Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Representantforslag 18 S (2014–2015).
Komiteen har merket seg at forslagsstillerne peker
på at Norge, som er ett av verdens rikeste land, som har kompetanse
og ressurser, bør bidra til å kunne hjelpe flyktninger som trenger
det mest.
Komiteen understreker at Norge
har tatt og tar ansvar for å bidra til både å ta imot personer med behov
for beskyttelse og samtidig også kan ha et behov for medisinsk behandling.
Komiteen understreker at Norge
yter store bidrag til å hjelpe mennesker på flukt i nærområder til
konfliktene.
Komiteen påpeker at situasjonen
i Syria har utviklet seg til en av de verste humanitære katastrofene
siden 2. verdenskrig. Så mange som 191 000 kan være drept siden
konflikten brøt ut i 2011. Antall flyktninger til Syrias naboland
har passert 3,2 millioner. Antall internt fordrevne er 6,5 millioner.
Totalt 10,8 millioner, omkring 50 pst. av landets befolkning, er
avhengig av humanitær støtte.
Komiteen understreker at skal
vi hjelpe flest mulig med den innsatsen vi yter, må vi både ta imot
et stort antall syriske flyktninger til Norge og yte støtte inne
i Syria og i nabolandene.
Komiteen påpeker at Norge har
bidratt med over 1,7 mrd. kroner i bistand til Syria og regionen
siden konflikten startet, og er en av de største humanitære giverne
til hjelpearbeidet i Syria og nærområdene. Over 1,3 mrd. kroner
av dette er humanitær bistand og utviklingsbistand til Syria og
naboland.
Komiteen understreker at det
er avgjørende at Norge også bistår nabolandene som tar imot store
flyktningstrømmer fra Syria.
Norge er ett av de landene i Europa som i 2014 tar
imot flest kvoteflyktninger fra Syria.
Komiteen ønsker å berømme den
viktige innsatsen UNHCR og frivillige organisasjoner gjør for å
avverge uverdige forhold for de mange flyktninger og internt fordrevne
i og rundt Syria. For den store majoriteten av flyktningene er nabolandenes
innsats, kombinert med bidrag fra det internasjonale samfunn og
frivillige organisasjoner, en forutsetning for overlevelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Norge i år tar imot
1 000 kvoteflyktninger fra Syria. I absolutte tall er det bare Tyskland
og Sverige som tar imot flere flyktninger.
Flertallet understreker at vårt
mål er å hjelpe flest mulig med den innsatsen vi yter. Det betyr at
vi skal ta imot et stort antall syriske flyktninger til Norge. Men
vår innsats hjelper enda flere gjennom den bistanden vi yter i Syrias nærområder,
hvor en stor del av flyktningene befinner seg.
Flertallet påpeker at Norge vil
videreføre og øke den ekstraordinære kvoten for syriske flyktninger
neste år. Måltallene for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
om å gjenbosette/relokalisere 30 000 flyktninger fra Syria i 2013–2014
blir nådd med god margin, og Norge har vært en viktig bidragsyter
til dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, understreker at asylinstituttet er et meget
viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet,
og må ikke misbrukes i noen form. Dette flertallet er
opptatt av at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser
og hjelpe flyktninger.
Dette flertallet understreker
at asylstatus skal innvilges etter individuell behandling og grundig
vurdering av søknaden.
Dette flertallet understreker
at folkeforflytninger setter det norske samfunn på prøve, uansett
årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft.
Det er derfor nødvendig å regulere innvandringen.
Dette flertallet viser til at
det for 2014 ble vedtatt en tilleggskvote for syriske flyktninger på
500 personer, og at Norge i 2014 vil ta imot totalt 1 000 flyktninger
fra Syria.
Dette flertallet har videre merket
seg at det i budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre er enighet om å ta imot ytterligere 500 kvoteflyktninger
i 2015, samt enighet om følgende:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte gi en oversikt
over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets
kommuner.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at kriteriene for valg av kvoteflyktninger fra Syria i
2014 er de samme som under foregående regjering. Pga. krigshandlingene
i Syria er det svært mange som har traumatiske opplevelser bak seg.
Mange har vært utsatt for tortur. En stor andel av dem vi tar til
Norge vil derfor kunne ha behov for helserelatert oppfølging. Totalt
for alle uttakene i Libanon, Jordan og Tyrkia ble det innvilget
søknader for 130 personer med medisinske oppfølgingsbehov og det
er stor variasjon i karakter og omfang av oppfølgingsbehovene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at sjøl om Norge tar imot 1 000 kvoteflyktninger fra Syria, er det et
svært beskjedent antall når en tar hensyn til volumet på denne flyktningkatastrofen
og til Norges unike økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser
også til at relativt få asylsøkere fra Syria utenom FN-systemet
kommer til Norge. Per 1. desember 2014 er det 1 821 syrere som har
søkt om asyl i Norge. Til sammenligning har Sverige i samme periode
tatt imot 28 125 syriske asylsøkere i tillegg til FN-kvoten sin.
Ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære tiltak. Verden
står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig.
Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår solidaritet og
støtte. Disse medlemmer viser til at Norsk Folkehjelp
under høringen påpekte at situasjonen forverrer seg stadig, og mange
vil ikke overleve vinteren som nærmer seg. Disse medlemmer påpeker
at dette er en frivillig organisasjon som er på bakken i regionen
og jobber på grensen til Syria i Irak, Tyrkia, Libanon og Jordan,
og kjenner til realitetene. De sier at kapasiteten i regionen er
sprengt og Libanon har stengt grensen mot Syria. Hver 3. innbygger
i Libanon er nå flyktning fra Syria. Norge kan gjøre så mye mer
enn det vi bidrar med nå.
Disse medlemmer viser til at
Justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev 20. november 2014
viser til at «de fleste av sakene for flyktningene som Norge ikke
tok imot, i ettertid er fremmet for andre land. Sakene er så langt
enten innvilget eller til fortsatt behandling i disse landene». Disse
medlemmer viser til at hjelpebehovet og antallet flyktninger
som trenger hjelp fortsatt er stort, om ikke større, og disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsikre seg om
at de 123 kvoteflyktningene FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
anmodet Norge om å ta imot og som ble avvist pga. antatt manglende
kapasitet i kommunene, har fått beskyttelse og nødvendig helsehjelp
i andre land. Hvis dette ikke er tilfellet, skal disse flyktningene
få komme til Norge.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at et
tilsvarende antall kvoteflyktninger med store hjelpebehov får komme
til Norge i inneværende år.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker også i fremtiden å ta imot og hjelpe flere
mennesker som er i nød, under forutsetning av at det gjøres på en
forsvarlig måte – for flyktningene selv, men også for velferdsstatens.
Disse medlemmer viser til at
det har blitt tatt imot i overkant av 11 000 flyktninger totalt
i 2014, hvorav 1 600 er kvoteflyktninger. Neste år har regjeringen
og Stortingets flertall foreslått å øke antall kvoteflyktninger
til 2 120. Fortsatt er det over 5 000 flyktninger som sitter i kø
på mottak, og mange har sittet der lenge. Omtrent 100 av disse krever
medisinsk behandling og oppfølging som følge av krigsskader og traumer.
Dette på tross av at denne regjeringen bosetter flere flyktninger
i året enn forrige regjering. En flykning som har fått opphold i
Norge skal ha like høy prioritet, uavhengig av hvor man kommer fra. Disse
medlemmer mener derfor det er avgjørende at det også prioriteres
å skaffe bostedskommuner til de flyktningene som sitter på vent.
Disse medlemmer viser til svar
fra justis- og beredskapsministeren hvor han viser til at representantforslaget
er todelt, der den første delen omhandler de 123 flyktningene som
ikke fikk komme til Norge fra Tyrkia i år, og den andre omhandler
retningslinjer for utvelgelse av kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR).
Disse medlemmer har merket seg
at justis- og beredskapsministeren understreker at Norge var først
ute med å sende uttakskommisjon til Tyrkia, og at tidligere hadde
Norge hatt uttakskommisjoner til Libanon og Jordan, og tatt imot personer
med ulike helserelaterte oppfølgingsbehov derfra. Videre at det
i Tyrkia ble tilbudt opphold for i overkant av 60 personer med behov for
helserelatert oppfølging av ulik karakter. Videre har disse
medlemmer merket seg at mange andre gjenbosettingsland har
gjennomført uttak av flyktninger i Tyrkia i løpet av andre halvår.
UNHCR har bekreftet at de fleste av sakene for flyktningene som
Norge ikke tok imot, i ettertid er fremmet for andre land, og at
sakene så langt er enten innvilget eller til fortsatt behandling
i disse landene.
Disse medlemmer ser av svaret
fra justisministeren at han understreker at det å bosette flyktninger
er en frivillig oppgave for kommunene. Videre at det er over 5 000
personer i norske asylmottak som venter på bosetting. Rundt 30 personer
med store behov for helserelatert oppfølging har ventet i uforholdsmessig
lang tid.
Disse medlemmer er videre i brevet
gjort kjent med at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet nylig
har tatt kontakt med kommunene som nå har tilbudt seg å ta imot
syrerne som ikke fikk komme fra Tyrkia, med tanke på å få bosatt
de nevnte personene fra mottak.
Disse medlemmer har videre merket
seg svaret fra justis- og beredskapsministeren i omtalen av Retningslinjer
for utvelgelse av kvoteflyktninger.
Disse medlemmer har videre merket
seg at forslagsstillerne foreslår at Stortinget skal be regjeringen
legge fram forslag til nye retningslinjer for utvelgelse av kvoteflyktninger
gjennom UNHCR for Stortinget til beslutning.
Disse medlemmer understreker
at utlendingsforskriften § 7-6 som fastslår følgende: «Justisdepartementet
gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for
overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 35 første ledd». Gjeldende
retningslinjer, GI-14/2010 Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger,
jf. utlendingsloven § 35, av 16. juni 2010, ble vedtatt av daværende
Justis- og politidepartementet under den forrige regjeringen.
Disse medlemmer er innforstått
med at forslaget til retningslinjer ikke ble fremlagt for Stortinget,
verken for beslutning eller orientering.
Disse medlemmer har merket seg
at i likhet med forrige regjering finner heller ikke justis- og beredskapsministeren
i nåværende regjering det naturlig å legge frem et slikt forslag
for Stortinget.
Disse medlemmer understreker
at alle kommuner i Norge forespørres om bosetting av de som sitter
i asylmottak og de Norge tar imot på flyktningkvoten.
Disse medlemmer har vært svært
opptatt av at alle kommuner forespørres om økt bosetting skulle
og fortsatt skal skje. En slik forespørsel ble aldri sendt av Sosialistisk
Venstreparti i de åtte årene de styrte Barne- og likestillingsdepartementet.
Disse medlemmer mener at dette
er om lag 90 flere kommuner enn hva som ble forespurt Sosialistisk
Venstreparti satt i regjering. Videre har disse medlemmer merket
seg at det er flere kommuner som melder og har kapasitet til å ta
imot flyktninger med særlige behov, men dog ikke i tillegg til den
ramme de har forpliktet seg til å motta.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av statsbudsjettet for 2014 og at det fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble lagt inn mottak av
1 000 syriske kvoteflyktninger i tillegg til ordinær kvote på ca.
1 000 kvoteflyktninger. Fra flertallets side gikk forslaget om egen
kvote for syriske flyktninger på bekostning av mottak av kvoteflyktninger
fra andre land.
Disse medlemmer påpeker at antall
kvoteflyktninger ble redusert med 500 flyktninger i budsjettet for
2014 i forhold til det som var opprinnelig foreslått fra regjeringen
Stoltenberg II. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i Innst. 260 S (2013–2014) foreslo en ekstra milliard til å avhjelpe
situasjonen i Syria. Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett for 2015 hvor det er avsatt tilstrekkelige
midler for å videreføre en tilleggskvote på 1 000 syriske flyktninger
i tillegg til den ordinære kvoten på 1 120 flyktninger. Dette står
i motsetning til regjeringens forslag til budsjett som legger opp til
å ta imot 1 620 flyktninger.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget 10. juni 2014 enstemmig anmodet regjeringen om en vurdering
av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015. Disse medlemmer mener
at regjeringen ikke har svart på anmodningen og at saken bare er
gitt en summarisk omtale i Prop. 1 S (2014–2015). Dette medfører
at det er vanskelig å legge fram et tallfestet forslag til hvilken
ekstraordinær kvote av syriske flyktninger Norge bør ta i mot i 2015.
Disse medlemmer viser til at
justis- og beredskapsministeren i sitt brev av 20. november 2014
opplyser at retningslinjene for overføring ble fastsatt 16. juni
2010. Disse medlemmer viser til at til tross for
at retningslinjene åpner for å gjøre nasjonale prioriteringer, har
i praksis Norge valgt å følge henstillingene fra UNHCR. Disse
medlemmer har merket seg punkt 24 i avtalen på utlendingsfeltet
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
om at kvoteflyktninger med størst mulighet for vellykket integrering
skal prioriteres. Disse medlemmer mener det representerer
et skifte i norsk politikk og tar avstand fra en slik prioritering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det var uheldig at Norge avviste 123 syriske flyktninger som FNs
høykommissær for flyktninger ville at Norge skulle ta imot, med
begrunnelse i at landet har manglende kapasitet til å ta imot personer
i denne gruppen som var syke og trengte medisinsk hjelp. Dette
medlem støtter derfor hovedelementene i representantforslaget.
Dette medlem mener avvisningen
av disse flyktningene viser at det er behov for en gjennomgang av
retningslinjene for utvelgelse av kvoteflyktninger. Det vises til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 går inn for
å øke mottaket av kvoteflyktninger med 500 og i tillegg har satt
av øremerkede midler til helseforetakene for også å kunne ta imot
tyngre skada personer.
Som nytt pkt. 2 fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
for utvelgelse av kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær for
flyktninger (UNHCR), som legger til grunn er at det ikke skal være
begrensninger på utvelgelse ut fra flyktningenes helsemessige situasjon.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i en ny rapport (Resettelment of refugees from Syria, Joint
Agency briefing paper, 8. december 2014) ber Flyktninghjelpen, Redd
Barna, Care og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner om at land utenfor
regionen tar imot 5 prosent av de syriske flyktningene – 180 000
personer i løpet av 2015. De ber også om at mennesker som ikke kan
få nødvendig beskyttelse og hjelp i regionen, blir prioritert, herunder
barn, hardt skadde og familier med spesielle behov. De viser til
at kapasiteten i Syrias naboland er sprengt, og at så langt har
land utenfor regionen kun forpliktet seg til å ta imot under 50 000
kvoteflyktninger, mindre enn 2 prosent av det totale antallet syriske
flyktninger i regionen. De peker på at av landene i Europa er det
bare Tyskland og Sverige som har gitt beskyttelse til et solid antall
syriske flyktninger, og de mener at de andre landene i Europa kan
gjøre mye mer, Norge inkludert. Behovet er akutt. I mangel på tilstrekkelig
støtte har Syrias naboland nå innført strenge grenserestriksjoner, slik
at mange syriske sivile ikke lenger har mulighet til å flykte fra
den brutale borgerkrigen. Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan
Egeland, sier: «Bare fordi vi tilfeldigvis ikke deler noen grense
med Syria, fritar det oss ikke fra ansvar. Vi må gi nabolandene
den støtten og avlastningen som er nødvendig for å sikre at grensene
holdes åpne».
Dette medlem viser også til at
Sosialistisk Venstreparti har foreslått at Norge tar imot 5 000 syriske
kvoteflyktninger for 2015 og 1 120 kvoteflyktninger fra andre konfliktområder. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 i tillegg har satt av 1 mrd. kroner for 2015
øremerket humanitære kriser.
Dette medlem mener det er veldig
alvorlig at begrunnelsen for avslaget til de 123 syriske kvoteflyktningene
har vært å henvise til kommunenes manglende kapasitet når det viser
seg at kommunene slett ikke var spurt.
Både dugnaden som SV-ere rundt omkring i Norge
har tatt initiativ til og undersøkelsen foretatt av Faglig forum
for kommunalt flyktningarbeid (FFKF), viser dette. Av 85 av FFKFs medlemskommuner
som svarte på henvendelsen hadde bare 8 kommuner blitt spurt. Dette medlem viser
til at justis- og beredskapsministeren heller ikke i svarbrevet
til komiteen av 20. november 2014 berører dette. Statsminister Erna
Solberg sa på Dagsrevyen 18. august 2014 at «ved å ta imot personer
med store funksjonshemningen for eksempel, krever det stor grad
av tilrettelegging, egne boliger og annet – det er krevende for
norske kommuner». Og videre til NTB 22. august 2014 at «Det er viktig
å være sikker på at de 119 flyktningene med store medisinske oppfølgingsbehov
får god hjelp i Norge. Derfor har vi dessverre måttet si nei til
enkelte overføringsflyktninger med store helseutfordringer». Statssekretær
i Justisdepartementet (FrP) Jøran Kallmyr sa til VG 12. november
2014 at en «uforholdsmessig stor andel av sakene besto av personer
med store medisinske oppfølgingsbehov. Det ble gitt signaler fra
kommunene om at dette var vanskelig. De hadde allerede tatt imot
mange med oppfølgingsbehov fra uttakene i Libanon og Jordan».
Dette medlem mener, i likhet
med Dr. Michael Woodman, som er senior helseoffiser for FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR), at Norges nei til de sykeste er skammelig
(VG, 9. november 2014). Hvis ikke Norge er det landet som har mulighet
til å ta imot skadede og syke kvoteflyktninger, hvilke land skal
ha mulighet til dette da?
I Vårt Land 6. november uttaler Kofi Amankwah,
seksjonsleder i IMDI, region vest, som har ansvar for bosetting
av kvoteflyktningene i kommunene: «Vi opplever at kommunene har
strukket seg langt for å ta imot kvoteflyktninger, også de med store
helsebehov.» Han sier videre at han aldri har opplevd at kommuner
ikke vil ta imot flyktninger fordi de har store skader og lidelser. Han
mener Norge er i stand til å ta imot så mange flyktninger som politikerne
bestemmer og uttaler «om politikerne bestemmer at vi skal ta imot flere
kvoteflyktninger, så klarer vi å bosette dem, også når de er hardt
skadet og har store helsebehov. Jeg tror vi skal huske på at Norge
har klart å bosette 15 000 bosniere, så jeg tror ikke vi skal si
at vi ikke klarer.»
Den 6. november 2014, også til Vårt Land, uttalte
leder for asylavdelingen i UDI, Tone Loge Tveter, at UDI mener det
er grunn til å heve antallet kvoteflyktninger som får opphold på medisinsk
kvote. Hun begrunnet det med at områdene kvoteflyktningene kommer
fra er så hardt rammet, og det er mange som har store skader. Dette
medlem understreker at to av de viktigste faginstansene
til Justis- og beredskapsministeren på dette feltet altså mener
at det er mulig å ta imot flere flyktninger, inkludert de mest sårbare
med store hjelpebehov.
Dette medlem viser til at det
er UNHCRs vurderinger av hvem som mest trenger beskyttelse som må
være styrende, og at UNHCRs senior helseoffiser Michael Woodman
er tydelig på at det er størst behov for å få overført kronisk syke personer
med behov for langvarig medisinsk oppfølging. Dette medlem understreker
at Norge har en sterk interesse av at FN-systemet fungerer best
mulig, og da må Norge bidra på de områder FNs ansvarlige definerer
som mest akutt. Det er ikke i Norges interesse at ulike land opererer
med egne prioriteringer på tvers av FNs og UNHCRs anbefalinger.
Dette medlem understreker at
det har vært mange sterke reaksjoner fra ulike organisasjoner og
personer som følge av regjeringens beslutning om å si nei til de
123 syriske flyktningene. Dette medlem viser til
uttalelser som:
«Vi kan ikke akseptere at ett av verdens rikeste land
trosser FNs anmodninger og avviser syke flyktninger fra Syria. Det
viser en urovekkende kynisk ansvarsfraskrivelse, sier generalsekretær John
Peder Egenæs i Amnesty i Norge.» (Aftenposten, 18. august 2014)
«Her har regjeringen snudd ryggen til flyktninger
som trenger hjelpen mest, mener generalsekretær i NOAS Ann-Magrit
Austenå.» (Aftenposten 18. august 2014)
«Det er
et enormt paradoks at Norge som er det landet som bruker mest på
seg selv, både offentlig og privat, ikke kan gjøre mer for den største menneskelige
katastrofen i vår generasjon, sier generalsekretær i Flyktingehjelpen,
Jan Egeland, til Dagsavisen 17.06.14) Og han sier videre: Mens Norge
tar imot 1000 på et år, må Libanon ta nesten 2000 hver dag. Justisministeren
viser til at Norge må ta høyde for utfordringer her hjemme. Mange
kommuner har dårlig kommuneøkonomi og viser til at de ikke har kapasitet
til å ta imot flere flyktninger. Da må vi ha en omorganisering og
effektivisering. Det er klart det er plass i rike, fredelige og
grisgrendte Norge. Norske utfordringer blekner i forhold til krisen
i Syria. Staten skal jo stille opp for at en lokalt skal kunne ta
imot et økt antall flyktninger.»
«Norge er i ferd
med å bli et sorteringssamfunn, vi plukker vekk de sykeste, de funksjonshemmede,
de som trenger vår hjelp mest med begrunnelsen at de ikke må belaste
helsesystemet vårt. I ytterste konsekvens lar vi altså de sykeste flyktningene
dø», sier AP-politiker Geir Lippestad til NRK ytring (29. oktober
2014)
«Det er uttrykk for en usivilisert kultur
når regjeringen sier nei til å ta imot funksjonshemmede flyktninger
fordi de er krevende å bosette og må ha mye legehjelp, sier Arne
Holte i Atlas-Alliansen» (Nrk.no 3. desember 2014)
«Det
er en fallitterklæring fra regjeringen å skylde på at det er vanskelig
å bosette funksjonshemmede flyktninger. Jeg tror det norske folk
ble like rystet som vi, når de hørte at Norge helst bare vil ha
friske flyktninger, sier Olaf Thommesen i Plan Norge» (NRK.no 3. desember 2014)
Dette medlem viser til punkt
24 i avtalen om utlendingsfeltet fremforhandlet av Venstre, Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre, hvor det heter at flertallspartiene
vil «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket
integrering».
Videre står det i gjennomføringspunktet at departementet
vil innføre nyordning for prioritering av kvoteflyktninger med størst
sjanse for vellykket integrering fra budsjettåret 2015. Regjeringen
har flere ganger vært ute med hvilke mulige prioriteringer som ønskes
i de nye retningslinjene. For eksempel er nasjonalitet nevnt og
at det er ønskelig med samlede barnefamilier, fordi ellers risikerer
man seinere familiegjenforeninger.
Dette medlem viser til at i en
debatt i regi av Bergens Tidende i Bergen 6. mars ble det spurt om
hva dette innebærer. Både statssekretær Himanshu Gulati og stortingsrepresentant
Sveinung Rotevatn nevnte i debatten nasjonalitet som eksempel på
et kriterium som kan bli brukt til utvelgelse av flyktninger.
Dette medlem viser til at i krig
blir familier ofte splittet. Det er jo kaos og krig. Det er en stor ekstrabelastning
for dem det gjelder. Familier som er splittet kan trenge vel så
mye hjelp som de som er så heldige å være samlet. Dette medlem påpeker
at når regjeringen tar til orde for retningslinjer for utvelgelse
av kvoteflyktninger der kravet er at familier må være samlet, er
det ikke å ta inn over seg krigens realiteter. Det er ikke i tråd
med humanitære prinsipper å nekte å hjelpe familier der eksempelvis
en far eller ett barn er borte, av frykt for at vedkommende kan
komme seinere, i tillegg til kvoten.
Dette medlem viser til Innst.
224 S (2013–2014) hvor komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har følgende merknader:
«Disse medlemmer er uenig med regjeringen som har
varslet at man vil endre kriteriene for utvelgelse av hvilke flyktninger
som kan få beskyttelse i Norge som kvoteflyktning. I krig og katastrofer
bør hensynet være å redde liv og hjelpe mennesker ut av nød raskest
mulig. I regjeringsplattformen er det varslet en ny modell hvor
hensynet til integreringspotensialet i Norge skal veie tyngre for
hvorvidt en flyktning skal hjelpes ut av et krigsområde eller ikke.
Dette bryter med humanitær tenkning og setter hjelpernes behov foran
dem som lider. Ved store katastrofer og i krig er tiden det tar
å hjelpe av særlig stor betydning. Praksisen er usolidarisk, byråkratiserende
og forsinker effekten av vår egen innsats.»
Dette medlem registrerer at justis-
og beredskapsministeren i svarbrevet av 20. november 2014 ikke ser
det som «naturlig» å legge fram de nye retningslinjene for Stortinget
fordi det heller ikke ble gjort i 2010. Dette medlem viser
til at det har vært en stor politisk debatt om innholdet i retningslinjene,
og mener det er i god demokratisk tradisjon at Stortinget også får
sagt sitt om innholdet.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
til nye retningslinjer for utvelgelse av kvoteflyktninger gjennom
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for Stortinget til beslutning
så raskt som mulig, der utgangspunktet er at flyktninger med størst
behov blir prioritert først, og at familier som er splittet, kan
komme med på kvoten.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at familiemedlemmer
som har oppholdstillatelse i Norge, får en egen kvote.»