Regjeringen foreslår at den generelle beløpsgrensen
for registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes fra 50 000 kroner
til 150 000 kroner med virkning fra 1. januar 2015. Det foreslås
også at den samme beløpsgrensen skal gjelde for veldedige og allmennyttige
institusjoner og organisasjoner, dvs. en økning fra 140 000 kroner til
150 000 kroner.
Se proposisjonens punkt 6.2 og forslag til endringer
i §§ 2-1, 14-4 og 14-7 i merverdiavgiftsloven og forslag til overgangsbestemmelse
til merverdiavgiftsloven § 2-1. Det foreslås at endringene trer
i kraft 1. januar 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet
om at omsetningsgrensen for registreringsplikt beholdes på dagens
nivå.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Regjeringens forslag til lov om endringer i merverdiavgiftsloven
§§ 2-1 tredje ledd, 14-4 annet ledd og § 14-7 tredje ledd i lovens
romertall II, og § 2-1 første ledd i lovens romertall IV, fremmet
i Prop. 1 LS (2014–2015), vedtas ikke. Det samme gjelder forslaget
til overgangsregel i lovens romertall VII.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative
skatteopplegg omtalt i merknader i Innst. 3 S (2014–2015), og går
imot regjeringens forslag om endringer i beløpsgrensen for registrering
i Merverdiavgiftsregisteret. Disse medlemmer mener
at forslaget vil, om det gjennomføres, ha negative virkninger både
på små bedrifters fradragsmuligheter, men ikke minst på mulighetene
for å ha regulerte og ordnede former i en rekke bransjer. Disse
medlemmer går på denne bakgrunnen imot regjeringens forslag
til endring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og går imot regjeringens
forslag om endringer i beløpsgrensen for registrering i mva.-registeret.
Merverdiavgiftspliktige virksomheter kan fradragsføre
inngående merverdiavgift på personkjøretøy som brukes til utleie
og til persontransport mot vederlag. Motstykket er at det må beregnes
utgående merverdiavgift på leiebeløpene og vederlaget. For å unngå
at kjøretøyene selges avløftet merverdiavgift kort tid etter registrering,
må det tilbakebetales forholdsmessig merverdiavgift dersom kjøretøyene
selges innen tre år.
Dagens bindingstid på tre år gir leasingbiler
en skattemessig fordel. Regelverket er enda gunstigere for leasingbiler
nå enn da reglene sist ble endret på slutten av 1990-tallet. Det
skyldes i hovedsak lavere rentenivå. Dette er en utilsiktet virkning,
som kan medføre uheldige tilpasninger. Regjeringen foreslår derfor
å øke bindingstiden fra tre til fire år. Det foreslås en høyere avskrivning
av merverdiavgiften det første året enn de tre påfølgende årene.
Dette gjør at avgiftsbelastningen for virksomheter som driver med
korttidsutleie av biler, kan bli noe lavere enn med dagens regelverk.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2015.
Eksisterende kjøretøy foreslås skjermet fra de nye reglene. Dette
gjelder både kjøretøy anskaffet før 1. januar 2015 og kjøretøy det
er inngått kjøps- eller leasingavtale for før forslaget ble gjort
kjent.
Se proposisjonens punkt 6.3 og forslag til endringer
i merverdiavgiftsloven § 9-6 og til forslag til overgangsbestemmelse
til merverdiavgiftsloven § 9-6.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbyggelag
til et tilknyttet borettslag er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten.
Unntaket omfatter både tjenester i forbindelse med oppføring av
bygg og selve driften av borettslagene, for eksempel forretningsførsel.
Finansdepartementet foreslår å oppheve unntaket.
Se proposisjonens punkt 6.4 og forslag om oppheving
av merverdiavgiftsloven § 3-16 med ikrafttredelse 1. januar 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er et udelt gode
at boligbyggelag utgjør en betydelig andel av det norske boligmarkedet. Disse
medlemmer viser til prisveksten og de økte sosiale forskjellene
som har fulgt i kjølvannet av den omfattende dereguleringen av det
norske boligmarkedet, og kan ikke se at regjeringen har empirisk
grunnlag for å hevde at mer deregulering vil være til gode for verken
boligeiere, leietakere eller samfunnsøkonomien. Disse medlemmer går
imot regjeringens forslag til endringer.
Reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør gir næringsdrivende
rett til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser
foretatt før registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Departementet
foreslår å klargjøre fristen for å framsette krav om tilbakegående
avgiftsoppgjør. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks.
Se proposisjonens punkt 6.6 og forslag til endringer i merverdiavgiftsloven
§ 8-6.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.