpen som gis må tilpasses ut fra de behovene det enkelte barn
har og hjelpen må være tilgjengelig for dem som trenger det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være mulig å få til en effektivisering i direktoratet. Disse
medlemmer forutsetter at post 1 kan reduseres, og viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne
posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 858 post
1 er redusert med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig
administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte
i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert
i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial
i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er
behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 264 barn ventet
på fosterhjemsplassering pr. 31. august 2012, hvorav 142 barn hadde
ventet over seks uker. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Sårbare
barn i en vanskelig situasjon må ikke utsettes for den ekstrabelastningen
som en uavklart omsorgssituasjon medfører. Disse medlemmer vil
understreke at arbeidet med å rekruttere passende fosterhjem må
intensiveres og viser til Innst. 312 S (2010–2011), jf. Dokument
8:39 S (2010–2011) om full fosterhjemsdekning innen 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å bevilge 30 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener det er viktig
å ha et mangfold av hjelpetiltak som er tilpasset det enkelte barn. Flertallet er
også bekymret for kvaliteten til enkelte fosterhjem og minner om
viktigheten av veiledning og opplæring av fosterhjemmene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteen viser til at EUs ungdomsprogram Aktiv
ungdom er et viktig redskap for at barn og ungdom skal kunne delta
i internasjonalt samarbeid og påvirke internasjonale, nasjonale
og lokale styresmakter. Komiteen viser til at bevilgningen
på dette kapitlet dekker lønn og utgifter til varer og tjenester
ved det nasjonale kontoret som forvalter programmet, og at bevilgningen
må sees i sammenheng med kap. 3859 EUs ungdomsprogram som omhandler
Europakommisjonens bidrag til drift. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteen vil fremheve det viktige
arbeidet, og den viktige oppgaven som Forbrukerrådet har med å arbeide
for bedre rettigheter for forbrukeren. Det arbeidet som Forbrukerrådet
utfører er det viktigste bidraget til den offentlige forbrukerinformasjonen.
Informasjon fremmer forbrukermakt og gjør det mulig for forbrukeren
å ta velinformerte og riktige valg.
Komiteen registrerer at Forbrukerrådet
har vært svært aktiv, noe som har medført større interesse og oppmerksomhet
rundt det viktige arbeidet Forbrukerrådet utfører. Komiteen er
derfor glad for at Forbrukerrådet neste år skal gjennomføre flere
informasjonskampanjer om aktuelle forbrukerspørsmål. Slik kunnskap
kan sikre forbrukeren bedre informasjon før og etter kjøp. Komiteen mener
de siste årenes satsing på finansportalen (å utvikle gode portaler
innen bank-, finans- og forsikringsbransjen) har bidratt til å hjelpe
forbrukeren til å velge rette produkter.
Komiteen er positiv til at Forbrukerrådet
nå har tatt på seg å etablere og drifte en markedsportal for tannhelsetjenester,
slik at det blir enklere for forbrukeren å få oversikt over priser
på ulike tannhelsetjenester. Komiteen vil i den forbindelse
påpeke at det må rettes fokus også mot pasientrettigheter innen helsetjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig
administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte
i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert
i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial
i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er
behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 860 post
50 er redusert med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteen viser til at formålet
med miljømerking er å stimulere til mer miljøtilpasset produktutvikling
og mindre miljøbelastende forbruk. Komiteen viser
også til at ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og
tjenester er dette med på å stimulere til mer miljøtilpasset produktutvikling
og et mer miljøvennlig forbruk. Komiteen er også
av den oppfatning at skal forbrukeren få økt tilgang på miljøvennlige
produkter, så må det bli lønnsomt å produsere og investere i miljøvennlige
produkter. Det er også viktig slik komiteen ser det
at informasjon om miljøvennlige produkter blir gjort kjent for forbrukeren,
slik at det kan bli enklere å velge. Komiteen vil
i den forbindelse vise til det arbeidet som Stiftelsen Miljømerking
gjør for å spre informasjon til forbrukeren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er mulig å effektivisere denne posten og viser videre til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2013 der denne posten reduseres.
Komiteen viser til at en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukerens rettigheter, interesser og
sikkerhet, og mener at forbrukeren har rett til beskyttelse mot
urimelig adferd fra både offentlig og private leverandører av varer
og tjenester.
Komiteen mener det er viktig
å videreutvikle forbrukerpolitikken i tråd med forbrukerens behov og
er glad for at forbrukerrettigheter står så sterkt i Norge sammenlignet
med andre land. Komiteen viser til at informasjon
er et av de viktigste virkemidlene i forbrukerpolitikken. Forbrukeren
må ha god og tilstrekkelig informasjon om varer og tjenestetilbud, og
de må ha kunnskap om sine retter og plikter. Komiteen er
kjent med at det i dag er utfordringer på det digitale markedet,
og mener det er viktig å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk
holdning til både reklame som berører rettigheter, personvern og trygghet
ved bruk av digitale medier. Komiteen er glad for
at det satses og arbeides med å videreutvikle informasjonskanaler
på nett og videreutvikle markedsportaler på nye områder. Komiteen viser
til at norske forbrukere handler mye i andre europeiske land både
på reise og netthandel. Komiteen vil i den forbindelse
vise til at det er viktig å legge til rette for gode tvisteløsninger
for forbrukeren ved klager der forbrukeren og den næringsdrivende
befinner seg i forskjellig land. Komiteen mener det
er viktig at bevilgninger blir brukt til å finansiere nasjonale
og internasjonale markedsundersøkelser for å kunne skaffe kunnskap
om behov for tiltak som kan gjøre det enklere for forbrukeren.
Komiteen har i flere år vært
bekymret over økningen både i inkassokrav og gjeldsanmerkninger hos
unge voksne og er glad for at undervisningen i skolen blir styrket
på dette feltet. Forbrukertema er tverrfaglig og må gi elevene kunnskap
om bærekraftig forbruk, digitale medier og generelle forbrukerrettigheter
og plikter. Komiteen mener derfor tiltak som kan
øke kunnskapen og forståelsen om personlig økonomi er viktig for
unge forbrukere.
Komiteen er enig i at skolen
er en viktig arena for å skape forståelse for etikk-, miljø, og
for å skape sunne holdninger til forbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er mulig å effektivisere denne posten og viser videre til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2013 der denne posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet
også i 2013 vil ha fokus på å verne forbrukerne mot lovstridig markedsføring
på de områdene som har stor økonomisk betydning for forbrukerne.
Det kan gjelde avtaler om finansielle tjenester, som f.eks bank
og forsikring. Det er viktig at opplysninger som blir gitt i markedsføringen
også gir et korrekt bilde av innholdet og kostnadene ved tjenestene.
Komiteen er videre tilfreds med
at Forbrukerombudet viderefører sitt arbeid for at markedsføringen
av boliger skal gi korrekt og nødvendig informasjon om hvilke kostnader
kjøperen blir forpliktet til å betale, samt at informasjon ikke
på andre måter er villedende.
Komiteen er enig i at også IKT-markedet
har betydning for forbrukernes økonomi og at en har et spesielt
fokus på bredbånd, telefoni og abonnement på TV-kanaler. Komiteen stiller
seg derfor bak at Forbrukerombudet også i 2013 vil arbeide med å
gjøre markedsføringen og prisinformasjonen på området bedre og lettere
tilgjengelig for forbrukerne.
Komiteen deler Forbrukerombudets
bekymring om at det ennå er mange som opplever å bli ringt opp av
telefonselgere, selv om de har reservert seg mot telefonsalg i Reservasjonsregisteret. Komiteen registrerer
at Forbrukerombudet vil holde en dialog med bransjen og om nødvendig
bruke sanksjoner når det er nødvendig. Det er komiteen tilfreds med.
Komiteen stiller seg også bak
Forbrukerombudets innsats mot de mange som er plaget av spam, enten
på e-post eller på sms. En del av spammen på sms påfører mottaker
kostnader langt utover normal takst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil derfor oppfordre
Forbrukerombudet til å benytte seg av sine sanksjonsmuligheter overfor
aktører som bidrar til slik uredelig forretningsvirksomhet.
Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet
fortsatt vil gjøre en vurdering av ulike standardkontrakter på ulike
livsområder, og da særlig kontrakter på områder som er økonomisk
viktige for forbrukerne. Det er generelt viktig at kontraktene er
klare og balanserte, og at de ikke er urimelige. Komiteen registrerer
at Forbrukerombudet i 2011 og i 2012 har vært i god dialog med finansnæringen
om nye og bedre balanserte standardkontrakter for forbrukerne og
at dette omfattende arbeidet også vil fortsette i 2013. Det er komiteen tilfreds
med.
Komiteen registrerer at stadig
flere forbrukere inngår avtaler om kjøp av digitale tjenester som
f.eks. musikk, film, spill og applikasjoner på nett eller via telefon. Komiteen er
enig i at Forbrukerombudet også i 2013 arbeider for at vilkårene
som gjelder for disse avtalene, er klare og rimelige og sikrer en trygg
avtaleprosess.
Komiteen viser også til at standardkontrakter til
Standard Norge for håndverkstjenester på boliger er blitt frikjøpt
av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og blitt
gratis og dermed lettere tilgjengelig. Komiteen er
glad for at dette blir videreført, og viser til at frikjøpet er
med på å redusere tallet på tvister og svart arbeid i byggebransjen.
I tillegg øker det tryggheten for forbrukeren og medvirker til økt
tillit i byggebransjen.
Komiteen synes det er positivt
at Forbrukerombudet fortsetter sitt arbeid rettet mot de forbrukerutfordringer
unge voksne i aldersgruppa 18–25 år blir utsatt for. I den sammenheng
vil ombudet også i 2013 fortsette arbeidet med forbrukerutfordringer
for barn, unge voksne, eldre eller andre grupper forbrukere som
lettere blir utsatt for villedende markedsføring eller som har et
særlig behov for vern.
Når stadig flere og yngre barn har egne mobiltelefoner,
er de òg mer tilgjengelig for direkte rettet markedsføring som telefonsalg
og reklame på sms og i sosiale medier. Komiteen er
av den grunn svært fornøyd med at Forbrukerombudet vil bidra til
å hindre at barn og unge blir utsatt for direkte kjøpsoppfordringer
i disse kanalene.
Komiteen viser til at i EU er
flere direktiv om forbrukervern under arbeid. Forbrukerombudet har vært
svært kritisk til mye av dette arbeidet fordi direktivene vil totalharmonisere
viktige spørsmål fra kontraktsretten. Komiteen deler
denne bekymringen.
Komiteen er kjent med at Forbrukerombudet har
arbeidet tett med flere departement og Forbrukerrådet for å påvirke
innholdet i direktivene. Komiteen stiller seg bak
at dette arbeidet også må fortsette i 2013.
Komiteen viser til at markedsføringsloven
fra 2009 er en delvis implementering av et totalharmonisert europeisk
regelverk som forbyr urimelig markedsføring. Det er derfor viktig
at Forbrukerombudet arbeider kontinuerlig med å påvirke tolkingene
av direktivet, slik at terskelen for hva som er villedende eller
urimelig, ikke blir satt lavere enn det vi ønsker i Norge. Komiteen stiller
seg bak en slik prioritering og at dette skjer i et tett samarbeid
med de andre europeiske landene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, påpeker at det
er særlig viktig at arbeidet med å stoppe ulovlig markedsføring
eller urimelige vilkår i tilfeller der utenlandske selskap retter
seg mot norske forbrukere, og der norske selskap retter seg mot
forbrukere i andre europeiske land, får høy prioritet.
Komiteen viser til regjeringens
fremlegg og støtter dette.
Komiteen vil fremheve at Norge
har en av verdens beste permisjonsordninger ved barns fødsel som
gir gode muligheter for foreldre til å kombinere småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fedrekvoten er foreslått utvidet med to uker til 14
uker fra 1. juli 2013, og at begge ukene er nye uker som tilføres
foreldrepermisjonsordningen. Flertallet viser til
at foreldrepermisjonsperioden dermed har økt fra 43 uker med 100
pst. lønnskompensasjon eller 53 uker med 80 pst. lønnskompensasjon
i 2005 til 49/59 uker, hvorav fedrekvoten har økt fra 5 uker til
14 uker fra 1. juli 2013. Flertallet viser videre
til at begge foreldre fra 1. juli 2013 har like lange øremerkede perioder
etter fødselen, og at fellesdelen etter at den nye ordningen trer
i kraft 1. juli 2013 blir på 18/28 uker. Flertallet viser
til at regjeringen dermed har innført forslaget fra Mannspanelet. Flertallet er svært
tilfreds med at mor og far på denne måten likestilles som foreldre,
og mener at en stor fellesdel er med på å sikre frihet for den enkelte
familie. Flertallet viser til at fellesskapet gjennom
foreldrepermisjonsordningen med dette tilbyr familiene 18 063 200 000
kr for å sikre barn tid sammen med sine foreldre, og foreldre mulighet
til å kombinere omsorg for barn med yrkesaktivitet.
Flertallet viser til at det i
dag er slik at etter et samlivsbrudd vil den gjenværende del av
stønadsperioden tilfalle den av foreldrene som barnet bor fast hos,
med mindre foreldrene er enige om noe annet. Komiteen har mottatt
enkelte henvendelser fra foreldre som oppfatter dette som urimelig. Flertallet ber
regjeringen vurdere om loven kan endres slik at det i enkelte tilfeller
kan utbetales foreldrepenger til en forelder som ikke bor sammen
med barnet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen foreslår å øke foreldrepermisjonen med to uker
til 49/59 uker fra 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt innføres tredeling av
foreldrepengeordningen med en lik kvote til hver av foreldrene på
14 uker. Perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene
vil bli på 18 uker ved 100 prosent dekning, og 28 prosent ved 80
prosent dekning. Dette medlem mener regjeringen er
i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen for
liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning
om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er
forbeholdt hver av foreldrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser forenklingsarbeidet
med foreldrepengeordningen som regjeringen viste til i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer viser
til Riksrevisjonens årsrapport for 2011 som påviser et uakseptabelt
høyt nivå av feil ved Navs saksbehandling av foreldrepenger. Riksrevisjonen
ser alvorlig på forholdet og påpeker at mange av feilene har sammenheng
med et komplekst og detaljorientert regelverk som ikke er entydig.
Riksrevisjonens påpeker at Arbeids- og velferdsdirektoratet har
opplyst at det er avhengig av tilbakemeldinger fra Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet for å kunne rette opp flere av feilene,
og at direktoratet har sendt departementet forslag til regelverksendringer. Disse
medlemmer forventer at dette arbeidet gis prioritet, og
er bekymret for fremdriften i arbeidet med å forenkle foreldrepengeordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er
viktig at familier opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom
for fleksibilitet og tilpasning til hver enkelt families situasjon.
Alle familier er forskjellige og har ulike behov og ulike vilkår
som må tas hensyn til og gis rom for.
Disse medlemmer vil påpeke at
Riksrevisjonen har funnet feil med beløpsmessige konsekvenser for
bruker i én av fem kontrollerte saker om foreldrepenger i 2011,
og imøteser på denne bakgrunn fremdrift i arbeidet med forenkling
av foreldrepengeordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil sikre familienes valgfrihet gjennom at de fritt
skal kunne dele foreldrepermisjonen mellom seg. Disse medlemmer mener
det er galt at barnet skal miste permisjonstid hjemme om far eller
mor av ulike årsaker ikke har anledning til å ta ut hele eller deler
av kvoten. Disse medlemmer mener videre at det er
viktig for hele familien at alle mødre og fedre får lik mulighet
til å ta en del av foreldrepermisjonen.
I Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2013 legges det til grunn at selvstendig uttaksrett
og avskaffelse av fedrekvoten vil koste 170 mill. kroner i 2013,
og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anslår
at 169,15 av disse vil komme inn under post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til ny foreldrepermisjonsordning som likestiller mors og fars rettigheter
og sikrer den enkelte familie rett til å bestemme fordelingen av
permisjonen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor
flere familier får rett til foreldrepenger som følge av at fedre
og mødres uttaksrett likestilles. Disse medlemmer viser
til regjeringens egne tall, som sier at behovet for utbetaling til
engangsstønad i så fall kan reduseres med mer enn 300 mill. kroner,
og kutter derfor nøkternt 300 mill. kroner på denne posten.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
dagens ordning med engangsstønad ved fødsel er den største urettferdigheten
i dagens familiepolitikk. Mens en kvinne som har opptjent rett til
foreldrepenger kan få utbetalt opptil 445 000 kroner fra staten
over ett år, må en kvinne uten opptjent rett ta til takke med en
engangsutbetaling på 35 000 kroner. Dette gjelder rundt 11 000 norske
kvinner hvert år. Den reelle taperen i dette systemet er barnet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å doble engangsstønaden til 1 G i 2013. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti har som mål å heve engangsstønaden til
2 G.
Dette medlem viser til at likestillingsutvalget
overleverte sine anbefalinger til regjeringen 25. september 2012.
I den offentlige utredningen «Politikk for likestilling» anbefales
det å innføre en foreldrepengeordning som er uavhengig av yrkesaktivitet
for de som har svak tilknytning til arbeidslivet. Likestillingsutvalget
sier at forskjellene i økonomiske vilkår mellom de som har rett
til foreldrepenger, og de uten slik rett, er urimelig stor i dag.
Utvalget påpeker at det offentlige er opptatt av å sikre økonomien
til foreldre som jobber, men mindre opptatt av økonomien til foreldre
som har liten tilknytning til arbeidslivet – som for eksempel studenter.
Utvalget ender opp med å anbefale at det innføres en løpende minsteytelse
for foreldrepenger, tilsvarende 2 G. Dette medlem viser
til at regjeringen dermed har fått en anbefaling som gir gode argumenter
for å gjøre noe med det som man lovte å se nærmere på i Soria Moria.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av engangsstønaden med utgangspunkt i Likestillingsutvalgets
forslag.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 2530 post 70, samt til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013. Her legges det til grunn at selvstendig
uttaksrett og avskaffelse av fedrekvoten vil koste 170 mill. kroner
i 2013, og disse medlemmer anslår at 0,85 av disse
vil komme inn under post 73.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteen vil vise til at størstedelen
av inntektene på posten er eit resultat av at kommunane skal dekkje
ekstrautgifter som gjeld den einskilde bebuaren ved plassering i
statlege tiltak, når utgiftene ikkje er knytte til tiltak som er
ein del av institusjonstilbodet. Komiteen vil vidare
vise til at dette er nærmare spesifisert i rundskriv Q-06/2007.
Komiteen merkar seg at inntektene
vil vere lågare når ein nyttar mindre institusjon, og at posten blei
nysaldert i 2010 og 2011. Posten ble redusert i revidert nasjonalbudsjett
for 2012 som følgje av sviktande inntekter. Komiteen vil
vise til at dette saman med utviklinga dei siste åra har ført til
at inntektskravet ikkje er nådd, og at ein difor reduserer løyvinga
på posten med 15 mill. kroner tilsvarande det reduserte inntektskravet
frå revidert nasjonalbudsjett 2012. Komiteen vil
vidare vise til at regjeringas forslag om ei løyving på 13,4 mill.
kroner på posten og støttar dette.
Komiteen viser til regjeringas
forslag og støttar dette.
Komiteen viser til regjeringas
forslag og støttar dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteen merker seg at posten
gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale
kontoret for EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom, jf. kap. 859.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.