Jeg viser til brev av 28. september 2012 fra
Arbeids- og sosialkomiteen med vedlagt representantforslag 8: 136
S (2011-2012) om å sikre bedre rettigheter til pleiepenger for pårørende med
alvorlig syke barn, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Laila Reiertsen og Vigdis Giltun.
Arbeids- og sosialkomiteen ber om en vurdering av
følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige
forslag til lovendringer, innen utgangen av 2012, slik at:
pårørende med svært
alvorlig syke barn automatisk får innvilget pleiepenger ved fremleggelse av
helseerklæring og anbefaling fra legespesialist
begrepet «varig ustabil» fjernes fra lovverket
retten til pleiepenger beholdes selv om
barnet i perioder kan delta i barnehage, skole, eller skolefritidsordning
(SFO)"
Jeg vil først redegjøre for gjeldende regelverk for
pleiepenger til foreldre med omsorg for et alvorlig sykt barn (folketrygdloven
§§ 9-11 og 9-11a) og hvordan disse sakene blir behandlet i Arbeids-
og velferdsetaten. Deretter vil jeg gi min vurdering av representantforslaget.
Pleiepenger til foreldre med omsorg for et alvorlig
sykt barn (folketrygdloven § 9-11) skal kompensere for tapt arbeidsinntekt
for yrkesaktive ved fravær fra arbeidet i forbindelse med barns
sykdom. Pleiepenger beregnes som sykepenger (folketrygdloven kapittel
8), og det er flere vilkår som må være oppfylt. Medlemmet må ha
vært i arbeid minst i 4 uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet
tar til (opptjeningstid). Inntektsgrunnlaget for beregningen må
utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Pleiepenger gis med den
prosent av sykepengegrunnlaget (oppad til 6 G) som gjelder ved egen
sykdom. For arbeidstakere innebærer det at de fleste mottakere har
full lønnskompensasjon. Der det er etablert tilsyns- eller avlastningsordninger
deler av dagen, ytes det graderte pleiepenger. Ytelsen kan graderes
mellom 50 og 100 prosent.
Det er videre et vilkår at barnet lider av livstruende
eller annen svært alvorlig sykdom, samt at medlemmet av hensyn til
barnet må være hjemme (ev. i helseinstitusjonen) fordi barnet har
behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Ved varige pleiebehov hos
barn er forutsetningen at pleie- og omsorgsbehovet ivaretas gjennom
tilpassede kommunale tjenester i samarbeid med foreldrene, slik
at disse kan delta i yrkeslivet. Jeg viser til Ot.prp. nr. 4 (1998–1999)
hvor det blant annet står: "Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke
inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barnet".
Helse- og omsorgstjenesteloven gir alle, barn som
voksne, rett til å få dekket nødvendige pleie- og omsorgsbehov gjennom
kommunale tjenester. Det er således et kommunalt hovedansvar å hjelpe
familier med tyngende omsorgsforpliktelser, og familier kan kreve
at kommunen treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for
å avlaste omsorgsbyrden. For yrkesaktive foreldre som av ulike årsaker
selv ønsker å ha tilsyn og pleie av barn med varig lidelse eller
barn som ikke er svært alvorlig syke, kan hjelpestønad fra folketrygden
eller omsorgslønn fra kommunen være aktuelle ytelser.
Når sykdommen må anses varig, opphører retten til
pleiepenger med unntak av perioder hvor sykdommen er ustabil, jf.
folketrygdloven § 9-11 andre ledd. Begrunnelsen for dette unntaket
er at foreldrene og barnet har behov for å områ seg i en endret
situasjon fram til sykdommen stabiliserer seg, og kommunale tiltak
og tjenester (herunder ev. omsorgslønn og hjelpestønad) igjen kan
dekke det varige behovet. Det kan også utbetales pleiepenger i startfasen
av en svært alvorlig varig sykdom, eller når barnet lider at en svært
alvorlig progredierende sykdom.
Med varig sykdom menes, etter langvarig praksis,
en sykdomsvarighet på minst 2-3 år. Dette henger sammen med at hjelpestønad
er den aktuelle ytelsen fra folketrygden ved varige sykdomstilstander.
For å få rett til hjelpestønad må den pleietrengende ha en sykdomstilstand
som vil vare i 2-3 år eller mer.
Pleiepenger skal dekke tapt arbeidsinntekt som følge
av at foreldrene gir omsorg til et svært alvorlig sykt barn som
trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Dersom det er etablert tilsyns-
eller avlastningsordninger deler av dagen eller noen dager i uken,
kan det som nevnt ytes graderte pleiepenger ned til 50 prosent etter
folketrygdloven § 9-11a. Bestemmelsen åpner dermed for at foreldre
kan kombinere pleie av barnet med yrkesaktivitet den tiden pleiebehovet
blir ivaretatt av andre.
Krav om pleiepenger framsettes til Arbeids-
og velferdsetaten. Søknadene blir behandlet av egne fylkesvise forvaltningsenheter
(NAV Forvaltning), og hver sak blir vurdert konkret opp mot de ulike
vilkårene. Å ha saksbehandlingen på fylkesnivå bidrar til en mer
likeartet behandling av sakene sammenlignet med om den hadde skjedd
i det enkelte NAV-kontor. Etaten har et internt krav til saksbehandlingstid
for pleiepengesaker på en måned. Går behandlingstiden utover dette,
skal det sendes varsel til søker om ny forventet saksbehandlingstid.
Legeerklæring fra den sykehusavdelingen som har
ansvaret for behandlingen av barnet, er det sentrale grunnlaget
for vurderingen av om de medisinske vilkårene er oppfylt. Erklæringen
må redegjøre for barnets situasjon og behovet for foreldrenes nærvær.
Dersom erklæringen mangler opplysninger, må etaten be om tilleggsopplysninger.
I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet er dette ikke nødvendig
i det store flertall av saker.
I noen enkeltsaker ber etaten om ytterligere
opplysninger fra den aktuelle sykehusavdelingen. Det gjøres typisk
i saker hvor det er tvil om sykdommen er "varig" eller i en "ustabil"
periode. Som i alle andre saker som gjelder krav om ytelser fra
Arbeids- og velferdsetaten på grunn av sykdom, framlegger etaten
av og til pleiepengesaker for rådgivende lege. Dette gjøres for
å tolke og oversette de mer medisinske vurderinger og utrykk slik
at saksbehandler i NAV Forvaltning kan fatte korrekt vedtak.
Videre må det tas stilling til om vilkårene
for krav til forutgående opptjeningstid og tilstrekkelig inntektsgrunnlag
er oppfylt. Deretter skal pleiepengene beregnes på grunnlag av
innsendt inntekts- og skatteopplysningsskjema fra arbeidsgiver,
ev. på grunnlag av gjennomsnittlig pensjonsgivende årsinntekt de
tre siste årene for selvstendig næringsdrivende og frilansere i
tråd med reglene i folketrygdloven kapittel 8.
Representantene fremmer her forslag om at pårørende
med svært alvorlig syke barn automatisk skal få innvilget pleiepenger
ved framleggelse av helseerklæring og anbefaling av legespesialist.
Forslagsstillerne mener det skal være tilstrekkelig at legespesialist
har konkludert med at barnet er alvorlig sykt, at det trenger oppfølging
hele døgnet og at det er hensiktsmessig å utføre pleie i hjemmet
for at pleiepenger automatisk skal innvilges.
Jeg vil her knytte noen vurderinger til hvem
som bør være beslutningstaker i disse sakene. Spørsmål om å endre
lovverket som regulerer i hvilke tilfeller det foreligger rett til
pleiepenger omtales i neste punkt.
Det er ikke slik i dag at Arbeids- og velferdsetaten
overprøver legeerklæringene, men etaten er forpliktet til å gjøre
en selvstendig vurdering av om vilkårene er oppfylt. I noen saker
har etaten derfor behov for å innhente tilleggsopplysninger eller
forelegge saken for rådgivende lege.
Det er Arbeids- og velferdsetaten som har beslutningsmyndigheten
i pleiepengesakene, og som beregner og utbetaler en ev. ytelse.
Som nevnt er det også andre vilkår utover de rent medisinske som
må være oppfylt. Etter mitt syn er det derfor ikke ønskelig å overføre
avgjørelsesmyndigheten i pleiepengesaker til helsevesenet.
Det framgår av folketrygdloven § 9-11 at "når sykdom
som nevnt i første ledd må anses for varig, er retten til pleiepenger
begrenset til perioder hvor sykdommen er ustabil". Jeg forstår representantforslaget
slik at det foreslås å innføre rett til pleiepenger også ved varig
sykdom (ikke bare begrenset til ustabile perioder eller i startfasen
av varig sykdom).
Kaasa-utvalget (NOU 2011: 17 når sant skal sies om
pårørendeomsorg) foreslår blant annet å innføre rett til pleiepenger
også for foreldre til barn med alvorlige varige lidelser. En slik
ytelse skal erstatte bortfall av inntil 50 prosent arbeidsinntekt
og graderes mellom 20 og 50 prosent. Utvalget mener forslaget vil
legge bedre til rette for at foreldre til barn med varige alvorlige lidelser
lettere vil kunne kombinere en viss yrkesdeltagelse med omsorgsoppgaver.
Arbeids- og velferdsdirektoratet leverte beregninger til Kaasa-utvalget
om hvilke økonomiske konsekvenser dette forslaget ville kunne medføre. Anslagene
er høyst usikre. Laveste anslag var en årlig merutgift for folketrygden
på mellom 180-520 mill. kroner, mens det høyest anslaget ga en årlig
merutgift for folketrygden på mellom 1 600-4 560 mill. kroner.
En rett til pleiepenger ved varige tilfeller
med inntil 100 prosent pleiepenger, slik jeg tolker representantforslaget,
er en vesentlig utvidelse av dagens ordning. Det vil også være
en større utvidelse enn Kaasa- utvalget legger opp til, slik jeg
tolker dette.
Forslagsstillerne skriver at de ikke ønsker
å foregripe den samlede behandlingen av Kaasa-utvalget, men at de
ønsker å endre på dagens praksis. Etter min vurdering vil endring
slik at det gis rett til pleiepenger ved varige tilfeller også i
perioder der sykdommen ikke er ustabil eller i startfasen, være
nettopp å foregripe oppfølgingen av Kaasa-utvalget. Det vil også
kreve endring av loven.
Jeg mener derfor at det på nåværende tidspunkt ikke
er aktuelt å følge opp dette forslaget.
Våren 2012 fikk daværende arbeidsminister et spørsmål
til skriftlig besvarelse fra Stortinget (Dokument nr. 15:1440 (2011-2012))
om gradering av pleiepenger når det syke barnet på gode dager deltar
i barnehage. I svaret til Stortinget ga arbeidsministeren uttrykk
for at hun ville ta kontakt med arbeids- og velferdsdirektøren for
å be om en redegjørelse for Arbeids- og velferdsetatens praktisering
av reglene om gradering av pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11a.
Jeg har nå mottatt svar fra arbeids- og velferdsdirektøren. Arbeids-
og velferdsetaten legger til grunn at pleiepenger skal reduseres
ut fra størrelsen på det tilsyn barnet får i skole, barnehage, SFO
eller annet, med gradering ned til 50 prosent. Overstiger det etablerte
tilsynet mer enn 50 prosent av normal arbeidsuke avslås pleiepenger
i sin helhet.
For å sikre likebehandling og forutberegnelighet,
er det viktig med tydelige regler for hvordan man skal gradere pleiepenger.
Etter mitt syn er en gradering ut fra antall timer med tilsyn i
barnehage, skole og SFO en rimelig og grei måte å praktisere regelen
på. Jeg ser imidlertid at det i visse tilfeller kan slå urimelig
ut, for eksempel ved sporadiske besøk på et par timer på gode dager
i barnehage. Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det her
kan vurderes en oppmykning, for eksempel ved å se på totalsituasjonen
til den enkelte familien. Samtidig påpekes det at et regelverk som
åpner for mer skjønn vil være vanskeligere og mer tidkrevende for
etaten å administrere, med fare for større forskjellsbehandling
og mindre grad av forutberegnelighet. Det blir således avveininger
mellom flere hensyn her. Jeg mener derfor det er grunn til å gi nærmere
retningslinjer for hva som skal ligge i et "etablert tilsyns- eller
avlastningsordning".
I representantforslaget hevdes det at Arbeids-
og velferdsetaten har endret praktiseringen av regelverket til det
strengere. Det er ikke tilfelle at det generelt er gitt signaler
om å stramme inn praksis, men det er tatt grep for å sikre en mer
ensartet praksis. Ansvaret for pleiepengesaker lå tidligere på lokalt
nivå, men er nå lagt til NAV Forvaltning på fylkesnivå.
Ved gjennomgang av saker hvor det var søkt om fornyet
periode med pleiepenger, viste det seg at det i flere saker var
innvilget pleiepenger på feil grunnlag, for eksempel fordi sykdommen
(nå) måtte anses varig eller fordi kravet om svært alvorlig sykdom
ikke var oppfylt. Når vilkårene for rett til pleiepenger ikke er
oppfylt, er etaten forpliktet til å avslå krav om eller stanse utbetalingen
pleiepenger. Det har således ikke forekommet en generell innstramming
av praksis eller regelverk, men det er tatt grep som sikrer en sakshåndtering
som er i tråd med regelverket. Det vil også være tilfeller i framtiden
der familier vil få avslag på søknader om forlengelse av pleiepenger
fordi sykdommen etter hvert må anses varig, slik at vilkårene ikke
lenger er oppfylt.
Foreldre og andre pårørende befinner seg i en vanskelig
situasjon når barna blir alvorlig syke og omsorgsforpliktelsene
store. Det er synd at enkelte opplever kontakten med Arbeids- og velferdsetaten
som en ytterligere belastning. Arbeids- og velferdsetaten skal bestrebe
seg på å gi god veiledning om rettigheter og yte god service. Det
forutsettes videre god dialog mellom sykehus, kommunen, Arbeids-
og velferdsetaten og den enkelte familie.
Nettopp fordi disse sakene er så utfordrende,
er det viktig å få med hele utfordringsbildet i den videre prosess.
Pleiepengeområdet er et viktig område og Kaasa- utvalget har levert
en rapport med flere forslag knyttet til pleiepenger, hjelpestønad
og omsorgslønn. Kaasa- utvalgets høringsrunde er nylig avsluttet,
og vi foretar nå en grundig gjennomgang av rapportens forslag på
bakgrunn av innkomne høringsuttalelser. Jeg mener at det å iverksette
lovendringer på pleiepengeområdet nå nettopp vil være å foregripe
det nødvendige oppfølgingsarbeidet Kaasa-utredningen forutsetter.
Jeg vil imidlertid vurdere å be Arbeids- og
velferdsdirektøren gi nærmere retningslinjer for når sporadiske,
uregelmessige besøk i barnehage, skole og lignende ikke skal anses
som etablert tilsyn etter § 9-11a, slik at pleiepengene i slike tilfeller
ikke graderes (ytterligere). Jeg vil orientere Stortinget på egnet
måte om utfallet av dette arbeidet.