Jeg viser til brev fra arbeids- og sosialkomiteen av
7. mai 2013. Komiteen ber om min vurdering av representantforslag
125 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Torbjørn Røe Isaksen, Laila Dåvøy og Borghild Tenden om tiltak mot barnefattigdom
i Norge. Representantforslaget inneholder fjorten enkeltforslag.
Jeg velger å kommentere forslagene etter en tilsvarende inndeling.
Da forslagene gjelder tiltak på flere departementers områder, gis
dette svaret i samråd med berørte departementer.
Innledningsvis vil jeg kommentere utviklingen på
feltet, og kort redegjøre for Regjeringens prioriteringer i innsatsen
mot fattigdom blant barn.
Siden en startet å måle vedvarende lavinntekt
i siste halvdel av 1990-tallet, er andelen barn i husholdninger
med vedvarende lavinntekt om lag doblet. Økningen må særlig ses
i sammenheng med økningen i innvandrerbefolkningen. Økningen av
barn i lavinntektshushold har vært spesielt stor blant familier
med ikke-vestlig landbakgrunn. Dette dreier seg til dels om nyankomne
familier med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Endrede familiemønstre
med blant annet flere enslige forsørgere er også med på å forklare
utviklingen. Eninntektshusholdninger er overrepresentert blant personer
med lavinntekt, særlig i kombinasjon med forsørgeransvar. Et annet
forhold som bidrar til å forklare utviklingen er at det generelle
inntektsnivået i Norge har økt for alle grupper, inklusive for barnefamilier
nederst i inntektsfordelingen. Men ettersom veksten i medianinntekten (og
dermed lavinntektsgrensen) har vært høyere enn inntektsveksten i
lavinntektsgruppen, har antall i lavinntektsgruppen likevel økt.
Veksten i andelen barn i hushold med vedvarende lavinntekt har imidlertid flatet
ut, og andelen har holdt seg stabil de siste årene.
Representantforslaget inneholder konkrete forslag
på utvalgte områder. Forslagsstillerne anfører likevel at de viktigste
tiltakene for å bekjempe fattigdom, inkludert barnefattigdom, på
lang sikt vil være en sosialt utjevnende skole og et åpent arbeidsliv med
plass til alle. Det er jeg enig i.
La meg illustrere betydningen av arbeid med noen
konkrete eksempler. Eksempelvis vil en husholdning med to voksne
og to barn, der den ene er i arbeid, måtte ha en estimert brutto
lønnsinntekt (før skatt) på om lag 450 000 kroner for å komme over
lavinntektsgrensen satt ved 50 pst. av medianinntekten (OECD-ekvivalensskala),
eller over 500 000 kroner for å komme over lavinntektsgrensen ved
60 pst. av medianinntekten (EU-ekvivalensskala). En husholdning
med to voksne og fire barn, der den ene er i arbeid, vil måtte ha
en estimert brutto lønnsinntekt (før skatt) på om lag 640 000 kroner
for å komme over disse lavinntektsgrensene. Det understrekes at
disse beregningene er typeeksempler, basert på gitte forutsetninger.
Lønnet arbeid er den viktigste enkeltfaktoren som
hindrer lavinntekt og fattigdom. Yrkesaktivitet blant foreldre er
også den viktigste forutsetningen for å motvirke fattigdom blant
barn. Noe av det viktigste vi kan gjøre er derfor å legge til rette
for at begge foreldrene kan delta i yrkeslivet. Regjeringens hovedstrategi
i innsatsen mot fattigdom og for bedre fordeling er å gi flere muligheter
til å delta i arbeidslivet. Et av flere eksempler på dette er at
Regjeringen innfører Jobbsjansen som en permanent ordning fra 2013.
Målet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen
blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet. Jobbsjansen
retter seg i særlig grad mot hjemmeværende kvinner som ikke deltar
i opplæring eller kvalifisering.
Regjeringen har et forebyggende perspektiv på fattigdom,
ikke minst i arbeidet for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende
innsats gjennom oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt. Regjeringen
presenterte i Meld. St. 30 (2010-2011) Fordelingsmeldingen en bred
fordelingspolitikk som omfatter virkemidler og innsatsområder som
også er grunnleggende i en helhetlig og langsiktig innsats for å
forebygge fattigdom. Høy sysselsetting og bred arbeidsinkludering,
sterke fellesskapsløsninger innen barnehage, skole og helse, og
stor grad av omfordeling gjennom skatter og inntektssikringsordninger,
er de viktigste bidragene for å skape like muligheter og små forskjeller.
Regjeringen vektlegger tilgang til gratis og
rimelige offentlige tjenester av høy kvalitet, som utdanning og
helsetjenester. Et godt utbygd tjenestetilbud har stor betydning
for fordelingen av inntekt og levekår i befolkningen, og bidrar
til å fremme sosial mobilitet. Utbygging av barnehageplasser og
innføring av maksimalpris i foreldrebetalingen er et eksempel på
et tiltak som har hatt stor betydning for barnefamiliers økonomi,
men som ikke fanges opp i måling av lavinntekt basert på kontantinntekter.
For å bekjempe fattigdom og utjevne sosiale
og økonomiske forskjeller kreves det både en langsiktig og kortsiktig
innsats. Det må tas grep for å forebygge fattigdom, samtidig som
det iverksettes tiltak som kan bidra til å redusere fattigdom og
bedre situasjonen for de som er rammet.
Jeg er enig med representantene i at samfunnet har
et særskilt ansvar for å sikre deltakelse og inkludering av barn
i lavinntektsfamilier. Regjeringen er opptatt av å legge til rette
for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg
i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon.
Frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i innsatsen
mot fattigdom, ikke minst når det gjelder inkludering av barn og
unge.
På enkelte områder er det behov for en forsterket innsats
og mer målrettede tiltak overfor personer med økt risiko for fattigdom,
spesielt for barn og unge. Regjeringens handlingsplan mot fattigdom
er fulgt opp med tiltak i de årlige statsbudsjettene. Tiltak er
rettet inn mot at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid,
for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og for
å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Det vises til rapporteringen
på tiltak i handlingsplan mot fattigdom i Prop. 1 S (2012-2013)
for Arbeidsdepartementet.
Som det vil framgå av gjennomgangen nedenfor, er
det pågående aktiviteter knyttet til de aller fleste forslagene
som her er presentert. Mange av forslagene er således i tråd med
gjeldende politikk. I hvilken grad de ulike ordningene skal styrkes
eller det er ønskelig å endre innretningen av ordningene er det
etter min vurdering naturlig at gjøres i forbindelse med de årlige
budsjettene eller i etterkant av at ordningene er evaluert.
Representantforslagene
1. Stortinget ber regjeringen trappe opp tilskuddsordninger
til frivillige organisasjoner som yter fritidstilbud til fattige
og vanskeligstilte barn.
Det gis tilskudd til barn og unge gjennom Frifond-ordningen. Målet er å stimulere
barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, gjennom frivillige
organisasjoner, frittstående grupper og foreninger. For 2013 er
statstilskuddet økt til 49,2 mill. kroner. I tillegg ble det i 2012
tilført 125 mill. kroner fra Norsk Tipping AS. Det kommer en økning
i avsetningen til Frifond i 2013 som følge av endret Tippenøkkel.
Frivillige organisasjoner, offentlige og private
instanser, bydeler og ungdomsgrupper kan søke om midler til deltakelse
for fattige barn, ungdom og familier gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (storbyordningen).
Bevilgning er i 2013 på 64,6 mill. kroner, hvorav 42,6 mill. kroner
er øremerket barn og unge berørt av fattigdomsproblemer (fattigdomstiltak).
I 2012 ble bevilgningen styrket med 12,5 mill. kroner, herunder
5 mill. kroner fra Kulturdepartementet til et eget program for kultur.
Formålet er at flere utsatte barn og unge skal få mulighet til å
delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Midlene skal bidra til å
bedre oppvekst- og levekår i de store byene. 23 bykommuner og 8
prioriterte bydeler i Oslo inngår i ordningen.
Stortinget bevilget i 2011 2 mill. kroner over
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett til
tiltaket Ferie for alle i regi av Røde
Kors. I 2013 har Regjeringen økt bevilgningen til 2,5 mill. kroner.
Bevilgningen skal bidra til at flere økonomisk vanskeligstilte barn
utenfor de store byene også får glede av tiltaket.
Regjeringen gir hvert år nasjonal
og internasjonal grunnstøtte til landsomfattende, frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner. Formålet med tilskuddsordningen
er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og
ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordningen skal stimulere organisasjonene
til engasjement og medansvar nasjonalt og/eller internasjonalt,
og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati.
Denne ordningen er i 2013 på 102,3 mill. kroner.
Tilskuddsordningen Inkludering
i idrettslag skal inkludere nye grupper inn i lagenes ordinære
aktivitetstilbud, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer
som kan være til hinder for å delta i organisert idrettsaktivitet.
Avsetningen for 2013 er på 11,5 mill. kroner.
I 2012 tildelte Kulturdepartementet midler til 383 frivilligsentraler i 317 kommuner. Sentralene legger
blant annet til rette for aktiviteter og tilbud for barn og unge
uten kostnader for den enkelte. Det er avsatt midler til nye sentraler
i 2013.
Kulturdepartementet har gitt 1 mill. kroner
til et pilotprosjekt for å styrke bred lokal samhandling knyttet
til barn og unges deltakelse, Innovative frivillighetstiltaki kommunene. Bakgrunnen for prosjektet er
økende forskjeller i barns mulighet til å delta på ulike aktiviteter,
og å legge til rette for bedre samarbeid mellom kommuner og frivillig
sektor. Prosjektet er i regi av KS i samråd med Frivillighet Norge.
Formålet med ordningen Elevbesøk
i institusjonene er å legge til rette for at elever i grunnskolen skal
få oppleve profesjonelt teater i teatrets egne lokaler og å prøve
ut modeller for slike tiltak. Det legges vekt på geografisk spredning
av tilbudet. For 2013 er det bevilget 2,7 mill. kroner til ordningen.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at alle
barn fra økonomisk vanskeligstilte familier har tilgang på utstyrslån
til fritidsaktiviteter og ordninger tilsvarende opplevelseskort,
organisert enten i regi av det offentlige eller i regi av frivillige
organisasjoner.
Det gis tilskudd fra to statlige tilskuddsordninger til
kommuner og frivillige organisasjoner til etablering av utstyrsbanker,
opplevelseskort o.l. Dette gjelder Barne- og
ungdomstiltak i større bysamfunn (storbyordningen, på Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjettområde, totalt
64,6 mill. kroner i 2013) og ordningen med tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom
blant barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale
tjenestene i NAV-kontoret (på Arbeidsdepartementets budsjettområde,
totalt om lag 25 mill. kroner i 2013).
Kulturkort for ungdom gir
ungdom billigere billetter, og skal stimulere til økt bruk av kulturtilbud blant
ungdom og å rekruttere nye publikummere. Det er avsatt 3,9 mill.
kroner til dette i 2013.
Kulturdepartementet gir støtte til Møre og Romsdal
i forbindelse med prøveordning med opplevelseskort
for barn og unge i lavinntektsfamilier. Kortet gir gratis
adgang for innehaver og en venn til diverse kultur- og fritidsopplevelser
i fylket.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å styrke inkluderingstiltak i regi av frivillige organisasjoner
og kommuner.
Frivillige organisasjoner er viktige arenaer
og aktører som bidrar til inkludering og deltakelse. Regjeringen
støtter frivillige organisasjoners arbeid blant annet gjennom flere
tilskuddsordninger på integreringsfeltet.
Det gis tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner
og frivillig virksomhet i lokalsamfunn, tilskudd til informasjon
og veiledningstiltak rettet mot innvandrere, tilskudd til nasjonale
ressursmiljø på integreringsfeltet, tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende
arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemleste, og tilskudd til innsats
til særlige utsatte innvandrergrupper. IMDi har i flere år hatt
intensjonsavtaler med seks store frivillige organisasjoner (Frivillighet
Norge, Norges Fotballforbund, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening,
Redd Barna og Røde Kors). Organisasjonene skaper møteplasser og
aktiviteter for blant annet barn med innvandrerbakgrunn.
Tilskuddsordningen Barne-
og ungdomstiltak i større bysamfunn (storbyordningen) er i
2013 på 64,6 mill. kroner. Arbeid og innsats som fremmer integrering
er høyt prioritert.
Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner,
fritidsklubber, ungdomshus eller lokale ungdomsmiljø kan søke om
tilskudd fra prosjektstøtteordningen Mangfold
og inkludering. Formålet er å bidra til økt kunnskap om mangfold,
holdninger og deltakelse, samt å utvikle og videreformidle nye metoder
og aktiviteter for inkludering. Det er satt av 1,5 mill. kroner
til utdeling til prosjekter i 2013.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å tilby gratis barnehageplass til alle barn av flyktninger hvor
begge foreldrene deltar i introduksjonsprogrammet.
Barn til deltakere i introduksjonsprogrammet
har rett til barnehageplass på lik linje med andre. Dagens forsøk
med gratis kjernetid i barnehage har pågått fra 2006. I 2012 omfattet
forsøket seks bydeler i Oslo (de fire bydelene i Groruddalen, samt
Søndre Nordstrand og Gamle Oslo), to områder i Drammen (Fjell og
deler av Strømsø) og tre skolekretser i Årstad i Bergen. Forsøket
evalueres av SSB og Fafo.
Formålet med forsøket med gratis kjernetid i
barnehage er å forberede til skolestart ved å medvirke til sosialisering
og å bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklig bakgrunn.
Gratis kjernetid i barnehage er et virkemiddel i områdesatsing.
Utdanning er sentralt for å hindre at dårlige levekår, lavinntekt
og fattigdom går i arv. Forsøket er et godt virkemiddel for å bidra
til å gjøre noen områder attraktive for alle grupper av barnefamilier.
Forsøket vil bli vurdert i lys av evalueringen som skal forelegge
mot slutten av 2014.
Kommunene får integreringstilskudd per person som
de bosetter. Tilskuddet utbetales over fem år. Når tilskuddet er
mottatt, står kommunene fritt til å disponere det til ulike integreringstiltak.
Det er ingenting i veien for at kommunen, som et ledd i sitt integreringsarbeid,
tilbyr gratis barnehage til familier der foreldrene deltar i introduksjonsprogram.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å styrke tilbudet til barn og unge rammet av fattigdom og dårlig
oppvekst- og levekår i kommuner med storbyproblematikk.
Tilskuddsordningen Barne-
og ungdomstiltak i større bysamfunn (storbyordningen) er i
2013 på 64,6 mill. kroner. Bevilgingen til ordningen har økt i denne
regjeringsperioden. I 2012 ble bevilgningen styrket med 12,5 mill.
kroner. Midlene skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår i de
store byene. 23 bykommuner og 8 prioriterte bydeler i Oslo inngår
i ordningen. Arbeid og innsats som fremmer integrering er høyt prioritert.
42,6 mill. kroner er i 2013 øremerket barn og unge
berørt av fattigdomsproblemer (fattigdomstiltak). Midlene går til
tiltak som fremmer deltakelse i kultur-, ferie- og fritidsaktiviteter
for barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer, til tiltak
som bidrar til kvalifisering og inkludering blant annet gjennom
etablering av alternative mestringsarenaer og til langsiktige og
samordnende tiltak som bidrar til å motvirke marginalisering av
barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer. I tillegg går 22
mill. kroner til ungdom med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper
(ungdomstiltak) og til å skape gode, åpne møteplasser for målgruppen.
Et av formålene med tilskuddsordningen er utvikling
av kunnskap om gode målrettede tiltak som kan motvirke utstøting
og sosial isolasjon som følge av fattigdom. Fafo og NOVA foretok
i 2010 en evaluering av tiltak mot fattigdom innenfor storbyordningen.
Denne viser at kommunene har fått større bevissthet og kompetanse
om barnefattigdom og betydningen av å etablere inkluderende sosiale
møteplasser, mestringsarenaer og kvalifiseringsarenaer for utsatte
barn og unge. Evalueringen viser at kommunene samarbeider bedre
lokalt med ulike deler av hjelpeapparatet, private organisasjoner
og bedrifter, og at ordningen bidrar til at kommunene kan gi flere
barn og unge et bedre tilbud lokalt.
6. Stortinget ber regjeringen legge frem en
opptrappingsplan for psykisk helsevern for barn og unge.
Samhandlingsreformen tok over der opptrappingsplanen
for psykisk helse stoppet. Reformen legger generelt til rette for
at kommunene kan ta et større ansvar for innbyggernes helse- og
omsorgsutfordringer.
Alle barn og unge bor i en kommune, og familiene
må først og fremst få hjelp der når barn har psykiske problemer.
Spesialisthelsetjenesten skal gi behandling og samarbeide nært med
kommunene når problemene er alvorlige.
Ventetiden for behandling i spesialisthelsetjenesten
for barn og unge har gått ned de siste årene, samtidig som antall
behandlede barn og unge har gått opp. Det viser at vi har et stadig
mer effektivt og tilgjengelig behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.
Det går i riktig retning, men det skal fortsatt arbeides for å utvikle
tjenestene innen psykisk helsevern for barn og unge.
Gjennom målrettet satsing på kompetanseutvikling,
blant annet gjennom støtte til kommuner som tilbyr sine ansatte
den tverrfaglige videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn
og unge, er det stadig flere ansatte i de kommunale tjenestene som har
relevant etterutdanning.
Rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter
psykologer har ført til 130 nye kommunale psykologer på tre år.
Det store flertallet av disse arbeider med barn og unge. Det er
bakgrunnen for økningen i tilskuddsrammen til 60 mill. kroner i
år. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2014
legges det til grunn at 180 mill. kroner går til styrking av helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil ha dialog
med KS om den konkrete innretningen av midlene. Tidlig intervensjon
og gode lavterskeltilbud i kommunene er helt sentralt for å styrke
tilbudet til barn og unge.
Denne styrkingen av kommunenes kompetanse gjør
det nå mulig med et likeverdig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene. Det er i denne samhandlingssonen innsatsen for å bedre
tjenestetilbudet må komme. Dette er grunnen til at en egen opptrappingsplan
for psykisk helsevern for barn og unge ikke er et egnet virkemiddel
nå.
7. Stortinget ber regjeringen legge til rette
for økt tilgjengelighet av og faste åpningstider for skolehelsetjenesten
og helsestasjoner.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en
viktig forebyggende tjeneste som har stor tillit i befolkningen
og som når ut til alle barnefamilier. Det er kommunene som har ansvar
for denne tjenesten, og mange kommuner får til mye god forebygging
blant barn og unge. Det er opp til den enkelte kommune å sørge for
at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er tilstrekkelig dimensjonert.
Derfor er det uheldig dersom staten griper inn og detaljstyrer tjenesten
med hensyn til åpningstid. Kommunene skal ha rammer som gjør det
mulig å styrke tjenestetilbudet. Derfor har Regjeringen som nevnt
over varslet en styrking av tjenesten for 2014 med 180 mill. kroner
innenfor veksten i kommunerammen. Tjenesten er ulikt dimensjonert
i dag, noe som gjenspeiler kommunenes ulike behov. I tillegg til
en styrking i form av ressurser arbeides det med å tydeliggjøre
innholdet i tjenesten ved å revidere forskrift om helsefremmende
og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Det pågår i tillegg et arbeid i Helsedirektoratet med nasjonale
faglige retningslinjer for tjenesten. Regjeringen vil også stimulere
til større tverrfaglighet i tjenesten.
8. Stortinget ber regjeringen i langt større
grad ta i bruk sosialt entreprenørskap i bekjempelsen av barnefattigdom.
Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle
og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer.
Sosiale entreprenører kan gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktiske
erfaringer og egne nettverk ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger.
Sosiale entreprenører kan være pådrivere for nye løsninger i offentlig
regi, eller nye løsninger som supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Regjeringen
er opptatt av å legge til rette for at sosiale entreprenører kan
bidra med nye og utradisjonelle løsninger på sosiale problemer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2011 forvaltet
et tilskudd til sosiale entreprenører som arbeider for å bekjempe
fattigdom og sosial eksklusjon. Blant tilskuddsmottakere i 2013
er flere aktører som retter sin virksomhet mot barn og unge: Kjør
for livet - et fritidstilbud der barn og unge får oppleve samhold,
mestring og utikling gjennom motorsport og mekking, Abildsø gård
som blant annet samarbeider med skoleverket om å forebygge at ungdom
faller ut av skolen, og Pøbelprosjektet som tilbyr ungdom langtidsoppfølging
og hjelp til å komme seg i jobb.
Arbeidsdepartementet arrangerte høsten 2012 som
ledd i det norske formannskapet i Nordisk Råd et seminar om sosialt
entreprenørskap og hvordan man kan legge til rette for denne typen
virksomhet.
Regjeringen vil i 2013 vurdere erfaringene med den
nevnte tilskuddsordningen, samt andre virkemidler for å stimulere
til sosialt entreprenørskap og innovasjon som bidrag i innsatsen
mot fattigdom og sosial eksklusjon.
9. Stortinget ber regjeringen styrke koordineringen
mellom barnevernet og Nav for å sikre at barnevernsbarn ikke faller
utenfor arbeidslivet i overgangen til voksen alder.
Samarbeid er viktig overfor ungdom over 18 år som
mottar etterverntiltak fra barnevernet, for å lette overgangen til
et selvstendig voksenliv. Et viktig mål med etterverntiltak er å
legge til rette for en god overgang til et selvstendig voksenliv,
herunder utdanning/opplæring, arbeid og bolig.
På oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet,
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Kriminalitetsforebyggende
råd og Husbanken utarbeidet et oppslagsverk som viser hvilke forpliktelser
de ulike offentlige tjenestene har overfor unge som står i fare
for marginalisering og utestenging fra utdanning, arbeidsliv og
boligmarked. Målet er tettere oppfølging og mer koordinert innsats
overfor utsatte ungdomsgrupper.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
vil sammen med Arbeidsdepartementet utarbeide felles retningslinjer
for samarbeid og ansvarsdeling mellom barneverntjenesten og arbeids-
og velferdsforvaltningen.
Losprosjektet i regi
av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er et tiltak
som skal bidra til å styrke skole- og arbeidstilknytning blant ungdom
som befinner seg i en vanskelig livssituasjon, deriblant ungdom
som mottar hjelp fra barnevernet.
Skolegang er viktig for å mestre arbeidslivet.
Det er et problem i dag at mange ikke fullfører videregående opplæring,
og barn i barnevernet er overrepresentert. Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet vil sammen med Kunnskapsdepartementet
og Arbeidsdepartementet videreføre samarbeid om tiltak som har som
formål å bedre gjennomføringen i videregående opplæring gjennom
partnerskapet Ny GIV. Ny GIV har som
mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring.
Et viktig grep for å lykkes med dette er å etablere et varig samarbeid
mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.
Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartement og Kunnskapsdepartementet
har som følge av samarbeidet i Ny GIV,
gitt fylkesmannsembetene i oppdrag å arbeide for at ulike kommunale
og fylkeskommunale tjenesters innsats rettet mot barn og unge skal
bli bedre koordinert.
I forbindelse med budsjettet for 2013 ble det
bevilget 30 mill. kroner til økte personellressurser i Arbeids-
og velferdsetaten for å styrke NAV-kontorenes arbeid med oppfølging
av unge utenfor opplæring og arbeid. Midlene går til å opprette
stillinger for egne kontaktpersoner for dette arbeidet. Dette vil
særlig styrke kontorenes mulighet til å tilby godt koordinert innsats
for ungdom med sammensatte utfordringer. Midlene går også til arbeidet
med nye garantiordninger for ungdom 20-24 år, for å sikre rask og
individuell oppfølging av unge utenfor arbeid og utdanning. De nye
garantiene som ble innført i 2013, innebærer at det for unge som
har behov for bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen for
å komme i arbeid, skal utarbeides en individuell aktivitetsplan
innen en måned etter at ungdommen har fått et oppfølgingsvedtak
fra Arbeids- og velferdsetaten. Aktivitetsplanen kan inneholde tiltak
og virkemidler fra NAV-kontorene, men også virkemidler knyttet til
skole, rus- og helseproblemer dersom dette er nødvendig for at den enkelte
skal kunne komme i arbeid. For ungdom som har nedsatt arbeidsevne
er det et mål at 90 pst. til enhver tid skal ha en godkjent plan.
Ungdom med nedsatt arbeidsevne ble inkludert i målgruppen i 2013
for å sikre tidlig oppfølging av unge med helseutfordringer, og
bidra til å hindre at disse faller varig utenfor utdanning og arbeidsliv.
10. Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes
tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer.
Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om
økonomisk rådgivning og veiledning til personer med økonomiske problemer
og gjeldsproblemer. Oppgaven er plassert i NAV-kontoret og kan suppleres
med for eksempel egne gjeldsrådgivere som er organisert på annen
måte i kommunene.
Det er i de senere år iverksatt en rekke tiltak
for å øke kompetanse, kvalitet og tilgjengelighet i økonomi- og
gjeldsrådgivningstilbudet i kommunene. Arbeids- og velferdsdirektoratet
gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene opplæring knyttet til
økonomi- og gjeldsrådgivning, og stadig flere ansatte ved NAV-kontorene
rundt om i landet får økt sin kompetanse og kunnskaper på feltet.
Den årlige konferansen Penger til besvær er
også et ledd i dette arbeidet.
Særlig for små kommuner kan det være vanskelig
å skaffe tilstrekkelig ekspertise i økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning.
Arbeids- og velferdsdirektoratet gir tilskudd til forsøk med interkommunalt samarbeid,
noe som kan være en god løsning for mange kommuner og styrke tjenestetilbudet
til brukerne.
Økonomirådstelefonen 800GJELD, som ble etablert
etter initiativ fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2009, er
et supplement til kommunenes gjeldsrådgivning. Dette er et lavterskeltilbud
og gir hjelp til selvhjelp for brukere med økonomiske problemer
eller som står i fare for å få økonomiske problemer. Formålet er
å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidra til at
personer med betalingsproblemer kommer raskere i gang med å finne
en løsning. Økonomirådstelefonen er landsdekkende og henvender seg
til alle som har økonomiske problemer og som har behov for privatøkonomiske
råd og veiledning.
11. Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag til lovendringer slik at kommunene ikke kan foreta avkorting
i foreldrenes sosialhjelp når de har barn under 18 år som bor hjemme
og som har egen inntekt under den skattemessige friinntektsgrensen.
Økonomisk stønad er en behovsprøvd og subsidiær
ytelse. Kommunen skal vurdere og ved utmåling ta utgangspunkt i
familiens utgifter og eventuelle inntekter/ inntektsmuligheter.
Stønaden skal utmåles etter en individuell og konkret vurdering
av familiens behov og den skal sikre et forsvarlig livsopphold for
både barn og foreldre. Kommunene har plikt til å utøve skjønn ved
utmåling av stønad, og i dette ligger at det skal foretas en konkret
rimelighetsvurdering hvor det blant annet tas hensyn til hva slags inntekt
familien eventuelt har og hvilket formål den har. I departementets
og direktoratets veiledningsmateriell til loven, angis holdepunkter
for vurderingen av hvilke inntekter som vil kunne anses urimelig
å kreve skal gå til familiens underhold og følgelig føre til fratrekk
i den økonomiske stønaden. Et eksempel i rundskrivet er nettopp
penger en hjemmeboende ungdom tjener ved arbeid ved siden av skolegang. Kommunene
og NAV-kontorene er gitt opplæring i lov, forskrifter, rundskriv
og retningslinjer. Fylkesmennene legger de statlige føringene til
grunn ved sin klagebehandling av kommunenes vedtak.
Det fremmes ofte forslag om å lovfeste at bestemte
inntekter ikke skal regnes med ved vurderingen av familiens stønadsbehov.
Det kan også gjelde barnetrygd, kontantstøtte, erstatningsutbetalinger, engangsstønad
ved fødsel mv. Å lovfeste unntak vil bryte med prinsippet om at
sosialhjelp skal være en subsidiær og behovsprøvd ytelse. Jeg er
enig med forslagsstillerne i at det er bra for ungdom å kunne tjene
egne penger, og at det kan være urimelig å kreve at disse pengene
skal gå måtte dekke familiens husholdningsutgifter. Derfor er nettopp
dette i rundskrivet til loven beskrevet som en situasjon som bør vurderes
holdt utenfor i utmålingen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at
det kan oppstå enkelte tilfeller der det vil være riktig å ta hensyn
til ungdommens inntekter, som for eksempel ved vurdering av stønad til
dekning av sportsutstyr o.l. for vedkommende ungdom. Jeg mener at
loven bygger på et riktig prinsipp og at statlig veiledningsmateriell
og kompetanseoppbygging bidrar til at de vurderingene som gjøres
av kommunene og NAV-kontorene blir gode og i samsvar med loven.
12. Stortinget ber regjeringen igangsette et
forsøksprosjekt med det formål å styrke samarbeidet mellom arbeidsmarkedsbedriftenes
utdanningstilbud og de videregående skolene. Formålet med et slikt prosjekt
skal være å fange opp elever som står i fare for å falle ut av det
ordinære skoleløpet.
Regjeringen er svært opptatt av å legge til
rette for at flest mulig skal kunne fullføre videregående opplæring.
Derfor satte Regjeringen i 2010 i gang Ny GIV for
å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Satsingen inneholder
en lang rekke tiltak, både rettet mot å forebygge frafall og mot
å følge opp de som allerede har falt fra.
De forebyggende tiltakene er blant annet rettet mot
å gi ekstra oppfølging til de svakest presterende elevene på 10. trinn,
for å bedre deres forutsetninger for å kunne gjennomføre videregående
opplæring. Videre sier opplæringslova på generelt grunnlag at opplæringen
i videregående skole skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger.
På bakgrunn av dette, skal unge, så langt det er mulig, fullføre
videregående opplæring innenfor det ordinære utdanningssystemet.
Elever som av ulike årsaker har utfordringer med å oppnå full kompetanse,
kan fullføre med lavere kompetanse gjennom praksisbrev og lærekandidatordningen.
Arbeidsmarkedsbedriftene spiller en viktig rolle i
arbeidet med å bringe personer som har nedsatt arbeidsevne nærmere
deltakelse i ordinært arbeidsliv. Arbeids- og velferdsetatens tiltak
i arbeidsmarkedsbedrift er imidlertid forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne
og et særskilt bistandsbehov. Utdanning i en arbeidsmarkedsbedrift
vil derfor ikke være et egnet tiltak for unge generelt.
Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen samarbeider
med NAV-kontoret i oppfølgingen av ungdom som har falt fra, eller
står i fare for å falle fra, videregående opplæring. Et viktig virkemiddel
i samarbeidet er tilpassede kombinasjoner av arbeidsrettede tiltak
fra Arbeids- og velferdsetaten og opplæring fra fylkeskommunen.
Tiltak i en arbeidsmarkedsbedrift kan inngå i en slik kombinasjonsløsning
når dette er hensiktsmessig for at den enkelte på sikt skal kunne komme
i arbeid. Bruken av de arbeidsrettede tiltakene vurderes i hvert
enkelt tilfelle, og tilpasses den enkeltes behov. Dette gjelder
også ungdom. Sammen med et godt samarbeid med fylkeskommunen, vurderer
jeg at dette gir en hensiktsmessig bruk av tiltak for den enkelte,
også når det gjelder eventuelle tiltak i en arbeidsmarkedsbedrift.
13. Stortinget ber regjeringen igangsette et
forsøksprosjekt mellom Nav og dagligvarebransjen, hvor ungdom som
har falt ut av videregående opplæring gis mulighet til å kvalifisere
seg gjennom dagligvarebransjens bransjeskoler.
Oppfølgingsprosjektet i Ny
GIV-satsingen har som mål å styrke samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten
i fylkeskommunen og arbeids- og velferdsforvaltningen i oppfølgingen
av unge som har falt fra, eller står i fare for å falle fra videregående
opplæring. Et viktig virkemiddel er samarbeid om å tilby tilpassede
kombinasjoner av arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten
og opplæring fra fylkeskommunen. Arbeidspraksis er det mest brukte
tiltaket for unge.
Arbeidspraksis kan ha ulike formål for ulike
brukere. For unge kan formålet ofte være en avklaring av den enkeltes
ønsker og behov for videre bistand. Arbeidspraksis kan også fungere
som motivasjon til videre utdanning, eller som introduksjon til
en mulig læreplass eller videre arbeid i virksomheten. Arbeids-
og velferdsetaten er avhengig av et godt samarbeid med arbeidsgivere
for å kunne tilby arbeidspraksis som arbeidsmarkedstiltak.
Jeg er kjent med at enkelte dagligvarekjeder
har egne bransjeskoler, ofte som et tilbud til sine ansatte. Arbeidspraksis
fra Arbeids- og velferdsetaten kan fungere som en introduksjon til
den aktuelle bransjen, og til de muligheter som eventuelt måtte
finnes i den enkelte virksomhet. Et godt samarbeid mellom NAV-kontoret,
arbeidsgiver og den enkelte ungdom er viktig for at ungdommen skal
få godt utbytte av arbeidspraksisen.
Representantenes forslag er interessant. Det
er imidlertid et mål at unge som faller fra videregående opplæring
i størst mulig grad skal hjelpes til å fullføre den ordinære opplæringen.
14. Stortinget ber regjeringen igangsette et
treårig landsomfattende «sommerjobbprosjekt», etter modell fra Kristiansand
kommune, målrettet mot ungdom mellom 16–22 år med behov for spesiell
oppfølging, og hvor ungdommene enten har falt ut av videregående
skole og/eller vært i kontakt med barnevernet eller sosialtjenesten.
Regjeringen støtter i dag flere tiltak og prosjekter som
jobber med alternative arbeidsmetoder og -modeller for å hjelpe
utsatt ungdom tilbake til skole eller i arbeidsliv. Jeg viser blant
annet til Regjeringens satsing på økt oppfølging av ungdom utenfor
opplæring og arbeid, som er omtalt under forslag 9.
Det nevnte tiltaket i Kristiansand får allerede støtte
gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn. Det finnes mange tilsvarende prosjekter
som mottar støtte gjennom ordningen, men som jobber noe ulikt og
med noe ulike målgrupper. Den enkelte kommune skal utvikle og målrette
sine tiltak ut fra kunnskap om utsatte ungdomsgrupper og miljø i
den enkelte bykommune.
Regjeringen har også et utviklingsprosjekt, Losprosjektet, med en målrettet innsats
for å styrke av oppfølging av ungdom som er særlig utsatt for å
bli ekskludert fra utdanning og arbeidsliv. Prosjektet er rettet
ungdom med sammensatte vansker. Losprosjektet gjennomføres i 15
utvalgte kommuner i ni fylker. Losprosjektet gjennomføres
i tett samarbeid mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet og er samordnet med
satsingen Ny GIV.
Ny sjanse er et fulltidsprogram
med tett individuell oppfølging. Dette er en forsøksordning hvor
det utvikles metoder som skal øke kvalifikasjonene til innvandrere
som kommer fra land der mange har lite utdannelse og hvor mange
av dem ikke deltar i det norske arbeidslivet. Hovedmålgrupper for
tiltaket er kvinner som ikke mottar ytelser for sitt livsopphold og
ungdom som står langt unna arbeidsmarkedet.