Det går frem av proposisjonen at regjeringen
vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene.
Regjeringen vil reduseres den statlige detaljstyringen og øke det
lokale selvstyre. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over
sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø.
Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet.
På lokalt nivå er kommunene innbyggernes eget organ
for det lokale fellesskapet. Innbyggerne velger sine egne ledere
som gjennom valg får et mandat fra innbyggerne. Ved valg stilles
de til ansvar for måten de har ivaretatt mandatet.
Nærheten mellom innbyggerne og kommunen gir
et godt grunnlag for å tilpasse offentlig velferd til innbyggernes
ønsker og behov lokalt. Lokal tilpasning bidrar til effektiv offentlig
tjenesteproduksjon.
I utgangspunktet har kommunen et stort handlingsrom.
Det kommunale selvstyret er negativt avgrenset. Kommunene kan påta
seg oppgaver som ikke er tillagt andre å utføre gjennom statlige
lovvedtak. Men særlig juridiske og økonomiske rammebetingelser fra
staten, setter grenser for dette handlingsrommet. Rettighetsfesting,
krav til innholdet i oppgavene og hvordan de gjennomføres, samt
begrensede muligheter til å påvirke egne inntektsrammer begrenser
kommunenes handlingsrom.
Regjeringen arbeider for at lovverk som regulerer
kommunal virksomhet skal uformes slik at det gir kommunene spillerom
for at større deler av den kommunale virksomhet styres etter lokalpolitiske
beslutninger. Med større og mer robuste kommuner kan den statlige
detaljstyringen reduseres.
Det er et utgangspunkt for denne regjeringen
at statlige overføringer til kommunesektoren i hovedsak skal gis
gjennom rammebevilgninger.
En annen forutsetning for et godt lokaldemokrati er
knyttet til kommunenes evne til selv å organisere lokaldemokratiet
i egen kommune. Lokalpolitikerne har selv et vesentlig ansvar for
å sikre effektiv politisk styring og sørge for at forholdet til
innbyggerne ivaretas på en god måte.
Det skal være et godt samspill mellom kommunen
og innbyggerne. Kommunen er avhengig av politiske ledere som er
bevisste sitt demokratiske ansvar. Kommunestyret må representere
innbyggernes meninger, krav og interesser på en god måte. God kontakt
mellom lokalt folkevalgte og borgerne er en viktig side ved vårt
politiske system.
Kommunestyret skal på en best mulig måte ta hensyn
til interessene til ulike befolkningsgrupper. Kommunestyrer hvor
kvinner og menn, ulike aldersgrupper, ulike samfunnssektorer og
næringer er representert, kan bidra til dette. Det er på denne bakgrunnen
departementet tilbyr kommuner med svak kvinnerepresentasjon bistand
til å gjennomføre en «lokalvalgdag» for å styrke rekrutteringen
av kvinner til lokalpolitikken ved lokalvalget i 2015.
I forholdet mellom kommunen og innbyggerne er
det viktig at det legges til rette for åpenhet og innsyn. Åpenhet
og informasjon er nødvendig for at vi skal ha informerte borgere.
Det legger grunnlaget for at det skal kunne foregå en kritisk diskusjon
om kommunens forvaltning av fellesskapets ressurser.
Det vises i proposisjonen til at innbyggernes medvirkning
i kommunale beslutningsprosesser er en viktig del av et levende
lokaldemokrati. Brukerundersøkelser, rådsordninger hvor særlige
grupper er representert og høringer er eksempler på måter å organisere
medvirkning. Medvirkning gir som regel bedre beslutninger og resultater
tilpasset innbyggernes krav og behov. Det gir også beslutninger
en sterkere demokratisk forankring når berørte innbyggere kan få
si sin mening i en sak.
Det vises i proposisjonen til at for mange av
innbyggerne er det kvaliteten på tjenestene og om kommunen forvalter
skattebetalernes penger på en effektiv måte som er den avgjørende
målestokken for hvor godt lokaldemokratiet er i kommunen. Dette
krever god styring.
Det er kommunestyret som har det overordnede ansvaret
for styringen av kommunen.
Kommunestyret skal se til at administrasjonen gjennomfører
oppgavene sine i samsvar med politiske beslutninger, nasjonalt regelverk
og god forvaltningsskikk, samt innenfor tilgjengelige økonomiske ressurser.
Kommunestyret har også det overordnede ansvaret for at kommunens
ressurser utnyttes effektivt.
God styring er avhengig av godt samspill mellom folkevalgte
organer, administrasjonen og de som utfører tjenesteproduksjonen.
Dette innebærer blant annet at kommunestyret delegerer oppgaver
i trygg forvissning om at administrasjonen holder seg innenfor fullmaktene
de har fått tildelt. Samtidig skal administrasjonen utnytte sitt
administrative skjønn slik at oppgavene løses mest mulig effektivt
til glede og nytte for innbyggerne. Administrasjonen har ansvar for
at politiske mål omgjøres til resultater. I en godt fungerende styringskjede
er det nødvendig med godt fungerende rapporteringsmekanismer slik
at kommunestyret kan kontrollere om resultatene er i samsvar med
vedtatte politiske mål.
I tillegg er det et utviklingstrekk at kommunestyrene
delegerer oppgaver til selskaper der også private og andre kommuner
kan ha eierskap. På denne måten kan kommunen utvide sin handlingskapasitet.
Samtidig innebærer dette at kommunen må tilpasse seg nye typer styringsprosesser.
Dette fordrer gode rutiner og prosedyrer i administrasjonen. Styring
av selskap utfordrer tradisjonelle måter å tenke lokaldemokrati
på.
Det går frem av proposisjonen at som ett av
sine satsingsområder vil regjeringen styrke lokaldemokratiet og
gjennomføre en kommunereform.
Regjeringens vil redusere den statlige detaljstyringen
av kommunene. Styring for å få til effektiv løsning av offentlig
oppgaver lokalt, vil i større grad overlates til lokale folkevalgte
organer. For å håndtere saker hvor staten og kommunene ikke er enige,
utreder regjeringen en tvisteløsningsordning. Regjeringen utreder
også en redusert adgang for statlige instanser til å overprøve kommunens
skjønnsutøvelse. Dette vil til sammen bidra til mer tydelige ansvarsforhold
med hensyn til hva som er statlig og kommunalt ansvar.
Regjeringen er innforstått med at en endring
av kommunestrukturen også vil innebære en endring i det lokale demokratiet
mange steder. Større kommuner kan føre til større avstand mellom
innbyggerne og lokalpolitikerne. På den annen side vil sterkere kommuner
kunne gi innbyggerne større innflytelse.
For å sikre gode muligheter for innbyggerne
til å utøve demokratisk innflytelse er det mulig på en systematisk
måte å legge til rette for innbyggermedvirkning utover det mange
kommuner gjør i dag. Dette kan for eksempel skje gjennom organisering
av medvirkningsordninger og bruk av metoder for innbyggerinvolvering.
Tilrettelegging for deltakelse og et godt samspill mellom kommunen
og innbyggerne bør være en del av utviklingsarbeidet i kommunene
i forbindelse med kommunereformen.
Det vises i proposisjonen til at en kommunereform
er en god anledning for den enkelte kommune til å gjennomgå sin
demokratiske praksis. Kommunene må selv utvikle og forvalte ordninger
og arenaer som gir innbyggerne anledning til å få komme med sine
synspunkter i aktuelle saker.
For regjeringen er det viktig med høy valgdeltakelse.
Kommunestyre- og fylkestingsvalg skal tilrettelegges på en god måte
slik at alle får mulighet til å stemme. Informasjonsansvaret til
valgmyndighetene innebærer blant annet å informere om regelverket
og gi praktisk informasjon til alle velgere om når, hvor og hvordan
de kan stemme.
I arbeidet med kommunereformen vil departementet
også kunne bidra i kommunenes arbeid med å utvikle eget lokaldemokrati.
Gjennom å dra fram eksempler på kommuner med god demokratipraksis, for
eksempel med forbilledlig innsats for innbyggernes medvirkning,
vil departementet kunne spre erfaringer som bidrar til læring og
utvikling av demokratiet i flere kommuner.
Departementet bidrar i 2014 økonomisk til å gjennomføre
en innbygger- og lokalpolitikerundersøkelse, i regi av KS, om hvordan
lokaldemokratiet i egen kommune oppleves.
Regjeringen mener at større kommuner vil bidra til
at den faglige kompetansen i kommunene styrkes.
Det vises i proposisjonen til at for å ha en
effektiv politisk og administrativ organisering i kommunene er det
viktig med et moderne lovverk som ramme. Det er nedsatt et lovutvalg
som skal foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke
det kommunale selvstyret og lokaldemokratiet.
Regjeringen vil la kommunene beholde en andel av
den lokale verdiskapningen. Det kan bidra til at kommunene og lokaldemokratiet
fører en mer aktiv lokal næringspolitikk og dermed øker det lokale
skattegrunnlaget. Regjeringen vil vurdere ulike modeller for tilbakeføring
av deler av selskapsskatten til kommunene fram mot kommuneproposisjonen
for 2016.
Departementet legger også opp til periodevis rapportering
om situasjonen for lokaldemokratiet.
Det vises i proposisjonen til at det ved kommunestyrevalget
i 2011 ble gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16
år. 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre ble valgt ut til å
delta. De 20 kommunene var spredt over hele landet. Alle fylkene
unntatt Oslo var representert. Det var stor interesse for forsøket,
både i riksmedia og lokalmedia. Stortinget sluttet seg til en forsøksordning
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit
sterkt lokaldemokrati.
Forsøket ble evaluert av Institutt for samfunnsforskning
sammen med Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen.
Det ble relativt sett høy valgdeltakelse i gruppen av
16- og 17-åringer. I et perspektiv hvor høy valgdeltakelse er viktig,
ble således forsøket en suksess, da valgdeltakelsen blant de yngste
velgerne var betydelig høyere enn blant de vanlige førstegangsvelgerne
mellom 18 og 21 år.
En nøkkel til høy valgdeltakelse og engasjement var
et godt samarbeid mellom kommunen, skolen og ungdomsrådet.
Evalueringen fant ikke indikasjoner på at deltakelse
i prosjektet førte til økt politisk modenhet blant 16- og 17-åringene.
Samtidig gir ikke materialet grunnlag for å hevde at 16- og 17-åringer
ikke er modne nok til å delta i valg.
16- og 17-åringenes stemmegivning skilte seg ikke
i nevneverdig grad fra andre velgere når det gjaldt hvilke parti
de stemte på. Ingen av partiene kunne hente ut noen særlig gevinst
av redusert stemmerettsalder.
Evalueringen viser at det er liten støtte i
opinionen for å senke stemmerettsalderen fra 18 til 16 år.
I forsøkskommunene var det en dobling i andelen unge
kommunestyrerepresentanter mellom 18 og 25 år, fra 5,2 til 10,4
pst. I de øvrige kommunene var det også en økning, fra 3,8 til 5,9
pst.
Det var forventet, men ble ikke slik at de som fikk
stemme som 16- og17-åringer i 2011, stemte i større grad enn andre
på samme alder (18 til 19 år) ved stortingsvalget i 2013.
Ut fra en samlet vurdering og ønske om mer erfaring
har regjeringen bestemt at det skal gjennomføres et nytt forsøk
med nedsatt stemmerett til 16 år i 20 kommuner ved kommunestyrevalget
i 2015.
Det går frem av proposisjonen at kvinneandelen i
kommunestyrene er på 38 pst. i denne valgperioden. 22 pst. av ordførerne
er kvinner og 78 pst. er menn.
Om man tar det lange tidsperspektivet på andelen kvinner
i kommunestyrene, har endringen vært fra 0 tidlig på 1900-tallet,
til rundt 38 pst. ved siste lokalvalg i 2011.
I perioden 1975–2011 har formannskapene i gjennomsnitt
41 pst. kvinner. I siste periode var det likevel fire formannskap
som bare hadde menn. Formannskapene skal velges av og mellom kommunestyremedlemmene,
slik at kvinneandelen her vil være avhengig av kvinneandelen i kommunestyrene.
Det er store variasjoner i andelen kvinner i
kommunestyrene. Det kommunestyret som lå lavest ved siste valg hadde
4,8 pst. kvinner, mens det som lå høyest hadde 61,3 pst. 72 kommuner
hadde under 30 pst. kvinner ved 2011-valget.
Det finnes omfattende dokumentasjon for at det er
en sterk sammenheng mellom kandidatenes listeplassering og deres
andel av velgernes personstemmer.
Gjennom nominasjonsprosessen har partiene dermed
en nøkkelrolle når det gjelder å styrke kvinners posisjon i lokalpolitikken.
Forskere (Ringkjøb og Aars 2008) har i tillegg funnet
at det over tid også er forskjeller mellom kommunene når det gjelder
representasjon av kvinner. De konkluderer med at en avgjørende grunn
til at kvinner når fram i de kommunene som har høyest andel kvinner
i kommunestyrene, er det som skjer i partienes nominasjonsprosess.
Det vises i proposisjonen til at med tiltaket
Lokalvalgdagen vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet bidra
til å øke bevisstheten rundt rekruttering og nominering og om partienes
viktige rolle for å få en balansert representasjon av kvinner og menn
i kommunestyrene. De 72 kommunene som hadde under 30 pst. kvinner
i kommunestyret, ble i januar 2014 invitert til å delta i Lokalvalgdagen.
48 kommuner har meldt seg til å delta.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
engasjert et team av valgforskere fra Institutt for samfunnsforskning
og Uni Rokkansenteret til å analysere årsakene til den lave kvinneandelen
i disse kommunene. Tiltaket går ut på at de deltakende kommunene
i løpet av høsten 2014 arrangerer et utvidet kommunestyremøte der
temaet er rekruttering av kvinner til lokalpolitikken. En valgforsker
vil innlede om betydningen av stemmetillegg og listeplassering for
å bli valgt i vedkommende kommune. Valgforskerne vil basere
dette på kjønnssammensetningen i kommunestyret, og den sammensetningen
som ville blitt resultatet uten personstemmer, altså dersom partienes
lister hadde avgjort hvem som ble valgt inn. Dette blir utgangspunktet
for en vurdering av årsakene til den lave kvinneandelen i det enkelte
kommunestyre. I den forbindelse undersøker de også om den lave kvinnerepresentasjonen
etter 2011-valget er uttrykk for en langvarig tendens eller et engangstilfelle.
Foredraget vil også ta for seg det internasjonale og nasjonale bildet
av kjønnsfordelingen i kommunestyrer og andre lokalpolitiske maktposisjoner.
Det fremgår av proposisjonen at partiene selvsagt
bestemmer listeplasseringen og hvem de eventuelt vil gi
stemmetillegg, og hvilke kandidater de vil kjøre fram i valgkampen.
Departementet understreker at det er opp til kommunene selv å avgjøre
om og på hvilken måte de vil jobbe for å sikre en bedre kjønnsbalanse
i kommunepolitikken.
Kommunale selskaper utgjør i dag en viktig del av
den kommunale virksomheten. Veksten i kommunaleide selskaper var
kraftig i perioden fra 1996–2006 (Ringkjøb, Aars og Vabo 2008),
og antallet doblet seg. I dag ligger antallet kommunale
selskaper på om lag 2 500.
Selskapsorganiseringen innebærer at lokalpolitikernes
styring er blitt mer kompleks – med nye typer styringsprosesser.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet får gjennomført
et forskningsprosjekt for å kartlegge disse organisatoriske endringene
som har skjedd i kommunene i løpet av de siste tjue årene. Spesielt ønsker
departementet å få utdypet hvilke muligheter og utfordringer for
styring og kontroll som organisering i fristilte selskaper gir,
og spesielt hvordan kommunene praktiserer styringen av selskapene
sine.
En rapport som dokumenterer dette skal foreligge
ved årsskiftet 2014/15. Departementet samarbeider med KS om oppfølgingen
av dette arbeidet.
I januar 2013 lanserte Kommunal- og regionaldepartementet
nettportalen minsak.no/misak.no som er en nettportal som legger
til rette for å fremme og undertegne innbyggerinitiativ på Internett.
Formålet er å gjøre det enklere for innbyggerne i en kommune å fremme
sine saker gjennom innbyggerinitiativ etter kommuneloven § 39a.
Gjennom portalen er det dermed etablert en arena for lokaldemokratisk
deltakelse.
Siden departementet begynte å registrere trafikken
i midten av mai 2013 og til midten av mars 2014 har det vært ca.
150 000 besøk på nettsiden fra ca. 100 000 besøkende. En stor del
av besøkene skjer via sosiale medier. Det har anslagsvis blitt opprettet
350 saker. Til sammen er 61 saker sendt inn til kommunene.
Det pekes i proposisjonen på at for at samfunnet kan
opprettholde høy tillit til kommunal sektor, må kommunenes virksomhet
bygge på verdier som åpenhet, rolleklarhet og etisk bevissthet.
Regjeringen gir tilskudd til to prosjekter som støtter
kommunenes eget arbeid med etikk, økt åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter
KS økonomisk for gjennomføring av lokaldemokratiundersøkelser i
kommunene.
Kommunene kan søke om å få gjennomført en undersøkelse,
og resultatene fra undersøkelsen skal gi et bilde av tilstanden
for demokratiet i kommunen og si noe om hvor det kan være behov
for endring og utvikling.
I 2009/2010 gjennomførte 91 kommuner denne undersøkelsen,
og i mange kommuner fulgte gode debatter og mye godt demokratiarbeid.
Dette gir muligheter for å sammenligne årets undersøkelse med 2009/2010-undersøkelsen.
Resultatene fra undersøkelsen vil bli lagt inn
i lokaldemokratidatabasen på www.bedrekommune.no, slik at resultatene
fra egen kommune kan sammenlignes med resultatene i andre kommuner.
Siden 2007 har departementet sammen med KS arbeidet
aktivt for å iverksette Europarådets strategi for innovasjon og
godt styresett i kommunene. KRD gir i 2014 tilskudd til KS for å
følge opp strategien. Strategien bygger på 12 prinsipper for sentrale
demokratiske verdier i kommunene.
I oppfølgingen av strategien har Norge som pilotland
deltatt i utviklingen av et verktøy for en europeisk sertifiseringsordning
og utmerkelse for godt styresett i kommuner. I 2014 har 10 kommuner
kvalifisert seg for og mottatt prisen: Rindal, Evenes, Ski, Ås,
Øvre Eiker, Tynset, Lørenskog, Asker, Gjesdal og Marnadal.
I Kommuneproposisjonen 2014 ble det foreslått at
det skulle utarbeides et opplegg for en statusrapportering om situasjonen
for lokaldemokratiet. Planen er at en slik statusoppdatering presenteres
i Kommuneproposisjonen minimum hvert fjerde år.
Den skal redegjøre både for utviklingen i den statlige
styringen (statlige rammer for lokaldemokratiet) og hvordan lokaldemokratiet
utfolder seg lokalt, blant annet om kommunene selv legger til rette
for deltakelse fra innbyggerne, og hvordan de organiserer den politiske
styringen for å oppnå best mulig folkevalgt styring. Slik vil det
bli gitt et mer samlet bilde av vilkårene for og situasjonen for
lokaldemokratiet.
Departementet legger opp til en slik statusoppdatering
første gang i kommuneproposisjonen for 2016, dvs. våren 2015. Statusrapporteringen
skal deretter minimum skje en gang i hver valgperiode.
For å få en oversikt over hvilke erfaringer
kommuner og fylkeskommuner har med de eksisterende lovpålagte ordningene
med eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne har Norsk
Institutt for by- og regionforskning (NIBR) på oppdrag fra departementet
gjennomført en kartlegging av hvordan ordningene fungerer (NIBR-notat
2014:101).
Kartleggingen viser at de fleste kommuner har opprettet
separate råd for de to gruppene.
Rådene er stort sett sammensatt slik det er
beskrevet i lov og rundskriv. I eldrerådene er flertallet av medlemmene
alderspensjonister. I råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
er de fleste medlemmene over 40 år, og de under 25 år er nesten
ikke representert. I begge rådstypene utgjør politikere omtrent
en tredjedel av rådsmedlemmene.
Undersøkelsen viser at de langt fleste rådene
disponerer en sekretær, men med lavere stillingsbrøk enn forventet.
Sekretærens rolle er svært viktig for rådets virkemåte. De fleste
rådene får en eller annen form for opplæring. Fylkeskommunen har
en viktig funksjon når det gjelder opplæring av de kommunale rådene.
Rådene arbeider stort sett med de sakene som
er nevnt spesielt i lov og rundskriv. Det er en tendens til at begge
rådstyper er noe mer responderende enn proaktive. Flertallet av
rådene, nær 70 pst. av begge rådstyper, vurderer sin egen innflytelse
som svært eller ganske stor.
Kommuneloven trådte i kraft 1. januar 1993.
Det er nedsatt et offentlig utvalg, kommunelovutvalget, som skal
foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det
kommunale selvstyret. Utvalget skal blant annet vurdere om reglene
i kommuneloven er nødvendige, eller om de legger for sterke begrensninger
på kommunenes handlefrihet. En ny lov vil være et viktig bidrag
til et velfungerende lokaldemokrati og at kommunene også i framtiden skal
kunne levere gode tjenester til innbyggerne på en effektiv måte.
Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember 2015.
Regjeringen utreder en tvisteløsningsmekanisme som
skal håndtere tvister mellom statsforvaltningen og kommunen. Når
en kommune mener at statlig overprøving av egne vedtak eller praksis
ikke er korrekt, vil kommunen kunne få en ny vurdering gjennom en
tvisteløsningsordning. I dag er kommunene i stor grad avskåret fra
å bringe statsforvaltningens endelige avgjørelser inn for overprøving
av en uavhengig instans. I arbeidet inngår blant annet en utredning av
om disse tvistene skal behandles av de alminnelige domstolene, eller
om det bør opprettes et uavhengig tvisteløsningsorgan utenfor domstolene.
Det utredes også hvordan statlige klageinstansers adgang
til å overprøve kommunens utøvelse kan begrenses.
Det vises i proposisjonen til at kommunene har en
viktig rolle ved at de i betydelig grad er ansvarlig for å sette
EUs sekundære lov- og regelverk ut i livet, i tråd med slik det
praktiseres i andre EØS-land. Kommunene kommer slik direkte i søkelyset
til EFTAs overvåkingsorgan.
Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å
ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser i
EU.
Undersøkelser som har påvist omfanget av påvirkning
av EU på kommunal sektor, viser at anslagsvis 60–70 pst. av alle
saker på dagsordenen i kommunestyrer og fylkesting var berørt av
EØS-regelverk. Departementet viser til at Europapolitisk Forum med representanter
for sentrale, regionale og lokale myndigheter, samt Sametinget,
er en viktig arena for dialog om oppfølgning av europapolitiske
spørsmål. I denne sammenhengen arbeides det også med å utvikle
samarbeid med representanter for partene i arbeidslivet og regionskontorene
i Brussel om tidlig identifisering av EU-tiltak som antas å bli
viktige for Norge og kommunesektoren.
Utveksling av erfaringer med andre land om reformer
og å styrke lokaldemokratiet er et viktig tema for samarbeid mellom
land blant annet i Europarådet.
Departementet deltar i Europarådets Europeiske komité
for demokrati og styresett (CDDG). Prioriterte temaer i perioden
2014–2016 er å fremme demokratiske styresett i medlemslandene gjennom
erfaringsutveksling om reformer og modernisering av demokratiske
institusjoner på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
Departementet samarbeider med KS om oppfølgning
og implementering av Europarådets strategi for innovasjon og godt
styresett, gjennom å invitere kommunene til å delta i en europeisk
sertifiseringsordning, jf. nærmere omtale i pkt. 6.3.7.
Norge deltar også i FN-organisasjonen UN-Habitats
arbeid med desentralisering og styring av lokale myndigheters arbeid
med utvikling av godt styresett.
Det pekes i proposisjonen på at nordisk samarbeid
er en viktig arena for Norge. Kommunal- og moderniseringsministeren
vil 13.–15. august være vertskap i Oslo for det årlige nordiske
kommunalministermøte. Hovedtema for møtet vil være «Kommunereformer
– status for de enkelte land».
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte
makt og ansvar til kommunane.
Komiteen viser til
at lokal identitet er viktig, og at man i arbeidet med kommunereforma
må vere lydhør overfor dei som opplever at denne er trua.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
vil samstundes understreke at identitet ikkje nødvendigvis er knytt
til kommunen som sådan, men stedet eller området man tilhøyrer.
Fleirtalet viser til at større
kommunar gjev innbyggjarane fleire moglegheiter for påverknad. Større
kommunar vil få fleire oppgåver og ansvarsområder som innbyggjarane
kan få innverknad på. I tillegg vil større kommunar redusere behovet
for interkommunale selskap, og fleire avgjerder kan verte flytt
tilbake til folkevalde organ. Fleirtalet vil òg vise
til at ei større befolkning gjev større moglegheit for å organisere
engasjement i interessegrupperingar kor ein kan koordinere påverknad
ved jamnleg oppfølging av politikarar og bruk av politiske aksjonar.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader under kapittel 4 der påstandene fra flertallet
om at store kommuner gir mer demokrati, bedre kvalitet og mindre interkommunalt
samarbeid, er tilbakevist. Dette medlem vil også
påpeke at tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene vil gi
større skeivheter i kommunenes inntekter og ved det svekkede muligheter
særlig for inntektssvake kommuner, til å drive både lovpålagte oppgaver
og næringsutvikling. Med det vil regjeringens politikk bli en negativ
spiral for de inntektssvake kommunene, mens de vil styrke de kommunene
som allerede har sterk vekst, etableringer og næringsvekst og gode
inntekter. Dette medlem er uenig i denne retningen
der en tar fra små og inntektssvake og gir til store og inntektssterke,
enten det gjelder kommuner eller mennesker.
Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet
og Venstre viser til merknader til statsbudsjettet for 2014
der desse medlemene ynskte deler av selskapsskatten
tilbakeført til kommunane. Desse medlemene viser
til at regjeringa arbeider med saka og tek sikte på å presentere
modellar fram mot kommuneproposisjonen for 2016. Desse medlemene viser
til at det er viktig å finne modellar som sikrar ein kopling mellom
lokal verdiskaping og lokale inntekter.
Komiteen mener en
aktiv og deltakende befolkning er grunnlaget for et godt folkestyre
og et levende lokaldemokrati. Deltakelse i politiske partier, idrettslag,
velforeninger eller frivillige lag og organisasjoner er grunnlaget
for at lokalsamfunnet skal blomstre. Komiteen mener
alle innbyggere skal ha like muligheter til demokratisk deltakelse
og til å forme sine lokalsamfunn.
Komiteen ønsker et aktivt og
levende lokaldemokrati med reell makt over lokal utvikling. Dette krever
at makt er desentralisert, og at demokratiske organer i kommuner
og fylkeskommuner har reell beslutningsmakt. Komiteen mener
oppgaver bør løses på et folkevalgt nivå nærmest mulig innbyggerne.
Komiteen ønsker at så mange som
mulig av innbyggerne er politisk aktive og deltar i beslutningsprosesser.
Forutsetningen for å rekruttere folk til politisk arbeid er muligheten
for reell innflytelse på samfunnsutviklingen. Derfor må vi unngå
at politisk makt blir konsentrert til få organer og få personer.
Komiteen mener god kommuneøkonomi
gir økt handlefrihet for lokale folkevalgte. Et levende lokaldemokrati
er avhengig av at Storting og regjeringen sørger for gode økonomiske
forutsetninger slik at det er mulig og meningsfylt å drive samfunnsutvikling
lokalt.
Komiteen viser til at stadig
aukande tal på selskap og samarbeid gjer at fokus på eigarskapstyringa i
kommunane vert viktig. Komiteen ser positivt på at
regjeringa bestiller eit forskingsprosjekt som ein skal samarbeide
med KS i oppfylginga av.
Komiteen viser til at regjeringa
i januar 2013 lanserte www.minsak.no for å korte ned avstanden mellom
innbyggjarane og kommunane. Komiteen viser til at
det så langt har ført til at 61 saker er sendt inn til kommunane. Komiteen oppmodar
regjeringa om å gjera nettsida endå betre kjent og gjerne også at
kommunane aktivt bruker tenesta for å la innbyggjarane koma med
innspel.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringa har sett i
gong eit arbeid med å vurdere nytt tvisteløysingssystem mellom kommunane
og statsforvaltninga. Fleirtalet er positive til
å få på plass eit system som sterkare enn i dag vektlegg lokal bruk
av skjønn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at regjeringen vil sette i gang forsøk med statlig stykkprisfinansiering
av eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til at dette
vil bryte med prinsippet om rammefinansiering av kommunesektoren,
som et bredt flertall på Stortinget tidligere har sluttet seg til.
Disse medlemmer har også merket
seg at regjeringen i sin politiske plattform skriver de vil fjerne
boplikten. I dag bestemmes boplikt lokalt. Disse medlemmer mener
det er tydelig at regjeringen ikke har tillit til at lokale folkevalgte
på en god måte kan vurdere om boplikt er riktig i sitt lokalsamfunn. Disse
medlemmer er uenig i en slik vurdering og mener boplikten
fortsatt kan avgjøres lokalt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det må gjennomføres en
målrettet desentraliserings- og demokratiseringspolitikk for å styrke
det lokale folkestyret og gi innbyggerne bedre mulighet til å påvirke
kommunale beslutningsprosesser. Folkestyret i storbyene må gis et
særlig fokus slik at avstanden mellom de styrende og den styrte
blir for stort. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet,
slik regjeringen sier, men opplegget til kommunereform ivaretar
ikke hensynet til å utvikle lokaldemokratiet.
Disse medlemmer viser til Difis
undersøkelser av innbyggertilfredshet, som viser at innbyggerne
i mindre kommuner er mest tilfreds med de viktigste kommunale tjenestene.
Denne undersøkelsen viser også at innbyggerne mener lokaldemokratiet
fungerer best i mindre kommuner.
Disse medlemmer advarer mot at
vesentlige deler av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene,
slik Stortingets flertall har bedt om. Det er lite sammenheng mellom
kommunenes vilje til å bidra til næringsutvikling lokalt og kommunal
selskapsskatt. Det er etablerte bedrifter som gir størst avkastning
og dermed grunnlag for innkreving av skatt. Insitamentet til en
offensiv næringspolitikk ligger i større grad i å sikre gode arbeidsplasser
til innbyggerne og i å bidra til lokal verdiskaping.
Komiteen viser til
at regjeringa også for kommunevalet 2015 vil gjennomføre forsøk
med redusert stemmerett for 16- og 17-åringar i nokre kommunar. Komiteen er
samd i at det vil vere fornuftig å prøve ut dette ved eit val til
og også i nokre kommunar for andre gong.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti mener at å gi stemmerett er å
gi tillit og ansvar. Disse medlemmer mener det må
være helt særlige argumenter for å begrense innbyggeres stemmerett. Disse medlemmer er
ikke i tvil om at ungdommer på 16 år vil forvalte den tilliten godt,
og på linje med de over 18 år. Disse medlemmer mener
vi som samfunn vil tjene på at mange flere får gitt sin stemme i
valg.
Disse medlemmer viser til at
ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen,
et forsøk med stemmerett for 16-åringer. Ifølge NTB 13. januar 2014
viser sluttrapporten om forsøket at den politiske interessen blant
forsøksdeltakerne ikke økte. Samtidig viste forsøket at valgdeltakelsen
lå på 58 pst. blant forsøkspersonene, og det er betydelige høyere
enn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18–21 år, som har en deltakelse
på rundt 46 pst. Dette er bra. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at flere unge stemmer og at det ikke
bør stilles andre krav til interesse hos unge enn hos voksne og
eldre, for å ha stemmerett. Det er ingen krav til innbyggere over
18 til at de skal få økt politisk interesse av å stemme ved valg.
Disse medlemmer påpeker at konklusjonene
etter forsøket med 16 års stemmerett må være å utvide forsøket med
målsetting om å gjøre det til en permanent ordning.
Disse medlemmer vil at demokratiet
skal utvides, inkludere flere og fordele mer makt.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa har fokus på tiltak for å auke kvinneandelen
i lokalpolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Meld. St.
44 (2012–2013) Likestilling kommer ikke av seg sjøl, lagt fram av
tidligere likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, var flere konkrete
tiltak for å bidra til å øke kvinneandelen i politikken, men som
ikke er fulgt opp av regjeringen. Likestillingsutfordringer må først
og fremst finne en løsning der folk bor og arbeider, i kommunene
og i den enkelte virksomhet. Den rød-grønne regjeringen foreslo
derfor å etablere en landsomfattende statlig struktur med fire regionale
kompetansemiljø for likestilling. En hovedoppgave for kompetansemiljøene skulle
være å gi veiledning og opplæring om plikten til aktivt likestillingsarbeid.
Kompetansemiljøene skulle blant annet støtte kommunene i arbeidet
med å fremme kjønnsbalanse i lokale folkevalgte organ, i arbeidet
med å fremme utradisjonelle utdanningsvalg og i arbeidet med å forebygge
seksuell trakassering blant ungdom.
Stortingsmeldingen ble trukket av regjeringen, og
midlene som var satt av til dette arbeidet ble også fjernet i statsbudsjettet
for 2015. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen
setter likestillingsarbeidet flere skritt tilbake.