Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Tove Karoline
Knutsen, Torgeir Micaelsen og Audun Otterstad fra Høyre, Kristin
Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone
Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos,
Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V.
Bollestad, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at
de foreslåtte endringer i lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)
er nødvendige for å ivareta Norges EØS-rettslige forpliktelser. Flertallet merker
seg at endringene er påkrevd for å unngå at offentlige midler som
primært skal finansiere lovpålagte og helt eller delvis vederlagsfrie
tannhelsetjenester til visse grupper i befolkningen, benyttes til
å subsidiere kommersiell virksomhet i form av tannhelsetjenester
til andre pasienter mot betaling, såkalt kryssubsidiering. Flertallet viser
til at kryssubsidiering av tjenester kan være i strid med EØS-avtalens regler
om statsstøtte, ved at fylkeskommunen gjennom det statlige rammetilskuddet
får en økonomisk fordel som private tjenesteytere ikke har tilgang
til. En slik fordel kan vri konkurransen til ulempe for private
tjenesteytere ved at fylkeskommunen kan ta lavere pris for behandlingen
eller priser basert på andre vilkår.
Flertallet er enig med regjeringen
i at forslagene til endringer bringer regelverket for det offentlige
tannhelsetilbudet i bedre samsvar med EØS-avtalen, og at forslagene
tydeliggjør fylkeskommunens ansvar for å sikre at tjenesteytingen
faktisk foregår i tråd med statsstøttereglene.
Flertallet viser til at forslagene
i proposisjonen er ledd i oppfølgingen av en avgjørelse fra ESA,
som er EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen. På bakgrunn av to
klager fra private tjenesteytere har ESA i en avgjørelse av 12. mars 2014
slått fast at finansieringen av tannhelsetjenester som fylkeskommunen
tilbyr voksne mot betaling, innebærer offentlig støtte som ikke
er forenlig med EØS-avtalens regler om statsstøtte.
Flertallet merker seg at ESA
i sin avgjørelse anbefaler at Norge iverksetter formålstjenlige tiltak
som skal bidra til å hindre ulovlig kryssubsidiering. ESA påpeker
at mangelen på et nasjonalt regelverk og rutiner som stiller krav
om regnskapsmessig skille mellom tannhelsetjenester som er av henholdsvis
økonomisk og ikke-økonomisk art, medfører at det ikke kan utelukkes
at det forekommer kryssubsidiering av den kommersielle delen av
virksomheten.
Flertallet tar til orientering
at ESA legger til grunn at når det gjelder tannhelsetjenester som fylkeskommunen
tilbyr voksne mot betaling i områder uten et fungerende marked,
er vilkårene i dag ikke oppfylt for å gi støtte til slike tjenester etter
unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen artikkel 59 (2). Flertallet ser
derfor nødvendigheten av å forankre det offentliges forpliktelse
til å yte tjenester av allmenn økonomisk betydning i vårt nasjonale
regelverk. Flertallet merker seg at EU-kommisjonen
i en beslutning (2012/21/EU) har fastsatt en rekke krav til hva
et slikt regelverk må inneholde, og at EU-kommisjonens beslutning
er innlemmet i EØS-avtalen og er gjort til en del av norsk rett.
Flertallet merker seg ESAs påpekninger
om at det blant annet må klargjøres i hvilke områder av det enkelte
fylke hvor det er behov for offentlige subsidier for å sikre hele
befolkningen tannhelsetjenester til en rimelig pris. ESA legger
til grunn at det bare er i områder uten et fungerende marked at
det vil være et reelt behov for subsidierte tjenester.
Flertallet merker seg videre
at ESA har gitt Norge frist til 1. januar 2015 med å gjennomføre tiltakene,
og at regjeringen i juni 2014 derfor sendte ut høringsnotat om saken
med høringsfrist 22. september 2014. Flertallet merker
seg at forslagene i proposisjonen er utformet som fullmaktsbestemmelser,
og at det forutsettes nærmere regulering i forskrift. Høringsnotatet fra
regjeringen inneholdt derfor både forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven
og forslag til forskrift, og forskriftsutkastet ble sendt på høring
samtidig med lovforslaget siden reglene må tre i kraft allerede
fra nyttår. Flertallet merker seg at 19 høringsinstanser
har hatt kommentarer til lovforslagene i høringsnotatet, jf. punkt
6.1 i proposisjonen.
Flertallet mener lovforslaget
legger til rette for at det i utkantområder uten et fungerende marked
fortsatt vil være slik at fylkeskommunen har anledning til å subsidiere
tjenester til voksne mot betaling, forutsatt at kravene som følger
av lov og forskrift er oppfylt. Det er fylkeskommunen selv som bestemmer
om det skal gis subsidier, og som fastsetter størrelsen på subsidiene. Forutsetningen
er imidlertid at det ikke skjer noen form for overkompensasjon.
Forslaget er ikke til hinder for at fylkeskommunen fortsatt kan
operere med de samme prisene i distriktene som i sentrale områder
med et fungerende marked. Departementet viser til at det på denne bakgrunn
ikke er grunn til å frykte et redusert eller mye dyrere offentlig
tjenestetilbud for befolkningen i distriktene.
Flertallet merker seg også at
lovforslagene heller ikke innebærer at fylkeskommunen avskjæres
fra adgangen til å yte tjenester til voksne mot betaling i områder
med et fungerende marked. Flertallet mener at fylkeskommunen i
slike tilfeller opptrer som en vanlig markedsaktør, og er opptatt
av at denne delen av virksomheten ikke kan motta offentlig støtte.
Kravet til at fylkeskommunen må ha en rimelig fortjeneste av den
økonomiske aktiviteten, innebærer at pasientbetalingen i større
grad må reflektere de faktiske kostnadene ved tjenesteytingen.
Flertallet støtter lovforslagene
og imøteser at regjeringen fastsetter en forskrift som skal inneholde
nærmere bestemmelser om fylkeskommunens plikter etter tannhelsetjenesteloven §§ 1-3
og 5-3.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, viser til at formålet med forslaget er å bringe regelverket
for det offentlige tannhelsetilbudet i samsvar med EØS-avtalens
statsstøtteregler. Skillet mellom tannhelsetjenester som kan betegnes
som henholdsvis økonomisk aktivitet og ikke-økonomisk aktivitet,
er av grunnleggende betydning for utformingen av lovforslagene.
Dette medlem er på generelt grunnlag
bekymret for at velferdstjenester som tradisjonelt er ansett som
et offentlig ansvar, i økende grad blir definert som økonomisk aktivitet
og i henhold til EØS-avtalen skal utsettes for fri markedskonkurranse. Dette
medlem mener at EØS-avtalen setter en utbygging av de offentlige
velferdstjenestene under press. Rommet for offentlig egenregi innskrenkes
og norske – og utenlandske private tilbydere gis stadig bedrede konkurransevilkår,
noe dette medlem frykter vil være kostnadsdrivende
og noe som virker til fordel for stykkprisfinansiering og byråkratisering.
Dette medlem viser til at dagens
lovverk allerede sikrer en betydelig privat tannlegevirksomhet i
Norge som gir gode inntektsmuligheter. Dette medlem anser
det ikke som et problem dersom fylkeskommunale tannlegetjenester
ser seg i stand til å tilby betalende pasienter tannlegetjenester
til relativt rimelige priser, dersom dette skjer samtidig med at
ikke-betalende pasienter ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Dette medlem mener at folketrygdens
ansvar for å dekke utgifter til tannhelse i framtiden bør utvides
til å gjelde flere grupper. En slik utvikling fordrer at tannhelsetjenesten
i større grad enn i dag blir en integrert del av den offentlige helsetjenesten.
Dette medlem frykter at dette lovforslaget vil virke
til fordel for det motsatte.
Dette medlem viser for øvrig
til høringsuttalelsen fra Praksisforeningen der det står:
«Til slutt vil vi også uttrykke vår bekymring for at
det ikke finnes noen nasjonal standard for tilbudet de prioriterte
gruppene tilbys. Privat virksomhet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
skal kun finne sted hvis de har såkalt overskuddskapasitet. Hvor
mye overskudds kapasitet de forskjellige klinikker har, er avhengig
av nivået på gratis tilbudet de har plikt til å yte. Det finnes
mange konkrete eksempler på at gruppe C pasienter (pasienter som
er i kommunal omsorg) ikke får et akseptabelt tilbud, mens det samtidig
tilbys behandling til voksne betalende pasienter.»
Dette medlem vil understreke
at dersom dette medfører riktighet, så er det regjeringens oppgave
å sørge for at det ikke skjer slike skjevprioriteringer innenfor
den offentlige tannhelsetjenesten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, viser til at regjeringen velger å føye
seg for ESA. Dette medlem mener innretningen av norske
tannhelsetjenester er et spørsmål som tilligger norske myndigheter,
og at det ikke er noe EU skal gripe inn i gjennom EØS-avtalen. Dette
medlem advarer mot den fordyrende byråkratiseringen regjeringens
forslag legger opp til.
Dette medlem vil jobbe for en
offentlig tannhelsereform i Norge, der tannhelsetjenester fordeles
rettferdig, som andre helsetjenester. Dette medlem understreker
at en slik reform blant annet vil måtte innebære sterkere prisregulering
av tannhelse. Dette medlem mener en rettferdig helsereform
vil svekkes eller umuliggjøres dersom EØS-avtalens kommersielle
prinsipper gis forrang.
Til tross for at dette medlem ikke
støtter forslagene om å gi etter for ESA, slik at den offentlige
tannhelsetjenesten byråkratiseres og svekkes, så støtter dette
medlem de rent språklige forbedringene regjeringen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil stemme for forslaget til
endring av § 2-2 og mot foreslåtte endringer av § 1-3 og mot ny
§ 5-3.