Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger
i proposisjonen fram forslag til endringer i statsbudsjettet for
2014 under diverse kapitler.
Det vises i proposisjonen til at det i Prop.
7 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet under Justis- og beredskapsdepartementet
mv. (Håndtering av terrortrusselen mot Norge sommeren 2014 og skogbrannhelikopter)
er det foreslått å nedjustere bevilgningen på posten med 2,9 mill.
kroner for å dekke økte utgifter for Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon (DSS). I proposisjonen framgår det at med
forbehold om Stortingets vedtak av forslaget i Prop. 7 S (2014–2015)
vil bevilgningen på posten utgjøre 369,8 mill. kroner.
Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen
på posten med ytterligere 7,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon,
post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.
Bevilgningen dekker departementets behov for statistikk,
data, utredninger, forskning og formidling av kunnskap. Saldert
budsjett for 2014 er 74,1 mill. kroner.
Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen
på posten med 5,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon,
post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.
Bevilgningen på posten finansierer Kommunal- og
moderniseringsdepartementets tidsavgrensede prosjekter, herunder
ulike tiltak for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor.
Det går fram av proposisjonen at tidstyvprosjektet
er en viktig del av regjeringens satsingsområde En enklere hverdag
for folk flest, og at designdrevet innovasjon i offentlig sektor
er et virkemiddel som kan bidra til å oppfylle målene i tidstyvprosjektet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar derfor
sikte på å gi et tilskudd på 2,4 mill. kroner til Norsk design-
og arkitektursenter til Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Formålet
med tilskuddet vil være å bidra til å øke kompetansen i offentlig
sektor om bruk av designbaserte metoder i utformingen av offentlige
tjenester og politikk, for å bidra til å oppnå målene i tidstyvprosjektet.
I Prop. 7 S (2014–2015) er det foreslått å øke
bevilgningen med 2,9 mill. kroner for å dekke økte utgifter for
DSS som følge av terrortrusselen i sommer. Med forbehold om Stortingets
vedtak av forslaget i Prop. 7 S (2014–2015) vil bevilgningen på
posten utgjøre 617,7 mill. kroner i 2014.
DSS har et økt bevilgningsbehov på 18 mill.
kroner utover økningen som er foreslått i Prop. 7 S (2014–2015).
Dette skyldes blant annet at DSS leverer tjenester til flere departementslokaler
i et utvidet geografisk område enn før angrepet 22. juli 2011. Se nærmere
omtale i proposisjonen.
I tillegg har DSS hatt merutgifter i forbindelse med
forberedelse til ny/utbedret IKT-løsning. Se nærmere omtale i proposisjonen.
På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen å
øke bevilgningen på posten med 18 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon av bevilgningene på kap. 500 post 1 og post 21, kap. 510
post 22 og kap. 581 post 21, jf. omtale under de berørte postene.
Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen
på posten med 4,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 510 post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post
1.
Stortinget har bevilget midler etter angrepet
på regjeringskvartalet i flere omganger. I bevilgningsforslagene
har det blitt pekt på usikkerhet til kostnadene og omfanget av sanerings-
og sikringsarbeidet. Ubrukte bevilgninger er avsatt i Statsbyggs
reguleringsfond og beløper seg til om lag 105 mill. kroner.
De ubrukte midlene foreslås i proposisjonen
benyttet til å skifte ut de midlertidige betongsperrene rundt departementsbyggene
med tilfredsstillende løsninger.
Det vises i proposisjonen til at kostnadene
ikke bør utgiftsføres på en driftspost, men på en post for nybygg
og anlegg, i dette tilfellet post 45. Det foreslås derfor i proposisjonen
å redusere underpost 24.6 Til reguleringsfondet med 105 mill. kroner
og utgiftsføre midlene på underpost 24.5 Til investeringsformål
samt inntektsføre midlene på kap. 5445 post 39 Avsetning til investeringsformål,
jf. omtale under kap. 5445 post 39. Økte inntekter på kap. 5445
post 39 motsvares av tilsvarende økning på kap. 2445 post 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf omtale under post 45. Post
24 Driftsresultat blir ikke påvirket av denne omdisponeringen.
I 2011 ble bygg i regjeringskvartalet nedskrevet som
følge av terrorangrepet 22. juli, jf. Prop. 30 S (2011–2012) Endringer
i statsbudsjettet for 2011 under Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet og Innst. 128 S (2011–2012). På dette tidspunktet
var det usikkert hva som ville skje med byggene i fremtiden. Byggene
ble derfor ikke helt nedskrevet. Beslutningen om å rive S-blokken,
Y-blokken, R4 og Møllergata 17 innebærer behov for å nedskrive bokførte
verdier med 240 mill. kroner, til 0 kroner. Høyblokken vil ha en
gjenstående bokført verdi på om lag 26,3 mill. kroner.
For å tilfredsstille statlige regnskapsstandarder må
byggene nedskrives i 2014.
Forslaget innebærer å øke underpost 24.3 Avskrivninger
med 240 mill. kroner. Dette medfører at post 24 Driftsresultat øker
med tilsvarende beløp. Utgiftsøkningen på underpost 24.3 motsvares
av en tilsvarende inntektsøkning på Finansdepartementets kap. 5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift, post
30 Avskrivninger.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 2445 post 24 med 240 mill. kroner. Finansdepartementet foreslår
i proposisjon om endringer i statsbudsjettet for 2014 under Finansdepartementet
en tilsvarende inntektsøkning under kap. 5491 post 30.
Til prosjektering av en sikker teknisk infrastruktur
i regjeringskvartalet (STI) er det totalt bevilget 92,4 mill. koner,
jf. Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013. Prosjekteringen er nå
avsluttet og estimert prosjekteringskostnad er om lag 40 mill. kroner
lavere enn bevilget. Det foreslås i proposisjonen at bevilgningen
reduseres med 40 mill. kroner til 160 mill. kroner. Regjeringen
vil komme tilbake til saken i de ordinære budsjettprosessene når
endelig prosjekteringskostnad er klar. Prosjektet har for øvrig
fått en oppstartbevilgning i 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) og
Innst. 260 S (2013–2014), og er igangsatt høsten 2014.
For å dekke den økte etterspørselen etter denne type
prosjekter foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen med 100
mill. kroner.
I 2014 er det bevilget 856,1 mill. kroner på
posten. Prosjektet restaurering av Eidsvollsbygningen ble ferdigstilt
våren 2014 og har fått innvilget fritak for betaling av merverdiavgift
på investeringsbeløpet. Skatt Øst har refundert 61,8 mill. kroner.
Som følge av dette foreslås det i proposisjonen å redusere bevilgningen
på posten med 61,8 mill. kroner.
Det foreslås i proposisjonen å omdisponere 105 mill.
kroner fra post 24 Driftsresultat til posten for å skifte ut midlertidige
betongsperrer rundt departementsbyggene med tilfredsstillende løsninger,
jf. omtale under post 24.
I 2014 er det bevilget 70 mill. kroner på posten. Nytt
Nasjonalmuseum på Vestbanen krever at staten kjøper ytterligere
tre mindre tomter fra Oslo kommune, jf. omtale i Prop. 108 S (2012–2013)
Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen, punkt 3.13 Tomtekjøp. Tomtearealet
er på totalt 1 293 kvadratmeter og antatt kjøpesum er 20 mill. kroner.
Til erverv av arealene foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen på
posten med 20 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 105 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat.
På vegne av offentlige virksomheter har Direktoratet
for forvaltning og IKT (Difi) avtale med BankID, Buypass og Commfides.
Hver gang en innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av disse
til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav som skal
dekkes av den virksomheten som forvalter tjenesten.
I bevilgningen for 2014 er det rammeoverført 5,165
mill. kroner fra flere virksomheter basert på anslag om framtidig
bruk, og som Difi utbetaler til de private leverandørene av elektronisk
ID. I tillegg ble det lagt opp til å fakturere enkelte virksomheter
for 394 000 kroner mot tilsvarende inntekter på kap. 3540 Direktoratet
for forvaltning og IKT, post 5 Tilbakebetaling for bruk av elektronisk
ID og digital post.
Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett
for 2014 ble posten økt med 2,5 mill. kroner til 8,06 mill. kroner.
På bakgrunn av avregning per 30. september 2014
og estimater på transaksjonsvolum per 31. desember 2014, anslås
det et samlet bevilgningsbehov på 7,353 mill. kroner i 2014. Dette
innebærer et mindrebehov på 707 000 kroner.
Av bevilgningsbehovet på 7,353 mill. kroner
skal 7,018 mill. kroner fordeles mellom virksomhetene. Se tabell
i proposisjonen.
Videre skal 335 000 kroner av bevilgningsbehovet
dekke utgifter til virksomheter som benytter faktura. Dette innebærer
en reduksjon på 59 000 kroner i forhold til saldert budsjett for
2014. Det foreslås derfor at posten reduseres med 59 000 kroner
mot en tilsvarende reduksjon av inntektene under kap. 3540 post
5, jf. omtale under kap. 3540 post 5.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 707 000 kroner fra 8,06 mill. kroner til 7,353 mill.
kroner.
Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen
på posten med 59 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap.
540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av elektronisk
ID og digital post til private leverandører, jf. omtale under kap.
540 post 22.
Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift
har blitt revidert som følge av nye retningslinjer for regionalstøtte.
De nye retningslinjene gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember
2020. I disse er transportsektoren unntatt. Dette medfører økte
kostnader for transportselskapene. Der det er inngått avtaler med
det offentlige om kjøp av transporttjenester, vil merkostnadene
for transportselskapene kunne resultere i økte kostnader for fylkeskommunene,
avhengig av utforming av kontraktene mellom fylkeskommunen og selskapene.
Basert på innspill fra fylkeskommunene ble det anslått at fylkeskommunene
vil få 44 mill. kroner i økte kostnader i 2014 og 136 mill. kroner
i 2015 som følge av dette.
For å kompensere de økte kostnadene for fylkeskommunene
i 2014 ble det vedtatt en tilleggsbevilgning gjennom skjønnsmidlene
som inngår i de frie inntektene på 44 mill. kroner, jf. Prop. 118
S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte
arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak) og Innst. 311 S (2013–2014).
Ved behandling av forslag om tilleggsbevilgning i
Prop. 118 S (2013–2014) fattet Stortinget følgende vedtak (vedtak
603), jf. Innst. 311 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes
økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge
av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget
ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen
kommer bedriftene til gode.»
Samferdselsdepartementet har innhentet oppdaterte
anslag fra de berørte fylkeskommunene. På bakgrunn av disse anslagene
anslås det nå at fylkeskommunene vil få økte kostnader på til sammen
61 mill. kroner i 2014.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med
17 mill. kroner til 573 mill. kroner.
Regjeringen vil vurdere å justere kompensasjonen
for 2015 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Gjennom de inngåtte avtalene med fylkeskommunene
kan selskapene i stor grad velte merutgiftene som følge av avgiftsøkningen
over på fylkeskommunene. Kompensasjonen til fylkeskommunene kommer
dermed transportbedriftene indirekte til gode. Hvorvidt kontraktene
mellom transportselskapene og fylkeskommunene reforhandles, er imidlertid
et forhandlingsspørsmål hvor staten ikke er part.
Departementet viser videre til at reglene om
offentlig støtte begrenser handlingsrommet for kompenserende tiltak
direkte rettet mot transportbedriftene. Fribeløpsordningen i sone
1a er videreført, og utvidet til å gjelde for alle nye sektorunntatte
aktiviteter, jf. Prop. 118 S (2013–2014). Transportbedriftene kan
derfor motta fribeløpet som bagatellmessig støtte og få dekket eventuelle
merkostnader gjennom transportavtalene med fylkeskommunen. Utover
dette er det begrensede muligheter til å gi transportbedriftene direkte
støtte, i samsvar med reglene om offentlig støtte.
I 2014 er det bevilget 6 863,2 mill. kroner
til ressurskrevende tjenester. Det har blitt utbetalt totalt 7 270,8
mill. kroner, dvs. 407,6 mill. kroner mer enn saldert budsjett for
2014. Det er 7 125 mottakere som er omfattet av ordningen i 2014.
Dette er 458 flere mottakere enn i 2013. I tillegg har veksten i
utgiftene per mottaker vært noe høyere enn forutsatt. Videre har
det i 2014 blitt utbetalt 111 mill. kroner knyttet til utgifter
kommunene hadde i perioden 2010 til 2012.
På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen økes
med 407,6 mill. kroner til 7 270,8 mill. kroner.
I 2014 er det bevilget 4,7 mill. kroner.
Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen
med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på
kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post
1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.
Nye anslag viser at det har vært færre tilskuddsmottakere
i 2014 enn tidligere forventet. Det foreslås derfor i proposisjonen
å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner til 1,6 mill. kroner.
I 2014 er det gitt flere tilsagn om grunnlån
til oppføring og utbedring av bolig, og færre startlån og grunnlån
til kjøp av bolig enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett
for 2014. Da grunnlån til oppføring og utbedring av bolig utbetales
senere enn startlån og grunnlån til kjøp av bolig, fører dette til lavere
anslag for utbetaling av lån i 2014 enn tidligere forutsatt. Lånerammen
for 2014 på 20 mrd. kroner vil bli disponert fullt ut.
På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen å
redusere bevilgningen med 2 400 mill. kroner til 17 513 mill. kroner.
Det anslås i proposisjonen at det vil bli innbetalt tilfeldige
inntekter på til sammen 18,3 mill. kroner i 2014. Dette innebærer
en økning på 10 mill. kroner. Økningen i inntektene skyldes i hovedsak
tilbakebetaling av bostøtte som følge av at det i 2014 er innført maskinell
etterkontroll av bostøttemottakernes oppgitte inntekt og formue.
Mottakere som har hatt en vesentlig økning sammenliknet med oppgitt
beløp, må betale tilbake urettmessig støtte.
På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen at
bevilgningen på posten økes med 10 mill. kroner til 18,3 mill. kroner.
Det anslås i proposisjonen at innbetalte avdrag
i 2014 vil bli om lag 350 mill. kroner lavere enn tidligere forutsatt.
Av dette er 100 mill. kroner knyttet til ordinære avdrag og 250
mill. kroner til ekstraordinære avdrag. I tillegg anslås det at
tilbakebetalte opptjente, ikke betalte renter blir om lag 50 mill.
kroner lavere enn forutsatt. Lavere innbetaling av ordinære avdrag
skyldes i hovedsak at gjennomsnittlig utlånsvolum i 2014 blir noe
lavere enn anslått i saldert budsjett for 2014, jf. omtale under
kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken. Det understrekes at det er
stor usikkerhet knyttet til beregningen av innbetaling av ekstraordinære
avdrag på lån fra Husbanken.
På bakgrunn av dette foreslås det å nedjustere
bevilgningen med 400 mill. kroner til 10 157 mill. kroner.
Saldert budsjett for 2014 er 3 809 mill. kroner.
På bakgrunn av regnskapstall per 31. august 2014, justerte renteforutsetninger
for 2014 og noe lavere gjennomsnittlig utlånsvolum enn lagt til
grunn for saldert budsjett 2014, anslås det i proposisjonen at det
vil bli inntektsført i overkant av 3 700 mill. kroner på posten
i 2014.
På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen å
nedjustere bevilgningen med 100 mill. kroner til 3 709 mill. kroner.
Det vises i proposisjonen til at inndelingstilskuddet
i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon
i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full
kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per
kommune, og netto nedgang i småkommunetilskuddet og Distriktstilskudd
Sør-Norge. Den nye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år,
før tilskuddet deretter trappes ned over fem år.
Det er varslet at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet
skal legges fram våren 2016, i kommuneproposisjonen for 2017. I
denne gjennomgangen skal også dagens kompensasjon for smådriftsulemper
i inntektssystemet vurderes. En eventuell endring i disse elementene
i gjennomgangen av inntektssystemet vil også påvirke inndelingstilskuddet til
kommuner som slår seg sammen. For å styrke forutsigbarheten for
kommunene som slår seg sammen i reformperioden vil alle kommuner
som slår seg sammen i denne perioden, det vil si der det er fattet nasjonalt
vedtak om sammenslåing innen 1. januar 2018, få inndelingstilskudd
etter gjeldende inntektssystem i 2016.
Det går fram av proposisjonen at regjeringen
vil vurdere bevilgningene knyttet til flom når man har fått bedre
oversikt over konsekvensene. Regjeringen vil ev. komme tilbake til
Stortinget med en proposisjon med forslag om tilleggsbevilgning.